Trist å ikke kunne bo med kjæresten. Andre som er særboere?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten bor ikke sammen. Kjenner det begynner å gnage mer og mer på meg. Jeg ønsker så inderlig det familielivet, samarbeide, være sammen, ha hverandre og barna rundt oss som en familie. Ikke bo hver for oss, og sjeldent få sett hverandre og mer opptatt med vårt med barn. 
Vi har vært sammen i 5 år, og pga situasjon med barn osv så er det nok ikke så lurt å flytte sammen nå, men kanskje når de er eldre. Men da føler jeg det er for sent, og vi får ikke skapt denne familien, samarbeidet, kjærligheten og alt det innebærer og bo sammen, og det gjør meg tristere og tristere, nesten så jeg ikke vet om jeg klarer dette. 
Det er kjæresten som holder igjen. 
 

Men samtidig er det godt med den alenetiden, og det å gå oppi hverandre 24/7 både med hverandre og med barn tror jeg hadde blitt vanskelig. Vi bor 40 min unna hverandre så vi ser hverandre annenhver uke, men ikke hver dag den uken. 
 

Andre særboere? Hvordan syns dere det går?

Anonymkode: bb837...5ac

[AnonymBruker]

hvor gamle er barna? 

Kommer de godt overens med hverandre? 

Hadde flytting betydd skolebytte? 

er respektive exer sterkt inne i bildet? 

Anonymkode: 610b2...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

hvor gamle er barna? 

Kommer de godt overens med hverandre? 

Hadde flytting betydd skolebytte? 

er respektive exer sterkt inne i bildet? 

Anonymkode: 610b2...044

5,6 og 6

Ja, det gjør de. Men to barn med litt utfordringer. 
Barna er ikke startet på skolen enda, starter neste år.
på hans side er exen i bildet der de har 50/50. 
Hos meg er ikke far i bildet, så vi står litt friere med tanke på flytting. 

Anonymkode: bb837...5ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

5,6 og 6

Ja, det gjør de. Men to barn med litt utfordringer. 
Barna er ikke startet på skolen enda, starter neste år.
på hans side er exen i bildet der de har 50/50. 
Hos meg er ikke far i bildet, så vi står litt friere med tanke på flytting. 

Anonymkode: bb837...5ac

Barna blir 6 i januar og februar så to av de starter på skolen i august. 

Anonymkode: bb837...5ac

[AnonymBruker]

Vi er særboere, og vi elsker det.

Anonymkode: e28fc...160

[AnonymBruker]

Vi bor ikke sammen, og håper det holder seg slik, men begynner å merke at det ikke er slik hun vil, selv om sier at det ikke er viktig for henne heller. Men hun kan da bare finne noen andre om hun absolutt må bo sammen med noen 

Anonymkode: 71037...e3a

[AnonymBruker]

Høres ut som en fornuftig mann.

Anonymkode: bce18...08f

[AnonymBruker]

Hvorfor flytter du ikke inn?

Anonymkode: b2493...96b

[AnonymBruker]

Familieliv er som bør skapes med den man får barn med. Velger man å bryte ut av det, kan man ikke forvente å skape et nytt familieliv. Flott at du er sammen med en som er såpass oppegående at han har barnas beste i fokus.

Anonymkode: 27a7a...eb9

[AnonymBruker]

Jeg var sammen en i 10 år. Vi bodde ikke sammen. Bodde bare 5 minutter unna hverandre, så vi var mye sammen. Men jeg trenger å være alene også av og til.

Anonymkode: 291eb...6a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Familieliv er som bør skapes med den man får barn med. Velger man å bryte ut av det, kan man ikke forvente å skape et nytt familieliv. Flott at du er sammen med en som er såpass oppegående at han har barnas beste i fokus.

Anonymkode: 27a7a...eb9

Tenk å være så snever. 

Anonymkode: d0454...f3e

[AnonymBruker]

Tommel opp for din kjæreste. Synes mødre er så mye bedre på så mye når det kommer til barn (satt veldig på spissen), foruten på dette feltet. Her er det gjerne fedrene som tenker barnas beste, mens mødrene får ikke flyttet fort nok sammen med en ny mann

Anonymkode: 09f9d...be0

[AnonymBruker]

Særboere her og vi elsker det. Kommer aldri til å bo sammen og ødelegge det vi har nå. Helt fantastisk at det finnes så gode samlivsformer i 2023 og at det blir mer normalt å velge selv hvordan en ønsker å løse parforhold og familiesituasjon. Elsker tiden med han og alenetiden.

Anonymkode: 25223...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tommel opp for din kjæreste. Synes mødre er så mye bedre på så mye når det kommer til barn (satt veldig på spissen), foruten på dette feltet. Her er det gjerne fedrene som tenker barnas beste, mens mødrene får ikke flyttet fort nok sammen med en ny mann

Anonymkode: 09f9d...be0

Eller at mange fedre vil pule uten forpliktelser, og dumpe når det passer dem. 

Anonymkode: 222b5...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Eller at mange fedre vil pule uten forpliktelser, og dumpe når det passer dem. 

Anonymkode: 222b5...fb2

Ingen som tvinger kvinnene til å kun være puledukker, er det vel? Eller så tenker fedrene faktisk på barnas beste, i dette tilfellet to barn med ekstra utfordringer 

Anonymkode: 09f9d...be0

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Vært sammen i fem år, har barn på begge kanter (50 prosent og 80 prosent). Vi er enige om at det må være slik akkurat nå, men det gnager meg at kjæresten nekter å forholde seg til å planlegge et samboerskap i fremtiden. Det handler mest om personlighetsulikheter når det kommer til behov for forutsigbarhet, men det gnager i slik grad at jeg stadig revurderer hele forholdet. 

Mitt forslag er at vi bor i hver vår leilighet i samme hus, noe som er fullt mulig med det boligmessige utgangspunktet vi har. Det vil være gjennomførbart om to og et halvt år, da yngste barn uansett skal skifte skole. Men jeg ser ikke helt at det skjer, og det er uaktuelt å presse noe gjennom nærmest mot den andres vilje. Dermed tror jeg egentlig at forholdet kommer til å ryke. 

Anonymkode: e960e...71f

[AnonymBruker]

Det er nok stor forskjell på å være særboere, og på det å være særboer når den ene kun vil møtes et par dager annenhver uke.

Jeg trives veldig godt som særboer, men vi bor mye nærmere enn dere, og barna våre kan godt treffes og omgåes. Vi møtes jevnlig, spiser sammen, gjør ting sammen, er hos hverandre.

Har vært sammen med en som hadde barn 50-50 og ikke ville møtes i barneuka overhodet. Da var det kun hyperfokus på ungene. Barnefri uka skulle han gjøre hele sitt voksenliv, så trening, overtid m, kompiser og alt mulig annet ble gjerne prioritert før meg.

Det gidder jeg ikke igjen. Å kun møtes 2-3 kvelder annenhver uke. Det er ikke et forhold.

 

Anonymkode: e2539...437