Jeg har panikkangst

[AnonymBruker]

Får ikke puste, hyperventilerer, er svimmel, hvit i fjeset, gråter hysterisk. Det oppstår pga jeg er redd for å dø. Hvordan kommer jeg ut av det?

Anonymkode: 43834...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Får ikke puste, hyperventilerer, er svimmel, hvit i fjeset, gråter hysterisk. Det oppstår pga jeg er redd for å dø. Hvordan kommer jeg ut av det?

Anonymkode: 43834...7a1

Jeg har mye panikkangst og det som ikke fungerer er når folk sier "bare pust" eller "bare slapp av, det er ikke farlig". 
 

Når jeg får angst tar jeg på meg sko og jakke og går en powerwalk. Det føles som jeg skal dø, som om verden skal falle sammen, som om hjernen imploderer. 
 

Men jo fortere jeg går, jo raskere får jeg opp pulsen og blir litt andpusten. Holder jeg det tempoet i ti-femten minutter og blir ordentlig god og varm i kroppen, så merker jeg at den "indre" energien begynner å nærme seg det "ytre". 
 

Problemet med angsten er et jeg er så aktivert innvendig, men kroppen er i ro. 
 

Når jeg går en tur, så matcher den fysiske aktiveringen mer den indre. Og da blir jeg ofte roligere… 

 

Vanskelig å forklare, men det hjelper veldig, og når jeg da kommer hjem og pulsen senker seg, senker ofte angsten seg og. 
 

hvor lenge har du hatt panikkangstanfall nå i kveld? 

Anonymkode: a1ab2...33e

[AnonymBruker]

Du må regne med å legge inn en del innsats. Dette kan være et godt sted å starte: https://nhi.no/selvhjelp-og-kurs/kognitiv-terapi/panikkangst-selvhjelpskurs

 

Anonymkode: 790f9...b8e

[AnonymBruker]

Det er hjelp å få kjære deg, grusomt å ha det slik. Jeg hadde det motsatt, fikk panikkanfall og trodde jeg skulle dø. 

Hjerne kan også bli syk på samme måte som resten av kroppen, og for meg hjalp det å få ssri medesiner som roa ned tankene mine. 

Uten dem hadde jeg aldri kommet meg ut av hjemmet mitt, var så redd for å få et nytt angstanfall. 

Redsel for å dø skal ikke føles på den måten, hjernen har ikke helt kontroll på følelsene dine.  

Men har du en sykdom og faktisk er redd for å dø av den kan jeg forstå hvorfor du reagerer sånn... 

 

 

 

 

Anonymkode: c1ad1...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har mye panikkangst og det som ikke fungerer er når folk sier "bare pust" eller "bare slapp av, det er ikke farlig". 
 

Når jeg får angst tar jeg på meg sko og jakke og går en powerwalk. Det føles som jeg skal dø, som om verden skal falle sammen, som om hjernen imploderer. 
 

Men jo fortere jeg går, jo raskere får jeg opp pulsen og blir litt andpusten. Holder jeg det tempoet i ti-femten minutter og blir ordentlig god og varm i kroppen, så merker jeg at den "indre" energien begynner å nærme seg det "ytre". 
 

Problemet med angsten er et jeg er så aktivert innvendig, men kroppen er i ro. 
 

Når jeg går en tur, så matcher den fysiske aktiveringen mer den indre. Og da blir jeg ofte roligere… 

 

Vanskelig å forklare, men det hjelper veldig, og når jeg da kommer hjem og pulsen senker seg, senker ofte angsten seg og. 
 

hvor lenge har du hatt panikkangstanfall nå i kveld? 

Anonymkode: a1ab2...33e

Takk for tips! Jeg pleier også å gå ut når det kommer. Jeg tenker liksom at det er bedre å være ute blant folk om jeg besvimer. Men power walk har jeg ikke prøvd  

Anonymkode: 43834...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du må regne med å legge inn en del innsats. Dette kan være et godt sted å starte: https://nhi.no/selvhjelp-og-kurs/kognitiv-terapi/panikkangst-selvhjelpskurs

 

Anonymkode: 790f9...b8e

Shit! Jeg burde tatt samtlige av de selvhjelpskursene siden ALLE gjelder meg. 

Anonymkode: 43834...7a1

[AnonymBruker]

Søk opp dr Ingvard Wilhelmsen på YouTube. Hypokonderlege fra Bergen. Kan lære mye om helseangst ved å høre på han. Flere filmer på YouTube. Han har også skrevet mange bøker og reiser rundt med foredrag. 

Anonymkode: 13074...400

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for tips! Jeg pleier også å gå ut når det kommer. Jeg tenker liksom at det er bedre å være ute blant folk om jeg besvimer. Men power walk har jeg ikke prøvd  

Anonymkode: 43834...7a1

For noen hjelper det å være rundt folk, jeg vil helst være alene (men er ikke redd for å være nær andre, jeg bare foretrekker å være alene når jeg har angst). 
 

Vil anbefale deg å power walke. Litt fordi angst er en slags fight-or-flight-reaksjon, og flight-delen vil jo være tilnærmet det å gå fort. For meg er det å gå fort egentlig bare å lystre på kroppen som gir meg signaler om å flykte  

 

Jeg mener ikke at man skal rømme fra angsten, men at man skal akseptere den. For meg, er det nettopp det jeg gjør når jeg power walker - jeg aksepterer signalene kroppen min sender, og jeg agerer på de. På en måte blir det litt som å ta kontroll, istedenfor å bare bli sittende i en angstball. 
 

Men, det er et stort men, dette hjelper bare på kort sikt, i akutte situasjoner. 
 

Jeg går til psykolog, ISTDP, og det hjelper mye. Jeg vil anbefale deg å få hjelp. Du trenger ikke ha det sånn her resten av livet. 
 

Du må hjelpe deg selv både på kort og på lang sikt. 

Anonymkode: a1ab2...33e

[AnonymBruker]

Du må bare lære deg å leve med det. Altså ikke sitt å kjenne på panikken. Reis deg opp å brett klær, støvsuge, hent noe i skapet. Reis deg og gjør noe til det går over. Ikke bare sitt der å kjenne på angsten og kroppen. Se det, anerkjenne det, akseptere det og kom deg videre. 

Du vet at det er panikkangst, du dør ikke av panikkangst og det vet du. Panikkangst er bare skummelt når du ikke vet at du har panikkangst. De som mener noe annet, er av typen som sitter å dyrker og mater angsten og synes synd på seg selv. Det gjør det bare verre. Det er lett å si "ikke vær redd for angsten", for angst for angsten vil oppstå etterpå, men, si til deg selv at det er bare angst og angst er ikke farlig, også finner du noe annet å okkupere deg selv med. Smått og stort, spiller ingen rolle. Det er det eneste som funker og det er det en hver psykolog vil fortelle deg å gjøre. Det å sitte rett opp og ned å være redd og engstelig, gjør det verre. Det å unngå alt som du tror kan trigge angsten, gjør det verre. 

Du hopper så klart ikke rett over på å lage mat midt under et anfall. Du må ta det steg for steg. 
Første steg er å identifisere symptomene. 
Neste steg er å stå i det, uten å bikke over.
Tredje steg er å se, anerkjenne og akseptere. 
Fjerde er å lære deg å leve med det. 

Alt handler om hvordan du tenker. Jeg har slitt med ocd, arfid og panikkangst i mange år. De to førstnevnte kom fra panikkangst, som den gang var for meg ukjent og udiagnostisert. Med panikkangst så vil man automatisk finne en årsak til symptomene, mitt hovedsymptom er pusten, halsen tetter seg og jeg får ikke puste. Min naturlige konklusjon har alltid vært allergisk reaksjon. Det gikk så langt at jeg unngikk nøtter i 20 år, skyldte på og unngikk flere parfymer, såper, kremer, sjampo, vaskemiddel, vitamintilskudd, medisiner etc. Jeg får fortsatt angst under eksponeringsterapi, men det bikker ikke over til panikkangst og angstanfall slik som før. 
Jeg får også panikkanfall grunnet situasjoner hvor klaustrofobien blir utløst. Før fikk jeg angst på toppen av panikkangsten, nå tenker jeg bare "jeg har panikk, fordi jeg var i en skummel situasjon" og går ikke så langt å tro at jeg i tillegg til situasjonen reagerer på noe annet og vil dø av allergisksjokk. 

Angst er ikke farlig, bare ubehagelig og til tider skummelt. Det som er verst med panikklidelse er at det ikke nødvendigvis har en klar og reell trigger. Problemet er at hjernen automatisk vil lete etter en årsak/trigger, og er det ingen så finner den på ting slik som i mitt tilfelle med ocd og arfid. I perioder med høyt stress, så får jeg ofte panikkanfall uten grunn og trigger, annet enn at jeg er generelt sett høyt oppe i aktiveringsvinduet på grunn av PTSD. 

Anonymkode: b608b...39b