Ensomhet og det å ta til takke med smuler

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan andre har kommet seg ut av det. Det å ikke ha noen nære relasjoner, vennskap eller familie, ingen å få støtte fra, ingen å betro seg til, ingen å få en klem av, sånn at man så fort blir hektet på menn som gir en oppmerksomhet og nærhet, og tar til takke med å bli behandlet dårlig, brukt, tillate å bli holdt på gress av en som aldri vil ende opp som kjæreste uansett, men hvor det føles så ufattelig trist og ensomt igjen når man bryter kontakt og gjør det som er bra for seg selv... at man ender med å slippe den dårlige mannen eller en annen dårlig mann inn i livet sitt igjen? 

Jeg har snille kollegaer og noen jeg også kan møte på fritiden, men ingen jeg kan være meg med, slippe inn på, snakke åpent med. Jeg savner noen å ha emosjonell støtte og nærhet med. Hva gjør dere andre når håpløstheten føles så sterk og dere er fem sekunder fra å sende melding til drittsekken du stolt klarte å dumpe til slutt? Hva gjør dere når behovet for bekreftelse på at man betyr noe for noen blir så sterkt når det å ringe en venn ikke kan gjøres? 

Anonymkode: bc66e...de5

[AnonymBruker]

Da hadde jeg stilt opp som frivillig. Vært noe for andre som også trenger noen, og med det fått det bedre selv også trolig. 

Anonymkode: 15ec0...83f

[Minitroll]

Er nok med casual. Da har man ingen forventninger. Slipper å bli skuffer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da hadde jeg stilt opp som frivillig. Vært noe for andre som også trenger noen, og med det fått det bedre selv også trolig. 

Anonymkode: 15ec0...83f

Jeg mente mer hva man kan gjøre i situasjonen der man er fem sekunder unna å sende en dårlig mann melding. Jeg vet at det ikke er bra og at det bare gir han grunn til å fortsette å messe med meg og såre meg, men jeg føler meg så alene.

Jeg er besøksvenn i Røde kors, har hobbyer og jeg gir mye omsorg til andre. Det jeg savner er noen som er der for meg også. Ringer å spør hvordan jeg har det, noen som vil høre stemmen min, noen som vil ligge tett inntil meg og bry seg om meg. 

Jeg savner han veldig mye for tiden, selvom han bare brukte meg og snakket nedsettende til meg og ikke vil annet enn sex så føles det ut som at jeg har noen som liker meg der og da hvertfall. Istedet for å bare være glemt av alle og ingen å snakke med eller ha nær relasjon med. 

 

Anonymkode: bc66e...de5

[AnonymBruker]

Ikke helt identisk problem, men lignende. Jeg unngår menn utifra frykt for å bli såret og frykt for forpliktelse, men ikke fordi jeg vil, da jeg lengter smertefullt etter min egen mann og familie.

Så noen ganger samler det seg opp voldsomme behov fordi jeg bevisst undertrykker behov for kjærlighet og nærhet hver dag. Det jeg gjør da er å ha dyp og inderlig sex med noen som jeg stoler på og som behandler meg bra, gjerne i mange timer helt til det fysisk ikke går lenger. Da har jeg fått fylt lageret for nærhet og jeg kan gå tilbake til å unngå menn og kjærligheten. Uten det utløpet vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.. 

Anonymkode: 8fccc...392

[AnonymBruker]

Minitroll skrev (5 minutter siden):

Er nok med casual. Da har man ingen forventninger. Slipper å bli skuffer. 

Jeg klarer ikke ha sex, kose og ligge nær noen uten å få følelser og bli tilknyttet. Ellers hadde det jo vært enkelt 

Anonymkode: bc66e...de5

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg mente mer hva man kan gjøre i situasjonen der man er fem sekunder unna å sende en dårlig mann melding. Jeg vet at det ikke er bra og at det bare gir han grunn til å fortsette å messe med meg og såre meg, men jeg føler meg så alene.

Jeg er besøksvenn i Røde kors, har hobbyer og jeg gir mye omsorg til andre. Det jeg savner er noen som er der for meg også. Ringer å spør hvordan jeg har det, noen som vil høre stemmen min, noen som vil ligge tett inntil meg og bry seg om meg. 

Jeg savner han veldig mye for tiden, selvom han bare brukte meg og snakket nedsettende til meg og ikke vil annet enn sex så føles det ut som at jeg har noen som liker meg der og da hvertfall. Istedet for å bare være glemt av alle og ingen å snakke med eller ha nær relasjon med. 

 

Anonymkode: bc66e...de5

Da sender du melding til en annen, hvem som helst

Anonymkode: 8fccc...392

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke helt identisk problem, men lignende. Jeg unngår menn utifra frykt for å bli såret og frykt for forpliktelse, men ikke fordi jeg vil, da jeg lengter smertefullt etter min egen mann og familie.

Så noen ganger samler det seg opp voldsomme behov fordi jeg bevisst undertrykker behov for kjærlighet og nærhet hver dag. Det jeg gjør da er å ha dyp og inderlig sex med noen som jeg stoler på og som behandler meg bra, gjerne i mange timer helt til det fysisk ikke går lenger. Da har jeg fått fylt lageret for nærhet og jeg kan gå tilbake til å unngå menn og kjærligheten. Uten det utløpet vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.. 

Anonymkode: 8fccc...392

Så heldig du er som har en sånn person i livet ditt. Det har skjedd at jeg har tatt kontakt med tidligere sexpartnere i håp om å oppleve det samme som deg i situasjonen, men så har de bare behandlet meg dårlig med en gang. Ikke vist noe respekt og omsorg i det hele tatt men behandlet meg som en sexdukke og søppelsekk, slår meg under sex osv.. 

 

Anonymkode: bc66e...de5

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ikke noe godt råd, selv har jeg lyst å jobbe frivillig. Men det går ikke helsemessig, og har så store utgifter at den lille restarbeidsevnen må bli brukt på lønne arbeid. Men du er ikke alene om slike tanker ts❤️Har selv hatt slike relasjoner til menn.

Anonymkode: 649b0...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da sender du melding til en annen, hvem som helst

Anonymkode: 8fccc...392

Jeg har ingen annen. Ofte når jeg prøver tinder for å se om det fins noen god mann der så får jeg det bare i fleisen igjen, at de ser på meg som søppel og bare vil bruke meg til sex. 

Anonymkode: bc66e...de5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg mente mer hva man kan gjøre i situasjonen der man er fem sekunder unna å sende en dårlig mann melding. Jeg vet at det ikke er bra og at det bare gir han grunn til å fortsette å messe med meg og såre meg, men jeg føler meg så alene.

Jeg er besøksvenn i Røde kors, har hobbyer og jeg gir mye omsorg til andre. Det jeg savner er noen som er der for meg også. Ringer å spør hvordan jeg har det, noen som vil høre stemmen min, noen som vil ligge tett inntil meg og bry seg om meg. 

Jeg savner han veldig mye for tiden, selvom han bare brukte meg og snakket nedsettende til meg og ikke vil annet enn sex så føles det ut som at jeg har noen som liker meg der og da hvertfall. Istedet for å bare være glemt av alle og ingen å snakke med eller ha nær relasjon med. 

 

Anonymkode: bc66e...de5

Man tvinger seg selv til å la være, og snakker seg selv opp og til fornuft. 

Der har vel stort sett alle vært en gang. 

Anonymkode: 15ec0...83f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Så heldig du er som har en sånn person i livet ditt. Det har skjedd at jeg har tatt kontakt med tidligere sexpartnere i håp om å oppleve det samme som deg i situasjonen, men så har de bare behandlet meg dårlig med en gang. Ikke vist noe respekt og omsorg i det hele tatt men behandlet meg som en sexdukke og søppelsekk, slår meg under sex osv.. 

 

Anonymkode: bc66e...de5

Føler med deg  For jeg opplevde og sånne menn da jeg var på bunn. Er en av grunnene til at jeg er så unnvikende med relasjoner nå. Men jeg lover, jeg klarte å jobbe opp selvtilliten til å tiltrekke meg mannlige sexpartnere som behandler meg med respekt og omsorg, og det kan du også gjøre, 100%. Alt sitter i hodet.

Anonymkode: 8fccc...392

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg lurer på hvordan andre har kommet seg ut av det. Det å ikke ha noen nære relasjoner, vennskap eller familie, ingen å få støtte fra, ingen å betro seg til, ingen å få en klem av, sånn at man så fort blir hektet på menn som gir en oppmerksomhet og nærhet, og tar til takke med å bli behandlet dårlig, brukt, tillate å bli holdt på gress av en som aldri vil ende opp som kjæreste uansett, men hvor det føles så ufattelig trist og ensomt igjen når man bryter kontakt og gjør det som er bra for seg selv... at man ender med å slippe den dårlige mannen eller en annen dårlig mann inn i livet sitt igjen? 

Jeg har snille kollegaer og noen jeg også kan møte på fritiden, men ingen jeg kan være meg med, slippe inn på, snakke åpent med. Jeg savner noen å ha emosjonell støtte og nærhet med. Hva gjør dere andre når håpløstheten føles så sterk og dere er fem sekunder fra å sende melding til drittsekken du stolt klarte å dumpe til slutt? Hva gjør dere når behovet for bekreftelse på at man betyr noe for noen blir så sterkt når det å ringe en venn ikke kan gjøres? 

Anonymkode: bc66e...de5

Lære seg å ha det bra med seg selv, bruke energien på seg selv, TVINGE seg til å snu oppmerksomhet tilbake på seg selv. Jeg vet hva jeg snakker om, har bare hatt dårlige forhold med drittsekker, så fant jeg meg selv og trengte de aldri mer. 

Anonymkode: d2c76...ae0

[AnonymBruker]

Smuler er også mat 😅

Anonymkode: 9a962...f19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg lurer på hvordan andre har kommet seg ut av det. Det å ikke ha noen nære relasjoner, vennskap eller familie, ingen å få støtte fra, ingen å betro seg til, ingen å få en klem av, sånn at man så fort blir hektet på menn som gir en oppmerksomhet og nærhet, og tar til takke med å bli behandlet dårlig, brukt, tillate å bli holdt på gress av en som aldri vil ende opp som kjæreste uansett, men hvor det føles så ufattelig trist og ensomt igjen når man bryter kontakt og gjør det som er bra for seg selv... at man ender med å slippe den dårlige mannen eller en annen dårlig mann inn i livet sitt igjen? 

Jeg har snille kollegaer og noen jeg også kan møte på fritiden, men ingen jeg kan være meg med, slippe inn på, snakke åpent med. Jeg savner noen å ha emosjonell støtte og nærhet med. Hva gjør dere andre når håpløstheten føles så sterk og dere er fem sekunder fra å sende melding til drittsekken du stolt klarte å dumpe til slutt? Hva gjør dere når behovet for bekreftelse på at man betyr noe for noen blir så sterkt når det å ringe en venn ikke kan gjøres? 

Anonymkode: bc66e...de5

Jeg har blitt dumpet i sommer og nå i vinter av samme mann og har tatt imot smuler. Nå greier jeg ikke mer. Så er det fullt fokus på meg selv, hobbyer, trening og jobb. Bare meg tid. Jeg tar også ansvar for mitt sosiale liv og spør en jeg ser er ensom om de vil gå en tur. Kjempekoselig. Jeg treffer en bedre mann etterhvert. Akkurat nå er det bare meg og å bygge meg som gjelder. Og når det gjelder følelser så må jeg kunne regulere selv. Jeg må kunne ha det fint alene. Men om det ikke går, så finner jeg meg en person å snakke med. Og du kan gi en klem til en som trenger det!

Anonymkode: 2ebef...e04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Smuler er også mat 😅

Anonymkode: 9a962...f19

Eller gift? Det er en form for selvskading. 

Anonymkode: bc66e...de5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har blitt dumpet i sommer og nå i vinter av samme mann og har tatt imot smuler. Nå greier jeg ikke mer. Så er det fullt fokus på meg selv, hobbyer, trening og jobb. Bare meg tid. Jeg tar også ansvar for mitt sosiale liv og spør en jeg ser er ensom om de vil gå en tur. Kjempekoselig. Jeg treffer en bedre mann etterhvert. Akkurat nå er det bare meg og å bygge meg som gjelder. Og når det gjelder følelser så må jeg kunne regulere selv. Jeg må kunne ha det fint alene. Men om det ikke går, så finner jeg meg en person å snakke med. Og du kan gi en klem til en som trenger det!

Anonymkode: 2ebef...e04

Jeg klarer dette i perioder og har det fint,  men så slår ensomheten til. 

Anonymkode: bc66e...de5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva gjør dere når behovet for bekreftelse på at man betyr noe for noen blir så sterkt når det å ringe en venn ikke kan gjøres? 

Du får ingen bekreftelse!

Herregud, har du ennå ikke forstått hva slags samfunn vi er blitt lurt til å lage?

Vi kunne satset på å bygge en kultur på sunne familieverdier. En kultur der det er en selvfølge å være en best mulig ektefelle for den du sksl dele livet med. Men neida, det hørtes jo helt grusomt ut.

Mye viktigere med mest mulig tom hedonisme.

Legg merke til at det er dette ALLE som klager er misfornøyde med: At de kun møter andre i livet som gir faen i de meningsfulle ting i livet, og bare bryr seg om billig nytelse fra det ene øyeblikket til det neste.

Kanskje vi skulle starte ved å i det minste snakke ærlig om hva problemet går ut på?

Anonymkode: d26e0...9c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg klarer dette i perioder og har det fint,  men så slår ensomheten til. 

Anonymkode: bc66e...de5

Da er det viktig å bare sitte i det og kjenne at du er ensom. Og så sender du varme tanker til deg selv. Du kan si til det selv at det blir bedre. Og så gjør du noe fint for deg selv, og hviler deg. Du må regulere deg selv. Er du god på det?

Anonymkode: 2ebef...e04

[Nymerïa]

Enn om du lager deg en plan for de stundene? Skriv en liste når du har en god dag.