Hvordan takler man følelsen av at hele verden raser sammen?

[AnonymBruker]

Orker ikke å gå noe særlig innpå hva det handler om, men jeg får vite om det er ille eller ikke på tirsdag. Jeg går rundt og gråter hele dagene og fungerer ikke. Har ligget og scrollet meningsløst på mobilen siden i dag tidlig, omtrent uten stopp. Klarer ikke å spise noe særlig, alt jeg har klart å trykke i meg i dag er to skiver med loff og smør.

Har fått fortalt av fagfolk at det ikke trenger å være dramatisk i det hele tatt, og i verste tilfelle kan det fikses. Men jeg klarer ikke å tro på det, ser bare for meg et helt forferdelig scenario og har katastrofetanker omtrent hele tiden. Av og til får jeg en pause, men har fortsatt en følelse i bakhodet av at verden raser sammen. Vet ikke hvordan jeg skal klare meg til tirsdag, og i hvert fall ikke hvordan jeg skal klare meg etterpå om jeg får dårlige nyheter. 

Er veldig åpen om hvordan jeg har det med mine nærmeste, og de klarer å roe meg ned og snakker rasjonelt til meg. Jeg forstår at katastrofetankene mine ikke er rasjonelle, men når jeg er alene kommer de tilbake igjen i full kraft. Det hjelper å snakke med folk, men jeg kan ikke drive og prate om det hele tiden heller, spesielt ikke når jeg raser sammen når jeg er alene uansett.

Hvordan fungere når man har det sånn? Er allerede sykmeldt så jeg slipper å tenke på jobb i tillegg, men det hjelper jo ikke på katastrofetankene å være alene på dagtid hver dag.

Anonymkode: d0386...54b

[AnonymBruker]

De takler det dårligere enn kvinner. Jeg mener det synes på statistikken over ensomme, single som dør alene eller aktivt hjelper til med avslutningen.

Anonymkode: 06c6e...bbc

[AnonymBruker]

For å komme med noe konstruktivt da.
Finn deg en god hobby!
Vit at du tilhører et stor andel av statistikken og ikke er alene om å føle det sånn.
Lev livet, bruk penger du kanskje har på pleie deg selv.
Finn venner med samme interesse som deg.
Ikke les misantropiske tråder, men engasjer deg i noe du brenner for.
 

Anonymkode: 06c6e...bbc

[AnonymBruker]

Vil tro det hjelper å gjøre noe fysisk med kroppen. Gå en tur, gjør yoga. Noe som hjelper deg ut av ditt eget hode.

Anonymkode: 35e09...ed6

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, har hatt det slik et par ganger selv når jeg fått høre av lege at han tror jeg har kreft og så videre (har ikke vært det til nå i alle fall). Det er trasig og går gradvis over etter en god stund og over på dagen hvis man får høre at prøver er fine. 

 

Tror det bare er noe man må igjennom. Men hvis det tar helt overhånd kan du ringe legen å fortelle dette, mulig du vil bli medisinert eller at du får snakke med noen 

Anonymkode: a621c...f79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For å komme med noe konstruktivt da.
Finn deg en god hobby!
Vit at du tilhører et stor andel av statistikken og ikke er alene om å føle det sånn.
Lev livet, bruk penger du kanskje har på pleie deg selv.
Finn venner med samme interesse som deg.
Ikke les misantropiske tråder, men engasjer deg i noe du brenner for.
 

Anonymkode: 06c6e...bbc

Jeg har mange hobbyer, men fordi jeg er så redd og lei meg orker jeg ikke å utføre noen av dem. Har ikke overskudd til å brette klær, engang. Eller å gå ut døra i det hele tatt.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De takler det dårligere enn kvinner. Jeg mener det synes på statistikken over ensomme, single som dør alene eller aktivt hjelper til med avslutningen.

Anonymkode: 06c6e...bbc

Denne skjønte jeg ikke.

Anonymkode: d0386...54b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De takler det dårligere enn kvinner. Jeg mener det synes på statistikken over ensomme, single som dør alene eller aktivt hjelper til med avslutningen.

Anonymkode: 06c6e...bbc

Hva er det du prater om? TS snakker ikke om menn.

Anonymkode: 30bbd...c36

[AnonymBruker]

Du er i en situasjon som «i verste fall kan fikses»? Og dette er vanskelig for deg.

Som alvorlig og kronisk syk veit jeg liksom ikke helt hva jeg skal si. Jeg veksler mellom å tenke jeg skal si trøstende oppbyggende ting, og at du er snowflake - DET KAN FIKSES, FOR FAEN.

Uansett. Du får forsøke å gjøre hyggelige ting sammen med andre og få i deg litt mat. På tirsdag får du sikkert en plan for hva som skal skje framover, enten det er behandling eller ingen behandling. Og det kommer til å gå bra uansett. Skulle ønske jeg kunne tenke det samme om meg selv.

Anonymkode: 5d7fa...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Orker ikke å gå noe særlig innpå hva det handler om, men jeg får vite om det er ille eller ikke på tirsdag. Jeg går rundt og gråter hele dagene og fungerer ikke. Har ligget og scrollet meningsløst på mobilen siden i dag tidlig, omtrent uten stopp. Klarer ikke å spise noe særlig, alt jeg har klart å trykke i meg i dag er to skiver med loff og smør.

Har fått fortalt av fagfolk at det ikke trenger å være dramatisk i det hele tatt, og i verste tilfelle kan det fikses. Men jeg klarer ikke å tro på det, ser bare for meg et helt forferdelig scenario og har katastrofetanker omtrent hele tiden. Av og til får jeg en pause, men har fortsatt en følelse i bakhodet av at verden raser sammen. Vet ikke hvordan jeg skal klare meg til tirsdag, og i hvert fall ikke hvordan jeg skal klare meg etterpå om jeg får dårlige nyheter. 

Er veldig åpen om hvordan jeg har det med mine nærmeste, og de klarer å roe meg ned og snakker rasjonelt til meg. Jeg forstår at katastrofetankene mine ikke er rasjonelle, men når jeg er alene kommer de tilbake igjen i full kraft. Det hjelper å snakke med folk, men jeg kan ikke drive og prate om det hele tiden heller, spesielt ikke når jeg raser sammen når jeg er alene uansett.

Hvordan fungere når man har det sånn? Er allerede sykmeldt så jeg slipper å tenke på jobb i tillegg, men det hjelper jo ikke på katastrofetankene å være alene på dagtid hver dag.

Anonymkode: d0386...54b

Jeg tror du bare må snakke så mye som mulig med de rundt deg. Det er jo unntakstilstand og ikke så alt for lenge til tirsdag, så forhåpentligvis er de forståelsesfulle rundt din angst for dette ❤️

Når du er alene er det sikkert lurt å øve på aksept: «situasjonen er som den er, jeg får ikke påvirket den uansett hvor mye jeg bekymrer meg». Lettere sagt enn gjort, men kanskje kan det hjelpe med meditasjon, pusteøvelser eller lignende. Når jeg plages med angst/panikk hjelper det å enten roe ned med varmepute, pusteøvelse og at jeg stryker med selv på magen, brystet, håret osv., eller å  «gire opp» med musikk, sang og dans/bevegelse. Bruk kroppen, beveg deg intuitivt til musikken og gi slipp på spenningene igjennom bevegelse.

Kan du distrahere deg selv med en god TV-serie eller lignende er det også bra.

Lykke til! ❤️

Anonymkode: cc17f...5eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er i en situasjon som «i verste fall kan fikses»? Og dette er vanskelig for deg.

Som alvorlig og kronisk syk veit jeg liksom ikke helt hva jeg skal si. Jeg veksler mellom å tenke jeg skal si trøstende oppbyggende ting, og at du er snowflake - DET KAN FIKSES, FOR FAEN.

Uansett. Du får forsøke å gjøre hyggelige ting sammen med andre og få i deg litt mat. På tirsdag får du sikkert en plan for hva som skal skje framover, enten det er behandling eller ingen behandling. Og det kommer til å gå bra uansett. Skulle ønske jeg kunne tenke det samme om meg selv.

Anonymkode: 5d7fa...69f

Frykten er jo at den jeg pratet med tok feil og at det faktisk ikke kan fikses. Det er det jeg er redd for.

Anonymkode: d0386...54b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Frykten er jo at den jeg pratet med tok feil og at det faktisk ikke kan fikses. Det er det jeg er redd for.

Anonymkode: d0386...54b

Da må du velge å stole på at flere personer som har brukt store deler av livet sitt målrettet til å studere akkurat slike tilfeller vet bedre enn angsten din, som både er irrasjonell og helt uten fagkompetanse.

Anonymkode: 5d7fa...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da må du velge å stole på at flere personer som har brukt store deler av livet sitt målrettet til å studere akkurat slike tilfeller vet bedre enn angsten din, som både er irrasjonell og helt uten fagkompetanse.

Anonymkode: 5d7fa...69f

Ja, dagene går veldig opp og ned. I det ene øyeblikket er jeg superrasjonell og sier nøyaktig det du skriver her, og i det andre øyeblikket så er det helt motsatt. Jeg klarer ikke å slå meg til ro med at det ikke trenger å være dramatisk.

Anonymkode: d0386...54b

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Orker ikke å gå noe særlig innpå hva det handler om, men jeg får vite om det er ille eller ikke på tirsdag. Jeg går rundt og gråter hele dagene og fungerer ikke. Har ligget og scrollet meningsløst på mobilen siden i dag tidlig, omtrent uten stopp. Klarer ikke å spise noe særlig, alt jeg har klart å trykke i meg i dag er to skiver med loff og smør.

Har fått fortalt av fagfolk at det ikke trenger å være dramatisk i det hele tatt, og i verste tilfelle kan det fikses. Men jeg klarer ikke å tro på det, ser bare for meg et helt forferdelig scenario og har katastrofetanker omtrent hele tiden. Av og til får jeg en pause, men har fortsatt en følelse i bakhodet av at verden raser sammen. Vet ikke hvordan jeg skal klare meg til tirsdag, og i hvert fall ikke hvordan jeg skal klare meg etterpå om jeg får dårlige nyheter. 

Er veldig åpen om hvordan jeg har det med mine nærmeste, og de klarer å roe meg ned og snakker rasjonelt til meg. Jeg forstår at katastrofetankene mine ikke er rasjonelle, men når jeg er alene kommer de tilbake igjen i full kraft. Det hjelper å snakke med folk, men jeg kan ikke drive og prate om det hele tiden heller, spesielt ikke når jeg raser sammen når jeg er alene uansett.

Hvordan fungere når man har det sånn? Er allerede sykmeldt så jeg slipper å tenke på jobb i tillegg, men det hjelper jo ikke på katastrofetankene å være alene på dagtid hver dag.

Anonymkode: d0386...54b

Prøv å ikke Google! Dersom du klarer å komme deg ut i frisk luft/gå en tur og ellers sove en del så er det bra. Da går tiden fortere og du slipper å tenke /gruble så fælt, dessuten er søvn helt vesentlig. Spesielt med det tankekjøret du har nå. Lykke til♥️

Endret 15. desember 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Orker ikke å gå noe særlig innpå hva det handler om, men jeg får vite om det er ille eller ikke på tirsdag. Jeg går rundt og gråter hele dagene og fungerer ikke. Har ligget og scrollet meningsløst på mobilen siden i dag tidlig, omtrent uten stopp. Klarer ikke å spise noe særlig, alt jeg har klart å trykke i meg i dag er to skiver med loff og smør.

Har fått fortalt av fagfolk at det ikke trenger å være dramatisk i det hele tatt, og i verste tilfelle kan det fikses. Men jeg klarer ikke å tro på det, ser bare for meg et helt forferdelig scenario og har katastrofetanker omtrent hele tiden. Av og til får jeg en pause, men har fortsatt en følelse i bakhodet av at verden raser sammen. Vet ikke hvordan jeg skal klare meg til tirsdag, og i hvert fall ikke hvordan jeg skal klare meg etterpå om jeg får dårlige nyheter. 

Er veldig åpen om hvordan jeg har det med mine nærmeste, og de klarer å roe meg ned og snakker rasjonelt til meg. Jeg forstår at katastrofetankene mine ikke er rasjonelle, men når jeg er alene kommer de tilbake igjen i full kraft. Det hjelper å snakke med folk, men jeg kan ikke drive og prate om det hele tiden heller, spesielt ikke når jeg raser sammen når jeg er alene uansett.

Hvordan fungere når man har det sånn? Er allerede sykmeldt så jeg slipper å tenke på jobb i tillegg, men det hjelper jo ikke på katastrofetankene å være alene på dagtid hver dag.

Anonymkode: d0386...54b

Legg fra deg tlf.

Anonymkode: 97c45...243

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg tror du bare må snakke så mye som mulig med de rundt deg. Det er jo unntakstilstand og ikke så alt for lenge til tirsdag, så forhåpentligvis er de forståelsesfulle rundt din angst for dette ❤️

Når du er alene er det sikkert lurt å øve på aksept: «situasjonen er som den er, jeg får ikke påvirket den uansett hvor mye jeg bekymrer meg». Lettere sagt enn gjort, men kanskje kan det hjelpe med meditasjon, pusteøvelser eller lignende. Når jeg plages med angst/panikk hjelper det å enten roe ned med varmepute, pusteøvelse og at jeg stryker med selv på magen, brystet, håret osv., eller å  «gire opp» med musikk, sang og dans/bevegelse. Bruk kroppen, beveg deg intuitivt til musikken og gi slipp på spenningene igjennom bevegelse.

Kan du distrahere deg selv med en god TV-serie eller lignende er det også bra.

Lykke til! ❤️

Anonymkode: cc17f...5eb

Takk for tipsene ❤️

Rødstrupa skrev (Akkurat nå):

Prøv å ikke Google! Dersom du klarer å komne deg ut i frisk luft/gå en tur og ellers sove en del. Da går tiden fortere og du slipper å tenke /gruble så fælt, dessuten er søvn helt vesentlig. Spesielt med det tankekjøret du har nå. Lykke til♥️

Nei, Googlefella har jeg gått i før. Aldri igjen, haha! Takk skal du ha ❤️

Anonymkode: d0386...54b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Legg fra deg tlf.

Anonymkode: 97c45...243

Vet ikke om det å stirre tomt uti lufta er bedre for tankekjøret altså.

Anonymkode: d0386...54b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg har mange hobbyer, men fordi jeg er så redd og lei meg orker jeg ikke å utføre noen av dem. Har ikke overskudd til å brette klær, engang. Eller å gå ut døra i det hele tatt.

Denne skjønte jeg ikke.

Anonymkode: d0386...54b

Du må prøve å komme over den terskelen da, at du går og gjør noe selv om du ikke har overskudd, for å få tankene over på noe litt annet. Bryte sirkelen slik at du ikke blir sittende og gruble og at stresset i kroppen din bare øker.

Du skriver at det hjelper å snakke med dine nærmeste, når de snakker rasjonelt til deg, men at du ikke kan snakke med dem hele tiden. Jeg tenker at du kan være den som snakker rasjonelt til deg selv, vær den personen for deg selv som dine nærmeste er for deg.

En blanding av dette og litt distraksjon i form av hyggelige aktiviteter, så vil dagene frem til tirsdag ikke være fullt så vonde.

Anonymkode: 11960...e9c

[AnonymBruker]

Vær glad det kan behandles og ikke overdramatisere.

Du dør ikke

Anonymkode: bc6d6...35d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vær glad det kan behandles og ikke overdramatisere.

Du dør ikke

Anonymkode: bc6d6...35d

Nei jeg dør ikke, men det handler på sett og vis ikke om meg heller.

Anonymkode: d0386...54b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei jeg dør ikke, men det handler på sett og vis ikke om meg heller.

Anonymkode: d0386...54b

Så lenge du tviholder på katastrofetanken så blir det veldig vanskelig for deg å komme ut av følelsen du sitter med. Det er på en måte et valg du må ta. Vil du dyrke katastrofetankene og følelsen du har eller vil du prøve å endre det. Da må du legge fra deg det "men"-et som kommer når du eller andre prøver å hjelpe deg til å tenke mer rasjonelt og nyttig rundt situasjonen du er i.

Anonymkode: 11960...e9c