Det baller på seg med problemer

[Chriistiinee]

Jeg husker ikke hvor mange ganger jeg har publisert noe her om mine mange psykiske problemer. Siden sist jeg var aktiv her inne har mye skjedd, men ikke til det bedre.

1) Jeg sliter fremdeles med en spiseforstyrrelse, men har en like  normal kroppsfasong.

2) Alkoholavhengigheten min har blitt verre.

3) Noen av mine elskede familiemedlemmer som gav meg en verdi er ikke lenger i live.

4) De få vennene jeg har hatt har nå fått kjærester eller ektefeller, og noen få har fått barn. Jeg er fremdeles singel og alene.

5) Jeg er arbeidsledig på det tredje året.

6) Jeg har bare blitt styggere. Huden er mer ujevn med permanent ødelagte partier og flere stygge arr. 

7) Jeg er fremdeles funksjonshemmet, og blir ofte minnet på det i hverdagen. Jeg kommer jo alltid til å ha mine medfødte syndromer.

8.) Jeg er fattig.

 

Jeg føler meg så mislykket, så uønsket, så verdiløs. Hver minste motstand gjør meg kvalm og sint, og jeg forsøker å døyve smertene med ting som kun øker dem. Som at alkoholavhengigheten min gav meg hjernerystelse og brudd, og at spiseforstyrrelsene mine har gitt meg strekkmerker. Som at min latskap har gitt meg hudflekker og store, mulig kreftholdige føflekker på steder som gir stygge, synlige arr på hodet. Som at tennene mine er nesten gjennomsiktige av syreskader. Det øker mistrivselen, minsker sjansene(?) for alt godt. Jeg har hull i CV-en som ikke kan fikses. Jeg har vært så sint at jeg har sagt og gjort ting som kanskje aldri kan glemmes. Disse tingene vil alltid være en påminnelse om hva jeg har vært igjennom, og vil alltid kunne være til hinder for et bedre liv. Jeg føler meg fullstendig låst i en nedadgående spiral. Samtidig må jeg leve i et samfunn hvor alt er likedan. Ofte savner jeg sykehusopphold og sengeliggende sykdommer, for da slipper jeg å komme tilbake til et samfunn der mine feil blir for store. 

Endret 14. desember 2023 av Chriistiinee

[AnonymBruker]

Verdien din er udiskutabel. Du er verd like mye som alle barn som er født, og den verdien vil ikke noe kunne minske fordi du har det vanskelig.

Jeg føler med deg når du sliter i dette livet. Det er ikke alltid enkelt. Men det som er gjort et gjort, og du må se framover. Det kreves bare en jobb for å være relevant igjen. 

Du må prøve å få hjelp og støtte til å komme deg på en bedre plass, slik at du greier å komme deg videre dit du er fornøyd. Ta en ting om gangen..og begynn der. Få hjelp med alkohol og spiseforstyrrelser og negative tanker slik at du kommer deg ut av dette. Eller kanskje en jobb, bli frivillig, ...noe som snur trenden. 

Håper for deg. 

Anonymkode: 50474...729

[Amistad]

Hei. 

Det er utrolig flott at du skriver her inne om så personlige ting. Bare det er til hjelp for mange. Tenk bare hvor mange som leser her inn som ikke skriver noe, men som har det slik du har? Det er nok ikke få. 

Jeg tenker og tror at du kommer deg ut av denne spiralen din. Og det fortjener du. Å se frem eller opp er nok ikke enkelt, for det er utrolig lett da å se alt som ligger foran deg som du må mestre. 

Jeg tror du må begynne helt i små. DU burde få / ha en skikkelig god psykolog som du går til fast. Er det mulig? Så ville jeg kontaktet nav for å få hjelp til å komme i jobb om du ønsker det. Ta diverse kurs hos dem, finn frivillig arbeid som gir mening. Bare sistnevnte vil la de gode følelsene i kroppen din vokse seg store og flotte. Hva med natteravn? ungdomsklubber? matsentraler ? Det er så godt å gjøre noe for noen andre som fortjener det og trenger det. Du sitter på så mye livserfaring som så mange andre kan trenge råd og veiledning fra. Om så et vennskap. 

 

STÅ PÅ ! DET BLIR BEDRE !

se denne:  video

Endret 14. desember 2023 av Amistad

[AnonymBruker]

Hei, forstår det er vanskelig for deg. Går du i terapi?

Anonymkode: 0105e...00b

[AnonymBruker]

Jeg synes også det kan være en god idé med terapi, får du noe oppfølging av psykisk helsetjeneste? Hvis ikke så ta kontakt med fastlegen din og fortell det du skriver her.

Den gangen jeg gikk til behandling på DPS og var arbeidsledig så fikk jeg tilbud om hjelp til å komme i arbeid (det heter IPS, du kan lese mer her https://www.nav.no/ips). Kanskje det kan være noe for deg?

Angående det med funksjonshemming og syndromer, har du noen kontakt med en pasientforening eller andre med samme sykdommer? Det vil jeg anbefale deg på det sterkeste. Det kan virke nesten helbredende (for det indre) å ha noen å snakke med som vet hvordan det er, utveksle tips og erfaringer.

Anonymkode: bb922...6b3

[Chriistiinee]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg synes også det kan være en god idé med terapi, får du noe oppfølging av psykisk helsetjeneste? Hvis ikke så ta kontakt med fastlegen din og fortell det du skriver her.

Den gangen jeg gikk til behandling på DPS og var arbeidsledig så fikk jeg tilbud om hjelp til å komme i arbeid (det heter IPS, du kan lese mer her https://www.nav.no/ips). Kanskje det kan være noe for deg?

Angående det med funksjonshemming og syndromer, har du noen kontakt med en pasientforening eller andre med samme sykdommer? Det vil jeg anbefale deg på det sterkeste. Det kan virke nesten helbredende (for det indre) å ha noen å snakke med som vet hvordan det er, utveksle tips og erfaringer.

Anonymkode: bb922...6b3

Hei! Takk for svar.

Jeg er under oppfølging av NAV, men det hjelper lite. Jeg er snart på tredje året på tiltak nå. Terapi, også ved DPS, har jeg prøvd flere ganger uten hell. Jeg finner få pasientgrupper jeg føler en tilknytning til, da mitt sykdomsbilde er ganske annerledes.

Endret 14. desember 2023 av Chriistiinee

[Chriistiinee]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hei, forstår det er vanskelig for deg. Går du i terapi?

Anonymkode: 0105e...00b

Ikke nå. 

[AnonymBruker]

Chriistiinee skrev (2 minutter siden):

Hei! Jeg er under oppfølging av NAV, men det hjelper lite. Jeg er snart på tredje året på tiltak nå.

Har du prøvd noen tiltak på eget initiativ? Benytte deg av tilbud hos hjelpeorganisasjoner som tilbyr dagaktiviteter, psykisk støtte og arbeidstrening? Melde deg opp i noe frivillig arbeid i en lokal organisasjon? Delta på Aktiv på Dagtid, arrangementer på bibliotek og samfunnshus? Det er veldig hyggelig og oppbyggelig!

Anonymkode: 0105e...00b

[Chriistiinee]

Amistad skrev (32 minutter siden):

Hei. 

Det er utrolig flott at du skriver her inne om så personlige ting. Bare det er til hjelp for mange. Tenk bare hvor mange som leser her inn som ikke skriver noe, men som har det slik du har? Det er nok ikke få. 

Jeg tenker og tror at du kommer deg ut av denne spiralen din. Og det fortjener du. Å se frem eller opp er nok ikke enkelt, for det er utrolig lett da å se alt som ligger foran deg som du må mestre. 

Jeg tror du må begynne helt i små. DU burde få / ha en skikkelig god psykolog som du går til fast. Er det mulig? Så ville jeg kontaktet nav for å få hjelp til å komme i jobb om du ønsker det. Ta diverse kurs hos dem, finn frivillig arbeid som gir mening. Bare sistnevnte vil la de gode følelsene i kroppen din vokse seg store og flotte. Hva med natteravn? ungdomsklubber? matsentraler ? Det er så godt å gjøre noe for noen andre som fortjener det og trenger det. Du sitter på så mye livserfaring som så mange andre kan trenge råd og veiledning fra. Om så et vennskap. 

 

STÅ PÅ ! DET BLIR BEDRE !

se denne:  video

Takk for oppløftende ord! 
 

Jeg går ikke i terapi per nå, og NAV er jeg på tiltak hos.

 

Jeg har lenge tenkt frivillighetsarbeid, noe jeg trivdes med ved siden av studiene, men har ikke funnet motivasjon til å gjøre det. Noe som helst egentlig.

[Chriistiinee]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du prøvd noen tiltak på eget initiativ? Benytte deg av tilbud hos hjelpeorganisasjoner som tilbyr dagaktiviteter, psykisk støtte og arbeidstrening? Melde deg opp i noe frivillig arbeid i en lokal organisasjon? Delta på Aktiv på Dagtid, arrangementer på bibliotek og samfunnshus? Det er veldig hyggelig og oppbyggelig!

Anonymkode: 0105e...00b

Jeg var på vei til et av dem, men snudde i døren. Jeg sliter med å finne motivasjon, krefter til å gjøre noe og selvtilliten.

[AnonymBruker]

Chriistiinee skrev (2 minutter siden):

Ikke nå. 

Når man er syk så er terapi veldig viktig. Ikke for å kurere deg men for å hjelpe deg å komme dit hvor du aksepterer funksjonstapet og snur tankene til å gjøre det beste ut av hver dag istedet for å bli styrt av sorg og manglende motivasjon. Jeg har vært gjennom det og har fått livskvalitet selvom det ikke er mye jeg får til sammenlignet med friske, men det er iallefall mye bedre å leve nå enn da jeg var deprimert og uten håp. Jeg håper du også kommer dit en dag ❤️

Anonymkode: 0105e...00b

[AnonymBruker]

Chriistiinee skrev (Akkurat nå):

Jeg var på vei til et av dem, men snudde i døren. Jeg sliter med å finne motivasjon, krefter til å gjøre noe og selvtilliten.

Ja det er sånn når man er deprimert. Men selvom man ikke har motivasjon så hjelper det å gjennomføre allikevel. Ikke med en gang, ikke den første uka, ikke den første måneden heller kanskje, men gradvis etterhvert når hjernen kobler anderledes og mestringsfølelsen begynner å komme ❤️

Hjernen er en muskel og ingen muskler blir sterke over natta. Man nå fortsette disiplinert trening også kommer resultatene snikende. I filmen prozac nation beskriver hovedpersonen hvordan livet ble bedre "Gradually, then suddently". 

Det å leve med funksjonsnedsettelse og fattigdom er vanskelig, men det betyr ikke at man er dømt til å ha et dårlig og vondt liv. 

Anonymkode: 0105e...00b

[AnonymBruker]

Chriistiinee skrev (43 minutter siden):

Jeg var på vei til et av dem, men snudde i døren. Jeg sliter med å finne motivasjon, krefter til å gjøre noe og selvtilliten.

Så bra at du var på vei! Neste gang tør du kanskje å gå helt inn?

Eg skal love deg at selvtilliten da kommer til å få seg en real boost ❤️ 

Anonymkode: 65eda...4e6

[Chriistiinee]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så bra at du var på vei! Neste gang tør du kanskje å gå helt inn?

Eg skal love deg at selvtilliten da kommer til å få seg en real boost ❤️ 

Anonymkode: 65eda...4e6

Tviler, men takk