hvis babyen er veldig krevende/urolig/gråter/skriker utstoppelig: kan det forekomme at man ikke klarer å være uforbeholdent glad i det?

[AnonymBruker]

man hører jo om tilfeller hvor søsken blir forskjellsbehandlet. Foreldre som foretrekker et barn foran det andre. Ubevisst, i de meste tilfellene selvsagt, men like fullt. Barnet merker det jo, og det kan faktisk preget personen langt inn i voksenalderen. 

Lurer på om det faktisk kan stamme fra tiden som baby? Eller er det helt på viddene? Helt andre årsaker? 

Anonymkode: bb677...07a

[AnonymBruker]

Absolutt. Barn det oppleves krevende å ha omsorg for, er det vanskeligere å gi god omsorg. Ofte blir det en selvforsterkende greie, der barnet blir stadig "vanskeligere" også grunnet foreldrenes reaksjoner på det.

Barn med utagerende/krevende atferd er også mer utsatt for vold i hjemmet og andre former for omsorgssvikt.

Anonymkode: c9959...a35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Absolutt. Barn det oppleves krevende å ha omsorg for, er det vanskeligere å gi god omsorg. Ofte blir det en selvforsterkende greie, der barnet blir stadig "vanskeligere" også grunnet foreldrenes reaksjoner på det.

Barn med utagerende/krevende atferd er også mer utsatt for vold i hjemmet og andre former for omsorgssvikt.

Anonymkode: c9959...a35

Dette stemmer ikke alltid. Ett av mine barn var slik som baby. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg elsker henne akkurat like høyt som de mer rolige søsknene. Faktisk var hun den av dem som ble aller mest båret og bysset og trøstet som baby, nettopp fordi hun hadde behov for det.

Anonymkode: 4f54c...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Absolutt. Barn det oppleves krevende å ha omsorg for, er det vanskeligere å gi god omsorg. Ofte blir det en selvforsterkende greie, der barnet blir stadig "vanskeligere" også grunnet foreldrenes reaksjoner på det.

Barn med utagerende/krevende atferd er også mer utsatt for vold i hjemmet og andre former for omsorgssvikt.

Anonymkode: c9959...a35

Stemmer absolutt ikke her. Mulig det er sånn hos noen, men utifra hvordan det er her og hva jeg har sett hos andre får nesten det barnet med mest utfordrende atferd mest kjærlighet fordi de har desto høyere behov for det. De fleste foreldre er like glad i alle barna sine, utfordringer eller ei. 

Anonymkode: fc02a...797

[AnonymBruker]

Spørsmålet var om det kan være slik. Svaret er at det kan det absolutt.

Hva som stemmer i deres enkelttilfeller, er jo helt irrelevant. Det er helt selvsagt at det ikke er slik at ingen er glad i sine krevende babyer.

Anonymkode: c9959...a35

[AnonymBruker]

Hos oss var det omvendt. Jeg var stille og pliktoppfyllende. Jeg ble glemt, mens min utagerende og krevende bror har vært familiens midtpunkt videre inn i voksen alder.

Jeg har jo alltid greid meg selv. Trenger ingen omsorg, eller oppfølging da. 

Anonymkode: a6d7d...30b

[AnonymBruker]

De aller fleste vil nok klare å skille situasjonen fra personen. Altså fremdeles være glad i babyen men mislike situasjonen. Eller hjelpesløsheten man føler når man ikke klarer å gjøre det som skal til for at barnet har det bedre.

Anonymkode: c1a77...06d