Tvinge mitt barn til å være venner med annet barn?

[AnonymBruker]

Dette er saken: barnet mitt går i 4.klasse. Hen trives på skolen og har flere venner. Har merket særlig siste året at noen venner har falt fra, dette pga svært ulike interesser. Dette har vært gjensidig, så helt OK for alle parter.

I klassen til hen er det et barn som ikke har mange venner. Hen gruer seg til å gå på skolen, og de venner hen har er slem mot hen. Nå har barnets foreldre kontaktet bla meg for å invitere mitt barn til de, slik at hen skal få nye venner. Men - mitt barn har ikke lyst å være venner. Det er på bakgrunn av at de er svært ulike, og ikke liker å leke det samme. Mitt barn har vært på besøk der, og det andre barnet har vært hos oss. Det andre barnet sier at mitt barn er hens beste venn, og at hen nå liker å gå på skolen. Barnet har ADHD.

Nå har jeg er dilemma - skal jeg tvinge mitt barn til å være venner med dette barnet, når hen ikke har lyst? Jeg har veldig medfølelse med dette barnet og hens foreldre, og synes det er veldig trasig for de. Vi er opptatt av å være inkluderende, men som sagt, nå er vi litt usikre på hvordan vi skal løse dette. Noen tips/tanker/erfaringer? 

Anonymkode: 856b9...b41

[AnonymBruker]

I stedet for å tvinge han kan du forsøke å motivere han. Be gjerne moren på kaffe og tar hun med sønnen, kan det godt hende at de finner hverandre.

En tvinger ikke barn til vennskap.

Anonymkode: f3d9f...711

[AnonymBruker]

Tja, hva hadde du følt og tenkt om du var moren til dette barnet? 

 

Anonymkode: f9a28...7bc

[AnonymBruker]

Barnet ditt kan vel gi det en sjanse? Det er jo ikke spesielt hyggelig å avvise noen når man har blitt invitert. Er det helt kræsj ville jeg respektert det og ikke forsøkt å tvinge noen.

Anonymkode: 0f0cc...719

[AnonymBruker]

Tvinge skal man ikke, men jeg ville helt klart oppmuntret mitt barn til å inkludere, kanskje invitere med noen ganger. Så ser man hvordan det går. 

Anonymkode: a4dea...1d0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

I stedet for å tvinge han kan du forsøke å motivere han. Be gjerne moren på kaffe og tar hun med sønnen, kan det godt hende at de finner hverandre.

En tvinger ikke barn til vennskap.

Anonymkode: f3d9f...711

Det er å tvinge dem til å være venner. Eller mente du at barnet til TS har muligheten til velge å ignorere barnet som er på besøk og heller dra og være sammen med sine faktiske venner?

Anonymkode: f10db...68c

[AnonymBruker]

Utrolig vanskelig det du skrevet ts. Hen og hens om hverandre. Bruk han og hun så forstår de fleste bedre. 

Anonymkode: 9ba5c...47c

[AnonymBruker]

Motivere er greit men ikke mer enn det. Å bli presset til å være venn med en hen ikke liker og ikke har noe til felles med kan få uønskede konsekvenser

Anonymkode: 15ad1...97e

[Lille39]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette er saken: barnet mitt går i 4.klasse. Hen trives på skolen og har flere venner. Har merket særlig siste året at noen venner har falt fra, dette pga svært ulike interesser. Dette har vært gjensidig, så helt OK for alle parter.

I klassen til hen er det et barn som ikke har mange venner. Hen gruer seg til å gå på skolen, og de venner hen har er slem mot hen. Nå har barnets foreldre kontaktet bla meg for å invitere mitt barn til de, slik at hen skal få nye venner. Men - mitt barn har ikke lyst å være venner. Det er på bakgrunn av at de er svært ulike, og ikke liker å leke det samme. Mitt barn har vært på besøk der, og det andre barnet har vært hos oss. Det andre barnet sier at mitt barn er hens beste venn, og at hen nå liker å gå på skolen. Barnet har ADHD.

Nå har jeg er dilemma - skal jeg tvinge mitt barn til å være venner med dette barnet, når hen ikke har lyst? Jeg har veldig medfølelse med dette barnet og hens foreldre, og synes det er veldig trasig for de. Vi er opptatt av å være inkluderende, men som sagt, nå er vi litt usikre på hvordan vi skal løse dette. Noen tips/tanker/erfaringer? 

Anonymkode: 856b9...b41

Nei.Man tvinger ikke et barn til vennskap.

Det har jeg fått erfare med min datter.

Det gikk ikke bra.

Men være høflig og snill er noe annet.

Edit:

Min datter hadde ei hun hatet pga mobbing. 
De var»fiender» i et år. 
Helt til sist uke, min datter sa til meg at hun ikke vil være uvenner med denne jenten lenger. For de skulle nå begynne på ungdoms skolen til neste år. Så nå er de på talefot. 

Så tror det er viktig at barn får bestemme

Selv hvem de vil ha i sin venne krets. 

Endret 15. desember 2023 av Lille39

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er å tvinge dem til å være venner. Eller mente du at barnet til TS har muligheten til velge å ignorere barnet som er på besøk og heller dra og være sammen med sine faktiske venner?

Anonymkode: f10db...68c

Tvinge til mye 1-1 tid og inkludering i felleslek avogtil er ikke det samme.

Inkludering er å være normalt hyggelig. Og ja, det krever jeg fra mitt barn innenfor rimelighetens grenser.

Tenk om noen i ditt barns krets faktisk liker å leke med barnet? 🤷‍♀️

[Rosa Dartle]

Jeg ville ikke tvunget. Men har du spurt om barnet ditt vil dra på besøk? Jeg ville jo absolutt forsøkt å motivere til det. Hvis barnet selv ikke vil, ville jeg invitert barnet på besøk med forelder.

Sønnen min har en med sannsynlig ADHD i klassen. Det går ei kule varmt innimellom (sønnen min ble sparket en gang), men andre ganger går det veldig fint. Og de kommer fort over dårlig stemning og glemmer fort, er min erfaring.

Jeg opplever dog at tett voksenkontakt er viktig og sørger derfor for å være mer tilgjengelig, da denne gutten gjerne trenger litt veiledning for å komme i gang med lek. De fleste sønnen min har på besøk finner gjerne på ting å leke automatisk og setter seg selv i gang, men denne andre gutten går noen ganger hvileløst rundt og er litt destruktiv. Ved veiledning og igangsetting av lek går det veldig fint, og jeg griper inn dersom jeg merker at noe holder på å utarte seg. Så sønnen min har fått et godt vennskap med denne gutten etter hvert. 😊 Tror det ofte bare handler om enkel tilrettelegging og å forebygge frustrasjon når de ikke er så gode på selvregulering.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Utrolig vanskelig det du skrevet ts. Hen og hens om hverandre. Bruk han og hun så forstår de fleste bedre. 

Anonymkode: 9ba5c...47c

TS her. Ja ser det nå. Sorry ☺️ får ikke endret det siden jeg er anonym. 
 

Takk for tips til alle. Motivering kan selvfølgelig prøves først.

Jeg hadde syntes det var helt forferdelig dersom det hadde vært mitt barn som ikke hadde venner eller ikke trivdes på skolen. Er likevel usikker på hvordan jeg skal håndtere dette. 
 

Barnet mitt er selvfølgelig hyggelig og snill mot henne, og de leker av og til sammen på skolen når de er sammen i større grupper. Men de har virkelig null og niks til felles, så det å være 1:1 sammen som noen andre sa er vanskelig for mitt barn. 

Anonymkode: 856b9...b41

[AnonymBruker]

Rosa Dartle skrev (1 minutt siden):

Jeg ville ikke tvunget. Men har du spurt om barnet ditt vil dra på besøk? Jeg ville jo absolutt forsøkt å motivere til det. Hvis barnet selv ikke vil, ville jeg invitert barnet på besøk med forelder.

Sønnen min har en med sannsynlig ADHD i klassen. Det går ei kule varmt innimellom (sønnen min ble sparket en gang), men andre ganger går det veldig fint. Og de kommer fort over dårlig stemning og glemmer fort, er min erfaring.

Jeg opplever dog at tett voksenkontakt er viktig og sørger derfor for å være mer tilgjengelig, da denne gutten gjerne trenger litt veiledning for å komme i gang med lek. De fleste sønnen min har på besøk finner gjerne på ting å leke automatisk og setter seg selv i gang, men denne andre gutten går noen ganger hvileløst rundt og er litt destruktiv. Ved veiledning og igangsetting av lek går det veldig fint, og jeg griper inn dersom jeg merker at noe holder på å utarte seg. Så sønnen min har fått et godt vennskap med denne gutten etter hvert. 😊 Tror det ofte bare handler om enkel tilrettelegging og å forebygge frustrasjon når de ikke er så gode på selvregulering.

TS igjen her. Ja når barnet er på besøk hos oss er jeg alltid like i nærheten. Prøver å foreslå aktiviteter og hjelpe de til å inngå kompromiss, bytte på å velge hva de skal leke osv. Det er større sjanse for at mitt barn vil dra på besøk, men føler at vi også må invitere for at det skal være gjensidig. 

Anonymkode: 856b9...b41

[AnonymBruker]

Finnes det overhodet noe de har felles, eller må det stadig byttes på?

Kunne det kanskje vært mulig å la ungene møtes på f.eks lekeland eller en annen arena de forhåpentligvis begge liker?

Anonymkode: 027a6...b4c

[Vera Vinge]

Jeg syns godt man kan oppmuntre barnet til å være sammen med barnet som ikke har ingen/få andre venner. Man kan jo ikke tvinge, men oppmuntre og ta det som læring, hvor ditt barn lærer å inkludere andre. Det er ikke sagt at ditt barn må bruke masse tid med det andre barnet, men litt bør man prøve, syns jeg. Det er utrolig vondt å være det barnet ingen er interessert i å være sammen med, og noen besøk innimellom kan bety så mye.

[Andro]

Vennskap oppstår av samhørighet. Det kan ikke tvinges fram.
Å lære barn å ikke utelate noen i aktiviteter og kommunikasjon derimot; det er noe annet.
Det handler om sosialt ansvar og alminnelig folkeskikk. Man trenger ikke å være venner for å finne på noe sammen.

[AnonymBruker]

Gjennom vennskap blomstrer barna, og får nye venner via venner. Mange foreldre er redd for at eget barn skal henge sammen med Jakob venneløs, og ka skje bli sett på sol snål selv. Og vil styre unna, og heller styre barna inn mot de populære. 
Dette er veldig vanlig. 
Motiver barnet til å inkludere og være sammen med av og til hvertfall. 
Veien er kort fra å være super populær til å bli venneløs. Dette kan skje nesten over natten. Så inkludering bør pågå hele tiden, da lærer barn seg gode verdier 

Anonymkode: e6c1c...74a

[kokkos]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Utrolig vanskelig det du skrevet ts. Hen og hens om hverandre. Bruk han og hun så forstår de fleste bedre. 

Anonymkode: 9ba5c...47c

Enig. Skjønner at "hen" er mest i vinden for tida, men det reduserer lesbarheten til teksten din kraftig. 

 

[AnonymBruker]

Vennene vedkommende har er slemme? Da er de jo ikke venner i ordets rette forstand.

Du bør ikke tvinge barnet ditt til noe. Men jeg ville nok tatt en samtale med mitt barn, og prøvd å få han med på et besøk hos den i klassen som ikke har venner.

Ikke for å desperat prøve å få de til å bli venner. Men får å åpne opp litt, bli litt kjent, man har ofte mer til felles enn man tror. Å sette seg litt inn i andres situasjon er alltid fint.

*De har allerede vært på besøk hos hverandre, og den som ikke har venner er veldig interessert, så jeg at du skrev, etter at jeg hadde skrevet nå. Hm, da er det litt verre. Men hva er det som "skurrer" bortsett fra at de er ulike og ikke liker å leke med det samme?

Jeg tenker at de som er flere, de i klassen som har endel venner, bør prøve å inkludere de som er utenfor. Samme hvilken årsak det er til at de ikke er "med". Du nevner adhd, det kan jo være endel trøbbel sosialt for de med adhd. Men mange er jo veldig morsomme, lojale, empatiske og gode selv om de faller ut av samtaler, har maur i rumpa osv. Er det atferdsvansker så forverres nok de av at barnet ikke godtas, gruer seg til skolen osv.

Hva gjør skoleansatte med dette tro?

Anonymkode: 52d61...295

[AnonymBruker]

Dette syns jeg er utrolig vanskelig. Jeg har selvfølgelig medfølelse med barnet som sliter og familien. Samtidig så tror jeg det er dumt å styre for mye med barns sosiale liv.

Jeg var selv det barnet som ble satt til å være sammen med de som ikke hadde venner. Ha de med hjem, bli med hjem og gå på aktiviteter. Jeg hadde det helt ok og noen ganger gøy når jeg hang med disse barna, men jeg hadde alltid mest lyst til å henge med de vennene jeg valgte selv. Husker jeg fikk veldig mye skryt (mulig voksene tenkte de motiverte) for å henge en dag på lekeland med et barn jeg ikke hadde noe til felles med. Det ble ikke skapt noen varige vennskap på denne måten. Og jeg har som voksen tenkt over om det hele kan ha vært litt nedrig for de barna som skulle «hjelpes» av voksene. Jeg var aldri frekk eller slem, men jeg tror kanskje sårbare barn kan føle seg enda mer utenfor når voksene må styre så mye. 
 

For min egen del så ble det hele ganske dumt. Jeg følte meg presset til å være snill å henge med barn som jeg opplevde som invaderende, kunne feks kalle meg bestevenn etter kort tid og snakke om hvor viktig jeg var for de osv. Mine ønsker og grenser ble ikke ivaretatt. 
 

Nå som jeg er mor selv så tenker jeg at jeg skal være ekstremt forsiktig med å pålegge mine barn å ta seg av andre på den måten ts beskriver. Selvfølgelig skal alle være høflige og inkludere hverandre på skolen, men man kan faktisk ikke pålegge et barn en slags støttekontakt rolle for et annet barn. 

Anonymkode: 46a83...c43