Hvorfor kvinner "ønsker sex"

[AnonymBruker]

Interessant å høre dette fra en kvinne som faktisk klarer å være helt objektiv og ikke "forsvare" sitt kjønn. Dette er så klart ikke noe nytt for oss menn som har noen år på baken og vet hvorfor kvinne hjernen funker og deres seksualitet:

 

Anonymkode: 57d03...ebb

[AnonymBruker]

Alvorlig talt, jeg begynte faktisk å se på det tullet der, men faen om en aseksuell baby- kåt kvinne skal få snakke for meg! 

Jeg begynte å være kåt, ofte ufrivillig, fra jeg kom i puberteten. Fordi slikt utvikler også kvinner seg oftest. Noe av og på- knapper jeg har hatt kontroll over har det aldri vært, og noe badboys synes jeg ikke var spennende etter ungdomsskolen. 

I forhold har min seksuelle lyst på menn vedvart eller sunket i forhold til om jeg opplevde sex som tilfredsstillende eller ikke. Motivasjonen for sex med menn er avhengig av at sex med mannen er deilig og tilfredsstillende. Jeg har opplevd menn både seksuelt sett og ellers ble late når jeg visstnok ble regnet som "i boks", deres, sikret dem, og da mistet jeg også seksuell interesse for dem etterhvert, fordi sex med dem ikke var tilfredsstillende lenger. De var ikke badboys, men helt vanlige menn. Hvilket også mannen jeg ikke mistet lysten på er. At han er en dedikert ektemann, far og elsker, og at sex med ham er deilig, fremdeles, opprettholder gode følelser for gam og sexlyst ovenfor ham. 

Vi kvinner har stort sett også seksuelle behov,  og å ivareta forhold og sexliv er en kunst, men burde også være naturlig å klare å ha fokus på når man liksom elsker en kvinne, og selv ønsker et godt og varig sexliv. 

Den der kjerringa representerer på ingen måte kvinner generelt. Antagelig har hun aldri hatt sex av lyst og nytelse, men valgt menn etter kullet og status, fordi hun kunne gjøre det såpass "rasjonelt og fornuftig ", på grunn av at hun i liten grad har vært "plaget med" seksuelle behov. Så fikk hun baby- og familiebehov etterhvert, og "skrudde på" knappen, faket lyst, ovenfor godt egnet ektemann og far. Fordi det var ektemann hun ønsket. 

Selv ble jeg kåt på, forelsket i, og slike "primitive" ting styrte meg. Ikke knapper jeg valgte å skru av og på. Min ektemann forelsket jeg meg i, hadde sex med og ble enda mer gira på fordi han var en fantastisk elsker. Han har aldri blitt lat angående å være det heller, så da tenner jeg fremdeles på ham, har fremdeles deilig sex med ham, og fremdeles skal han ikke være borte mange dager før jeg savner ham rent seksuelt, og nesten hopper på ham når han kommer. Fordi jeg har seksuelle behov, og han er min foretrukne stimulering og tilfredsstillende av det. Han er nemlig verdt å ha sex med. Det har alltid vært deilig og er det fremdeles, selv om han har vært "traust" ektemann og far i årevis nå. 

Aseksuelle kvinner bør aldri få lov til å snakke for kvinner generelt. 

Anonymkode: b2282...f07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2023 den 15.02):

Interessant å høre dette fra en kvinne som faktisk klarer å være helt objektiv og ikke "forsvare" sitt kjønn. Dette er så klart ikke noe nytt for oss menn som har noen år på baken og vet hvorfor kvinne hjernen funker og deres seksualitet:

 

Anonymkode: 57d03...ebb

Holdt det ikke med den tråden som allerede var her?

Den døde ut av en grunn. 

Anonymkode: 25e51...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Holdt det ikke med den tråden som allerede var her?

Den døde ut av en grunn. 

Anonymkode: 25e51...4c6

En del kvinner kjenner seg sikkert igjen og ønsker ikke å bli eksponert ved å holde debatten levende!

Anonymkode: 57d03...ebb

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

En del kvinner kjenner seg sikkert igjen og ønsker ikke å bli eksponert ved å holde debatten levende!

Anonymkode: 57d03...ebb

Dette er helt riktig. Jeg har vært i tre langvarige forhold, og mønsteret er akkurat det samme. Masse sex og kos i starten, så plutselig bremser det ned kraftig og det føles som om jeg presser dem til sex. Det er naturligvis min skyld selv om jeg prøver alt jeg kan å forstå og imøtekomme. Jeg er også det som defineres som en snill mann her, og har holdt ut i to sexfattige langvarige forhold hvor jeg har endt med å bli dumpa (etter 12-13 år begge gangene), og er nå kommet til samme nedbremsings-stadiet i det tredje langvarige forholdet. Kvinnene har alle slags forklaringer på hvorfor det er slik. 

Ja jeg er god i senga, sørger for kvinnens orgasme først eller samtidig, koser og flørter mye i forkant og koser/stryker lenge i etterkant og øser ut med kjærtegn. Prøver å lese kvinnene, og er med på alt de ønsker. Det er faktisk ikke noe i veien med meg.

Hilsen mann 53.

Anonymkode: 63bb1...d5e

[AnonymBruker]

Jeg som kvinne mener det er noe i dette, og har skrevet mange innlegg om det her inne for noe tid tilbake. Jeg blir oftest motsagt hver eneste gang men jeg vet at i det øyeblikket jeg selv tok ansvar for min egen tenning så endret forholdet mitt seg. 

Jeg måtte først og fremst finne ut av hva jeg i det hele tatt tente på. Jeg bruker ikke ordet bryter - men bremser. Det er ikke noe vi gjør bevist, litt er kanskje biologi men jeg mener mer av det ligger til samfunnet, stress, mas, jag og forventningen om at tenning skal vedvare til mannen uten at kvinnen gjør en innsatts. Vi er ikke som menn, mange av oss har ikke den samme driven, det samme testosteronet, vi tenner ikke visuelt på samme måte og omgir oss derfor heller ikke konstant med ting som tenner oss. Mange menn får omgås konstant med ting som tenner dem, det er rundt dem hele tiden i alle kanaler, på gata, i butikken - over alt. For meg som kvinne derimot er det langt mer intrigant enn som så - og jeg kan velge å bruke tiden på å omgi meg selv med det som tenner meg på samme måte. 

Men dette er noe som ligger først og fremst hos meg. Partner alene er ikke på langt nær nok, ikke i et langt samliv. Hva tenner meg? Når kjenner jeg meg bra? Hvoran får jeg mer av dette inn i livet mitt? Når føler jeg meg uhorvelig sexy - gjør jeg aldri det MÅ jeg starte der. Det er lite en mann kan gjøre, men om jeg først har klart å få bremsene mine av DA vil mannen ha en utslagsgivende effekt på hva som skjer. Selv kommer jeg bare så lang. Han må delta på resten. Her finnes det også mye ansvar som ligger hos mannen. Det er ikke så enkelt som videoen sier at det ikke også ligger hos ham. For meg er forventningen om at all kos, nærhet osv skal lede til sex feks noe som skrur på bremsene mine igjen umiddelbart. Det at han klarer å vise meg at jeg er fin, at jeg er begjæret, ut over selve orgasmen er en annen ting som er helt essensiell. Sex er så mye mer enn orgasmen. 

 

Men at vi kinner selv i stor grad må ta ansvar for engen tenning mener jeg er korrekt. Vi må sørge for å omgi oss med de samme tennende omgivelsene som det en mann har rundt seg hele tiden. Jeg vet hva veien til det er for meg, jeg vet hva som funger, hva som får det til å krible og hva jeg må gjøre for å nå dit. Det kan ta en del arbeid faktisk, jeg må sette av tid, fantasere, lese, se på bilder, bruke tid på å stelle meg, ordne kroppen min med gode dufter barberte ben og både kremer og smykker. Jeg tror alle kvinner vil kjenne på det samme. Varm dusj/bad, bok, vin, dempet belysning osv osv osv. Det krever tid. Det krever også at jeg er med en mann som vet på tilrettelegge for at jeg skal få den tiden - hvis ikke går det ikke opp. Jeg må sette meg selv i riktig modus - hva som skjer videre etter det har mannen likevel en enormt stor innvirkning på.

 

Anonymkode: d269e...2a0

[AnonymBruker]

Når man kommer til det stadiet at sex omtales som en jobb, en oppgave eller et ansvar - noe som krever planlegging, forberedelser, innats - er det egenlig slutt. Ingenting er mer avtennende enn en slik forkvaklet tilnærming til lyst og begjær.

Anonymkode: a3c46...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg som kvinne mener det er noe i dette, og har skrevet mange innlegg om det her inne for noe tid tilbake. Jeg blir oftest motsagt hver eneste gang men jeg vet at i det øyeblikket jeg selv tok ansvar for min egen tenning så endret forholdet mitt seg. 

Jeg måtte først og fremst finne ut av hva jeg i det hele tatt tente på. Jeg bruker ikke ordet bryter - men bremser. Det er ikke noe vi gjør bevist, litt er kanskje biologi men jeg mener mer av det ligger til samfunnet, stress, mas, jag og forventningen om at tenning skal vedvare til mannen uten at kvinnen gjør en innsatts. Vi er ikke som menn, mange av oss har ikke den samme driven, det samme testosteronet, vi tenner ikke visuelt på samme måte og omgir oss derfor heller ikke konstant med ting som tenner oss. 

Men at vi kinner selv i stor grad må ta ansvar for engen tenning mener jeg er korrekt. Vi må sørge for å omgi oss med de samme tennende omgivelsene som det en mann har rundt seg hele tiden. Jeg vet hva veien til det er for meg, jeg vet hva som funger, hva som får det til å krible og hva jeg må gjøre for å nå dit. Det kan ta en del arbeid faktisk, jeg må sette av tid, fantasere, lese, se på bilder, bruke tid på å stelle meg, ordne kroppen min med gode dufter barberte ben og både kremer og smykker. Jeg tror alle kvinner vil kjenne på det samme. Varm dusj/bad, bok, vin, dempet belysning osv osv osv. Det krever tid. Det krever også at jeg er med en mann som vet på tilrettelegge for at jeg skal få den tiden - hvis ikke går det ikke opp. Jeg må sette meg selv i riktig modus - hva som skjer videre etter det har mannen likevel en enormt stor innvirkning på.

Jeg er ikke slik. Jeg vil ha ren kropp, ferdig. Ikke kremer og smykker og tull.

Jeg barberer ikke nedentil, holder det ryddig.. 

Belysning kan gjerne være på så jeg kan se hva jeg gjør, men ikke alltid. 

"Gode" dufter(regner med dette betyr parfyme) ødelegger for naturlig lyst og kåthet. Vi er skapt for å tenne på hverandres naturlige dufter av hud osv, altså feromoner. Jeg kan tenne på diskret manneparfymer, men da er de som oftest med etterligninger av feromoner. 

Jeg lakkerer ALLTID tånegler, holder de velstelte. Det synes både jeg og mann er sexy. 

Da må det være noen komplekser for å være seg selv om de ikke takler naturlig sex 

 

 

Anonymkode: a8e34...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når man kommer til det stadiet at sex omtales som en jobb, en oppgave eller et ansvar - noe som krever planlegging, forberedelser, innats - er det egenlig slutt. Ingenting er mer avtennende enn en slik forkvaklet tilnærming til lyst og begjær.

Anonymkode: a3c46...2fc

Jeg syns det er greit. Hvis jeg forbereder meg(dusjer og legger meg tidlig), planlegger å ha sex hver dag så er det helt ok. Da trenger jeg ikke tenke på det. Sex hver kveld som en del av dagen. Ferdig ❤️ 

Dame 48

Anonymkode: a8e34...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg syns det er greit. Hvis jeg forbereder meg(dusjer og legger meg tidlig), planlegger å ha sex hver dag så er det helt ok. Da trenger jeg ikke tenke på det. Sex hver kveld som en del av dagen. Ferdig ❤️ 

Dame 48

Anonymkode: a8e34...069

Jeg må legge til at det kan skje utenom kveld og seng også, men da er det jo ikke så planlagt nei 😄

Anonymkode: a8e34...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når man kommer til det stadiet at sex omtales som en jobb, en oppgave eller et ansvar - noe som krever planlegging, forberedelser, innats - er det egenlig slutt. Ingenting er mer avtennende enn en slik forkvaklet tilnærming til lyst og begjær.

Anonymkode: a3c46...2fc

Er det forkvaklet å bruke tid på seg selv, gjøre seg fin, føle deg vell, ta pauser i hverdagen for å senke skuldrene, lese litt erotikk? Veldig mange kvinner strever med lyst i langvarige forhold, og de får et langt bedre liv om de lærer seg å ta vare på egen lyst. Det omtales ikke som en jobb, men å ta ansvar for egen lykke og tenning. 

Det er ikke å komme fra at ekstremt mange forhold strever med at lysten dabber av, oftest hos kvinne. Det er mange årsaker til det, men noe av årsaken er at hun ikke bryr seg om å prioritere den. Det er til meg, min helt egen vinning, å bruke tid på å finne lyst i hverdagen - at den ikke bare er knyttet til partneren. Å fantasere, være tent er aldri en jobb - men det kan være et ansvar. 

Skal man gjøre det slutt fordi mangle kvinner strever med egen lyst i langvarige forhold eller skal man ta ansvar og finne tilbake til den? Tenne seg selv, ha deilige dusjer, så ofte som mulig ha muligheten til å kjenne seg deilig og begjæret? For min del gir dette ikke annet enn pluss.

Anonymkode: d269e...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er ikke slik. Jeg vil ha ren kropp, ferdig. Ikke kremer og smykker og tull.

Jeg barberer ikke nedentil, holder det ryddig.. 

Belysning kan gjerne være på så jeg kan se hva jeg gjør, men ikke alltid. 

"Gode" dufter(regner med dette betyr parfyme) ødelegger for naturlig lyst og kåthet. Vi er skapt for å tenne på hverandres naturlige dufter av hud osv, altså feromoner. Jeg kan tenne på diskret manneparfymer, men da er de som oftest med etterligninger av feromoner. 

Jeg lakkerer ALLTID tånegler, holder de velstelte. Det synes både jeg og mann er sexy. 

Da må det være noen komplekser for å være seg selv om de ikke takler naturlig sex 

 

 

Anonymkode: a8e34...069

Hver gang jeg nevner dette vris det alltid på. For jeg sier hva det innebærer for meg. Alle må finne sin egen greie, for meg er disse tingene ikke noe jeg trenger for sex I seg selv men seansen med å forberede seg, pausen det innebærer, litt som følelsen av lukkede negler gir for deg. Prosessen med å for deg "holde deg ryddig" nedentil det samme, det innebærer tid for deg selv hvor du tar vare på deg selv. Pauser. Vi kvinner kan trenge dem type pauser, å gjøre ting som føler seg vel. Man trenger ikke å gå så langt som meg, og tro meg - jeg takler definitivt naturlig grisete sex. 

Det hele handler om å sette av tid til å føle seg vel med seg selv, gi seg selv pauser. Det ER ikke å komme i fra at mange kvinner i 20 års lange forhold strever med lyst. Og det er ikke bare partneren sin skyld. Hun må finne hva som vekker henne og gjøre mer av det. Jeg har funnet hva som vekker meg. Det er ikke tilstrekkelig å legge alt ansvaret over på partner. Særlig ikke når man går med hevede skuldre og aldri prioriterer tid for seg selv pauser, friminutt og selvomsorg for å føle seg bra. 

Anonymkode: d269e...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dette er helt riktig. Jeg har vært i tre langvarige forhold, og mønsteret er akkurat det samme. Masse sex og kos i starten, så plutselig bremser det ned kraftig og det føles som om jeg presser dem til sex. Det er naturligvis min skyld selv om jeg prøver alt jeg kan å forstå og imøtekomme. Jeg er også det som defineres som en snill mann her, og har holdt ut i to sexfattige langvarige forhold hvor jeg har endt med å bli dumpa (etter 12-13 år begge gangene), og er nå kommet til samme nedbremsings-stadiet i det tredje langvarige forholdet. Kvinnene har alle slags forklaringer på hvorfor det er slik. 

Ja jeg er god i senga, sørger for kvinnens orgasme først eller samtidig, koser og flørter mye i forkant og koser/stryker lenge i etterkant og øser ut med kjærtegn. Prøver å lese kvinnene, og er med på alt de ønsker. Det er faktisk ikke noe i veien med meg.

Hilsen mann 53.

Anonymkode: 63bb1...d5e

Om det føles som du presser dem til sex er det vel antagelig akkurat det du har gjort også, og det kan være din store feil. Føler man at noe er galt er det ofte det. Sexlyst skal pleies, lokkes frem, dyrkes, inspireres, motiveres og holdes ved like, ALDRI presses frem. 

Nå har vi vært gift i så mange år at vi har store tenåringer, men aldri har min mann presset. Han har pirrer, inspirert, motivert og til og med lurt meg kåt mange ganger jeg i utgangspunktet ikke var innstilt på sex, ved å lære seg hvordan jeg både mentalt og fysisk kan pirres, lokkes og til og med lures kåt, men det er helt innafor. Fantastisk! 

Ingen innsats du gjør er god nok dersom du ikke får kvinner med på riktig måte. Er man mast/presset/furtet/overtalt til sex kan du gjøre alle triks i boka videre i prosessen, men du innledet feil, og det vil ikke virke. Hodet er vårt største seksuelle organ, og føles ikke hele prosessen ok vil ikke innsats og utførelse videre være ok heller, for man ble presset til sex man ikke ønsket, og det er ikke ok. Å bli lokket med selv sleipe triks er derimot ok, så lenge lysten var ekte før noe skjer. Er ikke lysten ekte før noe skjer er også resten av innsatsen temmelig bortkastet. Litt som at det ikke hjelper stort å legge igjen penger ved kassa om man brøt seg inn i stengt butikk. Man har likevel gjort noe galt. 

Når dette forholdet også ryker (for vanskelig å rette opp noe man har gått galt inn i.) anbefaler jeg deg å lese, lære og virkelig gå inn for å forstå hvordan neste kvinne virker seksuelt, både mentalt og fysisk. Så utfører du videre aldri noe som føles som å presse henne til sex, men bruker all din kunnskap om henne til å pirre, lokke, motivere og lure henne kåt, og lar henne være i fred om du ikke lykkes med det. Påtvunget sex blir aldri bra, om mannen så ligger en time med tungen på klitten etterpå. 

Det som føles feil er som regel gjort feil. En slik  følelse oppstår ikke av ingenting. Se godt i speilet, så finner du hvor du feilet. Å si "Ikke min feil!" eller "Jeg er definert som snill mann." hjelper deg derimot ingen vei. Selvinnsikt er vanskelig, men når man får samme resultat ved forhold til flere ulike personer, da er man selv fellesnevneren. Så du kan se kritisk i speilet, eller fortsette med samme feil. Ditt valg! 

Anonymkode: b2282...f07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om det føles som du presser dem til sex er det vel antagelig akkurat det du har gjort også, og det kan være din store feil. Føler man at noe er galt er det ofte det. Sexlyst skal pleies, lokkes frem, dyrkes, inspireres, motiveres og holdes ved like, ALDRI presses frem. 

Nå har vi vært gift i så mange år at vi har store tenåringer, men aldri har min mann presset. Han har pirrer, inspirert, motivert og til og med lurt meg kåt mange ganger jeg i utgangspunktet ikke var innstilt på sex, ved å lære seg hvordan jeg både mentalt og fysisk kan pirres, lokkes og til og med lures kåt, men det er helt innafor. Fantastisk! 

Ingen innsats du gjør er god nok dersom du ikke får kvinner med på riktig måte. Er man mast/presset/furtet/overtalt til sex kan du gjøre alle triks i boka videre i prosessen, men du innledet feil, og det vil ikke virke. Hodet er vårt største seksuelle organ, og føles ikke hele prosessen ok vil ikke innsats og utførelse videre være ok heller, for man ble presset til sex man ikke ønsket, og det er ikke ok. Å bli lokket med selv sleipe triks er derimot ok, så lenge lysten var ekte før noe skjer. Er ikke lysten ekte før noe skjer er også resten av innsatsen temmelig bortkastet. Litt som at det ikke hjelper stort å legge igjen penger ved kassa om man brøt seg inn i stengt butikk. Man har likevel gjort noe galt. 

Når dette forholdet også ryker (for vanskelig å rette opp noe man har gått galt inn i.) anbefaler jeg deg å lese, lære og virkelig gå inn for å forstå hvordan neste kvinne virker seksuelt, både mentalt og fysisk. Så utfører du videre aldri noe som føles som å presse henne til sex, men bruker all din kunnskap om henne til å pirre, lokke, motivere og lure henne kåt, og lar henne være i fred om du ikke lykkes med det. Påtvunget sex blir aldri bra, om mannen så ligger en time med tungen på klitten etterpå. 

Det som føles feil er som regel gjort feil. En slik  følelse oppstår ikke av ingenting. Se godt i speilet, så finner du hvor du feilet. Å si "Ikke min feil!" eller "Jeg er definert som snill mann." hjelper deg derimot ingen vei. Selvinnsikt er vanskelig, men når man får samme resultat ved forhold til flere ulike personer, da er man selv fellesnevneren. Så du kan se kritisk i speilet, eller fortsette med samme feil. Ditt valg! 

Anonymkode: b2282...f07

Det du oppfatter som flørting fra din mann kan oppfattes som mas og press for en som ikke har lyst. 

Dessuten er det mange grader av lyst:

1. Noen er kjempeivrige, spontant kåte og tar initiativ. (Særlig i starten av forhold)

2. Noen trenger at partneren legger inn innsats og forfører dem for å gjøre dem klare (sånn som du beskriver).

3. Noen velger å si ja fordi de vet de blir tent underveis. (Det gjør jeg, og det er helt greit)

4. Noen har ikke lyst, men ønsker selv å ha lyst. De kan  ja til sex for å prøve. (Skal mannen si nei, eller hva?)

5. Noen sier ja noen ganger fordi de synes de må eller fordi de ikke vil miste partneren. De tremger ikke ha en forferdelig partner. De faker kanskje og partneren tror alt er ok.

6. Noen blir presset av menn som ikke respekterer et nei.

Det finnes noen vanskelige situasjoner før man er helt nede på pkt 6.

Anonymkode: 73668...a0c

[AnonymBruker]

Er dama fullstendig uintelligent?

Anonymkode: fff2f...a2d

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Det du oppfatter som flørting fra din mann kan oppfattes som mas og press for en som ikke har lyst. 

Dessuten er det mange grader av lyst:

1. Noen er kjempeivrige, spontant kåte og tar initiativ. (Særlig i starten av forhold)

2. Noen trenger at partneren legger inn innsats og forfører dem for å gjøre dem klare (sånn som du beskriver).

3. Noen velger å si ja fordi de vet de blir tent underveis. (Det gjør jeg, og det er helt greit)

4. Noen har ikke lyst, men ønsker selv å ha lyst. De kan  ja til sex for å prøve. (Skal mannen si nei, eller hva?)

5. Noen sier ja noen ganger fordi de synes de må eller fordi de ikke vil miste partneren. De tremger ikke ha en forferdelig partner. De faker kanskje og partneren tror alt er ok.

6. Noen blir presset av menn som ikke respekterer et nei.

Det finnes noen vanskelige situasjoner før man er helt nede på pkt 6.

Anonymkode: 73668...a0c

Takk, du har så rett. Her er det flere riktige svar, forskjellige for ulike kvinner og i ulike par. Nærmere en fasit kommer man ikke.

 Har selv en kvinnelig partner som kommer inn under ditt punkt 3. Responsiv tenning, blir nærmest aldri spontant kåt. Det har både fordeler og ulemper, alt etter som man ser det. Vi har veldig mye bra sex. Det avhenger ikke av at hun går rundt og har lyst på sex fordi a, b, eller c. Hun har ikke mange "på-knapper", men de hun har vet vi om, og de virker.

 

 

Anonymkode: 27c8e...9aa

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Om det føles som du presser dem til sex er det vel antagelig akkurat det du har gjort også, og det kan være din store feil. Føler man at noe er galt er det ofte det. Sexlyst skal pleies, lokkes frem, dyrkes, inspireres, motiveres og holdes ved like, ALDRI presses frem. 

Nå har vi vært gift i så mange år at vi har store tenåringer, men aldri har min mann presset. Han har pirrer, inspirert, motivert og til og med lurt meg kåt mange ganger jeg i utgangspunktet ikke var innstilt på sex, ved å lære seg hvordan jeg både mentalt og fysisk kan pirres, lokkes og til og med lures kåt, men det er helt innafor. Fantastisk! 

Ingen innsats du gjør er god nok dersom du ikke får kvinner med på riktig måte. Er man mast/presset/furtet/overtalt til sex kan du gjøre alle triks i boka videre i prosessen, men du innledet feil, og det vil ikke virke. Hodet er vårt største seksuelle organ, og føles ikke hele prosessen ok vil ikke innsats og utførelse videre være ok heller, for man ble presset til sex man ikke ønsket, og det er ikke ok. Å bli lokket med selv sleipe triks er derimot ok, så lenge lysten var ekte før noe skjer. Er ikke lysten ekte før noe skjer er også resten av innsatsen temmelig bortkastet. Litt som at det ikke hjelper stort å legge igjen penger ved kassa om man brøt seg inn i stengt butikk. Man har likevel gjort noe galt. 

Når dette forholdet også ryker (for vanskelig å rette opp noe man har gått galt inn i.) anbefaler jeg deg å lese, lære og virkelig gå inn for å forstå hvordan neste kvinne virker seksuelt, både mentalt og fysisk. Så utfører du videre aldri noe som føles som å presse henne til sex, men bruker all din kunnskap om henne til å pirre, lokke, motivere og lure henne kåt, og lar henne være i fred om du ikke lykkes med det. Påtvunget sex blir aldri bra, om mannen så ligger en time med tungen på klitten etterpå. 

Det som føles feil er som regel gjort feil. En slik  følelse oppstår ikke av ingenting. Se godt i speilet, så finner du hvor du feilet. Å si "Ikke min feil!" eller "Jeg er definert som snill mann." hjelper deg derimot ingen vei. Selvinnsikt er vanskelig, men når man får samme resultat ved forhold til flere ulike personer, da er man selv fellesnevneren. Så du kan se kritisk i speilet, eller fortsette med samme feil. Ditt valg! 

Anonymkode: b2282...f07

Ikke akkurat uventet. Dette er det klassiske svaret fra kvinnen, alt er mannens feil. Nå er det nå engang slik, at kvinnen selv er ansvarlig for å bli tent. det er ikke mannen sin oppgave. Samtidig er det en dans mellom to. Når den ene parten tar alle tilnærmelser, snikete, åpne, lure, kjærlige, frekke, ømme, kåte etc. som press - ja da er det ingen dans.

Et forhold handler om nærhet og kommunikasjon. Dersom det ikke fungerer strander det. Man mister nærheten om man kommuniserer dårlig. Kommuniserer kvinnen sine behov dårlig, eller har vikarierende forklaringer på hvorfor han ikke tenner henne lengre (men hun sklir kanskje av stolen når hun ser "Tom Andre" på jobb), gjør hun ikke sin del av jobben i forholdet. 

 

Anonymkode: 63bb1...d5e

[AnonymBruker]

Hørte bare litt, men det ble for dumt, rett å slett. Hadde jo vært greit med en viljestyrt bryter😄😄, men den mangler jeg tydeligvis. Hadde heller ingen ønsker om å " fange" min mann, var bare vanvittig forelsket. Og kjærligheten har vedvart, inkludert et aktivt sexliv, selv etter barn og mange år sammen. 

Anonymkode: 57b94...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det du oppfatter som flørting fra din mann kan oppfattes som mas og press for en som ikke har lyst. 

Dessuten er det mange grader av lyst:

1. Noen er kjempeivrige, spontant kåte og tar initiativ. (Særlig i starten av forhold)

2. Noen trenger at partneren legger inn innsats og forfører dem for å gjøre dem klare (sånn som du beskriver).

3. Noen velger å si ja fordi de vet de blir tent underveis. (Det gjør jeg, og det er helt greit)

4. Noen har ikke lyst, men ønsker selv å ha lyst. De kan  ja til sex for å prøve. (Skal mannen si nei, eller hva?)

5. Noen sier ja noen ganger fordi de synes de må eller fordi de ikke vil miste partneren. De tremger ikke ha en forferdelig partner. De faker kanskje og partneren tror alt er ok.

6. Noen blir presset av menn som ikke respekterer et nei.

Det finnes noen vanskelige situasjoner før man er helt nede på pkt 6.

Anonymkode: 73668...a0c

Jeg er enig i alt du skriver,  men nå tok jeg utgangspunktet fra det mannen selv skrev, at han følte at han presset dem til sex. Om du klarer å tenke at jeg skrev mitt innlegg ut fra å hjelpe ham til å bryte et mønster han ikke selv ser, for hans eget beste, og ikke for å "skylde på ham", og trekker pusten dypt og svarer ærlig på dette spørsmålet "Hvor ofte har man en følelse av å ha presset noen til noe de ikke egentlig ønsket og selv hadde valgt frivillig og med glede, uten mentalt/emosjonelt press, uten at det faktisk er tilfellet at man presset det frem?". 

Aldri blir mitt svar. Dersom jeg har en følelse av at jeg måtte presse på, mentalt, emosjonelt, for å få noen til å gjøre det jeg ønsket, da har det også vært en form for motstand jeg har overvunnet. Det hadde ikke blitt som jeg ville, av iver og glede, uten det presser jeg selv innser at måtte til, og føler på. 

I mange situasjoner, for eksempel ovenfor barn som ikke vil gjøre det de må gjøre, er det likevel helt riktig å utøve slikt press, men seksualitet er sårbar for alt av opplevelser som ikke er positive, og man vil oppleve både psykisk og ren fysisk motstand etterhvert dersom man opplever mental og emosjonell press på å stille opp når man egentlig ikke ønsker sex. Fysisk press vet de fleste at er totalt destruktivt, men mange skjønner ikke at mentalt og emosjonelt press også er destruktivt i lengden. Tror det er innafor og bærekraftig å mase seg til sex, furte/rase/bedrive silent treatment/være ugrei på andre måter dersom man ikke får sex/ikke får sex "ofte nok", handle på måter som føles påtrengende (dra frem kuken "for å vise den"/være innpåsliten "grabbete" på intime områder, med mer), si "du elsker meg ikke høyt nok/lenger om du ikke...", og annet som direkte eller indirekte medfører et mentalt eller emosjonelt press på å gi etter, selv om det føles som en negativ oppbygging mot å si ja til sex. 

Selvinnsikt ER vanskelig, og å bryte vaner (uvaner!) som er destruktive i et forhold er vanskelig, spesielt om man klarer å lure seg selv til at man måtte gjøre slikt for å oppnå noe som var bra for begge, egentlig. Likevel er det som jeg skrev, dersom man gjentatte ganger havner i nøyaktig samme situasjon med det ene ulike mennesket etter det andre, så er man selv fellesnevneren, og for å komme videre, lære å ikke havne der igjen og igjen, så MÅ man klare å se på seg selv og hvilken oppførsel man har, hvilke handlinger/strategier man har innarbeidet seg, som medfører at det samme skjer igjen og igjen med ulike mennesker. For de var ikke like  og når resultatet likevel ender med å være det samme, så er det absolutt nødvendig å vurdere seg selv på ny, svært åpen for å revurdere sine handlinger/strategier, istedenfor å forsvare dem, og fortsette på nøyaktig samme måte. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk, du har så rett. Her er det flere riktige svar, forskjellige for ulike kvinner og i ulike par. Nærmere en fasit kommer man ikke.

 Har selv en kvinnelig partner som kommer inn under ditt punkt 3. Responsiv tenning, blir nærmest aldri spontant kåt. Det har både fordeler og ulemper, alt etter som man ser det. Vi har veldig mye bra sex. Det avhenger ikke av at hun går rundt og har lyst på sex fordi a, b, eller c. Hun har ikke mange "på-knapper", men de hun har vet vi om, og de virker.

 

 

Anonymkode: 27c8e...9aa

Hekt korrekt, og derfor er det du skriver om å vite om hvordan partner fungerer helt essensielt. Om det er få eller mange "på- knapper" er det uansett de "knappene" man har tilgjengelig man må benytte seg av, og aldri annet. Såpass må man faktisk kjenne akkurat sin partner, og såpass selvkontroll må man ha at man ikke bruker andre teknikker enn dem som faktisk virker positivt. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke akkurat uventet. Dette er det klassiske svaret fra kvinnen, alt er mannens feil. Nå er det nå engang slik, at kvinnen selv er ansvarlig for å bli tent. det er ikke mannen sin oppgave. Samtidig er det en dans mellom to. Når den ene parten tar alle tilnærmelser, snikete, åpne, lure, kjærlige, frekke, ømme, kåte etc. som press - ja da er det ingen dans.

Et forhold handler om nærhet og kommunikasjon. Dersom det ikke fungerer strander det. Man mister nærheten om man kommuniserer dårlig. Kommuniserer kvinnen sine behov dårlig, eller har vikarierende forklaringer på hvorfor han ikke tenner henne lengre (men hun sklir kanskje av stolen når hun ser "Tom Andre" på jobb), gjør hun ikke sin del av jobben i forholdet. 

 

Anonymkode: 63bb1...d5e

Nei. Ting kan like gjerne være kvinners feil, og det er virkelig ikke slik at vi kvinner ikke også må ta en god kikk i speilet når våre strategier og handlinger medfører at vi havner i nøyaktig samme situasjon med ulike mennesker, gang på gang. Jeg har personlig måtte gjøre dette to ganger, og det var krevende å være så selvkritisk og selvransakende selvfølgelig, men å gjøre det, være villig og moden/modig nok til å likevel gjøre det, løste to gjentagende utfordringer for meg. Jeg lette og fant hvor jeg handlet galt, jobbet med meg selv angående å rette opp i det som medførte gjentagende utfordringer, og klarte å få bukt med at det skulle skje igjen. Den ene selvransakelse gjaldt akkurat det seksuelle, den andre noe helt annet,  og begge var absolutt nødvendige for at jeg ikke skulle oppleve det samme enda flere ganger, og likevel anse meg selv som helt uskyldig i at det ble slik. Samme resultat flere ganger med helt ulikt mennesker. Jeg klarte heldigvis å innse at da var JEG fellesnevneren, ta det til etterretning, og endre meg slik at dette ikke skjedde igjen. 

Å si seg fullstendig uskyldig i et problem som oppstår gjentatte ganger med ulike mennesker er absolutt ikke nyttig. Det er selvfølgelig fristende å alltid være så selvrettferdig, selvinnsikt ER vanskelig, men å se kritisk på seg selv er ofte både nyttig og helt nødvendig for å fjerne grunnlaget for å oppleve noe vondt igjen og igjen. 

Anonymkode: b2282...f07

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er enig i alt du skriver,  men nå tok jeg utgangspunktet fra det mannen selv skrev, at han følte at han presset dem til sex. Om du klarer å tenke at jeg skrev mitt innlegg ut fra å hjelpe ham til å bryte et mønster han ikke selv ser, for hans eget beste, og ikke for å "skylde på ham", og trekker pusten dypt og svarer ærlig på dette spørsmålet "Hvor ofte har man en følelse av å ha presset noen til noe de ikke egentlig ønsket og selv hadde valgt frivillig og med glede, uten mentalt/emosjonelt press, uten at det faktisk er tilfellet at man presset det frem?". 

Aldri blir mitt svar. Dersom jeg har en følelse av at jeg måtte presse på, mentalt, emosjonelt, for å få noen til å gjøre det jeg ønsket, da har det også vært en form for motstand jeg har overvunnet. Det hadde ikke blitt som jeg ville, av iver og glede, uten det presser jeg selv innser at måtte til, og føler på. 

I mange situasjoner, for eksempel ovenfor barn som ikke vil gjøre det de må gjøre, er det likevel helt riktig å utøve slikt press, men seksualitet er sårbar for alt av opplevelser som ikke er positive, og man vil oppleve både psykisk og ren fysisk motstand etterhvert dersom man opplever mental og emosjonell press på å stille opp når man egentlig ikke ønsker sex. Fysisk press vet de fleste at er totalt destruktivt, men mange skjønner ikke at mentalt og emosjonelt press også er destruktivt i lengden. Tror det er innafor og bærekraftig å mase seg til sex, furte/rase/bedrive silent treatment/være ugrei på andre måter dersom man ikke får sex/ikke får sex "ofte nok", handle på måter som føles påtrengende (dra frem kuken "for å vise den"/være innpåsliten "grabbete" på intime områder, med mer), si "du elsker meg ikke høyt nok/lenger om du ikke...", og annet som direkte eller indirekte medfører et mentalt eller emosjonelt press på å gi etter, selv om det føles som en negativ oppbygging mot å si ja til sex. 

Selvinnsikt ER vanskelig, og å bryte vaner (uvaner!) som er destruktive i et forhold er vanskelig, spesielt om man klarer å lure seg selv til at man måtte gjøre slikt for å oppnå noe som var bra for begge, egentlig. Likevel er det som jeg skrev, dersom man gjentatte ganger havner i nøyaktig samme situasjon med det ene ulike mennesket etter det andre, så er man selv fellesnevneren, og for å komme videre, lære å ikke havne der igjen og igjen, så MÅ man klare å se på seg selv og hvilken oppførsel man har, hvilke handlinger/strategier man har innarbeidet seg, som medfører at det samme skjer igjen og igjen med ulike mennesker. For de var ikke like  og når resultatet likevel ender med å være det samme, så er det absolutt nødvendig å vurdere seg selv på ny, svært åpen for å revurdere sine handlinger/strategier, istedenfor å forsvare dem, og fortsette på nøyaktig samme måte. 

Hekt korrekt, og derfor er det du skriver om å vite om hvordan partner fungerer helt essensielt. Om det er få eller mange "på- knapper" er det uansett de "knappene" man har tilgjengelig man må benytte seg av, og aldri annet. Såpass må man faktisk kjenne akkurat sin partner, og såpass selvkontroll må man ha at man ikke bruker andre teknikker enn dem som faktisk virker positivt. 

Nei. Ting kan like gjerne være kvinners feil, og det er virkelig ikke slik at vi kvinner ikke også må ta en god kikk i speilet når våre strategier og handlinger medfører at vi havner i nøyaktig samme situasjon med ulike mennesker, gang på gang. Jeg har personlig måtte gjøre dette to ganger, og det var krevende å være så selvkritisk og selvransakende selvfølgelig, men å gjøre det, være villig og moden/modig nok til å likevel gjøre det, løste to gjentagende utfordringer for meg. Jeg lette og fant hvor jeg handlet galt, jobbet med meg selv angående å rette opp i det som medførte gjentagende utfordringer, og klarte å få bukt med at det skulle skje igjen. Den ene selvransakelse gjaldt akkurat det seksuelle, den andre noe helt annet,  og begge var absolutt nødvendige for at jeg ikke skulle oppleve det samme enda flere ganger, og likevel anse meg selv som helt uskyldig i at det ble slik. Samme resultat flere ganger med helt ulikt mennesker. Jeg klarte heldigvis å innse at da var JEG fellesnevneren, ta det til etterretning, og endre meg slik at dette ikke skjedde igjen. 

Å si seg fullstendig uskyldig i et problem som oppstår gjentatte ganger med ulike mennesker er absolutt ikke nyttig. Det er selvfølgelig fristende å alltid være så selvrettferdig, selvinnsikt ER vanskelig, men å se kritisk på seg selv er ofte både nyttig og helt nødvendig for å fjerne grunnlaget for å oppleve noe vondt igjen og igjen. 

Anonymkode: b2282...f07

Hmm, takk 🧐

Anonymkode: 63bb1...d5e