Kjæreste i 9 år, gir og gir men får lite tilbak

[AnonymBruker]

Hei, 

Har vært sammen med kjæresten i 9 år til mars, vi ble sammen i svær tidlig alder (før konfirmasjonsalder). Vært i gjennom alt sammen. Flyttet inn sammen i en alder av 20 etter langdistanse og bor i sammen den dag. Og jeg elsker han virkelig, men føler bare ikke jeg mottar helt det samme tilbake.. Jeg er den som planlegger alle matretter, den eneste som handler og lager middagene, jeg rydder, vasker, fikser ting for ham, bruker alt jeg har av meg på å forsikre meg om at han har det han trenger og har det fint. F.eks i går fikset jeg en middag til oss som tok meg timesvis, jeg planlagte dette grundig dager i forveien. I dag har jeg vasket ned hele leiligheten for oss begge, samt. vasket klærne hans og hengt alt opp på stativ.. Han kommer hjem fra jobb og anerkjenner lite og sjeldent. Jeg er typen som også ofte tilfredsstiller han seksuelt uten å «kreve» noe i retur😅 Er jeg for kravstor? Jeg liker jo å diske opp og få han til å føle seg elsket og brydd om, men jeg vil jo også gjerne ha det tilbake.. Har aldri vært i et annet forhold så har jo absolutt ingen sammenligningsgrunnlag..  Han er jo veldig snill, omsorgsfull vi tilbringer mye tid sammen! Jeg er klar over at jeg kan ta en samtale med han om dette, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem eller hva jeg skal si at jeg ønsker i retur. Skulle jo helst ønske at han så det selv, da han vet jeg sliter med mitt og trenger litt ekstra. Det mest sårende er vel at han egentlig VET det, men føler han ikke tenker seg om eller tar seg bryet til småtingene som jeg bryr meg om. Er det rett å si «if he wanted to he would?» eller?

Anonymkode: b825c...111

[ennivk]

Han gikk fra sin mor til deg. Han har ikke gjort disse hverdagslige tingene selv over en lengre periode og vet derfor ikke hvor mye arbeid det er for deg. Du må snakke med ham og lage en avtale om hvem som skal gjøre hva. 

[AnonymBruker]

Nå som dere er samboere ville jeg tatt en prat og fordelt husarbeidet. Lag liste over alt som må gjøres og fordel det rettferdig. Ikke gå i fellen der du bare blir hans nye mor. I et godt forhold skal begge strekke seg for å gjøre 60% av alt. 
 

Du kan også kommunisere ditt kjærlighetsspråk til han og prøve å finne ut hva hans kjærlighetsspråk er. 

Anonymkode: ca5c0...911

[AnonymBruker]

Dere kan også se på samboer.app

Anonymkode: ca5c0...911

[AnonymBruker]

Han trenger jo ikke gjøre noe, når du gjør alt.

Ikke sikkert han er klar over hvor mye tid du bruker.

Du kan jo be han finne middag og lage den? 

Om du liker å diske opp, kan det jo hende han tenker dette er noe du liker og derfor trenger ikke han.

Du må nok bare si rett ut at du er lei husarbeid, og at han må gjøre noe selv.

Anonymkode: e9255...8b0

[Perle]

Jeg var i liknende forhold fra jeg var 16 til 28. 12 fullstendig bortkastede år..

Du elsker han ikke. Du bare tror, fordi du ikke vet om noe annet, og du kjenner ikke deg selv som som et voksen og selvstendig individ.

Dette du driver med nå, er PRESIS det jeg skal läre datteren min ALDRI å gjöre -Väre "flink pike", og å leke husmor og "mamma" for et mannebarn. Rett og slett kaste bort ungdomstid og dyrbare unge voksne år. 

Jeg var heldig og det tok slutt av seg selv da jeg var 28. Ett år senere (ikke planlagt), fant jeg mannen jeg ELSKER, og nå feirer 10 år med til våren. Vi har også en nydelig datter sammen på 3 år.❤️ Tenker med GRU tilbake, og takker Gud hver dag for at tilfeldigheter gjorde at dette gamle forholdet tok slutt, og at vi aldri fikk barn. (Amen)

Slå opp! -Jeg vet det ikke föles som om dette er noen alternativ, men du er "hjernevasket" fordi du ramlet inn i dette som ungdo og så balllet det bare på seg. Og fordi han ikke er slem, og alle rundt dere forventer at dere holder sammen (og fordi du er "godt oppdratt" og samvittighetsfull) tror du dette er skrevet i sten, at dette din sjebne og at dette liksom er "kjärlighet". DET ER IKKE DET!

Det verste du kan gjöre er å få barn.- Å leke husmor, ta det "tredje skiftet "når man ikke har barn og å stulle og stelle er ting, og kan til og med föles tilfredstillende, men med barn blir ting straks VELDIG annerledes! Da har du barn+ et MANNEBARN som tar absolutt ALT for gitt... 

 

K-39 med erfaring.

Endret 15. desember 2023 av Perle
Leifer 02. +tillegg

[AnonymBruker]

Bare IKKE få barn med denne fyren. 
Da kommer dette til å bli veldig mye verre…!

Anonymkode: 6d34a...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er den som planlegger alle matretter, den eneste som handler og lager middagene, jeg rydder, vasker, fikser ting for ham, bruker alt jeg har av meg på å forsikre meg om at han har det han trenger og har det fint. F.eks i går fikset jeg en middag til oss som tok meg timesvis, jeg planlagte dette grundig dager i forveien. I dag har jeg vasket ned hele leiligheten for oss begge, samt. vasket klærne hans og hengt alt opp på stativ.. Han kommer hjem fra jobb og anerkjenner lite og sjeldent. Jeg er typen som også ofte tilfredsstiller han seksuelt uten å «kreve» noe i retur😅

Han har det som plommen i egget, nettopp fordi du gjør alt. 

Slutt med det! 

Anonymkode: a15a9...fb1

[AnonymBruker]

Han er jo ikke synsk, Han vokste opp med en mor som var tjener for hele familien uten å tenke på egne behov. Han ante ikke at hun også hadde lyst til å sitte i sofaen mens andre ryddet og lagde mat. Vi tenker gjerne at han burde skjønt dette av seg selv, men det er faktisk sånn han har vokst opp, og han tenkte at det sikkert ikke er så mye arbeid i huset siden moren hans gjorde det med "glede". Han visste ikke at du brukte timesvis på middagen. Jeg lagde hjemmelaget lasagne en gang. I stedet for begeistring av mannen (eksen), så var det klaging på at det tok så lang tid, og at han heller hadde lyst på koteletter. Det ble toro lasagne neste gang for å si det sånn... Han var også av den oppfatning at å rydde og vaske hele huset tok maks en time.

Anonymkode: cba07...a9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, 

Har vært sammen med kjæresten i 9 år til mars, vi ble sammen i svær tidlig alder (før konfirmasjonsalder). Vært i gjennom alt sammen. Flyttet inn sammen i en alder av 20 etter langdistanse og bor i sammen den dag. Og jeg elsker han virkelig, men føler bare ikke jeg mottar helt det samme tilbake.. Jeg er den som planlegger alle matretter, den eneste som handler og lager middagene, jeg rydder, vasker, fikser ting for ham, bruker alt jeg har av meg på å forsikre meg om at han har det han trenger og har det fint. F.eks i går fikset jeg en middag til oss som tok meg timesvis, jeg planlagte dette grundig dager i forveien. I dag har jeg vasket ned hele leiligheten for oss begge, samt. vasket klærne hans og hengt alt opp på stativ.. Han kommer hjem fra jobb og anerkjenner lite og sjeldent. Jeg er typen som også ofte tilfredsstiller han seksuelt uten å «kreve» noe i retur😅 Er jeg for kravstor? Jeg liker jo å diske opp og få han til å føle seg elsket og brydd om, men jeg vil jo også gjerne ha det tilbake.. Har aldri vært i et annet forhold så har jo absolutt ingen sammenligningsgrunnlag..  Han er jo veldig snill, omsorgsfull vi tilbringer mye tid sammen! Jeg er klar over at jeg kan ta en samtale med han om dette, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem eller hva jeg skal si at jeg ønsker i retur. Skulle jo helst ønske at han så det selv, da han vet jeg sliter med mitt og trenger litt ekstra. Det mest sårende er vel at han egentlig VET det, men føler han ikke tenker seg om eller tar seg bryet til småtingene som jeg bryr meg om. Er det rett å si «if he wanted to he would?» eller?

Anonymkode: b825c...111

Seriøst, du lurer på om du er kravstor? Og du kaller han for "Han er jo veldig snill, omsorgsfull"? Jeg synes ikke at han høres snill og omsorgsfull ut. Det er kun to årsaker til det du beskriver: 

1. Han utnytter den vanen det har blitt at det er du som gjør alt dette. Kan være ubevisst. Han lar deg fortsette å gjøre det, mens han selv lever et komfortablere liv på din bekostning. Han reagerer jo ikke på at hans manglede initiativ forårsaker mer arbeid på deg, både fysisk og emosjonelt - han synes det er greit at du gjør dette. 

Et typisk eksempel på dette er menn som sier at kvinnen bare kan fortelle han hva han skal gjøre av husarbeid feks, så skal han gjøre det, i stedet for at hun ska bli sur over hans manglende bidrag i hjemmet. Men det betyr jo at kvinnen fortsatt er den som må "se" og planlegge hva som må gjøres og når, planlegge det, og deretter få mannen til å bare gjøre det. Feks vaske gulvene. Kvinnen gjør tenkingen og planleggingen, men siden mannen feiet over gulvet da hun sa at det trengs å gjøres, så tror mannen at han har gjort sin del. Tenk å bare ligge isofaen, slippe å ha oversikt over NOE, og ha noen andre som gir deg beskjed om "nå må farget tøy vasket. Da mådu gå på vaskerommet og sette de klær som ikke er hvite inn i maskinen, sette på 40 grader, ta dette vaskepulveret, og slå på"....... Hvem har gjort mest av arbeidet......? Det leder meg til neste punkt:

eller

2. Han har lav fungeringsevne, kanskje noe tilbakestående. Hans bidrag er ikke det man forventer av voksne mennesker 

 

Hvordan oppdrar egentlig samfunnet oss kvinner, når vi altså gjør "alt" hjemme i tillegg til vanlig jobb, også lurer man på om man er "vanskelig dame" når man helt forsiktig undrer seg over hvorfor partneren ikke TAR SIN DEL av jobben med å leve et vanlig hverdagsliv? 

Han skal ikke varte deg ekstra opp, bidra hjemme, eller enda verre - "hjelpe" deg med husarbeid. Han skal ta SIN DEL av et helt normalt hverdagsliv, noe som inkluderer huslige sysler, og han har ansvar for å PLEIE forholdet til partneren sin dersom han ønsker et forhold. 

 

Slutt å brukdeg opp på andre mennesker som ikke gir deg tilstrekkelig tilbake! Det finnes faktiske normale mennesker der ute, som du kan være sammen med!

Anonymkode: adf5a...745

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Seriøst, du lurer på om du er kravstor? Og du kaller han for "Han er jo veldig snill, omsorgsfull"? Jeg synes ikke at han høres snill og omsorgsfull ut. Det er kun to årsaker til det du beskriver: 

1. Han utnytter den vanen det har blitt at det er du som gjør alt dette. Kan være ubevisst. Han lar deg fortsette å gjøre det, mens han selv lever et komfortablere liv på din bekostning. Han reagerer jo ikke på at hans manglede initiativ forårsaker mer arbeid på deg, både fysisk og emosjonelt - han synes det er greit at du gjør dette. 

Et typisk eksempel på dette er menn som sier at kvinnen bare kan fortelle han hva han skal gjøre av husarbeid feks, så skal han gjøre det, i stedet for at hun ska bli sur over hans manglende bidrag i hjemmet. Men det betyr jo at kvinnen fortsatt er den som må "se" og planlegge hva som må gjøres og når, planlegge det, og deretter få mannen til å bare gjøre det. Feks vaske gulvene. Kvinnen gjør tenkingen og planleggingen, men siden mannen feiet over gulvet da hun sa at det trengs å gjøres, så tror mannen at han har gjort sin del. Tenk å bare ligge isofaen, slippe å ha oversikt over NOE, og ha noen andre som gir deg beskjed om "nå må farget tøy vasket. Da mådu gå på vaskerommet og sette de klær som ikke er hvite inn i maskinen, sette på 40 grader, ta dette vaskepulveret, og slå på"....... Hvem har gjort mest av arbeidet......? Det leder meg til neste punkt:

eller

2. Han har lav fungeringsevne, kanskje noe tilbakestående. Hans bidrag er ikke det man forventer av voksne mennesker 

 

Hvordan oppdrar egentlig samfunnet oss kvinner, når vi altså gjør "alt" hjemme i tillegg til vanlig jobb, også lurer man på om man er "vanskelig dame" når man helt forsiktig undrer seg over hvorfor partneren ikke TAR SIN DEL av jobben med å leve et vanlig hverdagsliv? 

Han skal ikke varte deg ekstra opp, bidra hjemme, eller enda verre - "hjelpe" deg med husarbeid. Han skal ta SIN DEL av et helt normalt hverdagsliv, noe som inkluderer huslige sysler, og han har ansvar for å PLEIE forholdet til partneren sin dersom han ønsker et forhold. 

 

Slutt å brukdeg opp på andre mennesker som ikke gir deg tilstrekkelig tilbake! Det finnes faktiske normale mennesker der ute, som du kan være sammen med!

Anonymkode: adf5a...745

Amen!!! 
Dette er alt du trenger å vite TS!!

Anonymkode: 6d34a...0ee

[AnonymBruker]

Du har jo null - NULL - selvrespekt, så hvorfor skal han respektere deg? Eller får du noe slags kick av å leke selvutslettende husmor og prostituert?

Husk at folk bare behandler deg så dårlig som du tillater. Og en kvalitetsmann ville aldri ønsket denne typen forhold.

Anonymkode: fae60...506

[AnonymBruker]

Ikke gidd dette i ni år til. Slå opp nå 

Anonymkode: 325bb...dd3

[AnonymBruker]

Hi, hva tenker du om svarene du har fått da?

Anonymkode: adf5a...745

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Du har jo null - NULL - selvrespekt, så hvorfor skal han respektere deg? Eller får du noe slags kick av å leke selvutslettende husmor og prostituert?

Husk at folk bare behandler deg så dårlig som du tillater. Og en kvalitetsmann ville aldri ønsket denne typen forhold.

Anonymkode: fae60...506

Dette var da vel litt hardt å ta i.. skjønner poenget ditt men er vel ingen vits i å kalle mennesker diverse stygge ting. Jeg ber jo om oppriktige tips og tanker rundt dette, jeg er verken hore eller en selvutslettende husmor:) Jeg er 22 år gammel og vet jo ikke så mye bedre. Sammenligningsgrunnlag har mye å si, folk har ulike perspektiv på hva som er «normalt» og ikke, derav innlegget mitt. 

Men takk for alle svar! Jeg skal absolutt ta en alvorlig prat med han og høre hans side av saken. I tillegg skal jeg slutte å gjøre disse tingene på automatikk, og heller prøve å la det gå så langt at han tar det før meg.. 

Anonymkode: b825c...111

[Trolltunge]

Hvordan og hvorfor mener du at han skal forstå din frustrasjon ved dette dersom du ikke setter ord på dine behov? Om du virker fornøyd vil han nok heller anta at du er fornøyd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette var da vel litt hardt å ta i.. skjønner poenget ditt men er vel ingen vits i å kalle mennesker diverse stygge ting. Jeg ber jo om oppriktige tips og tanker rundt dette, jeg er verken hore eller en selvutslettende husmor:) Jeg er 22 år gammel og vet jo ikke så mye bedre. Sammenligningsgrunnlag har mye å si, folk har ulike perspektiv på hva som er «normalt» og ikke, derav innlegget mitt. 

Men takk for alle svar! Jeg skal absolutt ta en alvorlig prat med han og høre hans side av saken. I tillegg skal jeg slutte å gjøre disse tingene på automatikk, og heller prøve å la det gå så langt at han tar det før meg.. 

Anonymkode: b825c...111

Du er veldig ung, bli single. Beste tipset jeg kan gi deg, etabler deg selv som menneske med egen bolig/utdannelse/jobb...så evt en kjærste; ikke samboer!  

Anonymkode: 63ab5...025

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Hvordan og hvorfor mener du at han skal forstå din frustrasjon ved dette dersom du ikke setter ord på dine behov? Om du virker fornøyd vil han nok heller anta at du er fornøyd. 

Fordi flertallet av de som er i et forhold har null evne til kommunikasjon...sånn er livet...

Anonymkode: 63ab5...025

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fordi flertallet av de som er i et forhold har null evne til kommunikasjon...sånn er livet...

Anonymkode: 63ab5...025

Ja, men da går også forholdet rett vest. Kommunikasjon er essensielt for å ha mulighet til å forstå hverandre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2023 den 13.04):

Flyttet inn sammen i en alder av 20 etter langdistanse og bor i sammen den dag. Og jeg elsker han virkelig, men føler bare ikke jeg mottar helt det samme tilbake.. Jeg er den som planlegger alle matretter, den eneste som handler og lager middagene, jeg rydder, vasker, fikser ting for ham, bruker alt jeg har av meg på å forsikre meg om at han har det han trenger og har det fint. F.eks i går fikset jeg en middag til oss som tok meg timesvis, jeg planlagte dette grundig dager i forveien. I dag har jeg vasket ned hele leiligheten for oss begge, samt. vasket klærne hans og hengt alt opp på stativ.. Han kommer hjem fra jobb og anerkjenner lite og sjeldent. Jeg er typen som også ofte tilfredsstiller han seksuelt uten å «kreve» noe i retur😅

Dette må du bare slutte med. Slutt å ofre deg selv for han, for det er det du gjør. Uten så mye som et takk tilbake. Om dere skal holde sammen på sikt, må arbeidet og byrden i huset fordeles.

Du må ta en samtale med han asap om dette. Si i fra at du gjør altfor mye og at han må ta sin del av ansvaret.

Han har det som plommen i egget nå, så om han ikke ønsker en endring må du faktisk gå drastisk til verks.

Anonymkode: 40fe0...04e