Krangler om rutiner til baby

[AnonymBruker]

Mannen og jeg har en nydelig liten baby sammen på 10,5 mnd. Det er mitt første barn, han har særkullsbarn fra før.

Helt fra starten har det oppstått uenigheter om hvordan ting skal gjøres. Han lovet før vi fikk barn at han ikke skulle være belærende og skulle la meg sitte litt i førersetet, men jeg opplever at han veldig ofte har sterke meninger og kan være vanskelig å diskutere med.

Baby var klistret på puppen de første månedene, som jo er vanlig. Han sov i krybbe på vårt rom og våknet for mat hver 2-3. time. Vi var enige om at vi skulle etablere mer rutiner og få ham på eget rom fra han var 6 mnd. Ukene før begynte jeg gradvis å amme litt mindre på natt og vi begynte å legge ham på slaget kl. 19. Mellom 6 og 7 mnd sov han så på eget rom, og sov fra 19 til 7, nesten uten oppvåkning. Det gikk over all forventning!

Med tiden har dette justert seg litt, og han våkner ofte litt tidligere, mellom 5 og 6.30 (da har han sovet sammenhengende fra kl. 19 og frem til det). Da kan han få litt pupp, sovne igjen og våkne rundt 7. Iblant hender det ennå at han våkner midt på natten, f.eks. kl. 3 eller 4. Jeg har prøvd å roe ham ned bare med kos, men ofte uten hell.

I natt våknet han kl. 2, som er veldig atypisk. Jeg har sovet lite i det siste og var så trøtt at jeg knapt kunne stå på bena. Jeg ammet ham i ti minutter, han sovnet og sov videre. Da mannen stod opp kl. 6.30 og jeg var trøtt og han fant ut at jeg hadde matet kl. 2, ble han illsint. Det kom en tirade om at han ikke må få mat på natten, at han er en mammadalt og at han aldri vil sove natten igjennom hvis jeg fortsetter slik. Han vekket så baby fordi han er opptatt av at han skal også stå opp til samme tid hver dag. Og dro deretter rett på jobb. 

Jeg er i utgangspunktet enig i han ikke skal få mat på natten. Men dette er jo unntaksmessig, og ikke hovedregelen. Sekundært er problemet det at mannen ikke bare vil la være å gi mat, han vil ikke ta opp baby i det hele tatt. Han mener at han skal ligge og skrike til han sovner igjen, selv om det kan ta en time. Jeg mener at han fortsatt må få smokk og en klapp på kinnet, og at vi ser til ham etter 10 minutter hvis han fortsatt skriker. Konflikten blir da at jeg våkner av baby og blir liggende våken og høre ham skrike, mens mannen sover videre. Jeg føler jeg taper uansett. 

Kan legge til at baby ikke heller våkner fordi han er sulten, men av støy utenfra. Vi bor i en leilighet som dessverre er i en gammel gård, med mye bråk. Når naboer som har nattevakt slamrer i dørene eller bud fra helthjem løper i gangene, våkner baby om natten. Vi har også opplevd folk som har sendt opp fyrverkeri, og jeg hører baby skrike etter at det smeller. Vi visste ikke dette da vi kjøpte boligen, men flytter da ikke før neste år, så vi må dessverre leve med det til da...

Jeg synes jevnt over vår baby er ganske grei. Han er veldig blid og harmonisk, og spiser godt (fått fast føde siden 6 mnd, og spiser 3 gode måltider per dag, i tillegg til amming). Når jeg snakker med andre mødre med baby virker de alltid overrasket over hvor mye han sover. Jeg ser at andre sliter mer med nattesøvn enn oss, likevel får mannen meg til å føle at vår baby er "helt umulig".

Vil gjerne høre andres erfaringer. Er det flere som har slike uenigheter med partner? 

Anonymkode: 99446...106

[AnonymBruker]

Jeg syns også det høres ut som dere har veldig fin og gode rutiner for baby og at dere er heldige med søvnen til baby

Kan kjenne meg igjen, men ikke i like stor grad som du beskriver, da jeg syns mannen din tar helt feil når det gjelder å ikke gå inn til baby. Selvfølgelig skal han få kos/bli trøstet hvis han våkner på natt. Her kuttet vi amming på natt ved ca 9/10 mnd da mannen skulle begynne sin perm, da skulle han også ta baby på natt hvis hun våknet. Unntaksvis tok jeg nettene hvis han f-eks var bortreist, syk eller noe sånt og da var han veldig tydelig på at han ikke ville at jeg skulle amme da, for da ble baby forvirret ved å plutselig få pupp. Og dette var jeg jo helt enig i, for det ville gjøre det vanskeligere for han igjen når han skulle ta natt. Skal også sies at vi (han) brukte mange uker etter ammeslutt på natt med mye oppvåkninger. Men da var det kos og trøst av pappaen + tilbud om vann i stedet.

Hos vår nr 2 så hadde vi mer trøbbel med søvnen, og brukte f-eks 1-2 mnd rundt 11-mnd alder for å få baby til å roe seg i sengen og sovne selv uten oss i rommet og der følte vi også at vi måtte være mye mer strenge på rutinene hver natt og gjøre ting likt, for vi så at hvis vi gjorde endringer, så ble "alt" feil og søvnen ble dårligere, så med nr. 2 hadde det å plutselig gi pupp på  natt vært veldig krise, mens vår nr 1 høres mer ut som din baby, og der kunne jeg som deg gi pupp på natt noen ganger hvis hun plutselig våknet de få gangene det skjedde, uten at det ble noen videre konsekvens.

Anonymkode: 7e71f...34c

[AnonymBruker]

Babyen deres sover jo aldeles strålende. Fatter ikke hva han klager for. 

Anonymkode: 91a0d...224

[AnonymBruker]

Vi er uenige, men han får ikke bestemme hvordan jeg skal ta vare på mitt barn. På lik linje som at jeg ikke blander meg i hva han gjør. Jeg lar ikke mitt barn ligge å gråte uten trøst fordi min mann har bestemt at det er riktig måte. Om han ikke vil trøste barnet så får det være opp til han, men barnet mitt skal vite at mamma alltid er der. 

Anonymkode: 2b661...c49

[AnonymBruker]

Reagerer mest på at han blir så sint, det ville jeg tatt opp med han. Det er både utrygt og hjelper ingen.
 

Her hadde det vært elt uaktuelt å la en baby ligge og grine om natta (vi venter typ et halvt minutt fordi noen ganger roer han seg mens vi er på vei til rommet, også hører vi forskjell på «trøtt gråt» og «krisegråt»). Jeg kan være ydmyk for andres erfaringer med barn men akkurat der er jeg faktisk urokkelig og hadde satt han på plass. Tilogmed i ferber-metoden som er omdiskutert, skal man gå inn til babyen🥺

Anonymkode: f101e...003

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I natt våknet han kl. 2, som er veldig atypisk. Jeg har sovet lite i det siste og var så trøtt at jeg knapt kunne stå på bena. Jeg ammet ham i ti minutter, han sovnet og sov videre. Da mannen stod opp kl. 6.30 og jeg var trøtt og han fant ut at jeg hadde matet kl. 2, ble han illsint. Det kom en tirade om at han ikke må få mat på natten, at han er en mammadalt og at han aldri vil sove natten igjennom hvis jeg fortsetter slik. Han vekket så baby fordi han er opptatt av at han skal også stå opp til samme tid hver dag. Og dro deretter rett på jobb. 

For en drittsekk!!

Anonymkode: 29088...977

[Kaisada]

Lytt til mammainstinktet ditt. Det er så innbarket i din natur og du gjør en kjempejobb og det virker som du er en nydelig mamma! Drit i samboer, han er pappa, men mangler den intuisjonen du har inn mot deres barn.

Men om dette sinne hans eskalerer, bør dere ta en alvorsprat og han få noen gode råd fra fagpersoner.

 

[AnonymBruker]

Jeg tror du må se på dette fra et litt annet perspektiv. Det handler ikke om matingen i seg selv. Det handler om at mannen din føler seg utilstrekkelig når dere i utgangspunktet ikke gir mat på natta, og du velger å gjøre det. Dere har blitt enige om rutiner, og rutiner er faktisk viktig. Barn kan fort bli vant til ting, og det etableres nye vaner. At du velger å tilby pupp, gjør at kanskje han ikke kan trøste neste gang. Man kan være der for barnet sitt og trøste på utallige måter uten å tilby pupp, hvis man har bestemt seg for å slutte med det. Man kan bære, kose, gi vann. Han føler han ikke kan bidra. Så jeg ville tatt et steg tilbake fremfor å mene at han har feil, og du kan gjøre som du vil - dere er et team. Snakk med han; spør hvordan han følte om natten, og hvorfor han reagerte som han gjorde. Jeg er sikker på at det er bedre enn å høre på x antall innlegg her inne om hvor idiot mannen din er. 

Anonymkode: 1488e...123

[AnonymBruker]

Just now, Kaisada said:

Lytt til mammainstinktet ditt. Det er så innbarket i din natur og du gjør en kjempejobb og det virker som du er en nydelig mamma! Drit i samboer, han er pappa, men mangler den intuisjonen du har inn mot deres barn.

Men om dette sinne hans eskalerer, bør dere ta en alvorsprat og han få noen gode råd fra fagpersoner.

 

Herregud, gi deg med slikt vås! Det er ikke rart det er hundrevis av tråder her inne om fedre «som ikke bidrar» når mamma skal mene og oppføre seg slik. 

Anonymkode: 1488e...123

[AnonymBruker]

Det er ikke vås. Det er sant. Barnet vokser og endrer seg, man kan ikke forlange eller forvente at det skal følge utvikling og rutiner slavisk uten endringer. Fyren er rett og slett typisk mann med null innsikt og kun interesse for å ha det slik HAN vil. 

Anonymkode: 1c4d2...06f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror du må se på dette fra et litt annet perspektiv. Det handler ikke om matingen i seg selv. Det handler om at mannen din føler seg utilstrekkelig når dere i utgangspunktet ikke gir mat på natta, og du velger å gjøre det. Dere har blitt enige om rutiner, og rutiner er faktisk viktig. Barn kan fort bli vant til ting, og det etableres nye vaner. At du velger å tilby pupp, gjør at kanskje han ikke kan trøste neste gang. Man kan være der for barnet sitt og trøste på utallige måter uten å tilby pupp, hvis man har bestemt seg for å slutte med det. Man kan bære, kose, gi vann. Han føler han ikke kan bidra. Så jeg ville tatt et steg tilbake fremfor å mene at han har feil, og du kan gjøre som du vil - dere er et team. Snakk med han; spør hvordan han følte om natten, og hvorfor han reagerte som han gjorde. Jeg er sikker på at det er bedre enn å høre på x antall innlegg her inne om hvor idiot mannen din er. 

Anonymkode: 1488e...123

Takk for svar.

Jeg er helt med på dette. Jeg ønsker også at vi skal være et team. Litt av mitt problem i relasjon til mannen er jo nettopp at jeg føler vi ikke er det, og at han overkjører meg. Han blir så hissig at han avbryter, og eskalerer krangelen med litt tullete karakteristikker (som at hans bror er blitt bortskjemt og udugelig fordi han ble dullet med som liten osv., og at det går i "samme retning" med vårt barn).

Dersom det var slik at han gjerne ville trøste baby selv om natten og at jeg "spolerte" med amming, så ville jeg jo forstå problemstillingen. Men han står jo ikke opp om natten for å trøste. Og han vil heller ikke at jeg skal gjøre det. Han vil bare at baby skal "skrike ut".

Han våknet ikke i natt i det hele tatt, han var rett og slett sint da han fikk høre at jeg hadde vært oppe. Som i neste runde gjør at jeg sannsynligvis neste gang bare later som jeg ikke har vært oppe, og gjør jobben i skjul. Jeg vet at han egentlig ønsker at jeg slutter å amme fullstendig.

Alt dette gjør at jeg føler at hans "pedagogikk" ikke stammer utifra hva som er best for baby, men hva som er best for ham. Da kan vi heller ikke være et solid team, for jeg vil alltid tenke hva jeg mener er best for baby, selv om jeg selv er utslitt.

TS

Anonymkode: 99446...106

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar.

Jeg er helt med på dette. Jeg ønsker også at vi skal være et team. Litt av mitt problem i relasjon til mannen er jo nettopp at jeg føler vi ikke er det, og at han overkjører meg. Han blir så hissig at han avbryter, og eskalerer krangelen med litt tullete karakteristikker (som at hans bror er blitt bortskjemt og udugelig fordi han ble dullet med som liten osv., og at det går i "samme retning" med vårt barn).

Dersom det var slik at han gjerne ville trøste baby selv om natten og at jeg "spolerte" med amming, så ville jeg jo forstå problemstillingen. Men han står jo ikke opp om natten for å trøste. Og han vil heller ikke at jeg skal gjøre det. Han vil bare at baby skal "skrike ut".

Han våknet ikke i natt i det hele tatt, han var rett og slett sint da han fikk høre at jeg hadde vært oppe. Som i neste runde gjør at jeg sannsynligvis neste gang bare later som jeg ikke har vært oppe, og gjør jobben i skjul. Jeg vet at han egentlig ønsker at jeg slutter å amme fullstendig.

Alt dette gjør at jeg føler at hans "pedagogikk" ikke stammer utifra hva som er best for baby, men hva som er best for ham. Da kan vi heller ikke være et solid team, for jeg vil alltid tenke hva jeg mener er best for baby, selv om jeg selv er utslitt.

TS

Anonymkode: 99446...106

Jeg fikk ikke med meg den setningen om at han mener babyen skal ligge og skrike til den sovner - den forsvant i så mye tekst. Jeg ville uansett snakket med han, og sagt at du ønsker babyen skal trøstes. Han er velkommen til å gjøre det. Dere kan gjøre det uten å gi mat, men han må evt stå opp. Her stod vi opp 5-6 ganger i løpet av natta for å trøste. Trøst må barnet få. 

Anonymkode: 1488e...123

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke vås. Det er sant. Barnet vokser og endrer seg, man kan ikke forlange eller forvente at det skal følge utvikling og rutiner slavisk uten endringer. Fyren er rett og slett typisk mann med null innsikt og kun interesse for å ha det slik HAN vil. 

Anonymkode: 1c4d2...06f

Det er definitivt vås at fedre mangler intuisjon om hva barnet deres trenger. At noen velger å ignorere det, er noe annet. 

Anonymkode: 1488e...123

[AnonymBruker]

Babyer trenger ikke rutiner. Der er vås. Babyer ble oppfunnet hundretusener av år før klokka ble allemannseie.

Anonymkode: 623cd...745

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Vi er uenige, men han får ikke bestemme hvordan jeg skal ta vare på mitt barn. På lik linje som at jeg ikke blander meg i hva han gjør. Jeg lar ikke mitt barn ligge å gråte uten trøst fordi min mann har bestemt at det er riktig måte. Om han ikke vil trøste barnet så får det være opp til han, men barnet mitt skal vite at mamma alltid er der. 

Anonymkode: 2b661...c49

Men hvordan fungerer dette i praksis? Hvor ofte er far alene med baby?

Det er klart vi kan kjøre hvert vårt løp, men jeg er jo ikke komfortabel med at han tar baby skrike i halvannen time når jeg er på julebord og han skal legge. Hva om han har en bæsjebleie? Jeg synes det er uforsvarlig å ikke sjekke baby i det hele tatt.

Hvis jeg ikke vil la mannen være alene med baby, blir jo livet mitt veldig begrenset. Har heldigvis en mor i byen som er kjempeflink med ham, men det er jo ikke fair for noen at hun skal ta pappas jobb. 

TS

Anonymkode: 99446...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det er ikke vås. Det er sant. Barnet vokser og endrer seg, man kan ikke forlange eller forvente at det skal følge utvikling og rutiner slavisk uten endringer. Fyren er rett og slett typisk mann med null innsikt og kun interesse for å ha det slik HAN vil. 

Anonymkode: 1c4d2...06f

Takk for svar.

Dette er vi uenige om, ja. Baby har sovet mer den siste tiden, og tatt lengre lurer på dagtid. Jeg lurte på om det kanskje var mørketiden, men det virker som han også spiser mer. Han har tre måltider med fast føde daglig, samt at jeg ammer morgen og kveld og ofte en gang ila. dagen. 

Jeg merker jo også at baby er veldig blid når han har sovet en del. Så lenge han han er helt grei å legge om kvelden og sovner kjapt, så er det vel ikke noe problem at han strekker det litt på morgenen? Mannen mener at "gardinen skal opp" kl. 6.30.

TS

Anonymkode: 99446...106

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Herregud, gi deg med slikt vås! Det er ikke rart det er hundrevis av tråder her inne om fedre «som ikke bidrar» når mamma skal mene og oppføre seg slik. 

Anonymkode: 1488e...123

oisaann, pappan i DETTE tilfellet virker å ha bomma totalt på omsorgsevne av små barn. Men hva tenker du?

[AnonymBruker]

Hva han mener er ikke forenelig med biologi. Man kan i noen grad regulere slike ting når unger er større, men dette er et barn som fortsatt ammes... Han er opphengt i kontroll. Hans kontroll over omgivelser og andre for at han selv skal ha det bra. Den kampen hadde jeg glatt tatt med han. 

Anonymkode: 1c4d2...06f

[AnonymBruker]

Jeg hadde KLIKKET i vinkel om min mann hadde oppført seg slik!!! Du gjør alt rett. Du tilpasser deg babyen din, sikrer dere nok søvn, Ikke la deg diktere av en slik idiot. 
 

Husk at alt går i faser, og han er bare en baby! La han få pupp på natt og sove det han trenger på natten. Ingenting galt med det. Din mann har skyhøye forventninger, men de er høyst urimelige og! Sett han på plass! 

Anonymkode: ef3b8...c3b

[AnonymBruker]

Synes du kan ringe helsesykepleieren deres og be om en ekstra time med deg og far og barnet, slik at far kan få litt veiledning. Hvis han ikke hører på deg så hører han kanskje på fagpersoner. 

Anonymkode: fbbb2...ecb