Menneskets beste venn, min verste fiende - artikkel

[AnonymBruker]

Så denne artikkelen i Bergens Tidende og var veldig enig i den. Det tas altfor lite hensyn til oss som er redd hunder.

Hva tenker du om dette? 

Anonymkode: 88de3...6fe

[AnonymBruker]

At livet til folk som er redd hund hadde garantert blitt bedre om dere gadd å få hjelp for det.

Min hund går ikke bort til fremmede mennesker. Så da får du lære å leve i samme verden som den. Hva andre hundeeiere gjør og ikke gjør er ikke min sak. 

Anonymkode: 900cf...248

[AnonymBruker]

Frykt skal tas på alvor!

Jeg har verdens snilleste hund, men hun får aldri lov til å hilse eller gå bort til andre folk nettopp fordi man aldri vet hvem som er redd. 

Jeg er livredd edderkopper og prøver å se for meg om folk hadde tarantell i bånd og sa de samme tingene. Den er snill, den vil bare leke, osv. 

Anonymkode: 97d67...e47

[Troyamin]

Nå er jeg en av få hundeeiere som ikke vil at fremmede skal tafse på hundene mine og jeg holder derfor mine hunder unna folk. Derfor driter jeg i om du er redd hunder eller ei. Mine går ikke bort til deg uansett. 

Men er du redd for hunder og de stadig går bort til deg, ta opp mobilen, film og anmeld eierne for uansvarlig hundehold. 

[Tabris]

Som hundeeier mener jeg det er viktig å ta hensyn. Jeg lar ikke min hund gå bort til fremmede. Jeg blir også glad om fremmede overser ham fordi han er ikke så trygg på mennesker han ikke kjenner og ønsker ikke kontakt med dem.

Samtidig tror jeg de som er så redd hunder som vedkommende i artikkelen er ville fått en bedre livskvalitet om de jobbet med å overvinne, eller i hvert fall redusere, frykten. 

[AnonymBruker]

Jeg forventer egentlig at alle jeg møter er redde for hunder og lar ikke hundene mine gå med langt bånd på plasser med mye folk feks. Skal være ærlig og si at jeg ikke alltid lykkes, men da er det ofte folk som ser på hundene og smiler og gjerne lager noen lyder, da blir hundene ivrige og vil bort 😅 

Anonymkode: 205d5...adf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

At livet til folk som er redd hund hadde garantert blitt bedre om dere gadd å få hjelp for det.

Min hund går ikke bort til fremmede mennesker. Så da får du lære å leve i samme verden som den. Hva andre hundeeiere gjør og ikke gjør er ikke min sak. 

Anonymkode: 900cf...248

Så sympatisk du er da. 

Selv er jeg ikke redd hunder, men jeg liker dem ikke. 

Opplever heldigvis veldig lite nærkontakt med dem da, de par gangene jeg gjør det blir jeg skikkelig irritert. Jeg vil ikke ha den ekle snuten deres i skrittet og hundesikkel på buksa. Stinker gjør de også.

Vet ikke om det er bare tilfeldigheter, men føler det var et vanligere problem for meg før, at en helvetes stor bikkje skulle hoppe opp på meg og sleike meg i trynet mens eieren sto der som en dust og sa "NED Max!" som jo var en beskjed som både kom for seint og som hunden ikke brydde seg nevneverdig om før han var ferdig med å hils. Så sto jeg igjen og prøvde å børste av meg skiten fra de hvite klærne og måtte vaske bort den nasty hundesalivaen fra ansiktet etterpå. Aldri et unnskyld å få heller. Max er jo bare så glad i folk han vettu.

Har inntrykk av at folk nå til dags har hundene i litt kortere bånd (eller mer i bånd generelt?), og det setter jeg pris på.

Anonymkode: fe1be...142

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

At livet til folk som er redd hund hadde garantert blitt bedre om dere gadd å få hjelp for det.

Min hund går ikke bort til fremmede mennesker. Så da får du lære å leve i samme verden som den. Hva andre hundeeiere gjør og ikke gjør er ikke min sak. 

Anonymkode: 900cf...248

Hvordan skal vi få hjelp? Jeg har blitt angrepet av hund to ganger, første gang var jeg 7 år og en mentalt syk dame løsnet båndet på hunden sin og ropte "Ta henne!". Jeg løp med hunden etter meg som bjeffet og var større enn meg, rundt 200 meter før hun plystret den tilbake. Jeg trodde jeg skulle dø. Damen og hunden var helt ukjent for meg og hun ble aldri tatt for det. 

Så jobbet både jeg og foreldrene mine mye med frykten min og jeg gikk i terapi til jeg klarte å klappe hunder som jeg kjente og var trygg på igjen. 

Andre gangen var jeg 16, og den hunden jeg kjente best og var sammen med hver uke ble plutselig territorial da jeg kom på besøk til venninnen min. Jeg nærmet meg forsiktig og snakket med kosestemme som jeg pleide, da hunden plutselig kastet seg mot meg og glefset mot hånda mi. Jeg falt bakover og krabbet unna så fort jeg kunne mens hunden beit etter alt den fant. Hunden ble avlivet samme dag. 

Ny runde med terapi, og mange år med jobbing, så klarte jeg å takle hunder som jeg kjente godt igjen. Denne gangen tok det mye lenger tid, og jeg var fortsatt redd ukjente hunder. 

Så fikk jeg barn. Tanta mi hadde en hund som jeg hadde kjent siden han var valp og vært masse sammen med. En liten og søt hund som var vant til barn og hadde kjent datteren min siden hun var baby. Aldri vært aggressiv, og barnet mitt hadde fått grundig veiledning i hvordan møte hunder og dyr generelt. Hun er en veldig forsiktig type, ikke høylytt eller brå. 

Da hun var 4 år dro vi på besøk, og da vi hadde spist middag ville jenta mi kose hunden. Hun holdt meg i hånda og vi gikk bort til hunden og hun huket seg ned og strakk hånda forsiktig frem for å la han lukte. Ut av absolutt ingenting (5-6 vitner som er enige om det) flyr hunden på henne og skambiter henne i ansiktet. Ikke i hånda, han gikk rett på fjeset og ble hengende bitt fast i overleppa hennes. 

Hun ble sydd og har fått arr for livet, og er selvfølgelig livredd hunder nå. 

Akkurat hva vi burde gjort annerledes er uklart for meg, det eneste jeg har lært er at dyr er dyr, og selv om de har vært supersnille hele livet kan det plutselig snu. Man kan ikke stole på dyr. Aldri. 

Det er ikke noe mer å jobbe med for min del, jeg har gjort nok, og vil holde meg unna hunder resten av livet. Datteren min har vært i terapi, men jeg kommer ikke til å oppmuntre mer kontakt enn nødvendig med hunder for hennes del heller. 

Anonymkode: 1d2af...3e4

[Anonymbruker***]

Jeg mener det er alle hundeeiers plikt å gjøre sitt beste for at hunden deres ikke kommer seg bort til fremmede mennesker, om de er løse eller i bånd. Jeg unngår det så godt jeg kan, men hvor det er tett med folk lar det seg ikke alltid gjøre at det er 1 meter mellom passerende og hunden. Noen kan jo skvette selv om hun bare går rolig forbi i kort bånd. Registrer jeg at noen reagerer på hunden prøver jeg å skape mer avstand og signalisere til personen at jeg ikke vil la hunden komme bort. Jeg har ikke planer om å unngå offentlige plasser hvor hund er tillatt, da det vil begrense livet mitt ganske mye. Kunne jeg ikke tatt kollektiv med henne f.eks er det mulig det ville endt med omplassering. 

[AnonymBruker]

Å la hunden gå bort til folk på gata er en uting. Hundeiere bør forstå at hunden ikke skal bort til noen som ikke har bedt om å hilse. 

Hvis man er redd for hund så bør man jo prøve å minske dette så godt som mulig, for sin egen del. Lær om hundens kroppspråk så vil du lett se om en hund er irritert, glad eller ikke interessert. Mener fortsatt at hunden ikke skal kunne komme bort til deg, men da kan du i hvert fall se om du har grunn til å være redd eller ikke.

Har selv hund og lar aldri den gå bort til folk. Mange stopper og spør om å få hilse, men det er faktisk noe jeg er så veldig glad i da det ikke er noe positivt for min hund. 

Anonymkode: 27d20...5d4

[Gliffy]

Er man livredd for hund bør man jo jobbe litt med det så man i alle fall kan gå forbi hunder på gata eller takler at det sitter en hund ved nabobordet på uterestaurant. Man kommer jo ikke unna at det finnes hunder i samfunnet.

Men hundeeier har også ansvar for å holde hunden unna folk og andre hunder hvis det ikke er avklart at den andre vil hilse. Følger alltid med min hund og sørger for at han ikke kommer bort til andre uten at det er avklart først. 

[AnonymBruker]

Som hundeeier har jeg respekt for at ikke alle liker hund. Jeg ønsker ikke at mine hunder skal hilse på noen, og skulle ønske at folk hadde respekt for det. Det er så irriterende når folk bare buser bort og tar på hundene, og småbarnsforeldre er de værste for de bare slipper barna bort uten å spør om det er greit🤬 Jeg vil ikke at mine hunder skal bygge forventning om å få hilse på noen fremmede, da er det lettere for de som ikke liker hunder også fordi hundene ikke ofrer de et blikk. Jeg har derimot ikke noe respekt for folk som ikke liker/er redd hunder og som lager et digert nummer ut av det. 

Anonymkode: 0641d...839