Er jeg kanskje mentalt ferdig med han?

[AnonymBruker]

Gift, vært sammen i 13 år, 2 barn. 

Jeg tror jeg er mentalt ferdig med han, eller er på vei dit 😬

Jeg har ikke noe behov for å være sammen med han eller finne på ting med han. Savner han ikke når han er borte, er bare deilig. Tar ikke opp problemer lengre da jeg ser på det som nyttesløst, ingenting hjelper liksom, bare tomme ord. Begynt å ta bedre vare på meg selv, for min egen del. Ønsker ikke å vise meg naken foran han, ønsker ikke/har ikke behov for å være intim med han. Før sov jeg i undertøy, nå er det Pysj fra topp til tå. 

Forteller ikke om dagen min med mindre det handler om barna, og lite interessert å høre om hans. Han spør meg heller ikke. 

Bare så det er sagt, så søker jeg heller ingen oppmerksomhet fra andre menn eller kontakt. Og absolutt ingen planer om det heller. Jeg trives alene og alene med barna, og er veldig prinsippfast når det kommer til utroskap på alle plan. Noe slikt ville jeg aldri gjort mot noen. 

Jeg føler jeg har prøvd så lenge, gjort masse endringer, gjort så mye for han og fått så lite igjen. Føler han står på stedet hvil. Han har det i ordene, men ikke i handlingene. Føles ut som jeg har gitt opp, for uansett hva jeg gjør, ikke gjør, sier, ikke sier...... Skjer det ingenting. Føler han er litt tilbakestående  😬

Eksempel: jeg liker "dette" i senga.... Og dette gjør vondt. Likevel gjør han det som er vondt, og ikke det som er godt.... Gang på gang, år på år - uansett hvor mange ganger vi snakker om det. 

Han ser meg aldri. Det er bare han, han og atter han. Nå trenger han en kos. Nå trenger han oppmerksomhet. "Se hvor flink jeg er". Han suger til seg alt av oppmerksomhet han kan få fra både meg og andre - og blir aldri mett og gir ikke noe tilbake uten å kreve Veldig mye i retur. 

Avviser jeg han går han rett i offerrollen og jeg går rett i "fella" og fikk dårlig samvittighet. 

Nå føler jeg meg egentlig helt passiv. Jeg sa til han i begynnelsen av forholdet "bedre å krangle annenhver dag, enn å være helt tause - for da er forholdet over og følelsene borte". Mon tro om det er slik det føles? At jeg har kommet dit nå? 😔 

 

 

Anonymkode: 3f0b8...786

[AnonymBruker]

Det virker nesten slik...

Jeg reagerer veldig på det at du har sagt hva du synes er vondt å gjøre seksuelt, og han har likevel i årevis valgt å fortsette å gjøre nettopp det. Det er jo klassisk for seksuelle overgrep...

Har dere noen gang vært i parterapi? Hvis ikke tror jeg det kan være lurt. Om det kan gjøre at dere finner tilbake til et godt forhold for begge, det har jeg lite tro på slik du forteller historien og hans reaksjoner. Men, siden dere har to barn sammen, så er det et lite håp om at parterapi kan gjøre ham mer reflektert, som så kan gjøre det lettere for dere å samarbeide om barna og samvær ved et ev. brudd.

❤️

Anonymkode: a6812...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det virker nesten slik...

Jeg reagerer veldig på det at du har sagt hva du synes er vondt å gjøre seksuelt, og han har likevel i årevis valgt å fortsette å gjøre nettopp det. Det er jo klassisk for seksuelle overgrep...

Har dere noen gang vært i parterapi? Hvis ikke tror jeg det kan være lurt. Om det kan gjøre at dere finner tilbake til et godt forhold for begge, det har jeg lite tro på slik du forteller historien og hans reaksjoner. Men, siden dere har to barn sammen, så er det et lite håp om at parterapi kan gjøre ham mer reflektert, som så kan gjøre det lettere for dere å samarbeide om barna og samvær ved et ev. brudd.

❤️

Anonymkode: a6812...b0a

Parterapi hjelper ikke på overgripere. 

Her er det bare å slå opp ts, du er ferdig med han 

Anonymkode: 160d6...9fd

[Gjest WhisperingWind]

Sånn var det for meg. Ble bare helt nummen og ga faen. 
 

Tok ut seperasjon før sommeren. Beste valget jeg har gjort. Aldri vært lykkeligere og snublet også inn på ny herlig kjærlighet 🥰

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det virker nesten slik...

Jeg reagerer veldig på det at du har sagt hva du synes er vondt å gjøre seksuelt, og han har likevel i årevis valgt å fortsette å gjøre nettopp det. Det er jo klassisk for seksuelle overgrep...

Har dere noen gang vært i parterapi? Hvis ikke tror jeg det kan være lurt. Om det kan gjøre at dere finner tilbake til et godt forhold for begge, det har jeg lite tro på slik du forteller historien og hans reaksjoner. Men, siden dere har to barn sammen, så er det et lite håp om at parterapi kan gjøre ham mer reflektert, som så kan gjøre det lettere for dere å samarbeide om barna og samvær ved et ev. brudd.

❤️

Anonymkode: a6812...b0a

Nei nei, ingen seksuelt overgrep. Ikke noe sånt 😊

Parterapi har vi gått i. Jeg har også gått i mye inviduell terapi. Jeg har spurt han om han kunne gjøre det også, men har ikke gjort det. 

Jeg føler liksom at ingenting vil hjelpe. Det er ikke noe vits. Ting blir ikke bedre. Jeg har gjort ekstremt mye for oss og forholdet. Jeg føler at jeg ikke får noe godt ut av forholdet lengre, egentlig er det veldig lenge siden jeg har gjort det. Og blir bare tappet. 

Ts

Anonymkode: 3f0b8...786

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg føler liksom at ingenting vil hjelpe. Det er ikke noe vits. Ting blir ikke bedre. Jeg har gjort ekstremt mye for oss og forholdet. Jeg føler at jeg ikke får noe godt ut av forholdet lengre, egentlig er det veldig lenge siden jeg har gjort det. Og blir bare tappet. 

Ts

Anonymkode: 3f0b8...786

Nettopp. Da er det bare  å gå som vil hjelpe 

Anonymkode: 160d6...9fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Nei nei, ingen seksuelt overgrep. Ikke noe sånt 😊

Beklager at jeg er direkte, men når du sier fra at noe er vondt og at du ikke vil gjøre det og han gjør det allikevel så ER det et seksuelt overgrep. Vi må lære oss at helt vanlige menn og partnere er de som begår mest overgrep, og ikke tro at overgrep bare handler om overfall fra fremmede. All sex uten samtykke er overgrep. Selvom du har samtykket til en type sex så betyr ikke det at du har samtykket til noe annet. Du har her sagt fra at du ikke samtykker til det som gjør vondt og at det gjør vondt for deg burde få han til å unngå å gjøre det. 

Anonymkode: 160d6...9fd

[missbluebird]

Basert på beskrivelsen, så har du allerede fjernet han fra ditt daglige liv inne i ditt eget hode.
Han er ikke en del av følelseslivet og det du ser på som viktig. Det er dermed bare det fysiske og visuelle igjen.

Terapi vil bare hjelpe hvis begge parter vil at dette skal virke og det vil kreve jobbing, endringer og prøve ut nye ting.
Hvis magefølelsen og hodet sier at dette ikke er noe å satse på lenger etter både terapier og samtaler, så er det like greit å følge disse tankene. Du har bare ett liv, hvorfor bruke denne dyrbare tiden på et svart hull som bare tar og ikke gir deg det du trenger?
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Beklager at jeg er direkte, men når du sier fra at noe er vondt og at du ikke vil gjøre det og han gjør det allikevel så ER det et seksuelt overgrep. Vi må lære oss at helt vanlige menn og partnere er de som begår mest overgrep, og ikke tro at overgrep bare handler om overfall fra fremmede. All sex uten samtykke er overgrep. Selvom du har samtykket til en type sex så betyr ikke det at du har samtykket til noe annet. Du har her sagt fra at du ikke samtykker til det som gjør vondt og at det gjør vondt for deg burde få han til å unngå å gjøre det. 

Anonymkode: 160d6...9fd

Nei, han forgriper seg ikke. Mulig jeg var litt uklar med beskrivelsen. 😊

Det er snakk om f.eks at jeg har store lepper og jeg viser han hvordan han ikke skal klemme de så det gjør vondt når han eks skal inn med fingrene. Med engang det gjør vondt så rykker jeg til og han tar bort henda og sier unnskyld. Men han lærer ikke. 

Han spør ofte om å slike meg. Noe jeg hater som regel. Jeg sier at jeg sier ifra hvis jeg vil bli slikket, likevel spør gang gang på gang

Han kløner mye i senga er kanskje riktig beskrivelse. Og tar ikke til seg det jeg sier og viser. 

Ønsker ikke noen diskusjon om han forgriper seg eller ikke, for det gjør han ikke 😊

Ts

 

Anonymkode: 3f0b8...786

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (2 timer siden):

Sånn var det for meg. Ble bare helt nummen og ga faen. 
 

Tok ut seperasjon før sommeren. Beste valget jeg har gjort. Aldri vært lykkeligere og snublet også inn på ny herlig kjærlighet 🥰

Så bra for deg 😃❤️ og gratulerer med ny. 

Ts

Anonymkode: 3f0b8...786

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei nei, ingen seksuelt overgrep. Ikke noe sånt 😊

Parterapi har vi gått i. Jeg har også gått i mye inviduell terapi. Jeg har spurt han om han kunne gjøre det også, men har ikke gjort det. 

Jeg føler liksom at ingenting vil hjelpe. Det er ikke noe vits. Ting blir ikke bedre. Jeg har gjort ekstremt mye for oss og forholdet. Jeg føler at jeg ikke får noe godt ut av forholdet lengre, egentlig er det veldig lenge siden jeg har gjort det. Og blir bare tappet. 

Ts

Anonymkode: 3f0b8...786

Du har antakelig gjort det som kan gjøres, men det er jo nyttesløst når den andre ikke gjøre noe.

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har ikke noe behov for å være sammen med han eller finne på ting med han. Savner han ikke når han er borte, er bare deilig. Tar ikke opp problemer lengre da jeg ser på det som nyttesløst, ingenting hjelper liksom, bare tomme ord.

Om han er en typisk mann, så ser han på denne stillheten som at 'alt er bra'. Når du en vakker dag sier at forholdet er over, vil han 'ikke forstå noe'.

Her må du gjøre det som er rett for deg. Du høres ganske ferdig ut med han ja. Og det er jo selvsagt helt greit. Husker selv hvilken lettelse det var å bli kvitt bf fra huset mitt.

Anonymkode: 85382...3eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du har antakelig gjort det som kan gjøres, men det er jo nyttesløst når den andre ikke gjøre noe.

 

Om han er en typisk mann, så ser han på denne stillheten som at 'alt er bra'. Når du en vakker dag sier at forholdet er over, vil han 'ikke forstå noe'.

Her må du gjøre det som er rett for deg. Du høres ganske ferdig ut med han ja. Og det er jo selvsagt helt greit. Husker selv hvilken lettelse det var å bli kvitt bf fra huset mitt.

Anonymkode: 85382...3eb

Han liker stillheten dårlig. Han vet hva det betyr. Han får da heller ikke noe oppmerksomhet, som han er veldig glad i. Men han gjør jo ikke noe for å endre på noe, ihvertfall ikke noe som fungerer. Så blir litt håpløst. Og nok en smule for sent. 

Ts

Anonymkode: 3f0b8...786

[AnonymBruker]

Ja, det ER forsent til å reparere. Eller skulle du, dere ha orket å prøve å reparere dette så ville det ha krevdes SÅ ufattelig mye jobb, både hver for dere, og dere sammen, at det slik jeg ser det er nyttesløst. 

Har vært der du, er jeg også TS. Og når man kommer til det stadige at man har "gitt opp" da vil jeg tro, at du har gjort alt du kan, og klarer i åresvis for å bedre forholdet, og situasjonen. 

DET var og er så ufattelig deilig å gå fra eksmannen. Jeg har det SÅ mye bedre nå. Alle har det egentlig bedre. Det er en befrielse  

Vi har ett liv. 

Og de som sier at man bare tar med seg samme problemer inn i en ny relasjon, så vil jeg si det er uriktig for min del. Du, å burde se igjennom hva din rolle i å ødlegge forholdet deres har vært. Og ta lærdom fra det. Så står du bedre rustet i ditt neste forhold. 

 

Og, for å være helt ærlig. Om valget mitt hadde vært å enten A) holde ut resten av livet med eksmannen, eller B) 3 forhold på 10-15år. 

Så vet jeg at jeg hadde valgt alternativ B, gang på gang. Man, har faktisk bare ett liv, og det er ikke noe som lærer meg mer om meg selv, og livet en kjærlighets relasjoner. 

Ta, med deg det gode og lærdommen du sitter igjen med, og la resten fare. ✌️❤️

Anonymkode: 5ac04...738

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2023 den 1.07):

Gift, vært sammen i 13 år, 2 barn. 

Jeg tror jeg er mentalt ferdig med han, eller er på vei dit 😬

Jeg har ikke noe behov for å være sammen med han eller finne på ting med han. Savner han ikke når han er borte, er bare deilig. Tar ikke opp problemer lengre da jeg ser på det som nyttesløst, ingenting hjelper liksom, bare tomme ord. Begynt å ta bedre vare på meg selv, for min egen del. Ønsker ikke å vise meg naken foran han, ønsker ikke/har ikke behov for å være intim med han. Før sov jeg i undertøy, nå er det Pysj fra topp til tå. 

Forteller ikke om dagen min med mindre det handler om barna, og lite interessert å høre om hans. Han spør meg heller ikke. 

Bare så det er sagt, så søker jeg heller ingen oppmerksomhet fra andre menn eller kontakt. Og absolutt ingen planer om det heller. Jeg trives alene og alene med barna, og er veldig prinsippfast når det kommer til utroskap på alle plan. Noe slikt ville jeg aldri gjort mot noen. 

Jeg føler jeg har prøvd så lenge, gjort masse endringer, gjort så mye for han og fått så lite igjen. Føler han står på stedet hvil. Han har det i ordene, men ikke i handlingene. Føles ut som jeg har gitt opp, for uansett hva jeg gjør, ikke gjør, sier, ikke sier...... Skjer det ingenting. Føler han er litt tilbakestående  😬

Eksempel: jeg liker "dette" i senga.... Og dette gjør vondt. Likevel gjør han det som er vondt, og ikke det som er godt.... Gang på gang, år på år - uansett hvor mange ganger vi snakker om det. 

Han ser meg aldri. Det er bare han, han og atter han. Nå trenger han en kos. Nå trenger han oppmerksomhet. "Se hvor flink jeg er". Han suger til seg alt av oppmerksomhet han kan få fra både meg og andre - og blir aldri mett og gir ikke noe tilbake uten å kreve Veldig mye i retur. 

Avviser jeg han går han rett i offerrollen og jeg går rett i "fella" og fikk dårlig samvittighet. 

Nå føler jeg meg egentlig helt passiv. Jeg sa til han i begynnelsen av forholdet "bedre å krangle annenhver dag, enn å være helt tause - for da er forholdet over og følelsene borte". Mon tro om det er slik det føles? At jeg har kommet dit nå? 😔 

 

 

Anonymkode: 3f0b8...786

Jeg tenker, prat med han. Fortell at du sliter i forholdet nå og har gjort det en stund. Prøv å ta opp hva som plager deg og hva du trenger fra han. Fortell at du vil prøve parterapi (om du vil ha han med dit). Slik at han får et siste forsøk på å endre. Å ikke minst det her med å si hva du vil, trenger du mere nærhet, hjelp med husarbeid eller mere gode ord eller noe annet, si det. 

Jeg er litt slik nå for tiden at jeg sliter i mitt forhold. Men vet ikke direkte hva jeg trenger, jeg skulle bare ønske han var frisk, så hadde alt vært mye enklere. Så for min del er jeg redd for å gjøre han dårligere om jeg prater for mye om mine tanker.

Anonymkode: 9a8e6...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg tenker, prat med han. Fortell at du sliter i forholdet nå og har gjort det en stund. Prøv å ta opp hva som plager deg og hva du trenger fra han. Fortell at du vil prøve parterapi (om du vil ha han med dit). Slik at han får et siste forsøk på å endre. Å ikke minst det her med å si hva du vil, trenger du mere nærhet, hjelp med husarbeid eller mere gode ord eller noe annet, si det. 

Jeg er litt slik nå for tiden at jeg sliter i mitt forhold. Men vet ikke direkte hva jeg trenger, jeg skulle bare ønske han var frisk, så hadde alt vært mye enklere. Så for min del er jeg redd for å gjøre han dårligere om jeg prater for mye om mine tanker.

Anonymkode: 9a8e6...bfc

Det er bare det at alt det der har blitt gjort om igjen og om igjen. Det er nok derfor jeg tror jeg har gitt opp. For det nytter ikke lengre. 

Ts

Anonymkode: 3f0b8...786