Håndtere avstand

[AnonymBruker]

Trenger litt råd! Nylig fått meg kjæreste og vi er for første gang fra hverandre å kan ikke se hverandre før om 1 måned. Vi har vært sammen hver dag siden vi møttes. Er litt vanskelig for meg skulle håndtere denne avstanden. Han er dårlig på å kommunisere på telefon og er så å si aldri på. Leser sjeldent meldinger ila dagen. Han har selvsagt andre ting gjøre, men tenker på den at man skaper tid for dem man vil skape tid for. Er redd for at ting skal bli ødelagt nå mens vi ikke kan møtes. Tenker det er fint kunne se hvordan vi håndterer dette. Men, somsagt har noen erfaring med avstand?

Anonymkode: bc277...94f

[AnonymBruker]

Ikke over like lang tid, men i 1-2 uker om gangen. Da har min vært utenlands, hos slekt. Ingen eller bare litt kontakt, men det har gått helt fint. Han har vært tydelig på at han gleder seg til å komme tilbake til meg. Første gangen var jeg overbevist om at han kom til å møte en ny drømmedame i løpet av turen, men så ble jeg vant til at det gikk bra.

Skal han jobbe i den måneden?

Anonymkode: ced9d...cc7

[AnonymBruker]

Tenker at avstand kan være utfordrende, men det går fint. Det kan jo også være en fin måte for å se om forholdet er noe dere ønsker å holde liv i. Jeg forstår godt at ikke alle liker å tekste eller ringes gjennom hele dagen, men om han ikke får til å sette av noen sekunder eller noen minutter til en melding eller telefonsamtale er han jo ikke interessert i deg. Og det er jo greit å få vite før det blir seriøst, tenker jeg. 

Anonymkode: 542b2...f03

[AnonymBruker]

Hvis han ikke prioriterer forholdet ved å kommunisere bedre på telefon så tar han nok ikke forholdet like seriøst som deg 

Anonymkode: bd9b3...592

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et avstandsforhold i snart 1 år.  Skjeldent det går en mnd mellom hver gang vi ses  vi prater på tlf daglig et par ganger til dagen pluss meldinger gjennom.  For å håndtere avstanden  må du holde deg litt opptatt, bruk tid på venner, familie, hobby og selvpleie ☺️

Anonymkode: 8a73d...bc7

[AnonymBruker]

Takk for gode råd her. Merker allerede jeg er veldig redd og i tvil siden han er veldig dårlig på kommunikasjon over sosiale medier og ikke i virkeligheten. Mistolker lett og kan fort bli misforståelser. Føles ikke ut som det er oss når vi ikke er sammen..

Anonymkode: bc277...94f

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for gode råd her. Merker allerede jeg er veldig redd og i tvil siden han er veldig dårlig på kommunikasjon over sosiale medier og ikke i virkeligheten. Mistolker lett og kan fort bli misforståelser. Føles ikke ut som det er oss når vi ikke er sammen..

Anonymkode: bc277...94f

Mener du at han/dere er gode på kommunikasjon når dere er sammen?

Kanskje er det så enkelt som at han unngår melding/tlf fordi han blir keitete, vet ikke hva han skal si, ting som er lett/gøy å fortelle om når man er sammen virker vanskeligere/kjedeligere å formidle skriftlig, o.l.. jeg skjønner det litt, nå som jeg er vant til å ikke ha masse skriftlig dialog synes jeg det er deilig å slippe.

Og min har blitt bedre på meldinger etterhvert. Føler at jeg har 'lært ham opp' til å ikke bare gå rett på sak (avtale møtetid/sted f.eks.) men også inkludere et "hvordan går det"-liknende spørsmål, slik at vi kan ha en liten dialog parallelt med planleggingen. Men vi driver ikke med daglig sms-ing til vanlig. Nå synes jeg det bare er fint, men i starten tenkte jeg at når jeg ikke hørte fra ham på noen dager var han helt sikkert på vei bort fra meg.

Om det er noe spesielt jeg vil dele med ham skriver jeg en melding, + evt et bilde. I starten svarte han sporadisk, nå svarer han uansett. Og så snakker vi mer om det aktuelle temaet når vi møtes.

Og tror du han tenker på deg i hverdagen sin når dere er borte fra hverandre? Min er mer introvert enn meg og trenger alenetid for å lade (og da ville masse snaps/meldinger/tlfsamtaler gjennom en dag vært veldig forstyrrende). Men jeg er med ham gjennom dagene, ting han opplever på jobb han vil dele med meg, nyheter han har lest som han vet jeg sikkert også har lest og vil diskutere, ting han har sett/tenkt på osv.

Det har tatt litt tid, erfaring og noen samtaler før min usikkerhet gav seg. Men i en lang periode nå har jeg vært helt trygg på at det er oss, selv om vi ikke er sammen. De dagene jeg ikke møter ham gjør han meg likevel glad. Det føles som at jeg har ham der, jeg tenker på ham og vet at han tenker på meg.

Anonymkode: ced9d...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Mener du at han/dere er gode på kommunikasjon når dere er sammen?

Kanskje er det så enkelt som at han unngår melding/tlf fordi han blir keitete, vet ikke hva han skal si, ting som er lett/gøy å fortelle om når man er sammen virker vanskeligere/kjedeligere å formidle skriftlig, o.l.. jeg skjønner det litt, nå som jeg er vant til å ikke ha masse skriftlig dialog synes jeg det er deilig å slippe.

Og min har blitt bedre på meldinger etterhvert. Føler at jeg har 'lært ham opp' til å ikke bare gå rett på sak (avtale møtetid/sted f.eks.) men også inkludere et "hvordan går det"-liknende spørsmål, slik at vi kan ha en liten dialog parallelt med planleggingen. Men vi driver ikke med daglig sms-ing til vanlig. Nå synes jeg det bare er fint, men i starten tenkte jeg at når jeg ikke hørte fra ham på noen dager var han helt sikkert på vei bort fra meg.

Om det er noe spesielt jeg vil dele med ham skriver jeg en melding, + evt et bilde. I starten svarte han sporadisk, nå svarer han uansett. Og så snakker vi mer om det aktuelle temaet når vi møtes.

Og tror du han tenker på deg i hverdagen sin når dere er borte fra hverandre? Min er mer introvert enn meg og trenger alenetid for å lade (og da ville masse snaps/meldinger/tlfsamtaler gjennom en dag vært veldig forstyrrende). Men jeg er med ham gjennom dagene, ting han opplever på jobb han vil dele med meg, nyheter han har lest som han vet jeg sikkert også har lest og vil diskutere, ting han har sett/tenkt på osv.

Det har tatt litt tid, erfaring og noen samtaler før min usikkerhet gav seg. Men i en lang periode nå har jeg vært helt trygg på at det er oss, selv om vi ikke er sammen. De dagene jeg ikke møter ham gjør han meg likevel glad. Det føles som at jeg har ham der, jeg tenker på ham og vet at han tenker på meg.

Anonymkode: ced9d...cc7

Takk for veldig god erfaring som du deler. Var du usikker og dele usikkerheten med han i starten da? Føler det er der jeg er nå

Anonymkode: bc277...94f