Er selvbestemt lettere å takle enn spontant

[AnonymBruker]

En bekjent av meg har i dag avsluttet sin graviditet etter eget valg. Hun var 13 uker. Vil ikke gå inn på årsaken.  

Jeg har selv mistet i spontan abort like før uke 11, og opplevde det veldig trist,  sjokkerende og jeg brukte lang tid på å komme meg videre. Er det lettere å håndtere selvbestemt enn enn spontanabort? 

Anonymkode: 28646...11f

[AnonymBruker]

Ja, det burde det være. 

Anonymkode: c7912...f0b

[AnonymBruker]

Både og vil jeg tro.. Spørs jo litt på hva årsaken til at man tar selvbestemt abort er. Og om man ønsket å bli gravid eller ønsket barnet. 

Er nok individuelt. 

Men vet absolutt om folk som har slitt lenge i ettertid etter selvbestemt abort. Forskning støtter også dette da ca 70% av kvinner som gjennomgår abort - frivillig eller ikke - sliter i etterkant. 

Anonymkode: 5c925...a57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

En bekjent av meg har i dag avsluttet sin graviditet etter eget valg. Hun var 13 uker. Vil ikke gå inn på årsaken.  

Jeg har selv mistet i spontan abort like før uke 11, og opplevde det veldig trist,  sjokkerende og jeg brukte lang tid på å komme meg videre. Er det lettere å håndtere selvbestemt enn enn spontanabort? 

Anonymkode: 28646...11f

13 uker på vei? Vil det si at hun måtte igjennom abortnemnd? 

Anonymkode: 04618...bd7

[AnonymBruker]

Kommer jo helt Ann på årsaken på aborten det da. 

Er det ett veldig ønsket barn som ikke er levedyktig, så sier det seg selv at det er værre enn en som tar en abort fordi de ikke vil ha barn akkurat nå. 

Anonymkode: 5abed...659

[AnonymBruker]

Det tror jeg kommer helt an på omstendighetene og individet. Noen opplever provosert abort som en lettelse, andre får skyldfølelse eller føler seg presset. Ved spontanabort er det kanskje ikke så mye lettelse, kanskje noen ganger også skyldfølelse. 

Tror ikke det er mulig å si at det ene er annerledes enn det andre, det varierer som mennesker varierer 

 

Anonymkode: 2751a...b54

[AnonymBruker]

Jeg har tatt en selvbestemt abort, og hatt 6 SA. Jeg fikk en stor psykisk smell etter den selvbestemte aborten. Den var i uke 8, men var kirurgisk, siden det var det eneste tilbudet de hadde for 25 år siden. Jeg kastet opp alt jeg spiste i 4 uker etterpå, eneste jeg fikk ned var te med sukker. Og jeg slet i 6 mnd etterpå.

Var selvfølgelig tøft å miste 6 ganger og, jeg mistet tidlig mellom uke 6-8. Hjelper nok litt at 7 gangen så fikk jeg barn.

Den selvbestemte aborten var en kombinasjon av tvang, og eget valg. Jeg skulle jo ønske situasjonen var annerledes, og jeg kunne beholdt, men jeg så ikke den muligheten, var både ung, og det viste seg at barnefaren virkelig ikke var god.

Anonymkode: bdcd7...c5b

[Sitronterte]

Jeg har aldri tatt abort. Så eneste jeg kan fortelle er om en spontanabort for mange år siden. Og det var tøft. Veldig. Jeg tror at om jeg hadde valgt å fjerne et barn selv, så hadde det vært lettere. Da velger jo du det selv, ingen tvinger deg eller noe. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

En bekjent av meg har i dag avsluttet sin graviditet etter eget valg. Hun var 13 uker. Vil ikke gå inn på årsaken.  

Jeg har selv mistet i spontan abort like før uke 11, og opplevde det veldig trist,  sjokkerende og jeg brukte lang tid på å komme meg videre. Er det lettere å håndtere selvbestemt enn enn spontanabort? 

Anonymkode: 28646...11f

Det kommer selvsagt an på hvorfor man tar selvbestemt. 

 

Anonymkode: 41ca0...110

[AnonymBruker]

Jeg angret på aborten. Spesielt etter å ha fått barn siden. Har tenkt på at det var mitt barn, fordi det ville ha vokst opp og blitt mitt barn om jeg ikke hadde avsluttet livet dens. Som mor så er det min fremste oppgave å beskytte barnet mitt, og jeg var den som istedenfor tok livet dens. 

Jeg er ikke imot abort, og vil aldri kritisere noen for å ta det valget uansett av hvilken årsak. Jeg vil heller aldri påstå at det er et barn de tar livet av. Det ér en celleklump. Men like fullt er dette min personlige opplevelse av den aborten jeg tok, at jeg skulle ha tatt vare på barnet mitt. 

Ved en spntanabort så mister du et ønsket barn, men du valgte det ikke og du vet at det ikke var sterkt nok til å vokse opp. Det er mere naturens gang og uforskyldt, selv om det er vondt å oppleve og akseptere. 

Anonymkode: 689cb...524

[AnonymBruker]

Det tror jeg ikke det finnes et ja eller nei svar på. Jeg tenker at det kommer an på personen og omstendighetene. 

Anonymkode: d2299...06e

[AnonymBruker]

Jeg  synes selvbestemt var mye værre, fordi jeg angret så intenst. Jeg har mistet flere ganger i SA MA, men den selvbestemte henger alltid med meg og er den jeg tenker på.

Anonymkode: 54d46...ea5

[AnonymBruker]

Jeg hadde en i uke 8.

Var i et dårlig forhold og ble gravid til tross for p-piller. Han presset meg også til å utføre abort.

Det var grusomt der og da, men vet at det var rett valg.

Jeg har fått to barn i ettertid i et nytt forhold og angrer ikke.

Anonymkode: ad503...cb7

[Arkana]

Ikke nødvendigvis. Et bevisst valg trenger ikke være et lett valg. 

[AnonymBruker]

Selvbestemt er jo et eget valg, og burde derfor være enklere å komme over, fordi man har veid opp grunnene for og i mot. Spontanabort er trist, om man virkelig ønsket barnet. Jeg har opplevd begge deler, og må si at jeg har tenkt mest på spontanaborten og mulige årsaker til den, hva jeg gjorde feil osv.

Anonymkode: 53b68...9b7