Gjest Kålungen Skrevet 29. januar 2006 #1 Skrevet 29. januar 2006 (endret) Det går sannsynligvis mot skilsmisse for mannen min og meg nå. Vi har sånn halvveis bestemt oss, og skal ta en avgjørende prat i morra. Det jeg lurer på er hva jeg egentlig har krav på av stønader o.l. Sønnen vår er 7,5 år, og jeg skal ha ansvaret for han. Pappaen skal ha han annenhver helg. Er det noen som vet hvilke rettigheter jeg har? Jeg understreker at jeg har ingen planer om å lure til meg penger fra hverken mannen min eller trygdekontoret. Vet ikke helt om trygdekontoret frivillig oppgir alt, så er greit å vite litt før jeg skal snakke med de Endret 29. januar 2006 av svampebob
Gjest Piper Skrevet 29. januar 2006 #2 Skrevet 29. januar 2006 Du har krav på en ekstra barnetryg og bidrag. Du vil mest sannsynlig ikke få overgangsstønad, for de gir det bare til barnet er tre år gammel. Om du ikke er under utdanning da, for da kan du få utvidet til barnet er 8. Har du ikke jobb, blir det vel sosialkontoret du må kontakte. Om du ikke har krav på bidrag fra din mann, fordi du har tatt deg av hus og hjem. Jeg tror jeg ville tatt kontakt med trygdekontoret, for de kan fortelle deg hva du har rett på. De prøver ikke å lure deg, om det er det du tror.
Gjest Kålungen Skrevet 29. januar 2006 #3 Skrevet 29. januar 2006 Ja, jeg skal kontakte trygdekontoret på mandag, men jeg syns det er greit å ikke være helt blank når jeg kommer dit. Jeg har ingen jobb for øyeblikket, men håper det snart endrer seg. Jeg får arb.ledighetstrygd fra Aetat, men det er ikke nok til å både betale husleie + livsopphold for meg og guttungen. Vet ikke om jeg vil kreve penger fra faren, da han skal overta huset og all gjeld vi har, det blir bare såvidt han får det til å gå rundt. Tror jeg har hørt noe om at minstebeløpet for livsopphold for en person er ca 5000 kr? Med ett barn i tillegg må det nødvendigvis bli noe høyere, men vet ikke hvor mye. Det jeg vet er at jeg ikke blir sittende igjen med den summen etter husleie. Uff, dette er alt annet enn moro, lurer på hvordan det blir å bo alene
Gjest Betty Boop Skrevet 29. januar 2006 #4 Skrevet 29. januar 2006 Du trenger åpenbart et bosted da? Eller er det ordnet? Sjekk med boligkontoret. Husbanken. For å få kommunalt lån til bolig må du ha jobb. Du må også ha skriftlige avslag på lånesøknader fra banken. Det går an å søke på kommunal leiebolig. Vil ikke anbefale det. Kjenner en som har hatt det og de ble boende i et noe belastet strøk. Narkomane naboer. Dessuten vil du betale samme husleie der så det er ingen økonomiske fordeler med det heller. Det kan være vanskelig å finne leieleilighet når du har barn. Det er i allefall min erfaring. Første gangen jeg var på boligjakt ringte jeg sikkert på minst 40 leiligheter. De siste tyve telefonene jeg tok åpnet jeg samtalen med; mitt navn er. Er dere villig til å leie ut til en med barn. En del vil fortelle deg at leiligheten er for liten selv om den er på 75kvm. Selvopplevd. Da jeg brøt ut av mitt ekteskap for over ti år siden var beløpet til livsopphold på litt over 6000 for en med to barn. Men det skal dekke: Mat, klær, sko, lege, tannlege, fritidsaktiviteter, telefon, tv-lisens, evnt. bilhold eller reiseutgifter. Ikke fryktelig mye å gå på. Men det går på et vis. Det er utrolig hva som går. Men jeg vil da tro at denne summen har økt noe de siste ti årene. Du har krav på barnetrygd for to og barnebidrag. Dersom du skulle bestemme deg for å skåne mannen og ikke ønsker at han skal betale bidrag (ser du har et øye til hans trange økonomi) da har du heller ikke krav på noe hjelp fra staten. Det er ikke en risiko du har råd til å ta. Du skal vel kanskje ha barnet inn på en SFO ordning. Da mener jeg du har krav på stønad til barnetilsyn. Det er noen år siden for min del. Men jeg mener det skulle stemme. Altså: *Barnetrygd for 2 *Barnebidrag *Stønad til barnetilsyn *Evnt. mellomlegg som skal dekke opp slik at du har et minimum til livsopphold. Du må nok regne med noen forsakelser de første årene. Som f.eks. tannlege og ferier. Klær fant jeg ut var greiest å handle når kjedebutikkene har tilbud. Da er det faktisk billigere der enn på Fretex. Elloskonto hadde jeg i bakhånd tilfelle ungene bare måtte ha klær eller sko jeg ikke fant på tilbud. Ingen penger og manglende vinterklær til ungene er en kjedelig kombinasjon. Dropp fasttelefon og kjøp deg kontantkort m.m. du er avhengig av å prate i telefonen. Og skulle det skjære seg en måned så har du faktisk muligheten til å stikke innom sosialkontoret og be om penger til mat. Men det er ingen hyggelig eller enkel tur å ta. Det var nok av de som fortalte meg at dette ville jeg aldri klare. Men vet du hva. Du kan klare dette! Når du får slike kommentarer så lukk ørene. For jeg er helt sikker på at du vil klare dette. Du er ikke den første som er i en slik situasjon. Og du blir ikke den siste. Det er en overgangsperiode. Det går bra!
Gjest allium Skrevet 29. januar 2006 #5 Skrevet 29. januar 2006 Du vil mest sannsynlig ikke få overgangsstønad, for de gir det bare til barnet er tre år gammel. Om du ikke er under utdanning da, for da kan du få utvidet til barnet er 8. Jo, hun har krav på overgangsstønad til barnet er 8, forutsatt at hun enter er i arbeid, er arbeidssøker eller under utdanning. Før barnet er tre får man også overgangsttønad for å være hjemme. Siden hun får arbeidsledighetstrygd, blir overgangsstønaden redusert med 40 øre for hver krone hun får ut over ca. 30000 i året, men det blir ihvertfall litt ekstra i et halvt års tid.
Brunhilde Skrevet 29. januar 2006 #6 Skrevet 29. januar 2006 (endret) Vet ikke helt om trygdekontoret frivillig oppgir alt, så er greit å vite litt før jeg skal snakke med de ← Det gjør de. Trygdeytelser er noe du har krav på og Trygdeetaten har opplysningsplikt. Ring og be om en avtale så får du all informasjon du trenger derfra! Vet ikke om jeg vil kreve penger fra faren, da han skal overta huset og all gjeld vi har, det blir bare såvidt han får det til å gå rundt. ← Hvis du skal motta overgangsstønad eller stønad til barnetilsyn vil bidraget gå gjennom Trygdeetaten. Da kan du ikke selv velge om du vil "kreve" noe fra faren eller ikke. Endring: sitat slettet fordi tråden ser ut til å være ryddet! Endret 30. januar 2006 av Brunhilde
Gjest Gjest Skrevet 29. januar 2006 #7 Skrevet 29. januar 2006 Reglene for bidrag er endret. Du kan motta overgangsstønad uten å kreve bidrag. Jeg skjønner at du vil skåne faren. Det tenkte også jeg. Men husk på at gjelden han betaler på er nedbetaling på en bolig som vil bli hans. Altså ren sparing! Setter du det på spissen så betaler jo du alle utgiftene for hans barn, slik at han har råd til egen bolig, mens du selv må leie...... Jeg ble anbefalt av boligkontoret å kontakt advokat når vi skulle gjøre opp for boligen. Siden vi var gode venner, og begge ville dele "riktig" trengte vi ikke advokat, trodde vi. Angrer på det i dag, da det i ettertid viser seg at selv om regnestykket høres rettferdig ut akkurat da, så var det ikke helt det. Så jeg vil på det sterkeste anbefale dere å la oppgjør iforb med større ting gjennom advokat. Det er absolutt verdt pengene. Ellers har du jo juss formidlingen, det er gratis. Sisteårsstudenter som trenger praksis. Jeg har foresten aldri opplevd å ikke få lelighet pga av at jeg er alenemor, så det tror jeg kanskje er litt lokalt. Vet ikke hvor du bor. Men tror ikke du får større problemer enn andre de aller fleste steder i landet.
Gjest Kålungen Skrevet 29. januar 2006 #8 Skrevet 29. januar 2006 (endret) Takk for alle svar. Jeg vet at det sikkert ikke blir noen dans på roser, men jeg tror ikke det blir helt forferdelig heller. Det er ingen dans på roser nå heller, å leve i ett forhold som ikke gir oss noenting. Tror det beste for alle parter her er å gi slipp, og få ett bedre liv hver for oss. Ang leilighet har jeg ett godt håp om å få en leilighet rett ved her vi bor. Den er passe stor og ikke så dyr, og ligger i ett trygt nabolag. Da slipper gutten å bytte skole, og det er gangavstand til pappaen. Det er mulig jeg får en reaksjon etterhvert, vi har tross alt vært sammen siden vi var 19, er nå 33. Jeg flyttet rett hjemmefra og leide leilighet sammen med han, så har egentlig aldri bodd alene. Men jeg føler selv jeg er psykisk sterk, og jeg er selvstendig. Jeg har også ett godt nettverk av familie og venner, så om det skulle komme en reaksjon, tror jeg nok jeg skal klare å takle det. Er uansett sikker på at dette er det rette å gjøre, og at nå er rett tidspunkt. Lar vi det skure og gå lenger kan det ende med uvennskap, og det er ikke optimalt med tanke på sønnen vår. Jeg kontakter trygdekontoret i morgen og hører hva de har å si. Endret 29. januar 2006 av svampebob
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå