Moren min driver å snakker med exen min enda og sender gaver/mottar...

[AnonymBruker]

Så jeg ble sammen med ei dame i 40 årene for 4 måndter siden.

Moren min møttet aldri exen min, bare over samtale.. Vi var bare ilag i 4 måndter så det var kort.

Hun var en grusom ex.. Nedsnakka meg, kritiserte meg, manipulerte meg... mye annet..

Jeg reiste tilbake hjem,

Exen har blokkert meg og jeg henne.. Men moren min driver enda å snakker med henne å mottar gaver og skal sende gaver til en person som har bedret med psykisk vold mot meg.

Jeg har ikke noe med hvem moren min snakker med, alt jeg ber moren min er å ikke nevn ho til meg noen sinne fordi det psyker meg ned å gjør meg ekstremt deprimert med tanken på hvordan jeg ble leket med..

Moren min vil ikke respektere valget, å drar opp hele tiden: "Nei, ho x ringte meg igår og hun har det ganske fint med datteren sin. Hun skal sende meg gaver imorgen, så jeg skal kjøpe gaver til dem også".

Det som sårer meg mest er at mamma vet hvordan personen var og vil enda fortsette å ha kontakt.

Mens jeg var i forhold med damen så satt hun direkte og sa til meg "Jeg bruker å  leke med hodet til exene mine etter jeg ikke er sammen med dem sånn at dem skal huske meg".. Enda æ sa det til mamma, så tror ho enda ikke på meg..

Jeg blir direkte sinnsyk av hele greia, og klarer ikke å slutte å tenke på denne damen så lenge mamma driver å tar ho opp heile tia!

Anonymkode: 44a3f...e96

[AnonymBruker]

Da må jo moren din velge da....... deg eller henne!

Anonymkode: ebbc6...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da må jo moren din velge da....... deg eller henne!

Anonymkode: ebbc6...fb0

Det hadde jeg også gitt beskjed om til min mor, om jeg hadde hatt en kødd av en eks.

Enten bryter du kontakten eller så gjør jeg det. 

Anonymkode: 241e6...f87

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så jeg ble sammen med ei dame i 40 årene for 4 måndter siden.

Moren min møttet aldri exen min, bare over samtale.. Vi var bare ilag i 4 måndter så det var kort.

Hun var en grusom ex.. Nedsnakka meg, kritiserte meg, manipulerte meg... mye annet..

Jeg reiste tilbake hjem,

Exen har blokkert meg og jeg henne.. Men moren min driver enda å snakker med henne å mottar gaver og skal sende gaver til en person som har bedret med psykisk vold mot meg.

Jeg har ikke noe med hvem moren min snakker med, alt jeg ber moren min er å ikke nevn ho til meg noen sinne fordi det psyker meg ned å gjør meg ekstremt deprimert med tanken på hvordan jeg ble leket med..

Moren min vil ikke respektere valget, å drar opp hele tiden: "Nei, ho x ringte meg igår og hun har det ganske fint med datteren sin. Hun skal sende meg gaver imorgen, så jeg skal kjøpe gaver til dem også".

Det som sårer meg mest er at mamma vet hvordan personen var og vil enda fortsette å ha kontakt.

Mens jeg var i forhold med damen så satt hun direkte og sa til meg "Jeg bruker å  leke med hodet til exene mine etter jeg ikke er sammen med dem sånn at dem skal huske meg".. Enda æ sa det til mamma, så tror ho enda ikke på meg..

Jeg blir direkte sinnsyk av hele greia, og klarer ikke å slutte å tenke på denne damen så lenge mamma driver å tar ho opp heile tia!

Anonymkode: 44a3f...e96

Som mor blir jeg litt sjokkert. Jeg gikk her fordi jeg nå er i den situasjonen at min datter har ekser jeg likte, og som jeg følte omsorg for, men som jeg nå ikke har kontakt med lenger.

Å gå så imot av dine behov er overhodet ikke greit. Om du ikke har det bra i denne situasjonen, så synes jeg faktisk det er enhver mors oppgave å støtte barnet sitt (uansett alder). Om hun vil ha en relasjon til denne jenta senere, så kan hun ha det når dette ikke plager deg lenger, når du har gått videre i livet.

Har du sagt det rett ut til din mamma? Hvis ikke - gjør det. Om hun er en grei person så trenger hun kanskje litt tid til å tenke over hva hun gjør.

Anonymkode: 09db2...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som mor blir jeg litt sjokkert. Jeg gikk her fordi jeg nå er i den situasjonen at min datter har ekser jeg likte, og som jeg følte omsorg for, men som jeg nå ikke har kontakt med lenger.

Å gå så imot av dine behov er overhodet ikke greit. Om du ikke har det bra i denne situasjonen, så synes jeg faktisk det er enhver mors oppgave å støtte barnet sitt (uansett alder). Om hun vil ha en relasjon til denne jenta senere, så kan hun ha det når dette ikke plager deg lenger, når du har gått videre i livet.

Har du sagt det rett ut til din mamma? Hvis ikke - gjør det. Om hun er en grei person så trenger hun kanskje litt tid til å tenke over hva hun gjør.

Anonymkode: 09db2...402

Takk for svar.

Hun kan gjerne ha så mye kontakt med denne personen så mye hun vil. Så lenge jeg ALDRI hører noe om det.

Hun flere ganger at hun ikke skal snakke om henne, men så gjør ho det likavell.

Anonymkode: 44a3f...e96

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt fra til henne en gang til, om jeg var deg, ts.

Jeg var i en lignende situasjon, selv om eksen der ikke var så ille. Jeg sa også fra mange ganger, uten at min mor respekterte det.

Til slutt sa jeg rett ut at om hun ønsket å dyrke et forhold til ham, endatil kanskje bli sammen med ham, slik hun syntes å forgude ham, så var det helt greit for meg, men at jeg ikke ville akseptere at hun en eneste gang til snakket til meg om ham, at jeg endelig hadde fått ham ut av mitt liv, og at hvis hun ønsket å ha ham i sitt liv, da valgte hun bort meg. Men også at det i så fall ville være greit at hun valgte meg bort, for så respektløs som hun var med den kontakten med ham og hele tiden snakket til meg om det, så var det noe jeg ikke ønsket å ha i livet mitt. Jeg sa at jeg var glad i henne, men at jeg ikke ønsket kontakt med en mor som valgte min eks fremfor meg - at hun fikk velge, ham eller meg, der og da. Valgte hun meg kunne hun alltids ha kontakt med ham videre for min del, men kun om hun lovet å ALDRI nevne detaler om meg eller mitt liv til ham, ALDRI snakke med meg om ham. Og , at om hun ikke overholdt dette så ville hun miste meg uansett.

Hun forsøkte seg på å krangle om det, forsøkte å snu det til at jeg var urimelig m.m. Jeg stod på mitt, hun fikk velge, ham eller meg.

Hun valgte meg den gangen (jeg var faktisk overrasket over det den gangen), og lot kontakten med ham fade ut. Hadde hun ikke gjort det ville jeg kuttet henne helt ut, noe jeg også sa. Hun forstod omsider at jeg var dønn seriøs om dette.

Jeg synes du, ts, skal finne en eller et par lettleste artikler om partnere som er manipulerende, og så snakke med henne om det, få henne til å lese det som står der og da, og så etterpå minne henne på hva din eks sa - at din eks bruker å rote med hodene til sine ekser for å lage problemer for dem. Og så ville jeg sagt rett ut til din mor at hun nå lar seg manipulere av din eks slik at din mor vender seg mot deg, ikke støtter deg, og at du synes det er svært betenkelig at din mor til og med tar imot gaver fra din eks, og derfor blir delaktig i din eks' hevntokt mot deg. Og oppmuntre din mor til å oppsøke psykolog.

Anonymkode: e2f0c...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg hadde sagt fra til henne en gang til, om jeg var deg, ts.

Jeg var i en lignende situasjon, selv om eksen der ikke var så ille. Jeg sa også fra mange ganger, uten at min mor respekterte det.

Til slutt sa jeg rett ut at om hun ønsket å dyrke et forhold til ham, endatil kanskje bli sammen med ham, slik hun syntes å forgude ham, så var det helt greit for meg, men at jeg ikke ville akseptere at hun en eneste gang til snakket til meg om ham, at jeg endelig hadde fått ham ut av mitt liv, og at hvis hun ønsket å ha ham i sitt liv, da valgte hun bort meg. Men også at det i så fall ville være greit at hun valgte meg bort, for så respektløs som hun var med den kontakten med ham og hele tiden snakket til meg om det, så var det noe jeg ikke ønsket å ha i livet mitt. Jeg sa at jeg var glad i henne, men at jeg ikke ønsket kontakt med en mor som valgte min eks fremfor meg - at hun fikk velge, ham eller meg, der og da. Valgte hun meg kunne hun alltids ha kontakt med ham videre for min del, men kun om hun lovet å ALDRI nevne detaler om meg eller mitt liv til ham, ALDRI snakke med meg om ham. Og , at om hun ikke overholdt dette så ville hun miste meg uansett.

Hun forsøkte seg på å krangle om det, forsøkte å snu det til at jeg var urimelig m.m. Jeg stod på mitt, hun fikk velge, ham eller meg.

Hun valgte meg den gangen (jeg var faktisk overrasket over det den gangen), og lot kontakten med ham fade ut. Hadde hun ikke gjort det ville jeg kuttet henne helt ut, noe jeg også sa. Hun forstod omsider at jeg var dønn seriøs om dette.

Jeg synes du, ts, skal finne en eller et par lettleste artikler om partnere som er manipulerende, og så snakke med henne om det, få henne til å lese det som står der og da, og så etterpå minne henne på hva din eks sa - at din eks bruker å rote med hodene til sine ekser for å lage problemer for dem. Og så ville jeg sagt rett ut til din mor at hun nå lar seg manipulere av din eks slik at din mor vender seg mot deg, ikke støtter deg, og at du synes det er svært betenkelig at din mor til og med tar imot gaver fra din eks, og derfor blir delaktig i din eks' hevntokt mot deg. Og oppmuntre din mor til å oppsøke psykolog.

Anonymkode: e2f0c...4e9

Hadde dette vært min mor, så hadde hun aldri klart å reparere forholdet mellom meg og henne.. Noe så grusomt. Dette er nesten verre enn en venninne som blir sammen med eksen din. 

Mine foreldre har heldigvis aldri opprettholdt kontakt med mine ekser, selv om jeg kan ha hatt et godt forhold til de i etterkant. Hvorfor skal de det? Med mindre det er barn inni bilde, så er det virkelig ikke normalt. Hvis man har vært sammen i mange år og man har et godt forhold til eks svigersønn/datter, så er det helt greit å sende noen meldinger og evt ringe den første tiden. Deretter holde kontakt på sosiale medier og slå av en prat når man treffes. Men det å velge å ha kontakt med eksen til barna sine som har hatt ett stygt brudd, det er så voldsomt respektløst at jeg mangler ord! 

Mine foreldre spør om jeg har hørt noe fra eksen innimellom, og spesielt min mor likte eksen min veldig godt, men de har ikke kontakt- utover å være venner på Facebook. Vi hadde heller ikke et stygt brudd, men det var et brudd - og livet skal gå videre for meg og eksen. 

Anonymkode: f10f4...8b8

[AnonymBruker]

Dette er så respektløst av din mor, og nå snakker jeg av en personlig erfaring. Min stefar og mors eks terroriserte oss i årevis etter det ble slutt med dem. Da de ble sammen var han god som gull, kom med forslaget om å flytte langt fra våre venner og familie for å kjøpe hus, og vi ble med. Gikk nesten ikke noe tid før den psykiske terroren begynte, men det skjedde likevel langsomt. Min mor prøvde å få oss bort, og da eskalerte oppførselen. Vi fortalte alt til familie og venner hjemme, ble tilbudt husrom og vi regelrett flyktet. Men han kom etter, og det som fulgte var 10 år med stalking og intens psykisk terror. Ikke uvanlig for meg å våkne midt på natten og se han stirre på meg gjennom soveromsvinduet feks, han ville bli sett, han ville skremme, og vekket oss med vilje. De nattene som hadde vært "rolige" fant vi likevel tegn av han ute. Vi anmeldte og han fikk besøksforbud. Da iglet han seg inn på familien...

Og de tok i mot han med åpne armer 😔 Han ble invitert i familiebursdager, høytidsfeiringer, de sendte han julekort, han kjørte dem rundt på ærender etc. Min mor prøvde å si fra og sette grenser, men ble plutselig møtt med motstand (min stefar var veldig sjarmerende). Jeg vokste til og i 20-årene tok jeg et oppgjør med dem.

Nå er han død og de snakker enda så pent om han, mens jeg godt da kan sukke og si at det er så godt for meg og mamma at han endelig er borte. De blir alltid opprørt, og jeg kan da si at det var jeg også da stefar gjorde ditten og datten. Og det var grusomme ting han klarte å gjøre før vi kom oss unna.

Jeg kommer aldri, aldri, aldri til å slutte å ta den kampen, mens mor er mer resignert (hun er kjempelei seg, og jeg tror den sorgen hun føler ovenfor sin mor og søster vil sitte for alltid).

Så mitt råd til deg ts, ikke legg skjul på noe. Om din mor sier hun feks nå skal sende gaver til din eks, si at du satt faktisk å tenkte på henne her om dagen og trekk fram en grusom ting hun har gjort. 

Jeg er vanligvis en snill og varm person, men når det kommer til min stefar er lageret tomt. Jeg er ikke bitter og innser at han var svært syk - men jeg kaller likevel en spade for en spade. Og jeg synes dette er drittoppførsel av min mor, og min familie. Rett og slett. 

Anonymkode: 2d397...bcd