Grensesetting og konsekvenser

[AnonymBruker]

Jeg leste litt i tråden om barnehagebarnet som ikke fikk være med på tur fordi hun ikke klarte å følge reglene med å holde et annet barn i hånda. De fleste ser ut til å mene at dette var en helt innafor konsekvens for å ikke ville følge reglene, og jeg er enig. 

Men så er det dem som er uenig.

Er det ikke naturlig at barns oppførsel har konsekvenser? I både negativ og positiv retning, alt ettersom hva slags oppførsel de utviser?

Min 2-åring har begynt å forstå hva som er lov og ikke lov. Jeg setter tydelige grenser og forklarer barnet dette på en tydelig måte. Her er et konkret eksempel fra mitt liv:

Barnet slår i bordet gjentatte ganger med gaffelen. Jeg sier: " det er ikke lov å slå i bordet med gaffelen. Slutt med det". Hun stopper ikke. Jeg sier "hvis du fortsetter å slå i bordet tar jeg gaffelen din". Hun fortsetter. Jeg tar gaffelen og forklarer hvorfor. Alt i en rolig, men bestemt tone.

Om barns oppførsel aldri får konsekvenser, hvordan skal de da fungere i samfunnet når de vokser opp? Jeg mener man gjør barnet en bjørnetjeneste ved å la de ta styringen hele tiden. Om man hele tiden skal strekke seg til det ytterste for å tilrettelegge for hver enkelt barn, blir man ikke da veldig lite fleksibel som voksen?

Enig? Uenig? 

Anonymkode: bbf1c...a24

[AnonymBruker]

I prinsippet er jeg enig med deg, men det er tydelig at du bare har en toåring, som jo er omtrent det letteste i verden å oppdra. Det finnes ingen foreldre som ikke hadde gjort noe om en toåring konsekvent slo gaffelen i bordet. Greia er at barn blir eldre og verden deres større. En toåring bor i en enkel svart/hvit verden sammenlignet med et eldre barn eller en tenåring. Da handler det ikke lenger om å rolig ta vekk en gaffel som slås i bordet under middagen, da snakker vi om atferd og utfordringer på et helt annet nivå og hvor konsekvensene og løsningene ikke er like åpenbare og rett fram. 

Anonymkode: 07b9f...eaf

[AnonymBruker]

Det er jo ikke for å straffe barnet. Det er for å holde barnet trygt og det har smitteeffekt. Det sier seg selv at det er vanskelig for to voksne å holde 12 unger trygge langs en bilvei om det er anarki. 

Anonymkode: c6f7e...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I prinsippet er jeg enig med deg, men det er tydelig at du bare har en toåring, som jo er omtrent det letteste i verden å oppdra. Det finnes ingen foreldre som ikke hadde gjort noe om en toåring konsekvent slo gaffelen i bordet. Greia er at barn blir eldre og verden deres større. En toåring bor i en enkel svart/hvit verden sammenlignet med et eldre barn eller en tenåring. Da handler det ikke lenger om å rolig ta vekk en gaffel som slås i bordet under middagen, da snakker vi om atferd og utfordringer på et helt annet nivå og hvor konsekvensene og løsningene ikke er like åpenbare og rett fram. 

Anonymkode: 07b9f...eaf

Det var bare et av mange eksempel, men greit nok. Med min 2-åring så holder vi på sånn hele dagen, hver dag. Hvor enkle 2-åringer er kommer vel litt an på barnet, men jeg har aldri vært mer utslitt i hele mitt liv. Det er ingen dans på roser akkurat, men jeg gir ikke etter.

Ta eksemplet med 5-åringen som ikke fikk være med på tur, jeg synes det er en relevant konsekvens for å ikke ville følge reglene. Det hadde vært greit for meg om det var mitt barn. 

Jeg mener ikke at det er enkelt, men jeg synes man bør stå i det om barnet er 2 eller 8. Hva vinner man på å gi etter i en slik situasjon?

Anonymkode: bbf1c...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er jo ikke for å straffe barnet. Det er for å holde barnet trygt og det har smitteeffekt. Det sier seg selv at det er vanskelig for to voksne å holde 12 unger trygge langs en bilvei om det er anarki. 

Anonymkode: c6f7e...42d

Jeg vet. Men det var mange i tråden der som mente at dette ble en straff for barnet. Det synes jeg blir for dumt. 

Anonymkode: bbf1c...a24