«Derfor skal du skal være raus med tenåringen»

[AnonymBruker]

Står det i VG.

Men hva skjer når du faktisk er raus, men dette fortsetter etter at de har blitt voksne?

Jeg har vert en raus stemor. Har holdt ut frekke, ufordragelige «drittunger» som har forventet at jeg skal gjør absolutt alt. Fått kjeft når klærne ikke har vert rene til riktig tid, middagen ikke er klar og latt de få bestemme over tvn og ellers ikke bedt de om noe som helst i retur. Jeg har svelget en god del kameler kan du si, fordi at moren deres har sagt at vi må være rause. Hjernen deres har ikke vert utviklet enda osv.

Jeg har holdt ut kun fordi jeg har elsket mannen min og fordi jeg har sett lyset i tunnelen. De ble eldre og flyttet ut.

Nå er de kanskje hyggeligere og mer takknemlige, men ufordrageligheten og frekkheten…..

De er 20 og 24 år. Kommenterer spydig, blir sure når de ikke får viljen sin, hakker på småsøsken. De får og får penger, klær utstyr og reiser fra faren, men nekter å gjøre noe i gjengjeld når vi ber om det, som å passe småsøsken. De blir sure når den ene får være med på noe, men ikke den andre. De har julegaveønsker som er dyrere enn månedslønna mi. Listen er lang.

Det verste må være at eldste holder på å skremme bort den fantastiske kjæresten han har skaffet seg. Hun kommer til stadighet til meg gråtende fordi han har vert en idiot. Far har måttet snakke med han flere ganger om oppførselen hans, men nå ser det ut til at hun holder på å gi opp.

Såå.. mitt råd er: Ikke les VG 😛 og sett grenser for tenåringene. Ikke gi de «slækk» og bjørnetjenester selv om de er umodne store monstre til tider.

Kjør debatt 😊

Anonymkode: c19df...50c

[Lorieen]

Man kan være raus uten å være tøffel. Det er fullt mulig å se gjennom fingrene med småting, samtidig som man setter noen gode og tydelige grenser. At hjernen er under ombygging betyr ikke at man har frikort fra normal folkeskikk i seks-syv år. Pick your battles.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Står det i VG.

Men hva skjer når du faktisk er raus, men dette fortsetter etter at de har blitt voksne?

Jeg har vert en raus stemor. Har holdt ut frekke, ufordragelige «drittunger» som har forventet at jeg skal gjør absolutt alt. Fått kjeft når klærne ikke har vert rene til riktig tid, middagen ikke er klar og latt de få bestemme over tvn og ellers ikke bedt de om noe som helst i retur. Jeg har svelget en god del kameler kan du si, fordi at moren deres har sagt at vi må være rause. Hjernen deres har ikke vert utviklet enda osv.

Jeg har holdt ut kun fordi jeg har elsket mannen min og fordi jeg har sett lyset i tunnelen. De ble eldre og flyttet ut.

Nå er de kanskje hyggeligere og mer takknemlige, men ufordrageligheten og frekkheten…..

De er 20 og 24 år. Kommenterer spydig, blir sure når de ikke får viljen sin, hakker på småsøsken. De får og får penger, klær utstyr og reiser fra faren, men nekter å gjøre noe i gjengjeld når vi ber om det, som å passe småsøsken. De blir sure når den ene får være med på noe, men ikke den andre. De har julegaveønsker som er dyrere enn månedslønna mi. Listen er lang.

Det verste må være at eldste holder på å skremme bort den fantastiske kjæresten han har skaffet seg. Hun kommer til stadighet til meg gråtende fordi han har vert en idiot. Far har måttet snakke med han flere ganger om oppførselen hans, men nå ser det ut til at hun holder på å gi opp.

Såå.. mitt råd er: Ikke les VG 😛 og sett grenser for tenåringene. Ikke gi de «slækk» og bjørnetjenester selv om de er umodne store monstre til tider.

Kjør debatt 😊

Anonymkode: c19df...50c

All ære til deg.

Jeg hadde forlatt en slik mann som ikke satt grenser i deres oppvekst, samt hadde aldri holdt ut med slike barn når de oppfører seg slik.

 

Anonymkode: 61544...fd3

[AnonymBruker]

Tror du har satt deg i en posisjon hvor barna dine ikke respekterer deg helt. Kan kjenne igjen hvordan jeg selv var i denne alderen. Som voksen har jeg reflektert og innsett at det handler litt om kjærlighetsspråket. Jeg opplevde at mine foreldre viste meg kjærlighet gjennom gaver og tjenester. Selv om det ofte opplevdes som litt motvillig fra deres side. Kvakitetstid sammen, berøring og oppmuntrende ord var det lite av. Lite følelse av å være sammensveiset familie. Mye krangling i hjemmet og foreldre som meldte seg ut. Jeg så at de ikke var lykkelige og et eller annet sted inni meg gjorde det at jeg tok avstand og så på dem kun som mamma og pappa som jeg trengte for tjenester og penger. Har fått et godt forhold til dem i dag hvor vi faktisk kan ha hyggelig kvalitetstid sammen. Mitt beste råd er å ta noen grep for å sette deg i respekt. Sett grenser for deg selv. Og vis dem kjærlighet på andre måter. Ikke gi dem penger om du ikke vil.

Anonymkode: 26862...ef4

[AnonymBruker]

For noen ufordragelige stebarn! Jeg tror på kjærlighet, regler, rutiner, krav og forventninger. Litt forståelse i den verste tenåringstiden bør man jo ha, men det må ikke skli ut. Hva syns mannen din om disse voksne barna da? De høres skrekkelig bortskjemte ut.

Anonymkode: 71404...abb

[Yodas]

Hvis mine tenåringsbarn gjentatte ganger hadde kjeftet på meg fordi klærne deres ikke hadde vært rene til rett tid, så hadde jeg nok bare sluttet å vaske klærne deres, og bedt dem gjøre det selv. At de kommer til meg og sier "Kan du vaske denne for meg, for jeg trenger den i morgen" er helt greit, da gjør jeg det med et smil. Folkeskikk må læres.

 

Det samme gjelder mat. Når jeg kommer hjem fra jobb kl 17, så er det nytteløst for en tenåring som har vært hjemme siden kl 14 å klage på at ikke maten er klar. Null sympati fra meg! De vet hvor kjøleskapet er. Når det har vært tilløp til klaging på at middagene ikke er fine nok, har jeg sagt at de kan ta ansvar for å lage enkelte middager selv, og at jeg kan handle inn det som trengs. Det fungerer greit.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å være raus og å være dørmatte. 

Anonymkode: de32c...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Står det i VG.

Men hva skjer når du faktisk er raus, men dette fortsetter etter at de har blitt voksne?

Jeg har vert en raus stemor. Har holdt ut frekke, ufordragelige «drittunger» som har forventet at jeg skal gjør absolutt alt. Fått kjeft når klærne ikke har vert rene til riktig tid, middagen ikke er klar og latt de få bestemme over tvn og ellers ikke bedt de om noe som helst i retur. Jeg har svelget en god del kameler kan du si, fordi at moren deres har sagt at vi må være rause. Hjernen deres har ikke vert utviklet enda osv.

Jeg har holdt ut kun fordi jeg har elsket mannen min og fordi jeg har sett lyset i tunnelen. De ble eldre og flyttet ut.

Nå er de kanskje hyggeligere og mer takknemlige, men ufordrageligheten og frekkheten…..

De er 20 og 24 år. Kommenterer spydig, blir sure når de ikke får viljen sin, hakker på småsøsken. De får og får penger, klær utstyr og reiser fra faren, men nekter å gjøre noe i gjengjeld når vi ber om det, som å passe småsøsken. De blir sure når den ene får være med på noe, men ikke den andre. De har julegaveønsker som er dyrere enn månedslønna mi. Listen er lang.

Det verste må være at eldste holder på å skremme bort den fantastiske kjæresten han har skaffet seg. Hun kommer til stadighet til meg gråtende fordi han har vert en idiot. Far har måttet snakke med han flere ganger om oppførselen hans, men nå ser det ut til at hun holder på å gi opp.

Såå.. mitt råd er: Ikke les VG 😛 og sett grenser for tenåringene. Ikke gi de «slækk» og bjørnetjenester selv om de er umodne store monstre til tider.

Kjør debatt 😊

Anonymkode: c19df...50c

Det er en hårfin balanse. Samt man kan være raus og kreve folkeskikk. 

Anonymkode: 5865d...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For noen ufordragelige stebarn! Jeg tror på kjærlighet, regler, rutiner, krav og forventninger. Litt forståelse i den verste tenåringstiden bør man jo ha, men det må ikke skli ut. Hva syns mannen din om disse voksne barna da? De høres skrekkelig bortskjemte ut.

Anonymkode: 71404...abb

Mannen er jo såklart oppgitt over de voksne barna sine. Her har mor vert utrolig vanskelig mot far og far har vert tøffel

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er en hårfin balanse. Samt man kan være raus og kreve folkeskikk. 

Anonymkode: 5865d...7a3

Helt enig, og jeg setter allerede større krav til egne barn nå enn stebarna noen gang har hatt. Greit å ha noen å øve seg på si

Anonymkode: c19df...50c

[AnonymBruker]

Du har ikke vert raus. Du har vert dørmatte. Nå får du belønningen.

Anonymkode: 5b298...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har ikke vert raus. Du har vert dørmatte. Nå får du belønningen.

Anonymkode: 5b298...cec

Nettopp. Man høster som man sår. Å være raus er ikke det samme som å ha null grenser.

Anonymkode: 63e71...f4f

[Einus]

Snakk om å sy puter under armene på ungene!!!

[LillaGorilla<3]

Raushet er noe helt annet enn å tillate alt mulig. 

Her har vi et nært, godt og åpent forhold til ungdommen, og vi er rause med mye, og vi kjefter sjeldent. Men det er, har aldri vært og kommer heller aldri til å bli ok å behandle andre som dritt. Her i huset forventes det at alle behandler hverandre med respekt. At det går en kule varmt iblant er helt ok, men det betyr ikke at det er fullt frislipp på alt og at man kan si hva som helst og oppføre seg akkurat som man vil uten konsekvenser. Det gjelder både voksne og barn. 

Dette du beskriver begynner jo i barndommen, og feilen ligger hovedsaklig hos de voksne- mor, far, deg og andre voksenpersoner. Barn/tenåringer lever  ikke i et vakuum, og slik sementert dårlig oppførsel oppstår ikke av seg selv.

 

[AnonymBruker]

idet fareller mor går inn i og blander seg inn i relasjonen mellom datter og kjøreste har det gått aaaalt for langt! Det er ikke greit. Det handler ikke om raushet, hvordan ville far reagert om din far skulle fortelle han at han oppfører seg ufint mot deg? Djeezes! Folk ass.. 

Anonymkode: 08ec9...f3f

[AnonymBruker]

Det ene trenger ikke å utelate det andre. Vi har vært rause med våre tenåringer, men de har fortsatt vært nødt til å forholde seg til grenser. Det er ingen samfunn, hvor man kan gjøre som man vil. Normal folkeskikk er forventet uansett hvor man beveger seg. Det å ikke lære barn/tenåringer hvordan de skal oppføre seg og møte samfunnet, vil jeg si er en form for moderne omsorgssvikt. Disse barna går en hard fremtid i møte, da de ikke fungerer spesielt godt i skolen, i jobb eller i et samliv. Alle mennesker er en del av et større felleskap og jo før man lærer å gi og ta, jo bedre er det. 

Anonymkode: 92902...006

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Står det i VG.

Men hva skjer når du faktisk er raus, men dette fortsetter etter at de har blitt voksne?

Jeg har vert en raus stemor. Har holdt ut frekke, ufordragelige «drittunger» som har forventet at jeg skal gjør absolutt alt. Fått kjeft når klærne ikke har vert rene til riktig tid, middagen ikke er klar og latt de få bestemme over tvn og ellers ikke bedt de om noe som helst i retur. Jeg har svelget en god del kameler kan du si, fordi at moren deres har sagt at vi må være rause. Hjernen deres har ikke vert utviklet enda osv.

Jeg har holdt ut kun fordi jeg har elsket mannen min og fordi jeg har sett lyset i tunnelen. De ble eldre og flyttet ut.

Nå er de kanskje hyggeligere og mer takknemlige, men ufordrageligheten og frekkheten…..

De er 20 og 24 år. Kommenterer spydig, blir sure når de ikke får viljen sin, hakker på småsøsken. De får og får penger, klær utstyr og reiser fra faren, men nekter å gjøre noe i gjengjeld når vi ber om det, som å passe småsøsken. De blir sure når den ene får være med på noe, men ikke den andre. De har julegaveønsker som er dyrere enn månedslønna mi. Listen er lang.

Det verste må være at eldste holder på å skremme bort den fantastiske kjæresten han har skaffet seg. Hun kommer til stadighet til meg gråtende fordi han har vert en idiot. Far har måttet snakke med han flere ganger om oppførselen hans, men nå ser det ut til at hun holder på å gi opp.

Såå.. mitt råd er: Ikke les VG 😛 og sett grenser for tenåringene. Ikke gi de «slækk» og bjørnetjenester selv om de er umodne store monstre til tider.

Kjør debatt 😊

Anonymkode: c19df...50c

Tror du har misforstått litt. Å vise raushet betyr ikke at man ikke skal oppdra barna. 

Har selv tre tenåringer. Har stor forståelse for at det er mye hormoner og humørsvingninger. Frekkheter blir likevel ikke akseptert. Vi snakker til hverandre med respekt. 

Anonymkode: 795fb...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Nettopp. Man høster som man sår. Å være raus er ikke det samme som å ha null grenser.

Anonymkode: 63e71...f4f

Jeg er helt enige med dere. 

altså. Jeg har fått høre som stemor opp igjennom at dette ikke er mine barn, dette har jeg ingenting med. Moren deres har sagt jeg skal holde meg unna oppdragelsen til barna hennes, faren har ikke hørt meg.. Jeg kom til ett punkt der jeg ga opp. Jeg bare gjorde det som måtte gjøres og gledde meg til mandag da de skulle til sin mor og til de flyttet ut. Slik holdt jeg på i mange år. Det er da ikke meg det går ut over, annet enn irritasjonen over å se far og stesønnns kjæreste så fortvilet. 

At mor og far tillot å få slike voksne barn tar jeg ikke på min kappe  

LillaGorilla&lt;3 skrev (14 minutter siden):

Raushet er noe helt annet enn å tillate alt mulig. 

Her har vi et nært, godt og åpent forhold til ungdommen, og vi er rause med mye, og vi kjefter sjeldent. Men det er, har aldri vært og kommer heller aldri til å bli ok å behandle andre som dritt. Her i huset forventes det at alle behandler hverandre med respekt. At det går en kule varmt iblant er helt ok, men det betyr ikke at det er fullt frislipp på alt og at man kan si hva som helst og oppføre seg akkurat som man vil uten konsekvenser. Det gjelder både voksne og barn. 

Dette du beskriver begynner jo i barndommen, og feilen ligger hovedsaklig hos de voksne- mor, far, deg og andre voksenpersoner. Barn/tenåringer lever  ikke i et vakuum, og slik sementert dårlig oppførsel oppstår ikke av seg selv.

 

 

Einus skrev (33 minutter siden):

Snakk om å sy puter under armene på ungene!!!

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror du har misforstått litt. Å vise raushet betyr ikke at man ikke skal oppdra barna. 

Har selv tre tenåringer. Har stor forståelse for at det er mye hormoner og humørsvingninger. Frekkheter blir likevel ikke akseptert. Vi snakker til hverandre med respekt. 

Anonymkode: 795fb...27b

Neida. jeg forstår så innmari godt. Men i alle de årene jeg har fått hørt dritt fra mor og at  jeg ikke skal lage noe styr fra far så ga jeg til slutt opp og bare gjorde det som måtte gjøres for at huset ikke skulle være bombet til enhver tid    Den dagen jeg fikk egne barn gjorde jeg det som måtte gjøres for ett mest mulig rolig hjem for de. 

Nå er stebarna flyttet ut, de to minste begynner å bli store og min mann ser veldig godt feilen han har gjort med de to største. 

Anonymkode: c19df...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror du har misforstått litt. Å vise raushet betyr ikke at man ikke skal oppdra barna. 

Har selv tre tenåringer. Har stor forståelse for at det er mye hormoner og humørsvingninger. Frekkheter blir likevel ikke akseptert. Vi snakker til hverandre med respekt. 

Anonymkode: 795fb...27b

Prøv  vær stemor. Hver gang jeg sa ifra eller ikke godtok spydigheter og frekkhet så ble far sur og gikk barna i forsvar. Dette har han unnskyldt seg for i dag når han ser hvordan de har blitt

Anonymkode: c19df...50c

[umAxa]

Når VG skriver at man skal være raus, så er dette et råd som skal treffe alle 4,6 millioner nordmenn som leser VG. Altså et råd som er enda mer generisk enn horiskopet ditt.

Det er er med andre ord ikke ta det som et personlig råd. 

[AnonymBruker]

Jeg var «tenåring» til jeg møtte mannen min. Jeg var da eldre enn begge disse barna. Etter jeg ble etablert ble jeg familiekjær igjen. 
 

Det høres ut som sine stebarn fortsatt er i tenårings-/meg-meg-meg-bobla. 

Anonymkode: 8f0cb...522