Mor vil ikke at jeg som stemor er alene med barna

[AnonymBruker]

Heisann! 
 

Jeg har bodd sammen med min samboer i snart 1 år, og vært i livet til hans barn i 2 år. Jeg har ei datter på 3 år, Han har tre barn fra to tidligere forhold, en på 14 år med en kvinne som han har et veldig godt samarbeid med, og to barn på 3 og 5 år som han ikke har et særlig godt samarbeid med.  
 

mor til eldste er en fryd og ha med å gjøre, mens mor til de to yngste har bare bestemt seg for å hate meg. 
Hun har hatet meg siden hennes sønn på 5 år spurte om jeg kunne komme å si hei til mammaen demmes etter samvær en gang. Grunnen til dette var at hun mente jeg var frekk som kom å sa hei, og at min samboer ikke respekterte at hun ikke var klar. Siden har jeg respektert at hun ikke var klar til å treffe meg .. MEN.. dette var nå et år siden, og hatet har bare blitt sterkere. 
 

eksempel på dette er at hun nektet min biologiske datter å få komme i 5 årsdagen til ene barnet, og truet med å ikke komme selv om datteren min kom. Dette gjorde meg veldig såret! 
hun har også kommet med påstander som at jeg er «psykopat» uten å engang kjenne meg. Det siste som skjedde nå nettopp, er at hun nekter å la meg få lov til å være alene med hennes barn, hvor hun sier det er «uaktuelt» at jeg skal passe de… 

 

jeg har prøvd å forsøke å møte henne for en prat men det ønsker hun ikke. Og nå kjenner jeg selv at sinnet begynner å bygge seg opp.
 

Hva gjør man i en slik situasjon? 

Kan mor bestemme at jeg som stemor ikke får være alene med hans barn når han har samvær? De har delt foreldreansvar. 
 

mvh frustrert stemor

Anonymkode: 5567d...aee

[AnonymBruker]

Nei, moren (som for øvrig har store mentale problemer) kan ikke bestemme om du er alene med hans barn når han har samvær. Ærlig talt. Hun er bare butthurt og prøver å kontrollere situasjonen og se hvor mye hun kan komme unna med. Og hun tester også ut hvor mye kvalme hun kan lage og slippe unna med. Her er det barnefar som må "ta a' et tak". Sette henne på plass, rett og slett.

Anonymkode: c192e...c10

[AnonymBruker]

Skjønner jo at det er ting her som vi ikke får vite. Vi får ikke høre hennes versjon, kun din fremstilling av henne.

Jeg synes, forholdene tatt i betraktning, at du godt kan ta et par steg bak, og se an situasjonen. Ikke treng deg på, eller mas om dette. Si fra til egne barn at de skal respektere at sånt tar tid, og så har dere det greit dere imellom, og lar damen få pusterom.

Det går an å respektere at andre mennesker er annerledes enn deg, og dette er hennes og eksens barn, og ikke dine.

 

Anonymkode: d864e...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Skjønner jo at det er ting her som vi ikke får vite. Vi får ikke høre hennes versjon, kun din fremstilling av henne.

Jeg synes, forholdene tatt i betraktning, at du godt kan ta et par steg bak, og se an situasjonen. Ikke treng deg på, eller mas om dette. Si fra til egne barn at de skal respektere at sånt tar tid, og så har dere det greit dere imellom, og lar damen få pusterom.

Det går an å respektere at andre mennesker er annerledes enn deg, og dette er hennes og eksens barn, og ikke dine.

 

Anonymkode: d864e...757

M.a.o, du er er "en sånn" mamma. Hun kan ikke nekte stemor å være alene med barna når de er hos far. Ferdig snakka.

Anonymkode: c192e...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

M.a.o, du er er "en sånn" mamma. Hun kan ikke nekte stemor å være alene med barna når de er hos far. Ferdig snakka.

Anonymkode: c192e...c10

Nei, hun kan ikke nekte. Men det er likevel unødvendig å provosere på den måten.

Anonymkode: a8712...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

M.a.o, du er er "en sånn" mamma. Hun kan ikke nekte stemor å være alene med barna når de er hos far. Ferdig snakka.

Anonymkode: c192e...c10

Nei, jeg er ikke en "sånn mamma". Kjenner du meg?

Jeg er skilt, har en voksen sønn. Han bestemmer selv over livet sitt.

Men, jeg er i stand til å skjønne at hun som har laget denne tråden er vel mye fremoverlent, og som hun over her skriver, så virker det som om hun selv ikke kan fordra den biologiske moren til barna, og er ute etter å provosere.

La damen være i fred, så går det en tid og hun glemmer hele greia. Hvis man ikke legger opp til konfrontasjon, men bare tar noen steg bakover og gir en person respekt, så kan det være veldig virkningsfullt, og bety en annen holdning etter hvert fra den fronten. To kranglefanter som barker sammen hele tiden gjør det aldri trivelig, det blir kun problemer utav det.

Anonymkode: d864e...757

[snøsame]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nei, jeg er ikke en "sånn mamma". Kjenner du meg?

Jeg er skilt, har en voksen sønn. Han bestemmer selv over livet sitt.

Men, jeg er i stand til å skjønne at hun som har laget denne tråden er vel mye fremoverlent, og som hun over her skriver, så virker det som om hun selv ikke kan fordra den biologiske moren til barna, og er ute etter å provosere.

La damen være i fred, så går det en tid og hun glemmer hele greia. Hvis man ikke legger opp til konfrontasjon, men bare tar noen steg bakover og gir en person respekt, så kan det være veldig virkningsfullt, og bety en annen holdning etter hvert fra den fronten. To kranglefanter som barker sammen hele tiden gjør det aldri trivelig, det blir kun problemer utav det.

Anonymkode: d864e...757

Akkurat det med å gi fred å så blir alt bra, funger dessverre ikke alltid. Min mamma og stemor lærte aldri å komme overens. Mulig i dag, når min bonus tok sitt liv, så la de ned våpnene. Min bonus og min pappa gikk likevel fra hverandre nesten 20 år før de la ned våpnene. Jeg og min søster var voksne og kunne bestemme selv hva og hvem vi ønsket å besøke av dem, og likevel klarte de ikke hverandre. Og hvem gikk det mest utover? Det var jo vi barna som led på grunn av dette. Og jeg skulle så ønske at jeg skjønte hva som skjedde så jeg hadde hatt begge mødrene mine fremfor to ødelagte halvdeler. 

Men jeg vet dessverre ikke hvordan man fikser på slikt, annet enn at du må bare prøve å være så ydmyk og imøtekommende som du kan. Stille opp når det er behov, vise at du bryr deg. Kanskje hun klarer å se hvem du er og at det du har ikke gjør at hun mister det hun har.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at du gjerne skal ta et steg eller to tilbake, det "dummeste" en stemor kan gjøre, er å presse seg frem og forlange og forvente at hun skal skal være bonusmor fra begynnelsen av. Du og far har ikke noe ansvar for mor sånn sett, men ting vil som regel gå lettere om mor ikke føler seg overkjørt og at hun "mister" barna sine. Jada, det er nok "feil" at mor føler slik, men nå er det nå en gang sånn at mor har disse følelsene, og da må man ta et valg om man skal presse på og skape unødvendige konflikter, eller ta det i et sakte tempo og la mor bli vant til dette nye. 

Jeg vet ikke om du er slik, men endel stemødre har en tendens og et behov for å markere seg. Jeg snakker om lang erfaring med dette. Jeg er mor, og har måtte forholde meg til fars nye i mange år, og hun er rett og slett et troll som har et stort markeringsbehov.

Anonymkode: c95dc...c3b

[AnonymBruker]

For et rot dere utsetter barna deres for. Går rett fra den ene til den andre, mine, dine, våre.. Stakkars barn.

Anonymkode: a7000...a06

[AnonymBruker]

En ting er sikkert; mannen som har unger med tre forskjellige damer er ikke mye å spare på. Hva tenker du på når du blir barnemor nummer tre? Tenker du på hvordan forhold du vil ha til nummer fire?

Når det er sagt så støtter jeg de som sier du tar et skritt tilbake. Glem merra, ikke forehold deg til henne. Kun styr hva som skjer i eget hus.

Anonymkode: d3baf...4c1

[Apekatten]

Det er jo barna det går utover til syvende og sist. Hvorfor i alle dager skal barna straffes med å nektes å komme i bursdag til stesøsken? Hva sier far til dette rotet?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barna (både ditt og de yngste til din samboer) var veldig små ved samlivsbruddene. De må jo vært 1 år…? Når det blir brudd i babytiden, er det ofte mer «dramatiske» brudd. Var du grunnen til bruddet? Føler mor at far har glemt sine yngste og hoppet rett inn i ny familie med deg? 
 

Dere har jo skapt et kaos for disse små barna. Kanskje mor bare er skeptisk til det. Ro ned litt, så bedres nok relasjonen etter hvert. 

Anonymkode: 139ad...345

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei, hun kan ikke nekte. Men det er likevel unødvendig å provosere på den måten.

Anonymkode: a8712...167

Provosere på den måten? Ved å sette barna i fokus mener du? Eller ved å ta rollen som bonusmamma seriøst og bygge en god relasjon til barna? 

[AnonymBruker]

Det er alt for mye forventning om hensyn til voksne menneskers følelser og alt for lite til barna.

Det vil være helt unaturlig at ikke husholdningsmedlemmer kan være alene sammen, og vil være til skade for barna med så rigide regler.

Mor bør skjerpe seg, fram til det skjer må dere vare ignprere dette innfallet.

Anonymkode: ff980...8b0

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei, jeg er ikke en "sånn mamma". Kjenner du meg?

Jeg er skilt, har en voksen sønn. Han bestemmer selv over livet sitt.

Men, jeg er i stand til å skjønne at hun som har laget denne tråden er vel mye fremoverlent, og som hun over her skriver, så virker det som om hun selv ikke kan fordra den biologiske moren til barna, og er ute etter å provosere.

La damen være i fred, så går det en tid og hun glemmer hele greia. Hvis man ikke legger opp til konfrontasjon, men bare tar noen steg bakover og gir en person respekt, så kan det være veldig virkningsfullt, og bety en annen holdning etter hvert fra den fronten. To kranglefanter som barker sammen hele tiden gjør det aldri trivelig, det blir kun problemer utav det.

Anonymkode: d864e...757

Hvor får du det fra at ts krangler med mor? Ut i fra informasjonen vi har, så virker denne krangelen ganske ensidig, sannsynligvis pga sjalusi. Å "respektere" helt urimelige grenser som går utover barna, er kun negativt. Ærlig talt, mor må vokse opp.

[AnonymBruker]

Det er nå engang hans unger. Dersom han forsvinner ser TS aldri ungene igjen, så jeg ser ikke helt hvorfor behovet for å blande seg så mye er så sterkt. Det blir en sånn pissekonkurranse blant kvinner egentlig. La det ligge. Slutt å bruke ungenes "behov" i alle retninger for å krangle og herske over hverandre. 

Anonymkode: 39ae5...b34

[AnonymBruker]

Det handler nok mest sannsynlig hverken om deg eller barnet ditt. Men her det en som har dumpet 2 stykker med barn og kjører på med ny familie med deg. Eldste har hatt tid og har vent seg til det med de andre barna og moren der. Siste moren fikk to barn som er fortsatt små og er kanskje ikke moden enda til å omfavne at faren har fått ny familie med barn. 

Gi det tid og ikke rush det. Prøv små steg om gangen. Tror man fort tråkker på såre følelser om man vil leke lykkelig familie med en gang med ett slikt utgangspunkt. Dette er jo faren sitt bord sånn jeg tolker det. 

 

Anonymkode: 328e5...010

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En ting er sikkert; mannen som har unger med tre forskjellige damer er ikke mye å spare på. Hva tenker du på når du blir barnemor nummer tre? Tenker du på hvordan forhold du vil ha til nummer fire?

Når det er sagt så støtter jeg de som sier du tar et skritt tilbake. Glem merra, ikke forehold deg til henne. Kun styr hva som skjer i eget hus.

Anonymkode: d3baf...4c1

Du aner jo ingenting om hvorfor han har barn med 2 forskjellige kvinner??????? Hjelpes!

Anonymkode: 1616d...c99

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (14 minutter siden):

Provosere på den måten? Ved å sette barna i fokus mener du? Eller ved å ta rollen som bonusmamma seriøst og bygge en god relasjon til barna? 

Man kan gjøre det gradvis, ikke å tvinge frem fra begynnelsen. Det er flere hensyn å ta, og mor til hans barn fra før trenger tid. Men far bør ta dette med mor. Stemor har INGEN som helst grunn til å hisse seg opp og bli sint på eksen til mannen! 

Anonymkode: 1616d...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man kan gjøre det gradvis, ikke å tvinge frem fra begynnelsen. Det er flere hensyn å ta, og mor til hans barn fra før trenger tid. Men far bør ta dette med mor. Stemor har INGEN som helst grunn til å hisse seg opp og bli sint på eksen til mannen! 

Anonymkode: 1616d...c99

De gar vært sammen i to år og bodd sammen i ett. Det er barnas mor som bør skjerpe seg kraftig! Og selvsagt er man involvert i hverdagen til medlemmer av husstanden! 

Det er ingen som er tjent med dette tullet.

Anonymkode: ff980...8b0