Umulig å møte den rette....

[AnonymBruker]

Har totalt mistet troen på å møte den rette, og jeg synes det er veldig trist. Jeg trives veldig godt med å være singel, men jeg vet at jeg ønsker meg et familieliv en dag. Jeg er nå 29, og ble singel for 4 år siden. På disse 4 årene har jeg ikke holdt på med en eneste en. Jeg har datet, noe har vært useriøst, men jeg blir bare ikke interessert. De fleste jeg har vært på date med har vært totalt uaktuelle å møte igjen, da jeg har merket så sterkt på første møte at det ikke er noen form for kjemi eller tiltrekning. Noe jeg synes er trist, men jeg klarer ikke å tvinge frem en interesse som ikke er der. Jeg vil ikke ha noen bare for å ha noen heller..

Jeg møtte en fyr for et par år siden som virkelig fanget interessen min, og har hatt han litt i tankene de siste årene. Jeg vet ikke om det er det som gjør at jeg ikke blir interessert i noen andre.. Prøver å få han ut av hodet mitt, men det er ikke så lett. Han er vel den eneste jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med. Men det er ikke aktuelt, og tviler sterkt på at han noen sinne blir interessert i meg..

Så jaa.. Det jeg vil med dette innlegget er å få litt synspunkter fra andre der ute, og gjerne høre om andre som hadde mistet troen men som fant den rette til slutt.. Trenger et par glade historier nå som jeg ser så mørkt på dating 😅

Anonymkode: e0755...a63

[AnonymBruker]

29 akk ja du er fortsatt veldig ung og har god tid på å finne deg en partner. Lev livet og ikke bekymre deg 

Anonymkode: 2fef8...60a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Har totalt mistet troen på å møte den rette, og jeg synes det er veldig trist. Jeg trives veldig godt med å være singel, men jeg vet at jeg ønsker meg et familieliv en dag. Jeg er nå 29, og ble singel for 4 år siden. På disse 4 årene har jeg ikke holdt på med en eneste en. Jeg har datet, noe har vært useriøst, men jeg blir bare ikke interessert. De fleste jeg har vært på date med har vært totalt uaktuelle å møte igjen, da jeg har merket så sterkt på første møte at det ikke er noen form for kjemi eller tiltrekning. Noe jeg synes er trist, men jeg klarer ikke å tvinge frem en interesse som ikke er der. Jeg vil ikke ha noen bare for å ha noen heller..

Jeg møtte en fyr for et par år siden som virkelig fanget interessen min, og har hatt han litt i tankene de siste årene. Jeg vet ikke om det er det som gjør at jeg ikke blir interessert i noen andre.. Prøver å få han ut av hodet mitt, men det er ikke så lett. Han er vel den eneste jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med. Men det er ikke aktuelt, og tviler sterkt på at han noen sinne blir interessert i meg..

Så jaa.. Det jeg vil med dette innlegget er å få litt synspunkter fra andre der ute, og gjerne høre om andre som hadde mistet troen men som fant den rette til slutt.. Trenger et par glade historier nå som jeg ser så mørkt på dating 😅

Anonymkode: e0755...a63

Du er 29!! 

Jeg var 39 nesten 40 år før jeg møtte min sjelevenn. 

Det er mange år,og jeg skulle gjerne møtt han før. Da hadde jeg vært spart for mye smerte og ptsd også,men livet tar..... Takknemlig for de årene vi nå får sammen.💕

Anonymkode: b7a00...9b9

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker said:

29 akk ja du er fortsatt veldig ung og har god tid på å finne deg en partner. Lev livet og ikke bekymre deg 

Anonymkode: 2fef8...60a

Not so fast! 

Vel TS vil ha familie, så 5-6 korte år før risken øker kraftig under graviditet, og for å få velskapte barn.
Det tar tid å bli ordentlig kjent med noen, den prosessen kan gjerne ta et par år. da er det 3-4 år igjen.
Så da har TS kanskje 2-3 forsøk på seriøse forhold før tiden renner ut . 
Hvis TS vil ha flere så er det jo enda kortere tid for man burde jo helst ha alle barnene FØR man er 35+. 

Anonymkode: 69a94...694

[AnonymBruker]

Er godt mulig det er fordi du har denne mannen i tankene, men tror ikke en slik betatthet er ubeseirlig om du møter en annen mann du plutserlig også får et godt øye til 😊

Kanksje du skal løsne litt opp ting for å få et litt friskt blikk på dating, feil kjemi eller ei? Nå vet ikke jeg hvordan du har møtt disse mennene, men hva om du tar med en på noe du har hatt lyst til å prøve? Eller noe de har lyst til? Stiller spørsmål eller snakker om ting du ikke har før? Prøver å skape litt energi hvor det kanskje er blitt rutine og en forventning av at det ikke vil bli mer? 

Om du tørr å teste med han du liker, kan du jo det også? 😉 Men forstår det er en sperre der, om du tror det ikke vil bli

Anonymkode: f5b43...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Not so fast! 

Vel TS vil ha familie, så 5-6 korte år før risken øker kraftig under graviditet, og for å få velskapte barn.
Det tar tid å bli ordentlig kjent med noen, den prosessen kan gjerne ta et par år. da er det 3-4 år igjen.
Så da har TS kanskje 2-3 forsøk på seriøse forhold før tiden renner ut . 
Hvis TS vil ha flere så er det jo enda kortere tid for man burde jo helst ha alle barnene FØR man er 35+. 

Anonymkode: 69a94...694

Folk får barn etter 35 også, så ts må ikke det. Men år går fort ja, men det hjelper ikke ts, press gjør det verre og hun kan bli mer umotet.

Anonymkode: f5b43...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Not so fast! 

Vel TS vil ha familie, så 5-6 korte år før risken øker kraftig under graviditet, og for å få velskapte barn.
Det tar tid å bli ordentlig kjent med noen, den prosessen kan gjerne ta et par år. da er det 3-4 år igjen.
Så da har TS kanskje 2-3 forsøk på seriøse forhold før tiden renner ut . 
Hvis TS vil ha flere så er det jo enda kortere tid for man burde jo helst ha alle barnene FØR man er 35+. 

Anonymkode: 69a94...694

Er litt det jeg tenker på.. Og vil gjerne være sammen med mannen litt før man evt skal begynne å prøve

Anonymkode: e0755...a63

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Folk får barn etter 35 også, så ts må ikke det. Men år går fort ja, men det hjelper ikke ts, press gjør det verre og hun kan bli mer umotet.

Anonymkode: f5b43...1da

Les det jeg skriver da. Jeg har ikke sagt at det ikke går. Jeg sier bare at risken for problemer øker etter 35 år...

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er litt det jeg tenker på.. Og vil gjerne være sammen med mannen litt før man evt skal begynne å prøve

Anonymkode: e0755...a63

Ikke sant... Hva er det som gjør at du ikke er interessert i dem? Hva gjør det turn-off?

 

Anonymkode: 69a94...694

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er godt mulig det er fordi du har denne mannen i tankene, men tror ikke en slik betatthet er ubeseirlig om du møter en annen mann du plutserlig også får et godt øye til 😊

Kanksje du skal løsne litt opp ting for å få et litt friskt blikk på dating, feil kjemi eller ei? Nå vet ikke jeg hvordan du har møtt disse mennene, men hva om du tar med en på noe du har hatt lyst til å prøve? Eller noe de har lyst til? Stiller spørsmål eller snakker om ting du ikke har før? Prøver å skape litt energi hvor det kanskje er blitt rutine og en forventning av at det ikke vil bli mer? 

Om du tørr å teste med han du liker, kan du jo det også? 😉 Men forstår det er en sperre der, om du tror det ikke vil bli

Anonymkode: f5b43...1da

Jeg tror muligens det har noe med det å gjøre ja. Men jeg vet at det ikke er aktuelt og prøver å få han ut av hodet mitt. Eller jeg vet ikke 100%, men jeg er ganske sikker. Jeg han har vært singel en stund, og tror han er det fortsatt. 

 

Jeg foretrekker egentlig dater hvor man sitter og snakker, eller tur. Men jeg har litt lett for at jeg bestemmer meg for inntrykket før jeg har møtt personen.. Så tror kanskje det kan være med på å ødelegge litt.

 

 

Anonymkode: e0755...a63

[Trolltunge]

Det er vanskelig å møte den rette. Det er det for de fleste. Kun noen få har flaks med å møte den rette så tidlig at de ikke rekker å føle på at det er vanskelig. 

Vanskelig blir nærmest umulig om man gir opp, blir desperat, eller tenker at det er umulig. 

Du er i den situasjonen de fleste som ønsker og søker kjærlighet er. Verre er det ikke, men i det du begynner å tenke at det er umulig begynner det å bli særdeles vanskelig til umulig, for da er det den innstillingen man møter folk med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Les det jeg skriver da. Jeg har ikke sagt at det ikke går. Jeg sier bare at risken for problemer øker etter 35 år...

Ikke sant... Hva er det som gjør at du ikke er interessert i dem? Hva gjør det turn-off?

 

Anonymkode: 69a94...694

Ja, leste det du skrev. Måten å være på, syn på ting i livet, og noen er rett og slett bare veldig uattraktive i oppførsel. Kan for all del være at jeg også er det, men de appellerer ikke til meg. Har prøvd å møte folk jeg vanligvis ikke hadde gått for, men nei.. 

Anonymkode: e0755...a63

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 minutter siden):

Det er vanskelig å møte den rette. Det er det for de fleste. Kun noen få har flaks med å møte den rette så tidlig at de ikke rekker å føle på at det er vanskelig. 

Vanskelig blir nærmest umulig om man gir opp, blir desperat, eller tenker at det er umulig. 

Du er i den situasjonen de fleste som ønsker og søker kjærlighet er. Verre er det ikke, men i det du begynner å tenke at det er umulig begynner det å bli særdeles vanskelig til umulig, for da er det den innstillingen man møter folk med.

Føler ikke jeg har blitt desperat, men mer at jeg gir opp og gir enda mer faen.. Jeg tenker at det ikke er vits, fordi det ikke kommer til å fungere likevel. Men som en skrev over her, så kan det hende at det er JEG som er problemet. Eller mest sannsynlig er det det. De jeg har vært på date med har jo tatt kontakt etterpå og vil møtes igjen, men så vil gjerne ikke jeg det.. Uff, det er ikke lett, og kan nok bare skylde på meg selv. Men jeg var sammen med en for noen gode år siden fordi han var en bra fyr og fordi jeg hadde det kjekt med han. Og var selvfølgelig veldig glad i han. Men det manglet noe, og jeg vil at det skal være ordentlig når jeg skal gå inn i noe seriøst. Vil føle tiltrekning, og følelser. Vil ikke være sammen med noen bare fordi personen er en bra person. Hvis det gir mening? 

Anonymkode: e0755...a63

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Føler ikke jeg har blitt desperat, men mer at jeg gir opp og gir enda mer faen.. Jeg tenker at det ikke er vits, fordi det ikke kommer til å fungere likevel. Men som en skrev over her, så kan det hende at det er JEG som er problemet. Eller mest sannsynlig er det det. De jeg har vært på date med har jo tatt kontakt etterpå og vil møtes igjen, men så vil gjerne ikke jeg det.. Uff, det er ikke lett, og kan nok bare skylde på meg selv. Men jeg var sammen med en for noen gode år siden fordi han var en bra fyr og fordi jeg hadde det kjekt med han. Og var selvfølgelig veldig glad i han. Men det manglet noe, og jeg vil at det skal være ordentlig når jeg skal gå inn i noe seriøst. Vil føle tiltrekning, og følelser. Vil ikke være sammen med noen bare fordi personen er en bra person. Hvis det gir mening? 

Anonymkode: e0755...a63

Det gir absolutt mening for meg iallefall. Et forhold krever såpass med innsats og kompromisser at jeg hadde aldri orket å være i et forhold uten de rette og sterke følelser. 

Jeg erkjenner imidlertid at hvordan man tenker har mye å si for hvordan man handler, så tenker man at ting er umulig blir det fort akkurat det. Å være preokkupert av tanken på en mann gjør sikkert ikke ting enklere. Kanskje du burde prøve deg på ham. I det minste bli bedre kjent med ham. Sjansen for at du idealiserer ham til noe han egentlig ikke er er stor, og om dere begge er single er det jo ingen årsak til å ikke prøve seg. Kanskje det kan bli noe, og kanskje han viser seg å være en idiot. Uansett bør jo det løse klemma. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Les det jeg skriver da. Jeg har ikke sagt at det ikke går. Jeg sier bare at risken for problemer øker etter 35 år...

Forstår det, men det kom ut veldig mye mer negativt enn det som for mange er reelt. 

Anonymkode: f5b43...1da

[KallePils]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, jeg har tenkt veldig mye på akkurat det

Anonymkode: e0755...a63

Fint det, men hva har du tenkt om dette?

Har du f.eks tenkt over hva en bra mann vil ha i en dame? Og i hvilken grad du tilbyr dette? Og om dette kommer tydelig frem i dating?

Bare ikke gjør den feil å tro at det er du som bestemmer hva en bra mann vil ha. Eller at du avgjør hva en bra mann er ved å velge "de rette tingene" for ham å være opptatt av.

Hva vil en bra mann ha i en kvinne?

[AnonymBruker]

Hvis du ikke tar deg tid til å bli kjent med folk, hvordan skal du bli glad i dem?

Anonymkode: 1274a...c36

[Gjest WhisperingWind]

Jeg er i 40 årene og har hatt 3 seriøse forhold. Ingen av de var den rette. Ble riktignok forelsket og glad i dem, men innser nå i etterkant at ingen av dem var The One. Derfor jeg også var den som avsluttet på sikt.

Så her var jeg. I 40 årene og tanken på The One var så fjern at min innstilling ble å date for å møte nye mennesker og se hva som var der ute og ikke jakte på ny kjæreste.

Så møtte jeg han. Det var som lyn fra klar himmel. Vi har ikke datet lenge, men vi er begge sjokkert over tilhørigheten til hverandre. Er som vi har kjent hverandre i årevis. Aldri følt eller kjent på noe sånt i hele mitt liv tross at jeg har vært veldig forelsket tidligere.

Jeg innser at det å møte og kjenne på noe sånt er sjeldent.

Vanlig prosess er å date litt og kjenne om det er kjemi. Og ta det fra der og så utvikler det seg mer og mer.

Men møtte min på Happen🤷🏻‍♀️

[Magwen]

Kjærligheten er ikke enkel TS. Har lest en del av det du skriver og du må ikke dømme deg selv. Å si at du er problemet er feil. Du er ikke noe problem. 

Du skrev at du danner deg ett inntrykk før du møter de, de kan kanskje være feil. Særlig om det er ett negativt inntrykk. Da du går med ei holdning " det blir ikke oss, han er ikke noe for meg"

Gi de du møter ei sjanse og prøv å bli kjent med de både på utsiden og innsiden. 

Tyder på at du er litt kjær i han du møtte for noen år siden. Har du prøvd å ta kontakt med han. Er han i forhold så glem ham.

Håper du vil lykkes og jeg tror du vil finne han før du vet ordet av det❤️❤️

[AnonymBruker]

Magwen skrev (5 timer siden):

Kjærligheten er ikke enkel TS. Har lest en del av det du skriver og du må ikke dømme deg selv. Å si at du er problemet er feil. Du er ikke noe problem. 

Du skrev at du danner deg ett inntrykk før du møter de, de kan kanskje være feil. Særlig om det er ett negativt inntrykk. Da du går med ei holdning " det blir ikke oss, han er ikke noe for meg"

Gi de du møter ei sjanse og prøv å bli kjent med de både på utsiden og innsiden. 

Tyder på at du er litt kjær i han du møtte for noen år siden. Har du prøvd å ta kontakt med han. Er han i forhold så glem ham.

Håper du vil lykkes og jeg tror du vil finne han før du vet ordet av det❤️❤️

Enkelt er det ikke nei.. 

Jeg klarer liksom ikke å bli noe interessert via f.eks. meldinger, og mange av de jeg har møtt har bare vært et nei.. Synes det er vanskelig å gi sjanser når jeg ikke føler noe form for interesse for personen. Men jeg burde vel kanskje gi det et forsøk. 

Ja, det er jeg. Eller jeg er hvertfall veldig interessert i å bli mer kjent med han. Han er ikke i forhold. Men jeg har ikke inntrykk av at han er interessert i meg. Så jeg må bare la han passere.

Tusen takk ❤️ 

Anonymkode: e0755...a63

[AnonymBruker]

Har det helt likt som deg. Syns det er vanskelig å tro på at det kan skje. Jobber med den tanken hver dag. 

Anonymkode: 9db98...3ae