Gutt som ikke vil være med på aktiviteter

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 11 år som er skikkelig glad i å være hjemme. Han elsker å spille, selvfølgelig, men kan også pusle med annet innendørs. Ute blir han gjerne med meg på tur, men ellers er det lite han vil. Organisert fritidsaktivitet vil han virkelig ikke. Flesteparten av vennene går på fotball, og han hater fotball, sier han. En periode gikk han på kampsport, en periode på bordtennis, men han ønsket etterhvert å slutte på begge deler. 

Også ellers ute er han lite leken. Om jeg foreslår at vi skal gå på skøyter vil han slippe. Vi har ikke akt i det hele tatt hittil i vinter. Og jeg tar meg i å ønske at det var mer futt i ham, at det var noe han virkelig hadde lyst til!

Har noen tips?

Anonymkode: 8f7a5...873

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke godta han for den han er og møte han på hva han liker? 

Anonymkode: 2f590...713

[AnonymBruker]

I dag kan du velge mellom å gå på ski og gå på skøyter. Hva velger du?

Anonymkode: 0350e...cdb

[AnonymBruker]

Han høres ut som meg. Jeg ville være inne og  pusle med ting, male, tegne og andre stillesittende aktiviteter. 
 

Foreldrene tvang meg på langrenn, aking, skøyter, håndball, tennis, for å nevne noe. Hatet alt sammen. Den dag i dag gjør jeg ingenting av det da jeg har null interesse og dårlige minner. 34 år.
 

La han få slippe hvis han ikke vil. Eventuelt foreslå en stillesittende aktivitet, malekurs, piano eller lignende? Mine hobbyer nå er strikking, brodering, maling, matlaging, brettspill og tur i skogen i eget tempo hvor jeg sanker sopp og nyttevekster. Spilte et instrument før og, men sluttet da jeg flyttet i blokk.

Anonymkode: 5fdae...b55

[AnonymBruker]

Unger er jo forskjellige så er det det å finne det ungen liker.

Eldste her prøvde fotball og håndball for der var det de i klassen drev med. Slutter på begge. Som 12 åring begynte han å ta på seg små jobber, han har altid likt skogen så å fiske, jakte og skytting et det som har vært hans greie

Yngste har prøvd mye fotball, hå dbsll, kampsport, klatring og svømming. Fant plassen sin på husfliden med småsnekring og sy, tegne. Og et verksted å skru bil.  I helger så maler og tegnes det mye. Og går i skytting og jakt på yngste og

Anonymkode: 5e92e...eb0

[AnonymBruker]

Min unge liker også beste å pusle med sine saker inne. Har prøvd massevis av aktiviter, men ikke noe som fenger. Da blir det sånn. Det får være greit det også.

Anonymkode: 1cfd2...acd

[AnonymBruker]

Det er naturlig at du som mor ønsker at han skal finne en lidenskap hvor han kan utfolde seg sammen med andre og kjenne på mestring og alt det der. Det er jo fordi du vil han vel!

MEN jeg tror du kan slappe helt av og ikke stresse med det. 🙂 Det er jo flott at han er åpen med deg og at han har tatt et bevisst valg på det. 

Synes generelt det er alt for mye "mas" om at unger skal inn i organiserte aktiviteter. Spesielt når det har blitt så mye mer press på å utvikle seg og "satse" og treninger flere ganger i uken osv. Man kan liksom ikke være med bare for å ha det gøy lengre. 

Anonymkode: 90d6d...5eb

[AnonymBruker]

Det er behagelig å bare sulle på hjemme. Han bør iallefall pushes til fysisk aktivitet. 

Anonymkode: 0350e...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er naturlig at du som mor ønsker at han skal finne en lidenskap hvor han kan utfolde seg sammen med andre og kjenne på mestring og alt det der. Det er jo fordi du vil han vel!

MEN jeg tror du kan slappe helt av og ikke stresse med det. 🙂 Det er jo flott at han er åpen med deg og at han har tatt et bevisst valg på det. 

Synes generelt det er alt for mye "mas" om at unger skal inn i organiserte aktiviteter. Spesielt når det har blitt så mye mer press på å utvikle seg og "satse" og treninger flere ganger i uken osv. Man kan liksom ikke være med bare for å ha det gøy lengre. 

Anonymkode: 90d6d...5eb

Jeg synes også mange barn har for mye mas. Men jeg føler vi er en uvanlig familie. Mens alle klager over hvor hektisk det er, har ikke vi det hektisk. Jeg har ingen ettermiddager i uka hvor middagen må hastelages, må aldri stå opp tidlig på søndag for å kjøre til cup, og desember og mai er rolige måneder, de også, hvor vi går på avslutningene på skolen. Og jeg tar meg liksom i å lure litt. 

Saken er vel at jeg gjerne vil se ham føle ordentlig engasjement, få muligheten til å oppleve mestring. Og jeg lurer på hvordan han kommer til å bli i årene framover, om han blir en passiv tenåring eller om han plutselig kan finne sin store lidenskap her i verden. 

Det siste jeg er litt lei meg for er jo at det at han ikke er så glad i aktiviteter også går litt utover oss som familie. Vi går ikke på skøyter sammen, ikke på skitur. Vi går turer, pusler eller drar på museum e.l i byen. Og det er koselig, men jeg skulle gjerne hatt større spennvidde på aktivitetene våre. 

TS

Anonymkode: 8f7a5...873

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er behagelig å bare sulle på hjemme. Han bør iallefall pushes til fysisk aktivitet. 

Anonymkode: 0350e...cdb

Han er fysisk aktiv. Vi går tur og løper, og han trener hjemme. 

Anonymkode: 8f7a5...873

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes også mange barn har for mye mas. Men jeg føler vi er en uvanlig familie. Mens alle klager over hvor hektisk det er, har ikke vi det hektisk. Jeg har ingen ettermiddager i uka hvor middagen må hastelages, må aldri stå opp tidlig på søndag for å kjøre til cup, og desember og mai er rolige måneder, de også, hvor vi går på avslutningene på skolen. Og jeg tar meg liksom i å lure litt. 

Saken er vel at jeg gjerne vil se ham føle ordentlig engasjement, få muligheten til å oppleve mestring. Og jeg lurer på hvordan han kommer til å bli i årene framover, om han blir en passiv tenåring eller om han plutselig kan finne sin store lidenskap her i verden. 

Det siste jeg er litt lei meg for er jo at det at han ikke er så glad i aktiviteter også går litt utover oss som familie. Vi går ikke på skøyter sammen, ikke på skitur. Vi går turer, pusler eller drar på museum e.l i byen. Og det er koselig, men jeg skulle gjerne hatt større spennvidde på aktivitetene våre. 

TS

Anonymkode: 8f7a5...873

Jeg opplever at du prøver å forme han etter dine behov, prinsipper og verdier. Han kan oppleve mestring. Han kan være engasjert. I det han driver med. Han må ikke være en utadvendt boblende entusiast for å gjøre det. Han kommer aldri bli den du mener han burde være. Det verste er om du presser på og skyver han unna deg. Du må slutte å være så opptatt av hva du vil, og imøtekomme hans ønsker og behov, engasjere deg i hva han vil, så skal du se at du finner det du ser etter. 

Anonymkode: 2f590...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har en gutt på 11 år som er skikkelig glad i å være hjemme. Han elsker å spille, selvfølgelig, men kan også pusle med annet innendørs. Ute blir han gjerne med meg på tur, men ellers er det lite han vil. Organisert fritidsaktivitet vil han virkelig ikke. Flesteparten av vennene går på fotball, og han hater fotball, sier han. En periode gikk han på kampsport, en periode på bordtennis, men han ønsket etterhvert å slutte på begge deler. 

Også ellers ute er han lite leken. Om jeg foreslår at vi skal gå på skøyter vil han slippe. Vi har ikke akt i det hele tatt hittil i vinter. Og jeg tar meg i å ønske at det var mer futt i ham, at det var noe han virkelig hadde lyst til!

Har noen tips?

Anonymkode: 8f7a5...873

Jeg hadde en slik. Ikke alle er fotballgutter. Han er voksen i dag, gift og veldig hjemmekjær. Har en særdeles attraktiv, svært godt betalt jobb og elsker sin kone. Har aldri hatt behov og futt og fart og var bød derfor på en uproblematisk tenåringsperiode.

Sett pris på at barn har ulike personligheter (og pris deg lykkelig over å slippe og hanskes med uregjerlige diagnoser.) 

Anonymkode: ddc33...4bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes også mange barn har for mye mas. Men jeg føler vi er en uvanlig familie. Mens alle klager over hvor hektisk det er, har ikke vi det hektisk. Jeg har ingen ettermiddager i uka hvor middagen må hastelages, må aldri stå opp tidlig på søndag for å kjøre til cup, og desember og mai er rolige måneder, de også, hvor vi går på avslutningene på skolen. Og jeg tar meg liksom i å lure litt. 

Saken er vel at jeg gjerne vil se ham føle ordentlig engasjement, få muligheten til å oppleve mestring. Og jeg lurer på hvordan han kommer til å bli i årene framover, om han blir en passiv tenåring eller om han plutselig kan finne sin store lidenskap her i verden. 

Det siste jeg er litt lei meg for er jo at det at han ikke er så glad i aktiviteter også går litt utover oss som familie. Vi går ikke på skøyter sammen, ikke på skitur. Vi går turer, pusler eller drar på museum e.l i byen. Og det er koselig, men jeg skulle gjerne hatt større spennvidde på aktivitetene våre. 

TS

Anonymkode: 8f7a5...873

Vi har det på akkurat samme måten. Siden vi i tillegg bor på bygda, blir det veldig gjennomsiktig at vår yngste ikke deltar. Det er faktisk flere foreldre som himler med øynene og synes det er kjemperart og mener vi burde tvinge dem. De har gått på håndball og fotball, men liker ikke den organiserte treningen. De elsker begge volleyball og fotball på skolen i gym-timen og er flinke, men hater den organiserte delen av trening og kamper. Det har gått veldig fint med dem, og eldste begynte å trene på treningsstudio når han begynte på vgs. Yngste er på vei til å begynne. De går også fjellturer og langrenn og liker generelt å være aktiv, men er fast bestemt på å ikke være med på noe. 

Anonymkode: 6cbf9...bf1

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne der ingen av barna har gått på aktiviteter. De har ikke vist noe interesse for det, og foreldrene har ikke pushet dem. Disse barna har blitt helt normale voksne likevel. Man tenker jo automatisk at barna "skal" delta på noe. Men når de ikke selv ønsker det, og de ikke sliter sosialt med for få venner, eller at de føler seg ensomme, så må det være lov å la være.

Det finnes ting han kunne gjort kanskje - der jeg bor har de gaming-klubb, kanskje han finner likesinnede der? For oss "nerder" som ikke er glade i sport, åpner det seg en helt ny verden når vi blir studenter og voksne, med f.eks. pub-quiz og brettspillgrupper.

Anonymkode: 9c52e...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg opplever at du prøver å forme han etter dine behov, prinsipper og verdier. Han kan oppleve mestring. Han kan være engasjert. I det han driver med. Han må ikke være en utadvendt boblende entusiast for å gjøre det. Han kommer aldri bli den du mener han burde være. Det verste er om du presser på og skyver han unna deg. Du må slutte å være så opptatt av hva du vil, og imøtekomme hans ønsker og behov, engasjere deg i hva han vil, så skal du se at du finner det du ser etter. 

Anonymkode: 2f590...713

Jeg skjønner at det kan virke sånn av denne tråden

Jeg presser ham ikke. Det er mer at jeg lurer på om jeg burde ha gjort noe annerledes, og at jeg kanskje har pushet ham for lite, og dermed frarøvet ham ting han kunne hatt glede av nå?

Han er en utadvendt og sjarmerende gutt med mange venner. Han elsker å sitte og prate i sofaen, lage mat sammen. Verdens koseligste type, som jeg i blant er engstelig for at er for tafatt. Men svarene deres hjelper! Jeg slapper mer av av det.

Anonymkode: 8f7a5...873

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 Det er behagelig å bare sulle på hjemme. Han bør iallefall pushes til fysisk aktivitet. 

 Anonymkode: 0350e...cdb

Hvorfor det? 

Dette skjedde med meg og mine søsken også. Vi MÅTTE være med å gå på tur, sammen med foreldrene våre, selv om dette var forferdelig kjedelig og bare førte til at vi mislikte enda mer å gå på tur. Det var jo nærmest helt umulig å gå i samme tempo heller. Enten gikk man fort kjapt for den yngste, og det ble enda mer slitsomt og mer sutring. Eller så gikk man i samme temp som den yngste, noe som ble enda mer kjedelig for den eldste. 

I tillegg ble vi ofte våte på føttene, fordi støvler var alt for gamle og foreldrene våre aldri brydde seg om at det var hull i støvlene. Så vi endte bare opp med å fryse, og med irriterte foreldre fordi vi aldri klarte å holde samme tempo som dem hele veien. De hadde vel ikke noe særlig "glede" av sånne turer de heller. Var nok mest for å få seg litt fysisk aktivitet, selv om de overhodet ikke likte å gå på tur heller.           

Ønsker du deg noen unger som skal vokse opp med å mislike fysisk aktivitet enda mer enn de kanskje gjør allerede, så vær så god.       

Anonymkode: 9bfa0...5d0

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke dette behovet for at barn MÅ på aktiviteter selv om de ikke har lyst.
Er det for treningen sin del? Det sosiale? 
 

For er det virkelig så bra for psyken og ha tre treninger i uken som man hater? Jeg tror ikke det jeg. Det går an å være i aktivitet uten at det skal være en organisert aktivitet. Her er begge barna glad i svømming, men det er bare yngste som ønsker å gå på kurs. Begge svømmer like mye, så jeg forstår ikke hvorfor jeg skal tvinge det eldste barnet til å gå på kurs bare fordi.

Anonymkode: e06bf...9b1

[AnonymBruker]

Nå bor vi i by, så utvalget av aktiviteter er stort. 
Men vi har insistert på at barna opp til tenårene skulle ha EN fysisk aktivitet hver uke. 
Det var deres valg hva de ville gå på, og vi forsøkte å foreslå alt fra fotball, via kampsport eller dans, til orientering eller sykling. 

Den ene endte med lagsport, og ble etter hvert veldig glad i sporten sin. 
Den andre har hatt mer flyktige besøk innom forskjellige idretter, og landet på noe som vel mer er individuell trening. 
Som det har vært "tvang" å gå på, men som var omtalt som gøy etter hver trening. 

Hadde ungene fått velge selv, hadde de gjennom hele barndommen sittet hjemme og spilt PC-spill eller sett på TV. 

I tillegg til fysisk aktivitet har de hatt annen organisert aktivitet, men den er mer sosial enn fysisk. Og jeg opplever at selv om det har vært "jeg vil slutte" perioder, så har begge barna hatt stor glede av aktiviteten, og har fortsatt av fri vilje som tenåringer. 

Det viktigste for oss er at de ikke bare er stillesittende hjemme, og at de har EN arena utenom skolen der de møter venner og er sosiale. (I så måte er gaming egentlig helt fint, men hos oss har dette kommet i tillegg.) 

 

Om valget var fotball eller håndball, og ungen var aktiv utenom, så hadde jeg vurdert om det var greit nok å ikke drive med noe. Eller om det fantes en nettbasert aktivitet som fenget. 

Anonymkode: 0b870...43b

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner at det kan virke sånn av denne tråden

Jeg presser ham ikke. Det er mer at jeg lurer på om jeg burde ha gjort noe annerledes, og at jeg kanskje har pushet ham for lite, og dermed frarøvet ham ting han kunne hatt glede av nå?

Han er en utadvendt og sjarmerende gutt med mange venner. Han elsker å sitte og prate i sofaen, lage mat sammen. Verdens koseligste type, som jeg i blant er engstelig for at er for tafatt. Men svarene deres hjelper! Jeg slapper mer av av det.

Anonymkode: 8f7a5...873

Så bra det beroliger deg. Han høres ut for meg som en fin og balansert gutt  Jeg forstår man vil det aller beste for barna sine, og noen ganger tenker at, man kunne gjort noe annerledes!

Anonymkode: 2f590...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg forstår ikke dette behovet for at barn MÅ på aktiviteter selv om de ikke har lyst.
Er det for treningen sin del? Det sosiale? 
 

For er det virkelig så bra for psyken og ha tre treninger i uken som man hater? Jeg tror ikke det jeg. Det går an å være i aktivitet uten at det skal være en organisert aktivitet. Her er begge barna glad i svømming, men det er bare yngste som ønsker å gå på kurs. Begge svømmer like mye, så jeg forstår ikke hvorfor jeg skal tvinge det eldste barnet til å gå på kurs bare fordi.

Anonymkode: e06bf...9b1

Det er ikke alle barn som selv forstår hva som er bra for dem. Og da må de voksne inn og hjelpe dem. 
For meg spiller det ingen rolle om ungene hadde svømt på kurs eller utenom kurs, så lenge de var fysisk aktive. 

Men ofte er det mange av barna som ikke vil på organiserte aktiviteter, som ender med å gjøre "ingenting". Altså sitte hjemme og se Youtube og TikTok eller game. 
Og de aller fleste har godt av å gjøre noe fysisk ut over gymtimene på skolen. 

Men det trenger altså ikke bety organiserte aktiviteter 3 ganger i uken. Men kanskje 1 aktivitet 1 gang i uken, og at de ikke får velge OM de skal ha noe, men hva de skal gå på.

Anonymkode: 0b870...43b