Psykologen noe som såret meg dypt, hvordan si fra, eller bare bytte psykolog?

[AnonymBruker]

Hun sa noe som har ødelagt tillitten på mandag, tenkt på det i hele dag og jeg vil egentlig bare ringe inn og si jeg ønsker en ny. Den voksne tingen å gjøre er å prate om det som er vanskelig og reparere relasjoner. Jeg vil bare avbryte det hele relasjonen, for det er ikke verdt det (er slik jeg er når noen sårer meg, kutter de ut helt og går). Jeg er blant annet redd for at hun skal ta det som kritikk. Da det lett kan tolkes som kritikk mot hvordan hun er som psykolog. Jeg forstår at ting kan komme feil ut og virkelig såre og ødelegge ved et uhell. Jeg vet ikke om det var intensjonen hennes men jeg har overbevist meg selv om at det var det. Og det hun sa var veldig ødeleggende og ødela den lille tillitten jeg hadde til henne som psykolog. 
Relasjonen er for meg ganske fersk, bare gått til henne i 9 mnd. 

Var en kommentar som føltes ut som at hun bagatelliserte et overgrep, og en annen ting jeg ikke tørr å nevne. For hun er en ivrig googler og KG dukker opp så lett. 

Si ifra... eller bytte behandler? 

Anonymkode: b21a2...494

[AnonymBruker]

Si fra. 

Anonymkode: 3cb63...ea3

[AnonymBruker]

Si ifra og gi det ett par timer til. Føler du at tilliten ikke kan repareres så  bytter du. 

Anonymkode: 7e15f...0dc

[AnonymBruker]

Skriv ut innlegget ditt her og gi det til henne. Jeg tror det er veldig mye å tjene på om du kan snakke med henne om dette, her er det en stor mulighet for å lære og vokse. ❤️

Anonymkode: ab701...112

[AnonymBruker]

Så leit å høre! Jeg vil anta at dere misforsto hverandre. De fleste psykologer vil pasientens beste, men selv om de er dyktige kan de trå feil i ny og ne. Si i fra om hva du følte, så kan dere snakke om det. 

Anonymkode: 4e36d...532

[Grüner]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hun sa noe som har ødelagt tillitten på mandag, tenkt på det i hele dag og jeg vil egentlig bare ringe inn og si jeg ønsker en ny. Den voksne tingen å gjøre er å prate om det som er vanskelig og reparere relasjoner. Jeg vil bare avbryte det hele relasjonen, for det er ikke verdt det (er slik jeg er når noen sårer meg, kutter de ut helt og går). Jeg er blant annet redd for at hun skal ta det som kritikk. Da det lett kan tolkes som kritikk mot hvordan hun er som psykolog. Jeg forstår at ting kan komme feil ut og virkelig såre og ødelegge ved et uhell. Jeg vet ikke om det var intensjonen hennes men jeg har overbevist meg selv om at det var det. Og det hun sa var veldig ødeleggende og ødela den lille tillitten jeg hadde til henne som psykolog. 
Relasjonen er for meg ganske fersk, bare gått til henne i 9 mnd. 

Var en kommentar som føltes ut som at hun bagatelliserte et overgrep, og en annen ting jeg ikke tørr å nevne. For hun er en ivrig googler og KG dukker opp så lett. 

Si ifra... eller bytte behandler? 

Anonymkode: b21a2...494

Her er  det er mye her med ditt reaksjonsmønster du selv må ta tak i å jobbe med fordi det ødelegger både for deg selv og de rundt deg: det du sier om at du bare kutter kontakten hvis noen sårer deg og at du har overbevist deg selv om at psykologen sa det hun sa for å såre deg. Det er et destruktivt reaksjonsmønster jeg tror du trenger hjelp til å komme ut av. Psykologer kan av og til si ting med den hensikt å si ting som kan oppleves som ubehagelig for å framprovosere en reaksjon og påfølgende refleksjonsprosess hos pasienten. Noen ønsker at psykologen bare skal jatte med og trøste, men av og til er jobben deres faktisk å provosere også for å få fram en refleksjon. Men du bør si ifra til psykologen og gi henne sjansen til å fortelle hensikten med det hun gjorde og gjenopprette tilliten i stedet for å bestemme deg for at hun mente å såre deg og kutte kontakten. Psykologer vokser dessuten ikke på trær, så hvis du ønsker å bytte behandler kan du risikere å måtte vente en god stund før du får noen ny.

Endret 12. desember 2023 av Grüner

[AnonymBruker]

Du må si ifra. De fleste tar det helt fint. Jeg har flere ganger gitt tilbakemeldinger til psykologen min, hvis jeg ikke har vært fornøyd eller at jeg har følt at han ikke har tatt meg på alvor. Han har beklaget seg, også har vi glemt det.

Hvis du ikke er ærlig, så vil ikke behandlingen fungere. En god relasjon er en forutsetning for at du skal nyttiggjøre deg.

Anonymkode: 23f58...63a

[AnonymBruker]

Det å si fra til henne vil jo være en perfekt mulighet for det å bryte ditt mønster med å stikke av med det samme noen har såret deg, eller du føler det slik.

Nå har du muligheten til å lære å stå i det, ta det opp med henne, og snakke ut med henne. Kanskje dette er et gjennombrudd i din behandling. Da ville det jo vært synd om du bare avsluttet og stakk av, og så måtte begynne helt på nytt igjen hos en annen.

Vis henne denne tråden, det er et veldig godt utgangspunkt for en samtale som kan gi gode resultater for deg ❤️

Anonymkode: 59202...7c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du må si ifra. De fleste tar det helt fint. Jeg har flere ganger gitt tilbakemeldinger til psykologen min, hvis jeg ikke har vært fornøyd eller at jeg har følt at han ikke har tatt meg på alvor. Han har beklaget seg, også har vi glemt det.

Hvis du ikke er ærlig, så vil ikke behandlingen fungere. En god relasjon er en forutsetning for at du skal nyttiggjøre deg.

Anonymkode: 23f58...63a

Det jeg tenker også, om jeg bare avbryter relasjonen over ord.. så har jeg ingenting å gjøre i terapi i det hele tatt.... er bare så redd for at hun skal bli sint og såret. 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det å si fra til henne vil jo være en perfekt mulighet for det å bryte ditt mønster med å stikke av med det samme noen har såret deg, eller du føler det slik.

Nå har du muligheten til å lære å stå i det, ta det opp med henne, og snakke ut med henne. Kanskje dette er et gjennombrudd i din behandling. Da ville det jo vært synd om du bare avsluttet og stakk av, og så måtte begynne helt på nytt igjen hos en annen.

Vis henne denne tråden, det er et veldig godt utgangspunkt for en samtale som kan gi gode resultater for deg ❤️

Anonymkode: 59202...7c3

Er jo også derfor jeg går i terapi, for å bryte mønstre og bli bedre i relasjoner. 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal ta det opp, har time på fredag. Vet ikke hvordan jeg skal få ut ordene, kanskje bare skrive ned en setning på en lapp og gi den er en god start? Det å starte selve samtalen med å si at jeg har noe å si ang forrige time blir verst. Når det først er ute i rommet, så er det ingen vei tilbake. Er bare starten jeg sliter med, første setningen. 

-ts

Anonymkode: b21a2...494

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det jeg tenker også, om jeg bare avbryter relasjonen over ord.. så har jeg ingenting å gjøre i terapi i det hele tatt.... er bare så redd for at hun skal bli sint og såret. 

Er jo også derfor jeg går i terapi, for å bryte mønstre og bli bedre i relasjoner. 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal ta det opp, har time på fredag. Vet ikke hvordan jeg skal få ut ordene, kanskje bare skrive ned en setning på en lapp og gi den er en god start? Det å starte selve samtalen med å si at jeg har noe å si ang forrige time blir verst. Når det først er ute i rommet, så er det ingen vei tilbake. Er bare starten jeg sliter med, første setningen. 

-ts

Anonymkode: b21a2...494

Synes ditt eget forslag her var helt supert jeg! 😊 Å begynne med å si at du har noe du vil ta opp etter forrige time.

Dette klarer du, det er jeg helt sikker på! 😊

Det er en fin egenskap å være redd for å såre andre slik du er redd for, men det er mye man kan si hvis man sier det på riktig måte. Riktig måte er slik du har tenkt å gjøre det, feil måte hadde vært å storme illsint inn på terapirommet og skjelt henne ut.

Endret 12. desember 2023 av Blåttvann

[Daria]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det jeg tenker også, om jeg bare avbryter relasjonen over ord.. så har jeg ingenting å gjøre i terapi i det hele tatt.... er bare så redd for at hun skal bli sint og såret. 

De aller fleste psykologer har nok hørt og opplevd mye verre og mer irrasjonelle ting enn en saklig  og konkret tilbakemelding om at noe de har sagt har såret pasienten (hvilket helt sikkert ikke var intensjonen hennes), så det ville jeg ikke vært redd for (rent teoretisk. I praksis ville jeg nok kjent litt på de samme følelsene - det er lettere å være fornuftig og realistisk på andres vegne...). Terapi skal handle om dine følelser; fokuser på dem og la psykologen ta ansvar for sine egne, det er ikke din oppgave.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det jeg tenker også, om jeg bare avbryter relasjonen over ord.. så har jeg ingenting å gjøre i terapi i det hele tatt.... er bare så redd for at hun skal bli sint og såret. 

Er jo også derfor jeg går i terapi, for å bryte mønstre og bli bedre i relasjoner. 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal ta det opp, har time på fredag. Vet ikke hvordan jeg skal få ut ordene, kanskje bare skrive ned en setning på en lapp og gi den er en god start? Det å starte selve samtalen med å si at jeg har noe å si ang forrige time blir verst. Når det først er ute i rommet, så er det ingen vei tilbake. Er bare starten jeg sliter med, første setningen. 

-ts

Anonymkode: b21a2...494

Du trenger ikke å si noe annet enn å be henne lese det du skrev i hovedinnlegget ditt, og at det var du som skrev det etter sist time. Da tenker jeg at samtalen vil komme i gang av seg selv. Ev. kan du sende henne en link til denne tråden på mail, og be henne lese den før fredagens time.

Ev. vis henne hele tråden, for det du skriver her er veldig positivt, du viser innsikt over eget mønster, du viser at du har vilje og ønske om å lære å bryte dine uhensiktsmessige mønstre slik at du blir bedre til å takle relasjoner. Dette viser at du ønsker og er mottakelig for behandling, noe som er veldig positivt, ts.

Dette greier du - vi heier på deg på fredag! ❤️

Anonymkode: 59202...7c3

[AnonymBruker]

Du kommer deg aldri videre hvis du ikke sier i fra og så står i det. 

Skriv et brev du gir henne hvis du ikke klarer å si det. 

Så kan du klappe deg selv på skulderen etterpå.  Og berømme deg for at du nå virkelig jobber med deg selv.  

Lykke til! 

Anonymkode: 371a4...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun sa noe som har ødelagt tillitten på mandag, tenkt på det i hele dag og jeg vil egentlig bare ringe inn og si jeg ønsker en ny. Den voksne tingen å gjøre er å prate om det som er vanskelig og reparere relasjoner. Jeg vil bare avbryte det hele relasjonen, for det er ikke verdt det (er slik jeg er når noen sårer meg, kutter de ut helt og går). Jeg er blant annet redd for at hun skal ta det som kritikk. Da det lett kan tolkes som kritikk mot hvordan hun er som psykolog. Jeg forstår at ting kan komme feil ut og virkelig såre og ødelegge ved et uhell. Jeg vet ikke om det var intensjonen hennes men jeg har overbevist meg selv om at det var det. Og det hun sa var veldig ødeleggende og ødela den lille tillitten jeg hadde til henne som psykolog. 
Relasjonen er for meg ganske fersk, bare gått til henne i 9 mnd. 

Var en kommentar som føltes ut som at hun bagatelliserte et overgrep, og en annen ting jeg ikke tørr å nevne. For hun er en ivrig googler og KG dukker opp så lett. 

Si ifra... eller bytte behandler? 

Anonymkode: b21a2...494

Det er ikke bare sånn at man kan knipse i fingrene og så får man ny behandler.

Anonymkode: ba0a3...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

er bare så redd for at hun skal bli sint og såret. 

En psykolog takler nok helt fint å få høre dine følelser rundt det hun sa/måten hun sa det på uten å bli sint eller såret.

Anonymkode: 0f86d...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

En psykolog takler nok helt fint å få høre dine følelser rundt det hun sa/måten hun sa det på uten å bli sint eller såret.

Anonymkode: 0f86d...38a

Jeg hadde nylig en opplevelse hvor psykolog var svært nærtagen og mente jeg var problemet. Det var spikeren i kista for min del. Dessverre er det ikke alle psykologer som er profesjonelle.

Anonymkode: 55ff1...681

[AnonymBruker]

Du kan starte setningen med «jeg følte, eller jeg opplevde/ tolket» 

Da sier du noe om din opplevelse, og den kan hun ikke ta som kritikk. 
f eks. På sist time når vi snakket om… xxx så oppfattet jeg at du sa..xxx og fikk da en vondt følelse av at du tenkte/ mente…. Og da ble jeg lei meg og ganske skuffet/ sår. ikke si mer enn det først. Da har du kastet ballen til henne, så får du høre hva hun sier. 
Du kan da si at tillit er vanskelig for deg, og du ble redd for at relasjon dere mellom ble ødelagt og du ble engstelig og rådvill. 
Uansett hva hun svarer må hun ta dette til etterretning. 
blir hun sur og går i forsvar kan du minne henne på at det er du som er i behandling og som er hovedpersonen her. 
Mest sannsynlig vil hun beklage seg og forklare hva hun mente med det. 
 

Jeg møtte gamlepsykologen min på et kjøpesenter en gang, så sa hun hei og vi slo av en liten prat. Det var bare vi som sto der. Jeg fortalte at jeg hadde blitt mamma, og var veldig stolt. Da svarte hun; Å, får håpe barnet var ønsket da. 
Jeg blei så skuffa og lei meg. 
3 år etter ble jeg henvist til henne da jeg opplevde noe fælt. Da startet jeg timen med å si dette, og at det hun sa såret meg veldig og lurte på hva hun egentlig mente med det. Hun sa; nei, jeg håoer jo barnet var ønsket da, da det er mange som blir uønsket gravid. Jeg; Når jeg møter folk sol er gravid eller har fått barn sier jeg gratulerer. Det er vanlig folkeskikk. Og for å si mer om dette så brukte vi over 1 år på å bli gravid, og dette barnet er ønsket langt mer enn mye. 
Dette er viktig å få avklart før jeg i det hele tatt begynner en terapi ho deg. 
Hun la seg paddeflat og ba om unnskyldning. Jeg sa jeg trengte litt tid på å bli trygg, og hun gav meg trygghet. 

Anonymkode: 6f8e9...a64

[AnonymBruker]

"Min" psykolog sovna ved to anledninger under time. Nei, ikke alle psykologer er like gode, og alle pasienter er sikkert ikke like spennende...

Anonymkode: 46f24...07e

[BobbySocks]

Snakk med henne. Det verste som skjer er at du vokser på det. Kanskje lærer du at du ikke trenger kutte ut alle på grunn av en feil.

[AnonymBruker]

Jeg jobber som psykolog, og vil definitivt at pasientene skal si fra om jeg har tråkket feil. Det er så mye bedre enn at pasienten blir lei seg uten å si noe, og ikke få sjansen til å ordne opp. Psykologer kan gjøre feil og de fleste ønsker å rette opp igjen. Kanskje handler det også om en misforståelse. Viktig å få avklart, syns jeg. Og særlig hvis du syns kontakten og hjelpen ellers har vært god og du på en måte har investert ni mnd i relasjonen. 

Anonymkode: 43be9...1cf