Kuttet ut ei venninne

[AnonymBruker]

Hadde ei venninne som er helt ustabil, baksnakker og skaper mye drama. For en mnd tid siden skapte hun mye styr, og jeg var helt utenfor i nesten ei uke. Hun sletta med på fb og typisk fjortis drama- hun er over 40.. bestemte meg for å trekke meg helt ut av denne relasjonen. Nå smisker hun seg inn igjen. Møtte henne tilfeldig i går og hun havnet og pratet og betrodde seg, for å knytte meg til seg igjen. Jeg svarte bare høflig og sa jeg måtte gå.

klarer ikke ha henne i livet mere 

flere som har kuttet ut venner som skaper spetakkel? 

Anonymkode: 6a2c2...4f4

[AnonymBruker]

Fylke?

Anonymkode: d8c97...45f

[Numii]

Ja, men ikke siden av starten av tjueårene. Begynner visst å bli en stund siden.

[AnonymBruker]

Kanskje det er hun som savner kontakt i en annen tråd her.

Anonymkode: b1cf5...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fylke?

Anonymkode: d8c97...45f

Er anonym 

Anonymkode: 6a2c2...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kanskje det er hun som savner kontakt i en annen tråd her.

Anonymkode: b1cf5...491

Aner ikke, har ikke lest alle trådene her. Jeg er raus og tåler ganske mye, men det kommer til et punkt når det går på helsa løs. Da går det ikke lengre. 
Kan ikke ha venner som er ondskapsfulle og er så kjip at en mister nattesøvnen. 
Hun må fikse opp i sitt liv, og få hjelp for sine problemer. Hun har brent mange broer med mange. 
 

Anonymkode: 6a2c2...4f4

[AnonymBruker]

Ja jeg har og gjort det i slutten av 30 årene. Det kommer til det punktet at en mister nattesøvnen og får psykiske plager, og da går det ikke lenger. Foten er satt ned.

Anonymkode: f1488...93a

[AnonymBruker]

Noen mennesker er bare ikke verdt det. Har kuttet ut slitsomme dramaqueens selv. Slike folk har jeg ingenting til overs for. 

Anonymkode: c8972...b78

[AnonymBruker]

Ja, jeg har kuttet ut en venninne en gang. Det begynner å bli en stund siden, vi var i 20-åra.

Hun var svært krevende emosjonelt, hun hadde et humør som var sammenlignbart med en berg-og-dalbane, høyt oppe i det ene øyeblikket og langt nede i det andre øyeblikket. 

Alt var min skyld, både når hun var høyt oppe (da var det fordi jeg var verdens beste venninne), og når hun var langt nede (da hadde jeg plutselig gjort noe helt utilgivelig, til tross for at jeg kanskje var verdens beste venninne dagen før).

Hun hadde krav om full oppmerksomhet fra meg døgnet rundt, kunne ringe midt på natta for å prate osv. Til slutt gikk det ikke lenger, og jeg måtte kutte henne. Jeg mistet mange andre venner i dragsuget, for hun fikk alle i vår gjeng på sitt lag. Uansett har jeg det bedre i dag, og jeg savner egentlig ingen i den gamle gjengen lenger.

Anonymkode: 30f6a...175

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut ei venninne pga lignende greier. 

Jeg sier nei til alle invitasjoner. Jeg møter henne aldri frivillig. Møtes vi tilfeldig, kan vi godt slå av en prat og jeg lytter uten å høre etter. Nikker og smiler. Så fort det er tålig naturlig, sier jeg at jeg må videre. Sender hun meg meldinger, så svarer jeg kort og uinteressert. Stiller aldri spørsmål, f.eks "hvordan går det?", selv om hun kanskje spurte hvordan det gikk med meg først. Svarer "det går bra", og det er det. "Hva finner du på for tida?" "Samme gamle. Jobb, familie", og det er det. Forteller hun noe, så svarer jeg typisk "ok". Samtalen dør før eller siden ut. 
Sånn har det vært i snart 20 år. Møtte henne for noen uker siden på butikken, og hun åpnet opp som om alt var som da vi var femten. Det var alt fra kjærester, både nye og gamle, og venner vi en gang hadde felles (hvor faktisk mange har kuttet henne ut, men som jeg fremdeles kjenner godt), og ikke minst... sykdom. Følte meg så gammel, det var som å snakke med mi bestemor som ikke er ved så god helse lenger. Jeg nikket og smilte, og delte ingenting personlig selv. Så sa jeg at jeg måtte videre. Det var det.

Sånt gidder jeg bare ikke. Det sluker meg fra innsiden og ut, til jeg blir sjelløs og tom. Nei takk.

Anonymkode: f58c8...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg har kuttet ut en venninne en gang. Det begynner å bli en stund siden, vi var i 20-åra.

Hun var svært krevende emosjonelt, hun hadde et humør som var sammenlignbart med en berg-og-dalbane, høyt oppe i det ene øyeblikket og langt nede i det andre øyeblikket. 

Alt var min skyld, både når hun var høyt oppe (da var det fordi jeg var verdens beste venninne), og når hun var langt nede (da hadde jeg plutselig gjort noe helt utilgivelig, til tross for at jeg kanskje var verdens beste venninne dagen før).

Hun hadde krav om full oppmerksomhet fra meg døgnet rundt, kunne ringe midt på natta for å prate osv. Til slutt gikk det ikke lenger, og jeg måtte kutte henne. Jeg mistet mange andre venner i dragsuget, for hun fikk alle i vår gjeng på sitt lag. Uansett har jeg det bedre i dag, og jeg savner egentlig ingen i den gamle gjengen lenger.

Anonymkode: 30f6a...175

Det er akkurat det samme jeg opplevde. Baksnakker rundt og får felles venner mot meg. Tenker at det er leit, samtidig sier det noe om de som snur deg ryggen på vegne av andre. 
I det ene øyeblikket verdens beste venninne, og dagen etter verdens verste fiende. 
Når det går utover nattesøvnen, og den psykiske helsen kan jeg ikke ha henne i livet lenger. 
det er helt utrolig hva enkelte klarer å stelle i stand. 
Så komme å smiske seg inn igjen, og betro seg og gjøre seg nær. 
Jeg orker ikke ha slike folk i livet mitt, det skaper for mye uro og jeg har ingen glede av det. 
 

Anonymkode: 6a2c2...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har kuttet ut ei venninne pga lignende greier. 

Jeg sier nei til alle invitasjoner. Jeg møter henne aldri frivillig. Møtes vi tilfeldig, kan vi godt slå av en prat og jeg lytter uten å høre etter. Nikker og smiler. Så fort det er tålig naturlig, sier jeg at jeg må videre. Sender hun meg meldinger, så svarer jeg kort og uinteressert. Stiller aldri spørsmål, f.eks "hvordan går det?", selv om hun kanskje spurte hvordan det gikk med meg først. Svarer "det går bra", og det er det. "Hva finner du på for tida?" "Samme gamle. Jobb, familie", og det er det. Forteller hun noe, så svarer jeg typisk "ok". Samtalen dør før eller siden ut. 
Sånn har det vært i snart 20 år. Møtte henne for noen uker siden på butikken, og hun åpnet opp som om alt var som da vi var femten. Det var alt fra kjærester, både nye og gamle, og venner vi en gang hadde felles (hvor faktisk mange har kuttet henne ut, men som jeg fremdeles kjenner godt), og ikke minst... sykdom. Følte meg så gammel, det var som å snakke med mi bestemor som ikke er ved så god helse lenger. Jeg nikket og smilte, og delte ingenting personlig selv. Så sa jeg at jeg måtte videre. Det var det.

Sånt gidder jeg bare ikke. Det sluker meg fra innsiden og ut, til jeg blir sjelløs og tom. Nei takk.

Anonymkode: f58c8...196

Hun savner nok vennskapet og deg, og det er jo vondt for henne- naturlig nok. jeg er for å gi folk sjanser og kan tilgi at folk kan tråkke i salaten og gjøre en feil. Også gå inn i meg selv og se hva jeg har gjort feil. Men gjentatt dårlig oppførsel, og der man er så kjip og ondskapsfull at man ødelegger andre er det bare å kutte ut. Man har det bedre uten. 
Slike folk blir ofte kuttet ut av flere, og til slutt må de gå inn i seg selv

Anonymkode: 6a2c2...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hun savner nok vennskapet og deg, og det er jo vondt for henne- naturlig nok. jeg er for å gi folk sjanser og kan tilgi at folk kan tråkke i salaten og gjøre en feil. Også gå inn i meg selv og se hva jeg har gjort feil. Men gjentatt dårlig oppførsel, og der man er så kjip og ondskapsfull at man ødelegger andre er det bare å kutte ut. Man har det bedre uten. 
Slike folk blir ofte kuttet ut av flere, og til slutt må de gå inn i seg selv

Anonymkode: 6a2c2...4f4

Hun hadde ingen andre enn meg fra barneskolen av, fordi ingen ville ha noe med henne å gjøre. Jeg tok henne inn i "min gjeng", og i mange år inkluderte vi henne, enda hun baksnakket alt og alle, var negativ og skulle alltid "ha det verst, ha det best, oppleve noe enda mer spennende eller gøyalt". Hun skulle toppe alt, alltid. Til slutt var det bare meg igjen, så da vi skulle søke på videregående skole, valgte hun samme linje som meg, både på 1., 2., og 3. plass, fordi hun ikke ville være uten meg. Jeg kom inn på førstevalget, hun på tredje. Jeg så sjansen til å kutte henne ut, og det var det. Det var giftig, det vennskapet der.

Så kanskje savner hun vennskapet, men jeg skulle ønske hun forsto hvorfor det ikke finnes mer. Om jeg skulle møte på henne, virker det ikke engang som om hun er klar over at det er borte. Hun bærer i hvert fall ikke nag til meg, men hun bærer nag til alle andre som "lot henne stå alene i livets harde skole", som hun har sagt flere ganger. Det er så mye baksnakking...
Nå er det fare for at hun blir gjenkjent, men jeg skriver det likevel: Da mi bestevenninne (tidligere felles venninne, fra den vennegjengen på skolen) fikk en baby tre måneder for tidlig, fikk jeg plutselig melding fra henne om at babyen var så stygg og lurte på hva han feilte. Hun sa også at han lignet min venninne (på en negativ måte). Hun så bildet av ham på FB, hvor han var koblet til maskiner, ledninger og så bittebitteliten og nesten gjennomsiktig, oppå mammas bryst. Det  sto også at han var 3 mndr prematur, og det var første gangen babyen kunne være nær mor. Jeg gråter fremdeles hver gang jeg ser det bildet, det er så hjerteskjærende.

Hun er giftig. Denne dama har brukt opp utallige sjanser, og forsynte seg godt av sjela mi før jeg klarte å kutte henne ut.

Anonymkode: f58c8...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 20.55):

Hadde ei venninne som er helt ustabil, baksnakker og skaper mye drama. For en mnd tid siden skapte hun mye styr, og jeg var helt utenfor i nesten ei uke. Hun sletta med på fb og typisk fjortis drama- hun er over 40.. bestemte meg for å trekke meg helt ut av denne relasjonen. Nå smisker hun seg inn igjen. Møtte henne tilfeldig i går og hun havnet og pratet og betrodde seg, for å knytte meg til seg igjen. Jeg svarte bare høflig og sa jeg måtte gå.

klarer ikke ha henne i livet mere 

flere som har kuttet ut venner som skaper spetakkel? 

Anonymkode: 6a2c2...4f4

Jeg har kuttet ut to venninner. Den ene la seg etter mannen min og klarte faktisk å lure han til sengs til slutt. Ikke fordi hun var så interessert i han, men fordi hun på alle områder, og hele tiden, forsøkte å «vinne» over meg. Hun må streve veldig med egen selvfølelse.

Den andre kuttet jeg ut pga massivt drikkepress. Hun drikker veldig mye selv. Hun ble sur når jeg hadde hvite perioder. Maste på meg for å få meg til å drikke. Når jeg drakk klagde hun på at jeg ikke drakk fort nok.

Har det mye bedre uten dem begge.

Anonymkode: 2d30f...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har kuttet ut to venninner. Den ene la seg etter mannen min og klarte faktisk å lure han til sengs til slutt. Ikke fordi hun var så interessert i han, men fordi hun på alle områder, og hele tiden, forsøkte å «vinne» over meg. Hun må streve veldig med egen selvfølelse.

Den andre kuttet jeg ut pga massivt drikkepress. Hun drikker veldig mye selv. Hun ble sur når jeg hadde hvite perioder. Maste på meg for å få meg til å drikke. Når jeg drakk klagde hun på at jeg ikke drakk fort nok.

Har det mye bedre uten dem begge.

Anonymkode: 2d30f...9ef

For en dominerende person. Skjønner ikke dette drikkepresset. Virker som hun ikke klarer noe alene, må dra med seg andre i alt hele tiden. 
hun ser nok opp til deg og vil ha alt du har. Er nok noe psykisk der virker det som.

slike folk klarer du deg fint uten. Hvordan gikk det med deg- mannen? 

Anonymkode: 6a2c2...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hun hadde ingen andre enn meg fra barneskolen av, fordi ingen ville ha noe med henne å gjøre. Jeg tok henne inn i "min gjeng", og i mange år inkluderte vi henne, enda hun baksnakket alt og alle, var negativ og skulle alltid "ha det verst, ha det best, oppleve noe enda mer spennende eller gøyalt". Hun skulle toppe alt, alltid. Til slutt var det bare meg igjen, så da vi skulle søke på videregående skole, valgte hun samme linje som meg, både på 1., 2., og 3. plass, fordi hun ikke ville være uten meg. Jeg kom inn på førstevalget, hun på tredje. Jeg så sjansen til å kutte henne ut, og det var det. Det var giftig, det vennskapet der.

Så kanskje savner hun vennskapet, men jeg skulle ønske hun forsto hvorfor det ikke finnes mer. Om jeg skulle møte på henne, virker det ikke engang som om hun er klar over at det er borte. Hun bærer i hvert fall ikke nag til meg, men hun bærer nag til alle andre som "lot henne stå alene i livets harde skole", som hun har sagt flere ganger. Det er så mye baksnakking...
Nå er det fare for at hun blir gjenkjent, men jeg skriver det likevel: Da mi bestevenninne (tidligere felles venninne, fra den vennegjengen på skolen) fikk en baby tre måneder for tidlig, fikk jeg plutselig melding fra henne om at babyen var så stygg og lurte på hva han feilte. Hun sa også at han lignet min venninne (på en negativ måte). Hun så bildet av ham på FB, hvor han var koblet til maskiner, ledninger og så bittebitteliten og nesten gjennomsiktig, oppå mammas bryst. Det  sto også at han var 3 mndr prematur, og det var første gangen babyen kunne være nær mor. Jeg gråter fremdeles hver gang jeg ser det bildet, det er så hjerteskjærende.

Hun er giftig. Denne dama har brukt opp utallige sjanser, og forsynte seg godt av sjela mi før jeg klarte å kutte henne ut.

Anonymkode: f58c8...196

Ikke for å virke som noe psykolog eller noe, for det er jeg ikke. Men høres ut som hun er veldig usikker på seg selv, sliter mentalt og er redd for å ikke være akseptert. Da begynner de å snakke stygt om andre, sette folk opp mot hverandre. Hadde du sagt deg enig om at babyen var stygg, eller bare jattet med kunne hun fortalt til denne mora at det var du som sa det, for å lage splittelser. 
Slike folk må en aldri jatte med. De kan vri. 
Eller er misunnelig på henne som har fått barn. 
De fleste premature er jo veldig små og skjør, men de fleste kjenner det i hjertet og håper det går bra med den lille. 
Man sier ikke at noen er stygg uansett. 
hun ødelegger for seg selv, og sky er folk unna seg 

Anonymkode: 6a2c2...4f4

[AnonymBruker]

Så bra for henne at hun slipoer deg som lager dramatråd på KG.

Anonymkode: b1cf5...491

[Becka]

Kutt ut " venner" som ikke gir deg noe annet en  irritasjon og hodebry. Man trenger ikke folk i livet som ikke gjør enn godt. Venner kan man velge. Familie er noe annet. Så velg/behold gode venner. 

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Hun bærer i hvert fall ikke nag til meg, men hun bærer nag til alle andre som "lot henne stå alene i livets harde skole", som hun har sagt flere ganger. Det er så mye baksnakking.

Hun forteller jo ikke deg om hun bærer nag.....

 

Anonymkode: f0942...9fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hun forteller jo ikke deg om hun bærer nag.....

 

Anonymkode: f0942...9fc

Det er sant, men ingen av våre felles venner hører noe fra henne lenger, og det er årevis siden sist. Det er kun jeg. Om hun så bærer nag og baksnakker og slikt om meg, så går det helt fint. 

Anonymkode: f58c8...196