Delvis ufør med kronisk sykdom

[AnonymBruker]

Jeg er i tidlig 30-åra, og har en autoimmun sykdom, og er på utredning for flere nå. Har hatt den autoimmune sykdommen siden jeg var 20 år, men det er først de siste to årene at jeg virkelig har begynt å slite med helsa og fått en del tilleggssymptomer. Legen tror at det jeg er på utredning for nå henger sammen med sykdommen, da det ikke er å uvanlig å få flere når en først har den jeg har. Jeg har de siste månedene vært delvis sykmeldt og er ganske sliten med diverse plager, og legen nevnte selv at det er vanlig å oppleve utmattelse ved den sykdommen blant flere plager.

Sist uke så nevnte han for første gang u-ordet. Han sa han hadde flere pasienter med min diagnose som var delvis uføre, og at det blant annet ikke var så uvanlig å oppleve utmattelse knyttet til det som er kanskje det jeg opplever nå. Han sa det kunne vært lurt å begynne å tenke litt i de baner og at det var dumt å la det skure og gå i flere år når jeg er såpass ung som jeg er og overse problematikken. Det var ikke sånn at jeg skal begynne med den prosessen enda, men at visst det holder frem slik var det noe å tenke på for å kunne lette hverdagen min. Resultatet av utredningen vil kanskje ha litt å si også.

Helt ærlig ble jeg først ganske overrasket over at han nevnte dette allerede, da jeg bare har vært sykmeldt i 4 måneder. Men nå så som jeg har tenkt litt over det, så er det kanskje ikke så dum tanke for å også kunne fungere i arbeidslivet lengst mulig. Dersom det å bli tidlig delvis ufør gjør til at jeg klarer å holde ut mye lenger i arbeidslivet, så er det jo noe som vil lønne seg på sikt for både meg og samfunnet enn visst jeg kræsjer fullstendig og opplever forverring av kronisk sykdom. 

Jeg lurer på om det er andre med kroniske sykdommer som er delvis ufør, og når og hvordan dere innså/ble bestemt at det var veien å gå? Tror dere at det har hjulpet dere i å kunne holde lenger ut i arbeidslivet? 

Anonymkode: 89115...02f

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp sendt søknad om gradert uføretrygd. Jeg fikk kreft for noen år siden, og sliter med skader etter behandling. Da jeg måtte søke AAP gikk det opp for meg hvilken vei det gikk. Det har vært en krevende prosess å komme dit at jeg aksepterer det. Men jeg klarer ikke. Det er helt uoppnåelig for meg å jobbe 100%.
 

For meg er det viktig å ikke havne utenfor arbeidslivet. Med mye tilpassing og endringer har jeg og arbeidsgiver klart å skape en jobbhverdag som funker for begge parter.
 

Lytt til legen din. De ville aldri løftet dette om de ikke så at det er det beste for deg. 

Anonymkode: 410e9...96b

[AnonymBruker]

Jeg er forresten noen år eldre enn deg, men ikke mange. 

Anonymkode: 410e9...96b

[AnonymBruker]

Ja, har en psykisk sykdom og er delvis ufør, under 40. Veldig kjipt

Anonymkode: df25e...30e

[AnonymBruker]

Jeg har autoimmun sykdom, fikk det litt før jeg ble 30. Da jeg var 38 hadde jeg angst, ble nok fortere sliten enn før + at det er en påkjenning i selv selv å ha MS og gå på sterke medisiner. Ufør 50% nå, og det var etter påtrykk/anbefaling fra lege. Evig takknemlig for det nå i ettertid, det var vanskelig underveis i prosessen. 

Jeg har en utdannelse som legen mente at jeg skulle få bruke, han ville derfor gjøre det å denne måten. Altså ingen arbeidsavklaringsperiode +++. Gikk gjennom hos nav rimelig kjapt. 

Tenker at jeg skal holde i jobb lenge, men innser at jobben jeg har ikke er ideell for meg (sliten av lyd, lys, stress, mange å forholde seg til på en gang osv.), så kommer nok til å skift beite etterhvert. 

Sykdommen har vært verst psykisk og ikke fysisk, for meg.

Anonymkode: aaf89...234

[AnonymBruker]

Uføretrygd er bare et begrep. Det betyr at en respekterer helsesituasjonen og husk at en skal jobbe for sin egen del.

Fastlegen er en sentral aktør, og det høres ut som om du har en god fastlege.

Jeg har en nevrologisk degenerativ sykdom (les: jeg blir bare dårligere, finnes kun symptomdempende behandling og det finnes ikke en kur), jobber redusert, «spiser sykepengedager» og har fått arbeidsgiver til å søke om midlertidig lønnstilskudd. I tillegg så er AAP-søknad sendt inn, som noe å falle tilbake på om søknaden om tilskudd, som jeg helst vil ha, ikke går igjennom. Det har blitt gjort et «§14a vedtak» av NAV med resultat «spesielt tilpasset innsats» som er bra, men uavhengig av tilskudd eller AAP, så ender jeg nok på sikt opp med varig tilpasset innsats, mao. ufør.

Det er vanskelig å akseptere situasjonen og uførespøkelset, kognitivt så ser jeg at det er veien, men følelsesmessig så er ikke aksepten der, men kanskje den kommer mer om jeg lærer meg å redusere mine forventninger til et mer passende nivå.

Anonymkode: 80038...9e1

[AnonymBruker]

Jeg har det likt som deg anonym #2. Senskader etter kreft. 

Om du, eller andre som har hatt kreft, kan si litt om 

-hva måtte til for å få innvilget ufør/delvis ufør?

-hvor lang tid tok utredningen? 

 

Anonymkode: 40c2b...8ef