Flytte langt bort fra ensom mor?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg og mannen er eventyrlystne og har lyst til å ta permisjon/si opp jobbene og reise/flytte til utlandet/ett eller annet spennende som ikke er helt A4. Vi har tre barn og økonomi til å gjøre det. 
Dilemmaet er min mor. Vi er hele hennes liv, jeg er hennes eneste barn og om vi forsvinner fra hverdagen hennes, vil hun ha lite livsglede (hennes egne ord). Hun er forholdsvis ung, enke, ved god helse og er i full jobb, men lite nettverk og lite sosial utenom oss.
Jeg kjenner på en enorm dårlig samvittighet for å i det hele tatt tenke tanken på å dra. Samtidig føler jeg at dette ikke kan veie tyngre enn opplevelser for familien. 
Noen som har tanker rundt dette? Måter å se ting på, argumenter for og imot? 

Anonymkode: 0a4aa...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg kjenner på en enorm dårlig samvittighet for å i det hele tatt tenke tanken på å dra. Samtidig føler jeg at dette ikke kan veie tyngre enn opplevelser for familien. 
Noen som har tanker rundt dette? Måter å se ting på, argumenter for og imot? 

Ta henne med? 

Eller hold henne oppdatert så ofte dere ønsker via messenger eller snap. 

Hun er frisk og rask og må tåle at dere drar. Kanskje det gir henne et spark i ræva på andre måter, selv flyttet mitt eneste barn fire timers flytur fra meg med sine to små døtre. Kan ikke legge meg ned å grine av den grunn, selv om jeg hadde foretrukket at de bodde i nærheten ❤️ 

Anonymkode: 94160...d36

[visp]

Det er dårlig gjort av henne å si at den eneste livsgleden hun har er dere. Hun gir deg jo dårlig samvittighet. Det viktigste for en mor bør være at barna og barnebarna har det bra og er lykkelige.

Gjør det dere tenker:) Hun må bare innfinne seg med det.

[AnonymBruker]

Tja.....dette er jo grunnen mange oppgir for å få barn, å ikke bli ensomme som eldre.

Avkommet liker vel dårlig å måtte være noens selskap, men viderefører dette ved å få egne barn, for å ikke bli ensom senere.

Anonymkode: 2685e...893

[~white lady~]

Hun er ved god helse og i full jobb skriver du. Da er det ingenting som hindrer henne i å ta opp en hobby eller to, melde seg inn i en forening eller finne sosialt samhold i frivillig arbeid. 
Kanskje fraværet av dere gir henne dyttet hun trenger til å utvide eget nettverk?

Reis! Kos dere! Og hold mor oppdatert😊

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hei.

Jeg og mannen er eventyrlystne og har lyst til å ta permisjon/si opp jobbene og reise/flytte til utlandet/ett eller annet spennende som ikke er helt A4. Vi har tre barn og økonomi til å gjøre det. 
Dilemmaet er min mor. Vi er hele hennes liv, jeg er hennes eneste barn og om vi forsvinner fra hverdagen hennes, vil hun ha lite livsglede (hennes egne ord). Hun er forholdsvis ung, enke, ved god helse og er i full jobb, men lite nettverk og lite sosial utenom oss.
Jeg kjenner på en enorm dårlig samvittighet for å i det hele tatt tenke tanken på å dra. Samtidig føler jeg at dette ikke kan veie tyngre enn opplevelser for familien. 
Noen som har tanker rundt dette? Måter å se ting på, argumenter for og imot? 

Anonymkode: 0a4aa...6be

Hun må lære å stå på egne bein uten deg der. Du skal være et supplement til glede i livet hennes men ikke meningen med å eksistere på denne jord. Hun må nok finne seg selv + finne andre ben å stå på ang hva som gir mening med livet. Hun er fremdeles ung og det er absolutt gode muligheter for henne å finne dette med hjelp av andre som frivillighetssentre, frisklivssentral, seniorsenter, trening, nye hobbyer mm. 

Flytt og lag dere det livet DERE ønsker sammen er mitt råd. Hun har jo skapt sitt og det er ikke deres liv. 

[AnonymBruker]

Din mor er nokså ung og har muligheter til å etablere nytt sosialt nettverk. At hun ikke har venninner og lite livsglede er ikke ditt ansvar, det er hennes. På mange måter vil det kanskje være en fordel om dere drar, for da blir hun nødt til å ta tak i sin egen situasjon.

Hvor gamle er barna deres? Kan de nok språk til å kommunisere med andre på reisen? Hvordan gjør dere det med skole? Barna og deres situasjon bør være viktig(st) for dere, din mor må lære å klare seg selv igjen, for det tror jeg hun har glemt bort litt.

Anonymkode: b153f...07f

[Eva00]

Ville tatt henne med ? 

[AnonymBruker]

Hun tok seg av deg da du var barn, så er det din tur til å gi tilbake nå. 

Anonymkode: 89bfd...ba8

[visp]

Dere som sier at dere ville tatt henne med??? Har det klikka for dere??  Lever dere i rosa sky-verden?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun tok seg av deg da du var barn, så er det din tur til å gi tilbake nå. 

Anonymkode: 89bfd...ba8

Det var et valg hun tok. Barn har man bare til låns, og nå er det ts tur til å leve sitt liv, uavhengig av mor.

Anonymkode: 35840...6db

[AnonymBruker]

Hun må ta ansvar for livet sitt. Det er dårlig gjort å si at dere er det eneste som gir livet mening. Følelsesmessig utpressing. 

Anonymkode: 648ba...b5e

[AnonymBruker]

Hun har neppe lyst til å høre senere hun var en bremsekloss for deg. Følg drømmene dine. 

Anonymkode: 6d76b...8cb

[Gjest CamillaCollett]

Gjør som du vil! Virkelig. Moren din må selv sørge for å ha et godt liv. Så kan du heller bidra til at dere har kontakt på andre måter, som å invitere henne på besøk

[AnonymBruker]

Ikke gjør det, hun kan få en dyp deprisjon.

Jeg ble dypt deprimert da yngste flyttet hjemmefra. Jeg ble igjen alene, hadde ingen mann.

Anonymkode: 0746d...a9a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en mor skal støtte sine barns livsutfoldelse, og like lite som hun er ansvarlig for barnebarna sine, er dere ansvarlig for henne. Dere er voksen, hun er voksen, og du skal faktisk ikke måtte ta deg av dine friske og unge mor. 

Du skal leve ditt liv, og din mor skal være glad og stolt over at du gjør det. Det er på tide at hun skaffer sitt eget. 

Anonymkode: e61f5...ec7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke gjør det, hun kan få en dyp deprisjon.

Jeg ble dypt deprimert da yngste flyttet hjemmefra. Jeg ble igjen alene, hadde ingen mann.

Anonymkode: 0746d...a9a

Hva gjorde du for å ta ansvar for egen situasjon og bli bedre? Mener du det er barns ansvar å gjøre foreldre lykkelige?

Anonymkode: b153f...07f

[visp]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke gjør det, hun kan få en dyp deprisjon.

Jeg ble dypt deprimert da yngste flyttet hjemmefra. Jeg ble igjen alene, hadde ingen mann.

Anonymkode: 0746d...a9a

En forelder skal ikke holde på barna sine på den måten. Man skal sørge for at de faller ut av redet og klarer seg selv; ikke drive å holde de igjen på den måten du snakker om.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke gjør det, hun kan få en dyp deprisjon.

Jeg ble dypt deprimert da yngste flyttet hjemmefra. Jeg ble igjen alene, hadde ingen mann.

Anonymkode: 0746d...a9a

Jeg er alene med barn men jeg vil jo aldri  bli en klamp om foten på han. Synes det er utrolig tung bør å laste sitt eneste barn med at man isolerer seg og baserer hele livet sitt på sitt eneste barn. 

Anonymkode: 648ba...b5e

[AnonymBruker]

Hun er frisk og rask og kan da ikke styre deres liv. MEN om det oppstår en slags omvendt situasjon; la oss si hun får en elsker og vil ikke sitte barnevakt-da må det og aksepteres🥱

Anonymkode: f3d4b...99e