Hvorfor er du singel?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg orker å liksom starte helt på nytt på en så "krevende" og omfattende relasjon som det å være kjæreste ofte er. Liksom, det der å skulle bli såååå kjent, bli kjent med hverandres historier, slippe noen så innpå seg, sjanse på å stole på, utsette seg for alle mulige risikoer: Alt fra å kunne bli såret, få kjærlighetssorg, oppleve utroskap, vold, overgrep, i verste fall bli drept, evt. svindlet, økonomisk utnyttet og så videre. 

Ellers, noen grunner til at jeg trives som singel/per nå ønsker å forbli det:

- De første 29+ årene av mitt liv var jeg så "oppi" folk, tett med folk og "inntil" folk at jeg oppdaget rett og slett faktisk ikke at jeg likte veldig godt å være alene, trives alene og hvor deilig det er å bare leve for seg selv, styre med sitt og slippe alt som følger med å leve sammen med andre. 

- Det er mye som er utrolig deilig å slippe, for eksempel:
Den konstante risikoen for at det kan oppstå en diskusjon, krangel, at noe sårende kan bli sagt, at noe vondt kan skje "i paret", misforståelser, at den andre hele tiden har en tolkning/oppfatning/misoppfatning/feiltolkning av alt du sier/gjør/foretar deg, at noen kjenner deg godt nok til å virkelig kunne ødelegge deg hvis vedkommende vil, at noen er så nær deg at de har en slags "makt" over følelseslivet ditt i en eller annen grad, tilgangen - altså alle former for tilgang som å kunne såre deg, gjøre deg vondt, skade deg, være stygg med deg, voldta deg, drepe deg, skade deg med uhell etc. 

- At noen vet mye/veldig mye/alt om deg, og at alt sammen er noe de potensielt eventuelt kan finne på å fortelle videre til hvem som helst... Altså at de liksom sitter på så utrolig mye informasjon, også gjerne mye sårbart, privat, vondt, personlig, ting du ikke er stolt av eller skjemmes over, alt den har fått vite om deg som ikke nødvendigvis bare er ting du har valgt å dele heller osv... 

- Mye praktisk er også deilig å slippe:
Økonomiske konsekvenser (altså negative tenker jeg på da, det kan jo også være økonomiske fordeler med å være i par, men ikke nødvendigvis liksom), å rydde etter andre, vaske etter andre, vaske andres klær, henge opp til tørk, brette og rydde på plass, å måtte dele plass i boligen (baderomsskap, klesskap, kjøkkenskap, skuffer, bod osvosvosv), å måtte dele seng/gi plass til en til der, å bli påvirket negativt av den andres kroppstemperatur og forstyrret av pust osv xD, å måtte leve med støy, gris, søl etc fra en annen, å måtte tilpasse seg den andre hele tiden, å måtte avtale/planlegge/bli enige om forskjellig, å måtte ta hensyn til den andre i alt, plutselig er mat/noe du har kjøpt til deg selv spist opp/brukt opp/borte og du får både skuffelsen ved det og får en "uforløst" glede du hadde til å spise/bruke den - men som så forblir nettopp uforløst fordi den andre har køddet til for deg!

- Både å være forelsket, elske, være kjæreste med, bo sammen etc kan stjele mye tid og energi, komme i veien for ting man heller burde/skulle/ville ha gjort/foretrekker etc. 

- Det er mange stressfaktorer og mye negativt som kan følge med forhold og følelser. F. eks. sexpress/stress, å være redd for at det skal skje den andre noe, at den skal bli sur/sint/misfornøyd/lei seg/syk etcetc. 

- Kjedelig hvis man må bruke tid på å holde styr på den andres liv, planer, evt lage avtaler for, holde styr på avtaler for, følge med på avtaler, at den kommer i tide og forskjellig sånt.

- Utrolig ekkelt om vedkommende glemmer å trekke ned i do, ikke vasker hendene, ikke vasker hendene godt nok, ikke dusjer ofte nok/lenge nok/vasker seg godt nok, ikke holder seg vedlike utseendemessig, ikke holder kroppen vedlike. Man kan jo også selv "slacke" litt mer på f. eks. hvor ofte man dusjer, shaver overalt eller hvor mye tid man bruker på slikt/utseende eller vasking/rydding for den del om man er singel (også fordi man slipper å vaske av seg "den andre", f. eks. etter sex, eller vaske/rydde etter en til). 

- Doen er aldri opptatt når du trenger den!  Du må aldri vente på tur på badet, til dusjen eller tannpuss etc!

- Man slipper snoking i mobil, kontrollerende atferd, overvåkning, at noen gjennomgår dataen din - og å være redd for disse tingene, innsyn i dine venner/familie/andres privatliv etcetc. 

- Man slipper mareritt om utroskap og alt mulig dritt hodet ditt kan finne på i søvne om partneren din.

- Man slipper selvfølgelig også utroskap på ekte, og eventuelle bekymringer for det, sjalusi eller slikt. 

- Man får ha alt for seg selv, slipper å dele, slipper å ta hensyn osv. 

- Man kan bestemme alt selv, spise som man vil, gjøre som man vil, oppføre seg som man vil, kle seg som man vil, sminke seg som man vil ++++ uten å hverken ta hensyn, være redd for reaksjoner, dømming, tanker og alt mulig. 

- Man slipper felles gaver og julegaver som er gitt på "deling", særlig de som er gitt mest med tanke på at partneren din skal bli glad f. eks.

- Man slipper å styre med gave til vedkommende selv også, og å måtte holde masken hvis man får dritt gaver + man slipper å evt måtte gå rundt med feks klær/tilbehør man ikke vil for å late som man er glad/takknemlig. 

- Man slipper å gå med giftering hele tiden. Kan jo være litt i veien/plagsom/føles ubehagelig. 

- Man slipper at den andre bråker, man slipper å dele tven, slipper å høre den andre snakke i tlf/forstyrre mens du snakker i tlf/måtte avbryte samtaler du har selv i tlf for at hen får en tlf. +++

...Ja, innser at her kan jeg nok bli sittende og ramse opp til langt på natt jeg! 
Mulig dette singel-greiene har blitt vel komfortabelt og kjekt for min del. xD Ehehe. 

Det er selvfølgelig noooen negative sider med å være singel også, og noen positive med å være i forhold, men jeg kjenner jo at det vipper meget kraftig andre veien for meg akkurat nå/enn så lenge. Men, jeg håper jo faktisk inni meg et eller annet sted at det kanskje endrer seg i fremtiden da. Jeg vil jo tro at det kanskje er noe av det som "svekkes" litt med tid, eller at å f. eks. bli forelsket/kjent med/glad i noen kan bidra til å gjøre noen av de negative tingene mer "verdt" det/å fylle på motvekter til det igjen. Men, for nå, MEEEEGET DIIIIGGGGG å være singel altså!!! ❤️

Anonymkode: 657c8...a01

[AnonymBruker]

Forhold går ikke, da det eneste jeg vil ha av kvinner er sex.

Anonymkode: 89fc3...d26

[Lea]

Fordi jeg har angst og går aldri ut.

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i 4 år etter skilsmisse. Det er frivillig fordi jeg ikke orket å aktivt oppsøke dating og jeg trenger tid til å finne ut av livet og trives i mitt eget selskap.  Nå er det en mann som viser interesse for meg og det føles fantastisk så jeg er spent på fortsettelsen. 

Anonymkode: f0220...02e

[ennivk]

KallePils skrev (5 timer siden):

Antallet er nok garantert ikke 0, nei. Det kan vi være enige om.

Men forklar meg hvordan du gjenkjenner en som er bra.

I den grad det fremdeles finnes kvinner som f.eks er enig i at det er fullstendig grotesk å stille på date med unger fra flere forskjellige menn og snakke om å "være klar for noe seriøst"… hvordan finner du en, og hvordan vet du at det er en ekte en du har funnet?

Du kan ikke vite hvem som er bra og ikke før du har snakket en del med dem. Men bra damer har ofte godt tid, er nysgjerrig, åpen, og klar på hva hun ønsker i et forhold. 

[AnonymBruker]

Har vært singel i 10 år, etter et stygt brudd (utroskap og løgner).

Skal aldri bli sammen med noen igjen. Har prøvd å date, men blir for stressa av det, og fikk det mye bedre da jeg sluttet med det 

Trives godt alene, og få surre med mitt.

Hadde vært fint å dele økonomi med noen, men vant til å ha dårlig råd, så det går greit. 

Anonymkode: 21556...db6

[AnonymBruker]

Jeg må snakke litt i etterpåklokskapens lys. Hadde jeg vært ung og frisk skulle jeg meldt meg ut av den galopperende individualismen i dagens Norge og satset på tradisjonelle familiverdier, en ektemann og en stor barneflokk jeg gladelig hadde stått på kjøkkenbenken for.
 

Nå ble jeg svært syk i relativt ung alder og da ville ingen ha meg så jeg fant ingen. Jeg sluttet å forelske meg og medisiner gjør meg totalt aseksuell så på den måten er jeg en fri sjel og har indre fred, men jeg har tidligere gått gjennom en sorgprosess over et tapt liv. Det er i orden nå og jeg har innfunnet meg med skjebnen. 

Anonymkode: e5a16...d5a

[AnonymBruker]

Jeg elsker menn. Som venner, sexpartnere, familiemedlemmer. Men i et forhold? Nei, overhodet ikke verdt det. 

Høres veldig bittert ut, men jeg er ikke det faktisk. Bare trives bedre alene. Bare meg selv og tenke på, aldri måtte føye seg og inngå kompromiss som aldri er verdt det. Er litt enstøing😊

Anonymkode: e1def...039

[AnonymBruker]

Jeg trives såpass godt i eget selskap at jeg ikke prøver å finne noen nå. Har verdens beste venngjeng, trives veldig godt alene hjemme og synes generelt livet er bra! I tillegg er jeg ikke sikker på om jeg ønsker barn bla, og vil i utgangspunktet prøve å finne ut om det er noe jeg ønsker uten så mye påvirkning fra andre. Men først og fremst koser jeg meg så godt i eget selskap, med egne hobbyer og kan styre livet mitt akkurat sånn jeg ønsker. 

Anonymkode: cd5b4...3f0

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 16.34):

Gjorde meg selv singel for 7 år siden. Da hadde jeg vært i forpliktende forhold mer eller mindre fra jeg var 18 år.

De 7 siste årene har vært aldeles nydelig. Jeg har ingen dårlige erfaringer fra forhold. Jeg er ikke et «brent barn skyr ilden» tilfelle.

Jeg ville bare for første gang ha kun meg selv å tenke på. Ingen andre. Full «ego» og bare gjøre det jeg vil, når jeg vil, hvordan jeg vil. Alt fra små dagligdagse ting som når jeg står opp, når jeg legger meg, hva jeg spiser til middag. Til litt større ting som hvor jeg skal bo, hvor og når jeg reiser på ferier osv osv osv osv. kun egne lyster og tenke på for første gang.

Dette har vært så nydelig at tiden har flydd og det har altså godt 7 år siden jeg gikk i fra min eks-samboer. Tipper det lett blir 7 år til. Har null interesse av å ikke forbli singel pr nå.

Anonymkode: c69a1...cb1

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 15.31):

Har lært å prioritere meg selv, mitt eget beste og mitt liv. I alle forhold jeg har vært i har menn krevd så mye av meg at de har tatt fra meg alt fra personlighet til frihet til interesser og lasset meg med merarbeid i form av at fra vasking og ekstra matlaging og tre ganger så mye utgifter de ikke er med å betale for sin del, til det fysiske hvor de forventer masse sex uten å gjøre innsats for å få meg til å komme eller tenne, til det psykiske at de laster meg med masse ekstra stress og uro fordi de for eksempel har vært utro eller drevet med rusmidler i skjul. 

Jeg følger mange kvinners fotspor og ønsker ikke noe mann i livet da sannsynligheten for at det blir mer negativt enn positivt er så stor. Er klar over at unntak finnes og at noen få menn er empatiske og omtenksomme som kronprins Håkon , men flertallet er fulle av issues og mangel på kontakt med egne følelser og masse toxic masculinty holdninger så da gidder jeg ikke gå gjennom skuffelser på nytt igjen

Anonymkode: 14bb1...025

Jeg synes disse innleggene er veldig interessante og nyttige, fordi de på mange måter illustrerer ulike avarter eller definisjoner av "frivillig singel".

I det ene tilfellet har vi en person som rett og slett bare trives med å være alene og synes tilværelsen som enslig der en kan fokusere fult og helt på seg selv er helt topp. Det er kanskje det de fleste av oss forbinder med frivillig enslighet, og en form for enslighet som på mange måter er hyggelig å se.

På den andre har vi noen som er svært preget av vonde og dårlige erfaringer, som egentlig ønsker et forhold men er så desillusjonert at en ikke tror en får til noe slikt. For mange fremstår kanskje ikke slik enslighet så frivillig, gitt at det er noe annet en egentlig ønsker men de vonde følelsene og erfaringene, eller kanskje tilgangen på egnede partnere, står i veien. 

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 14.44):

 

Anonymkode: 34ea0...838

TS: Hva er det du tenker på som frivillig enslig? 

 

[KallePils]

ennivk skrev (10 timer siden):

Men bra damer har ofte godt tid, er nysgjerrig, åpen, og klar på hva hun ønsker i et forhold. 

Det har en del pillråtne damer også.

Jeg har opplevd å bli sammen med den mest nydelige dame du kan tenke deg: Omsorgsfull, tålmodig og generøs, hjertet i hånden, drømte om å bygge en trygg familie, og på toppen av alt helt uvanlig vakker.

Og så viste hun seg å være en eller annen variant av psykopat, uten det minste snev av hensyn for hverken meg eller mannen sin.

… ja, for sannheten var at de ikke var i skilsmisse likevel, og at han altså ikke var "ute av bildet" slik hun fortalte meg. Ikke var han stygg med henne heller, skulle det vise seg.

Men slikt gjør jo menn også, vil kvinner selvsagt innvende. For kvinner skal nemlig forsvares, selv når de gjør noe galt.

Vel, det ble litt mer "upraktisk" da jeg fant ut av hennes reelle sivilstatus etter et halvt års tid, i forbindelse med at hun ble gravid fordi hun ikke tok de pillene hun sa hun gikk på. Og hvem som var faren var hun selvfølgelig ikke helt sikker på, men "sannsynligvis" var det meg.

En litt uventet nedtur for det som skulle vært en stor og gledelig nyhet, kan du kanskje si.

På en måte skulle jeg ønske at jeg kunne fortelle hele historien om hvordan hun "håndterte" denne problemstillingen. Men det ville nok bli litt for gjenkjennelig for de involverte til at det bør legges ut på nett.

Men det ble stygt. Forferdelig stygt.

Og problemet er ikke at akkurat hun åpenbart er alvorlig personlighetsforstyrret. Enkelte mennesker er onde, slik er det bare, og det må vi dessverre leve med.

Men at venninner av henne hjalp henne? At kollegaer av henne smilte lurt da de traff meg?

Altså… hva i helvete?

Og dette skulle jeg liksom ha unngått ved å se etter "god tid, nysgjerrig, åpen, og klar på hva hun ønsker"…?

[AnonymBruker]

Blakk og full av gjeld etter siste forhold 

Anonymkode: 2d50e...510

[ennivk]

KallePils skrev (26 minutter siden):

Og dette skulle jeg liksom ha unngått ved å se etter "god tid, nysgjerrig, åpen, og klar på hva hun ønsker"…?

Det du beskriver er en "wake up call" man ikke ønsker å oppleve som menneske. Å innse at det finnes slike mennesker kan sende en inn i en slags depresjon som varer i mange år, der alle relasjoner i livet blir analysert og satt spørsmål ved. Det er ikke rart at du da strever med å vite hvem kvinner er når man dater, for mange av dem er forstyrret som henne du var involvert i, og enda flere går rundt ubevisste og støtter dem som er forstyrret. 

Jeg mener likevel at god tid er vikitg om du skal møte en som ikke er slik. I kombinasjon med å se etter det trygge og kanskje litt kjedelige fremfor den som trigger sommerfugler i magen og intense følelser. Men det aller viktigste i en slik situasjon er grenser. Det virker som at du nå har satt opp en vegg for å beskytte deg, men om du finner litt mer trygghet i deg selv kan du stå igjen med tydelige grenser og uten en vegg. 

[KallePils]

ennivk skrev (32 minutter siden):

Det du beskriver er en "wake up call" man ikke ønsker å oppleve som menneske. Å innse at det finnes slike mennesker kan sende en inn i en slags depresjon som varer i mange år, der alle relasjoner i livet blir analysert og satt spørsmål ved. Det er ikke rart at du da strever med å vite hvem kvinner er når man dater, for mange av dem er forstyrret som henne du var involvert i, og enda flere går rundt ubevisste og støtter dem som er forstyrret. 

Jeg mener likevel at god tid er vikitg om du skal møte en som ikke er slik. I kombinasjon med å se etter det trygge og kanskje litt kjedelige fremfor den som trigger sommerfugler i magen og intense følelser. Men det aller viktigste i en slik situasjon er grenser. Det virker som at du nå har satt opp en vegg for å beskytte deg, men om du finner litt mer trygghet i deg selv kan du stå igjen med tydelige grenser og uten en vegg. 

Joda, definitivt wake-up call. Men heller ikke mer.

Jeg er ikke dum. Jeg vet forskjellen på "det finnes" og "alle". Og ingenting av det jeg har skrevet indikerer noe som helst om kvinner generelt.

Men et wake-up call har en tendens til å vekke deg. Og når du har våknet, da ser du deg gjerne litt rundt for å orientere deg.

Her du lest noe særlig bare her på dette forumet? Har du sett hva slags svineri som bobler til overflaten?

Og… her kommer poenget: Har du sett fraværet av protester fra såkalt "normale" kvinner?

Hvor er de?

Hvis det er så mange "normale" kvinner der ute, hvor blir de av når en eller annen sinnsyk skrulle f.eks proklamerer at en mann "ikke har noe med" om kona hans har fortid som prostituert eller "ikke har vondt av" at barnet ikke er hans så lenge han ikke vet?

De skulle jo i så fall tatt til motmæle?

Hvorfor er det alltid dørgende stille fra "alle de normale kvinnene" der ute? Ikke bare her på KG, men i samfunnet generelt, hver gang en eller annen psycho-bitch serverer de sure oppstøtene sine?

Hva forteller dette om tingenes faktiske tilstand? Om hva disse angivelig "normale" kvinnene faktisk tenker i praksis?

På ett eller annet tidspunkt må man faktisk våkne.

[ennivk]

KallePils skrev (32 minutter siden):

Hva forteller dette om tingenes faktiske tilstand? Om hva disse angivelig "normale" kvinnene faktisk tenker i praksis?

Jeg er på mange måter enig med deg. Tror ikke du ser etter en normal dame, men noe utenfor normalen. Det som nå er blitt normalen, uavhengig av kjønn, er selvsentrerte of ubevisste mennesker som kjemper om å få egne og kortvarige behov dekket. Moral, omsorg og empati blir byttet ut med fasade og kast/bruk.

[AnonymBruker]

Autist med store økonomiske problemer. 

Anonymkode: efcba...5ab

[KallePils]

ennivk skrev (Akkurat nå):

Det som nå er blitt normalen, uavhengig av kjønn, er selvsentrerte of ubevisste mennesker som kjemper om å få egne og kortvarige behov dekket. Moral, omsorg og empati blir byttet ut med fasade og kast/bruk.

Høres ut som vi er veldig enige.

Nå skal jeg kanskje være litt forsiktig med å uttale meg om visse ting, all den tid at jeg har valgt “if you’re can’t beat them, join them” som tilnærming.

Det er et fryktelig sykt samfunn vi har fått. Og var det opp til meg skulle ting vært temmelig annerledes.

Men det er altså ikke opp til meg. Så da så.

[ennivk]

KallePils skrev (3 minutter siden):

Høres ut som vi er veldig enige.

Nå skal jeg kanskje være litt forsiktig med å uttale meg om visse ting, all den tid at jeg har valgt “if you’re can’t beat them, join them” som tilnærming.

Det er et fryktelig sykt samfunn vi har fått. Og var det opp til meg skulle ting vært temmelig annerledes.

Men det er altså ikke opp til meg. Så da så.

Nei, og vi kan dessverre ikke gjøre noe med andre mennesker, bare oss selv. Derfor får vi akseptere at menneskeheten går feil vei og bruke mest energi på de få menneskene som ser galskapen. 

[KallePils]

ennivk skrev (13 minutter siden):

Nei, og vi kan dessverre ikke gjøre noe med andre mennesker, bare oss selv. Derfor får vi akseptere at menneskeheten går feil vei og bruke mest energi på de få menneskene som ser galskapen. 

Det viktigste er vel å bare trekke på skuldrene.

Fredsprisvinner Eli Wiesel påpekte at "Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet."

Vel, jeg pratet nylig med en gruppe kvinner omtrent på min alder, de var i slutten av 20-årene, og jeg påpekte at jeg selvsagt ikke ville være interessert i noe seriøst med en dame som begge brødrene mine har ligget med. Jeg ble til høylytte protester umiddelbart anklaget for "kvinnehat". Hvordan kunne jeg bare avskrive denne stakkars damen på et så "overflatisk og sneversynt" grunnlag?

Jeg er likegyldig til disse kvinnene. De er kjøtt, og ingenting annet. Fritt vilt for knulling og dumping.

Jeg har ingen kvaler med å la dem få leve med konsekvensene av sin egen mentalitet og kose seg i det skitne hølet av et samfunn de prøver så hardt å bygge.

Hvem vet, kanskje de innerst inne liker det?

Uansett ikke mitt problem.

[AnonymBruker]

KallePils skrev (27 minutter siden):

Det viktigste er vel å bare trekke på skuldrene.

Fredsprisvinner Eli Wiesel påpekte at "Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet."

Vel, jeg pratet nylig med en gruppe kvinner omtrent på min alder, de var i slutten av 20-årene, og jeg påpekte at jeg selvsagt ikke ville være interessert i noe seriøst med en dame som begge brødrene mine har ligget med. Jeg ble til høylytte protester umiddelbart anklaget for "kvinnehat". Hvordan kunne jeg bare avskrive denne stakkars damen på et så "overflatisk og sneversynt" grunnlag?

Jeg er likegyldig til disse kvinnene. De er kjøtt, og ingenting annet. Fritt vilt for knulling og dumping.

Jeg har ingen kvaler med å la dem få leve med konsekvensene av sin egen mentalitet og kose seg i det skitne hølet av et samfunn de prøver så hardt å bygge.

Hvem vet, kanskje de innerst inne liker det?

Uansett ikke mitt problem.

Du er en kvinnehater. Handler ikke om damen du ikke vil være sammen med, men at du konkluderer at alle damer er like, det er komplett idioti.

Du er ikke likegyldig, du maser hver dag og oppfordrer til konflikt hvor det ikke er noen. 

Du syns absolutt at det er ditt problem og burde være alle andre sitt. Tror ikke det er normalt å søke kroppskontakt fra folk du ikke liker, det er noe meget forstyrrende over det, unnder dem bedre, selv om de også sikkert er noen idioter, spesielt om de ligger med deg etter at du til ansiktet deres har utruykkt hvor kort tenkt og hatefull du er. 

Du ødelegger sjangsene dine med gode damer for hver dag som går, for i likhet med noen som har hatt seg med venninner, søster, så tviler jeg på at en kvinne vil ha noen som tenker som deg. 

Det å ikke få deg er ikke en konsekvens, slutt å vær så blind.

Anonymkode: a702f...7da