Hvorfor er du singel?

[AnonymBruker]

Til dere som er frivillig single, og trives med det, hva er årsaken?

Personlig er det pga dårligere erfaringer, at forhold oftest er fullt av tomme ord og løfter, man betyr mye mindre for partneren enn det kanskje føles som. Har man blitt lurt flere ganger på rad, så mister man troen og tillit, da gidder jeg rett og slett ikke, når jeg har det så mye bedre uten. Så etter å ha levd lenge som singel nå, så er jeg mer lykkelig og dramafri enn noen gang, og slik kommer det til å bli, og heller ha dramafrie relasjoner basert på sex😊

Anonymkode: 34ea0...838

[AnonymBruker]

Fordi jeg er ferdig med forhold etter 14 års samboerskap. Nå må man nyte seg selv og bruke all tid på seg selv.

Anonymkode: 89fc3...d26

[Topsi]

Jeg er aseksuell, og ville ikke utsatt en jeg var glad i for et sexløst liv, eller meg for å gå på kompromiss med egne følelser oft sex. 

I tillegg trives jeg alene

[AnonymBruker]

Har det best fri og alene, er ikke skrudd sammen sånn at jeg trives i forhold. Dessuten finnes det ingenting en mann kan tilby meg som gjør livet mitt bedre. Ligger absolutt ikke noen traumer eller dramatikk bak for min del.

Anonymkode: 1d1a4...153

[AnonymBruker]

Har lært å prioritere meg selv, mitt eget beste og mitt liv. I alle forhold jeg har vært i har menn krevd så mye av meg at de har tatt fra meg alt fra personlighet til frihet til interesser og lasset meg med merarbeid i form av at fra vasking og ekstra matlaging og tre ganger så mye utgifter de ikke er med å betale for sin del, til det fysiske hvor de forventer masse sex uten å gjøre innsats for å få meg til å komme eller tenne, til det psykiske at de laster meg med masse ekstra stress og uro fordi de for eksempel har vært utro eller drevet med rusmidler i skjul. 

Jeg følger mange kvinners fotspor og ønsker ikke noe mann i livet da sannsynligheten for at det blir mer negativt enn positivt er så stor. Er klar over at unntak finnes og at noen få menn er empatiske og omtenksomme som kronprins Håkon , men flertallet er fulle av issues og mangel på kontakt med egne følelser og masse toxic masculinty holdninger så da gidder jeg ikke gå gjennom skuffelser på nytt igjen

Anonymkode: 14bb1...025

[AnonymBruker]

Pga jeg har ikke møtt noen som jeg har fått følelser for eller at vi har vært på ulike stadier i livet + har ekstremt liten tid til å date…

Anonymkode: 3e001...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Til dere som er frivillig single, og trives med det, hva er årsaken?

 

Anonymkode: 34ea0...838

Gjorde meg selv singel for 7 år siden. Da hadde jeg vært i forpliktende forhold mer eller mindre fra jeg var 18 år.

De 7 siste årene har vært aldeles nydelig. Jeg har ingen dårlige erfaringer fra forhold. Jeg er ikke et «brent barn skyr ilden» tilfelle.

Jeg ville bare for første gang ha kun meg selv å tenke på. Ingen andre. Full «ego» og bare gjøre det jeg vil, når jeg vil, hvordan jeg vil. Alt fra små dagligdagse ting som når jeg står opp, når jeg legger meg, hva jeg spiser til middag. Til litt større ting som hvor jeg skal bo, hvor og når jeg reiser på ferier osv osv osv osv. kun egne lyster og tenke på for første gang.

Dette har vært så nydelig at tiden har flydd og det har altså godt 7 år siden jeg gikk i fra min eks-samboer. Tipper det lett blir 7 år til. Har null interesse av å ikke forbli singel pr nå.

Anonymkode: c69a1...cb1

[AnonymBruker]

Dårlige barndommen, knytter meg ikke til andre mennesker. 

Anonymkode: a8097...8bb

[AnonymBruker]

Skjønte det allerede da jeg var veldig ung ,at jeg trenger å være alene. Da jeg var barn gledet jeg meg til å bli voksen, så jeg kunne få være i fred. Har aldri og skal aldri inn i noe forhold. Har aldri vært på date engang.

Anonymkode: 456dc...197

[AnonymBruker]

Har alltid trodd målet med livet var å ha en mann, pga litt usunn familieverdier, etter en bråte mislykka forhold så tenker jeg at målet med livet må være å ha det bra, og det ser endelig ut som jeg har det.. klart savner jo litt noen inn i mellom så kanskje en dag, på rette premisser, men jeg vet ikke. 

Anonymkode: 34b6a...8ed

[Lava Anne]

Har ikke føltes rett, så da er jeg singel. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Har ikke møtt den rette enda. 

Anonymkode: a702f...7da

[AnonymBruker]

Vært gift i 25 år. Orker ikke tanken på ny partner, mas, miste meg selv og ikke ha det bra

Anonymkode: 92c41...2ee

[AnonymBruker]

Har stort sett alltid vært singel, bortsett fra noen korte forhold. Før var jeg ufrivillig singel, og hadde nok også litt dårlig selvtillit. Jeg blir også fort "en av gutta". Har egentlig ikke hatt problemer med å tiltrekke gutter, men aldri klart å innlede noe langvarig med noen. Etter en liten kjærlighetssorg i fjor, så mista jeg rett og slett litt interessen for menn. Så i 2023 har jeg fokusert på meg selv, mine mål og hva jeg vil i livet. 

Å være singel gjør alt veldig ukomplisert. Jeg er fri som fuglen, og kan gjøre akkurat som jeg vil uten å måtte sjekke med en annen. Og akkurat det setter jeg veldig pris på der jeg er i livet mitt nå, der en stor endring sannsynligvis vil skje snart. Jeg har tatt ganske viktige livsvalg basert på en annen person før, der forholdet endte opp med å ikke fungere. Det skal jeg aldri gjøre igjen. 

Det er skikkelig deilig å være singel når man vil det selv. Det er først i år jeg virkelig har kjent på den følelsen på ekte. Det kan godt hende jeg får lyst til å finne noen senere, men for å være helt ærlig, håper jeg at jeg har lyst til å være singel veldig lenge  

Anonymkode: 57f02...ac6

[snusmumrikke]

Jeg fikk barn i tenårene, tjueårene og tredveårene,  så nå da barna er eldre og jeg omsider er fri til å bruke mer tid på meg selv og sånt jeg brenner for, har jeg ikke lyst å involvere meg i et forhold, om ikke det føles veldig mye bedre enn å være singel.
Jeg har datet litt siden forrige forhold (ca tre år siden),  og det har bare forsterket følelsen av at det er mest digg å være singel, men det skal sies at jeg har heller ikke forelsket meg. Det kan jo snu  litt opp ned på ting. 

Jeg kjeder meg nesten aldri, når helsa er bra har jeg ørten ting jeg har lyst å gjøre, og sånn ellers er en av hobbyene mine er å tenke, så det er alltid noe jeg er oppslukt av, selv når ingenting skjer, hehe. Er kronisk syk, noe som også gjør at jeg foretrekker å være singel, så jeg slipper at mine plager går ut over en partner. Dette er noe eksene mine sier er bare tull, da de opplevde aldri det som et issue, men det er jo noe med å ikke ville ligge andre til last, vanskelig å ikke føle på skyld og dårlig samvittighet når helsa svikter. 

Det jeg savner med forhold er kos og sex, ellers er jeg vant til å klare meg selv, og har jo venner og familie som gjør at jeg ikke føler meg ensom. Har ikke en plan om å være singel resten av livet, men en ambisjon om å gjøre det beste ut av livet, og så får det blir som det blir, singel eller ei. 



 

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk og får ingenting positivt utav å ha en kjæreste

Anonymkode: c85c5...cfe

[AnonymBruker]

Jeg er singel pga jeg ble lei av å bli utnyttet, jeg har det mye bedre alene. Det eneste jeg savner er en å dele utgiftene med, for det er forferdelig dyrt å sitte med alle utgifter alene…

Anonymkode: fce7f...700

[endo]

Her skulle det egentlig kommet en tårevåt historie om hvor dumme kvinner er som alltid velger de muskuløse superhelt mennene på treningsstudioet framfor den halvfeite men snille og gode nerdemannen som ville tilbedt jorden hun går på. Og masse om hvorfor hun ikke kan i det hele tatt gi meg en sjanse eller i det minste et blikk og et hei. Innse at jeg eksisterer. 

Det er grunnen til jeg er singel.

Vel sannheten er jeg har ikke møtt den rette, den kvinnen jeg kan finne på ting med, gjøre ting med, være med og som fyller på mine energilagre framfor å tømme de. 

Jeg hater være sosial, jeg tømmes for energi når jeg er med mennesker. 

Så jeg er singel fordi jeg er en antisosial fyr som trenger en generator med en personlighet som ikke tømmer meg. 

 

[AnonymBruker]

Jeg er singel fordi det er som singel at jeg har det best med meg selv. Forhold er utrygt og jeg mister meg selv.

Anonymkode: dc64c...29a

[AnonymBruker]

Hvorfor jeg er singel. Det er nok egentlig litt sammensatt.

Jeg har aldri vært skikkelig nær noen. Ikke venner eller familie. Jeg holder alle på avstand. Til og med type bestevenner opp gjennom, har aldri helt sett hele meg. Jeg kan ikke forklare hvorfor, men det har alltid vært slik. Hobby psykologer vil si at det betyr jeg har traumer fra barndommen eller noe 😅 i så fall er de fortrengt og erstattet av gode minner 😅 har hatt en fin oppvekst, med gode foreldre, og aldri mangler noe.

Utenom det, jeg er meg. Jeg er noe rar. Jeg tror jeg muligens er på spekteret, selv om det aldri er blitt oppdaget av noen. Lik mange andre kvinner i 30 årene, som plutselig finner ut av slikt selv.

Jeg er demiseksuell, og demiromantisk tror jeg også. Jeg sliter med å en gang ønske å ta stegene mot å finne en mann, for jeg har jo ikke lyst på noen 😅 Har jo ingen drivkraft.

Jeg har nok på en side lyst på mann, hus og barn. Men jeg hadde hatt behov for å bare få det; vært 10 år inn i et forhold, med hus, og baby i magen. Og ikke måtte faktisk ta alle stegene mot det. For jeg har ingen del av meg som ønsker å måtte gå gjennom all datingen og alt det der. Jeg vil ikke det/ orker ikke det.

Jeg har også i tillegg blitt skikkelig flink på å være singel, på å bare være meg, selvstendig. Ikke bare blitt flink til det, jeg er ekstremt introvert av meg og jeg elsker å være alene; spille litt, lage mat, bake litt, se tv, og bare rett og slett kose meg med meg selv og hva enn jeg har lyst til å gjøre. Det er ingen andre å ta hensyn til, ingen andre å tenke på. Og det er ganske herlig 😄

Anonymkode: 9b1f5...883