Helgesamværet er mentalt ødeleggende for barna, og jeg vet ikke h a jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg trenger tips til hvordan jeg kan løse situasjonen. Jeg har nok låst meg inn på noen spor, og trenger hjelp til råd og ideer til hva jeg kan gjøre. 

Barnefar har samvær med ungene 4 netter i mnd. Han er diagnostisert personlighegsforstyrret og har tidligere vært innlagt flere ganger for selvmordsforsøk. Det siste året har han hatt det bedre og samværene gikk faktisk overraskende bra hele vår og sommer. Men nå har det snudd igjen. Han er ikke fysisk stygg med ungene. Men han er ikke en god far for tiden likevel. Barna vil ikke lengre til faren. Faren blir sint og hatsk mot meg om de ikke kommer. For dette er i hans hode mitt plott mot å ta fra han barna. 

Her er hva jeg sliter med:

Jeg kan høre på barna og holde dem borte fra samvær eller jeg kan tvinge dem på samvær på tross av deres ønske. 

Problemstilling: 

Far står utenfor skolen når skolen slutter og henter dem. Jeg får ikke mulighet til å bare "holde dem borte" fra skolen og far. 

Jeg kan gå rettens vei. Men han har så lite samvær, at de mest sannsynlig ikke gir meg 100%. Dette er bare barnas ord, og det er ingen håndfaste bevis (utenom fars diagnose). Jeg er redd dette kan  bli belastende for oss alle, og ikke minst dyrt, uten garanti for at det blir til det bedre. 

Hvis jeg "tvinger" ungene, med å lokke, lure, hva som helst for å få dem på samvær, så er jeg redd jeg bryter tillitt til dem og at de ikke føler anerkjennelse fra meg. 

Hva er beste løsningen for ungene her? Ser du flere løsninger, som jeg ikke har klart å sett selv? 

 Siden dette blir så langt, så legger jeg alle eksemplene på bunnen. Slik at du kan velge å stoppe her om du ikke er interessert i eksmplene. 

 

Han er irritert og kjefter på ungene over ting som fint kunne blitt løst med en enkel setning/samtale. 

Han hjelper dem ikke med fysisk og mental stimuli. De blir sittende I sofaen og stirre i veggen uten å snakke sammen. Han har kjæresten sin som han prater med, men ungene blir sittende alene. Hadde de i det minste fått lov å ha telefonene sine, så kunne de ha sittet stille i sofaen og spilt bort hele helgen. Men de får ikke bruke den der. De har heller ikke TV-apper. Da faren ikke ser vitsen med å ha Eks disney+ e.l. hvis det bare skal brukes 4 dager i mnd.

De får ikke gå ut, for han er paranoid på farlige mennekser som kan skade dem. De får heller aldri åpne døren når noen ringer på. Han tester dem av og til på dette, så de tør ikke åpne. 

De får følelsen av at faren bare venter til de skal hjem til meg igjen. 

Han kjefter på dem om de tuller sammen. De kan sitte og tegne og si til hverandre teite ting og så le av det (de gjør det samme hos meg, så jeg forstår hva de mener når de forteller dette) og så kan han starte å kjefte på dem fordi de er uhøflig tullinger og han tillater ikke mobbing. De blir ganske satt ut, så nå tør de nesten ikke tulle sammen lengre. 

Han har fjernet døren til soverommet deres, fordi de ikke skal få muligheten til å trekke seg bort (ene barnet er introvert og har behov for egentid titt og ofte med en bok/perler). 

Anonymkode: c5f58...706

[AnonymBruker]

Familievernkontoret, med en gang, dette er psykisk vold mot barna. Så rettssak. Ring barnevernet ang farens oppførsel. 

Anonymkode: 988bc...760

[Forvirret23]

Hadde koblet på barnevernet, dette er barnevern mat og barna har det ikke bra. Ring i dag!!

[AnonymBruker]

Du tar kontakt med advokat og holder dem borte fra samvær til far er frisk igjen. Dette kan du ikke utsette barna for. 

Anonymkode: 852ec...3ac

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna?

Jeg brøt samvær med moren min da jeg var 11-12 år ved å gå til familievernkontoret. Dog godtok moren min dette uten at far trengte å gå rettens vei. Så der har jeg desverre ikke erfaring.

Det jeg vet, er at barn over ti år sine meninger skal veie tungt i slike saker. Spesielt når han driver omsorgssvikt. 

Jeg anbefaler deg å ta det til retten og se hva som skjer. Det kan jo være du får finansiell hjelp.

Anonymkode: dc8aa...4f7

[AnonymBruker]

FaJeg er den som føler at barn har rett til å ha samvær med begge. Men da viktig at barna får forklaring på far sin sykdom osv. Få inn familievernkontoret og evnt helse systemet. 

Det at far får rett behandling og hjelp, vil gagne barna  men ham har retten til å ha samvær selv om han sliter.

Ei vennine er bipolare og hos henne er det faktisk barna som gjør at hennes psyke er best og ho klarer å fortsette den medisinske hjelpen.

Det å fjerne all kontakt med barna Jan faktisk gjøre at problemer blir enda større

Anonymkode: 637b4...118

[Goodtimes]

FVK ASAP!!! 
Dette er virkelig ikke bra. Ut fra det du skriver, så utøver han faktisk psykisk vold mot barna. 

RING I DAG! 

[fru Alving]

Søk hjelp hos barnevernet og advokat. Stopp samvær inntil han er bedre. Hvorfor skal barna egentlig på samvær ? De får ikke noe ut av det.

Hvordan kan han ha en kjæreste lurer jeg på? Kanskje du kan snakke med henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

FaJeg er den som føler at barn har rett til å ha samvær med begge. Men da viktig at barna får forklaring på far sin sykdom osv. Få inn familievernkontoret og evnt helse systemet. 

Det at far får rett behandling og hjelp, vil gagne barna  men ham har retten til å ha samvær selv om han sliter.

Ei vennine er bipolare og hos henne er det faktisk barna som gjør at hennes psyke er best og ho klarer å fortsette den medisinske hjelpen.

Det å fjerne all kontakt med barna Jan faktisk gjøre at problemer blir enda større

Anonymkode: 637b4...118

Men hva er best for barna? De skal ikke være «medisin» for en syk foreldre om det ikke er bra for dem. Det er et tungt ansvar for dem å bære.

TS; her mener jeg du bør koble inn barnevern og holde tilbake samvær med begrunnelse det er skadelig for barna.

Anonymkode: eea6f...a53

[Ulven]

Du stopper samvær og finner en løsning på hvordan barna kan slippe å møte på far ved skoleporten. For at far skal kunne gå til sak om samværssabotasje må han til fvk for å få meklingsattest. Trolig stopper det der. 

Hvis du ikke tar tak i dette med en gang, for dette er psykisk vold mot barna, vil du i verste fall bli meldt til bv for det er din plikt å holde barna borte fra skadelig samvær. 

[AnonymBruker]

Ta kontakat med familievernkontoret,  men det er godt mulig du må ta dette opp med Bup og/eller barnevernet også siden fars oppførsel faktisk er skadelig for barna. Det er tydelig at denne mannen IKKE er frisk, det er ganske ille å være så paranoid at barna ikke får gå ut og fjerning av soveromsdør så barna ikke får trekke seg unna? 

Anonymkode: 4e961...a17

[AnonymBruker]

Familievernkontoret har ingen myndighet. Barnevernet er rett instans her. 

Anonymkode: 7fb2d...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men hva er best for barna? De skal ikke være «medisin» for en syk foreldre om det ikke er bra for dem. Det er et tungt ansvar for dem å bære.

TS; her mener jeg du bør koble inn barnevern og holde tilbake samvær med begrunnelse det er skadelig for barna.

Anonymkode: eea6f...a53

Er derfor jeg sier en må få inn helsepersonell,  familiever kontoret for å få på plass ting. Som eks samvær med tilsyn osv. For at far får hjelp og samtidig at samvær kan være litt av

Anonymkode: 637b4...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

FaJeg er den som føler at barn har rett til å ha samvær med begge. Men da viktig at barna får forklaring på far sin sykdom osv. Få inn familievernkontoret og evnt helse systemet. 

Det at far får rett behandling og hjelp, vil gagne barna  men ham har retten til å ha samvær selv om han sliter.

Ei vennine er bipolare og hos henne er det faktisk barna som gjør at hennes psyke er best og ho klarer å fortsette den medisinske hjelpen.

Det å fjerne all kontakt med barna Jan faktisk gjøre at problemer blir enda større

Anonymkode: 637b4...118

Barn har ikke ansvar for foreldrenes psykiske helse! Folk med personlighetsforstyrrelser ser ofte ikke behovet for hjelp selv. Å la barna ta smellen når en av foreldrene har dårlige perioder er totalt uansvarlig. I beste fall bør far her kun ha samvær med tilsyn. 
Å utsette barna for slik oppførsel bare fordi man har «forklart» det for dem er omsorgssvikt av den friske forelderen og  systemet ellers dersom de er enige i at det er godt nok. 

Jeg blir skremt av slik misforstått snillisme  som du fremmer her. 

Anonymkode: 3f5ff...72e

[Gjest theTitanic]

Barnevernet i dag! 

Å fjerne soveromsdøren for at de ikke skal kunne være alene der er en veldig syk handling. Det samme med å teste dem på å ikke åpne utgangsdøren. +++ 

[AnonymBruker]

Far kan helt åpenbart ikke ha samvær uten tilsyn om realiteten er slik du presenterer.

Du tar kontakt med barnevernet i dag og ber om et hastemøte hvor du legger alle kort på bordet.

Anonymkode: d2c46...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Familievernkontoret har ingen myndighet. Barnevernet er rett instans her. 

Anonymkode: 7fb2d...734

Barnevernet har heller ingen myndighet i samværshjem. Ts risikerer å bli truet med omsorgsovertagelse hvis hun ikke stopper samværet. Så stopper hun det da selvsagt, far går til retten og hevder «samværssabotasje» og hun taper.

Denne situasjonen har jeg stått i selv og advokaten min forlangte skriftlig referat fra barnevernets råd, for hun hadde sett flere slike tilfeller. Jeg fikk det skriftlig og de måtte stå for det i retten, dermed vant jeg.

Fvk kan ikke gjøre noe, enig der. Første skritt her er råd fra advokat.

Anonymkode: fba14...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnevernet har heller ingen myndighet i samværshjem. Ts risikerer å bli truet med omsorgsovertagelse hvis hun ikke stopper samværet. Så stopper hun det da selvsagt, far går til retten og hevder «samværssabotasje» og hun taper.

Denne situasjonen har jeg stått i selv og advokaten min forlangte skriftlig referat fra barnevernets råd, for hun hadde sett flere slike tilfeller. Jeg fikk det skriftlig og de måtte stå for det i retten, dermed vant jeg.

Fvk kan ikke gjøre noe, enig der. Første skritt her er råd fra advokat.

Anonymkode: fba14...e65

Dette er jeg også redd for. Jeg opplevde at dette skjedde med en venninne av meg, hvorbhun fikk beskjed av BV at de ikke kunne gi tiltak til faren når han har 10 % samvær, men så var de bekymret for barnet likevel, og hun ble truet med at hun ikke utøve god nok omsorg hvis hun ikke stoppet samværet. Det ble en stor rettsak utav det hele, og det endte med at faren fikk mer samvær enn hva han opprinnelig hadde. Han husker jeg var en manipulativ herremann som sjarmerte alle rundt seg. 

Jeg er derfor usikker på hvor mye BV faktisk kan hjelpe til. Far kommer til å nekte frivillig hjelpetiltak. 

Vi har gått til familiekontoret "en million" ganger. Men kommer absolutt ingen vei der. Sist avtale kom i boks etter x antall tusen kroner advokathjelp. 

Som sagt er jeg redd for at en rettsak ikke vil føre frem når han har barna så lite i utgangspunktet. Hva skal til for at far "felles" på grunnlag av psykisk mishandling av egne barn? Dette er jo noe av det vanskeligste som man kan bli dømt for (jeg har selv levd med denne mannen, så jeg kjenner mye igjen som barna forteller om og hvor vanskelig dette er) 

Ts

Anonymkode: c5f58...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg trenger tips til hvordan jeg kan løse situasjonen. Jeg har nok låst meg inn på noen spor, og trenger hjelp til råd og ideer til hva jeg kan gjøre. 

Barnefar har samvær med ungene 4 netter i mnd. Han er diagnostisert personlighegsforstyrret og har tidligere vært innlagt flere ganger for selvmordsforsøk. Det siste året har han hatt det bedre og samværene gikk faktisk overraskende bra hele vår og sommer. Men nå har det snudd igjen. Han er ikke fysisk stygg med ungene. Men han er ikke en god far for tiden likevel. Barna vil ikke lengre til faren. Faren blir sint og hatsk mot meg om de ikke kommer. For dette er i hans hode mitt plott mot å ta fra han barna. 

Her er hva jeg sliter med:

Jeg kan høre på barna og holde dem borte fra samvær eller jeg kan tvinge dem på samvær på tross av deres ønske. 

Problemstilling: 

Far står utenfor skolen når skolen slutter og henter dem. Jeg får ikke mulighet til å bare "holde dem borte" fra skolen og far. 

Jeg kan gå rettens vei. Men han har så lite samvær, at de mest sannsynlig ikke gir meg 100%. Dette er bare barnas ord, og det er ingen håndfaste bevis (utenom fars diagnose). Jeg er redd dette kan  bli belastende for oss alle, og ikke minst dyrt, uten garanti for at det blir til det bedre. 

Hvis jeg "tvinger" ungene, med å lokke, lure, hva som helst for å få dem på samvær, så er jeg redd jeg bryter tillitt til dem og at de ikke føler anerkjennelse fra meg. 

Hva er beste løsningen for ungene her? Ser du flere løsninger, som jeg ikke har klart å sett selv? 

 Siden dette blir så langt, så legger jeg alle eksemplene på bunnen. Slik at du kan velge å stoppe her om du ikke er interessert i eksmplene. 

 

Han er irritert og kjefter på ungene over ting som fint kunne blitt løst med en enkel setning/samtale. 

Han hjelper dem ikke med fysisk og mental stimuli. De blir sittende I sofaen og stirre i veggen uten å snakke sammen. Han har kjæresten sin som han prater med, men ungene blir sittende alene. Hadde de i det minste fått lov å ha telefonene sine, så kunne de ha sittet stille i sofaen og spilt bort hele helgen. Men de får ikke bruke den der. De har heller ikke TV-apper. Da faren ikke ser vitsen med å ha Eks disney+ e.l. hvis det bare skal brukes 4 dager i mnd.

De får ikke gå ut, for han er paranoid på farlige mennekser som kan skade dem. De får heller aldri åpne døren når noen ringer på. Han tester dem av og til på dette, så de tør ikke åpne. 

De får følelsen av at faren bare venter til de skal hjem til meg igjen. 

Han kjefter på dem om de tuller sammen. De kan sitte og tegne og si til hverandre teite ting og så le av det (de gjør det samme hos meg, så jeg forstår hva de mener når de forteller dette) og så kan han starte å kjefte på dem fordi de er uhøflig tullinger og han tillater ikke mobbing. De blir ganske satt ut, så nå tør de nesten ikke tulle sammen lengre. 

Han har fjernet døren til soverommet deres, fordi de ikke skal få muligheten til å trekke seg bort (ene barnet er introvert og har behov for egentid titt og ofte med en bok/perler). 

Anonymkode: c5f58...706

Bv, fvk NO! IKKE SEND BARNA!

Anonymkode: 8ff5c...b47

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna?

 

Anonymkode: 5fa2d...606