Min venninne mener hun har opplevd mer vondt i livet enn andre folk?

[AnonymBruker]

(Jeg har forandret på en del fakta for at hun ikke skal bli gjenkjent.)

Når hun var 10 ble hennes storesøster innlagt på ungdomsklinikken for psykiatri, og har vært syk hele livet.

Når hun var 16 år mistet hun lillesøsteren sin som ble påkjørt.

Når hun var 24 tok hun abort mot sin vilje fordi barnefaren hun hadde vært med i 3 år truet henne hvis hun ikke gjorde det, og hun var redd for at det ble slutt. Hun gjorde det og det  ble samlivsbrudd likevel.

Da hun var 30 ble hun gravid med sin kjæreste de 2 siste årene, han ombestemte seg og ønsket hun tok abort selv om det ble slutt. Hun valgte å få barnet og ble alene med kronisk bekkenløsning og kolikkbarn.

Da barnet var 2 år fikk hun ME og klarte ikke å ta seg av barnet. Barnet måtte flytte til faren. Faren hadde alkoholproblem og barnet flyttet i fosterhjem.

Noen år senere møtte hun en mann som hun ble kjæreste med, og som elsket henne til tross for at hun ikke klarte å være med på alt han ønsket å gjøre alt aktiviteter.

Kjæresten hennes døde forrige jul da han falt og slo seg ihjel.

Hun mener som sagt at de fleste ikke har hatt et sånt tøft liv som hun har.

Eller?

 

Anonymkode: 1d57c...36d

[AnonymBruker]

Det er jo ikke en konkurranse om hvem som har det vondest? 

Anonymkode: 7cdba...fc9

[AnonymBruker]

Høres ut som hun har gått igjennom mange veldig vonde og vanskelige ting, håper lykken snur for henne. 

Anonymkode: 9a58a...62f

[Sannhetsøkende]

Hun har vært gjennom sitt. For all del. Veldig vonde ting også. Men det er dessverre flere som har hatt det vondt. Opplevd mye vonde ting. Så her er hun ikke alene. Har også en venn som snakker sånn. Opplevd sine ting, men ikke noe mer eller verre enn mange andre. Men ingen er så sterk som han. Ingen har opplevd så mye motgang som han har. Og hadde de opplevd en brøkdel av hva han har vært igjennom, så hadde de ikke maktet å leve. For noen er det kanskje viktigt å ha hatt det tøffest da. Skjønner ikke hvorfor de tenker sånn egentlig. Det er jo bare trist.

[MariaIsabel]

Vil vel si hun har rett i at de fleste (heldigvis) ikke har et like tøft liv. Det var jo ganske mange alvorlige hendelser, hvorav mesteparten var ting hun ikke hadde noen kontroll over ... 

Har selv opplevd mer enn de fleste, og det kan gi en slags styrke å tenke på at det faktisk ikke er alle som klarer å komme seg igjennom like mye og fremdeles stå stødig. Den tanken har hjulpet med å reise meg mer enn én gang.

At man tenker eller sier det, betyr ikke at man synes andres problemer ikke er verdt noe, eller at andre ikke kan klage, eller at ingen har hatt det verre, eller at det er noen konkurranse. Det kan rett og slett være en måte å komme seg igjennom det på.

La henne ha det du, og svelg noen kameler.

Samtidig kan det selvsagt bli litt mye dersom hun snakker om dette hele tiden eller tar det opp når andre går igjennom noe. Da er det lov å si ifra på en hyggelig måte.

Endret 12. desember 2023 av MariaIsabel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

(Jeg har forandret på en del fakta for at hun ikke skal bli gjenkjent.)

Når hun var 10 ble hennes storesøster innlagt på ungdomsklinikken for psykiatri, og har vært syk hele livet.

Når hun var 16 år mistet hun lillesøsteren sin som ble påkjørt.

Når hun var 24 tok hun abort mot sin vilje fordi barnefaren hun hadde vært med i 3 år truet henne hvis hun ikke gjorde det, og hun var redd for at det ble slutt. Hun gjorde det og det  ble samlivsbrudd likevel.

Da hun var 30 ble hun gravid med sin kjæreste de 2 siste årene, han ombestemte seg og ønsket hun tok abort selv om det ble slutt. Hun valgte å få barnet og ble alene med kronisk bekkenløsning og kolikkbarn.

Da barnet var 2 år fikk hun ME og klarte ikke å ta seg av barnet. Barnet måtte flytte til faren. Faren hadde alkoholproblem og barnet flyttet i fosterhjem.

Noen år senere møtte hun en mann som hun ble kjæreste med, og som elsket henne til tross for at hun ikke klarte å være med på alt han ønsket å gjøre alt aktiviteter.

Kjæresten hennes døde forrige jul da han falt og slo seg ihjel.

Hun mener som sagt at de fleste ikke har hatt et sånt tøft liv som hun har.

Eller?

 

Anonymkode: 1d57c...36d

Ja, det har hun jo rett i. Hvorfor betviler du det? Det fins alltid noen som har det verre, men det der er absolutt mer enn normalen, mye mer. Spørsmålet er hva skal hun gjøre med det nå? Hvorfor er dette et samtaletema mellom dere,  lever hun i en offerrolle? Det er veldig slitsomt å vondt å leve i en offerrolle, selv om man har en god grunn med mye vondt i livet. Men det er bedre å ta et oppgjør med offerrolle  og ta ansvar for eget liv framover. Denne boka er fin https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/det-er-ikke-mer-synd-pa-deg-enn-andre-9788282161572

Anonymkode: 26161...0e9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hun har rett siden hun sammenligner seg med andre i familien sin, barndomsveninner, som jeg er en av, kolleger (hun har blitt ufør-rakk å jobbe 6 år i arbeidslivet før hun ble syk) og naboer.

Ikke "alle" må sette bort ungen sin i fosterhjem og ikke får se ungen vokse opp.

Ikke "alle" har en mann som faller og slår seg ihjel i julen, og i tillegg et søsken som er død og et som er psykisk syk.

Mange har psykisk syke søsken eller foreldre men er friske selv og i jobb.

Jeg synes heller ikke at dette er en konkurranse men man kan heller ikke si at "alle har noe" og alle har det likt.

Men jeg er usikker på om jeg skal synes synd i henne hele tiden eller også snakke normalt vil 0 henne om andre ting her i verden?

Ts

 

Anonymkode: 1d57c...36d

[AnonymBruker]

Det er lite som er så uflatterende som mennesker som går i offerrollen og mener at de har det verst av alle. Jeg får faktisk mindre empari med slike mennesker, enn folk som har det jævlig og heller biter tenna sammen uten å syte og sammenligne seg med andre hele tiden. Hvem har sagt at livet skal være enkelt eller rettferdig? Hva med å bruke energien på seg selv og få det så bra som man kan få det med de kortene vi har fått utdelt? 

Anonymkode: 75279...b51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, det har hun jo rett i. Hvorfor betviler du det? Det fins alltid noen som har det verre, men det der er absolutt mer enn normalen, mye mer. Spørsmålet er hva skal hun gjøre med det nå? Hvorfor er dette et samtaletema mellom dere,  lever hun i en offerrolle? Det er veldig slitsomt å vondt å leve i en offerrolle, selv om man har en god grunn med mye vondt i livet. Men det er bedre å ta et oppgjør med offerrolle  og ta ansvar for eget liv framover. Denne boka er fin https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/det-er-ikke-mer-synd-pa-deg-enn-andre-9788282161572

Anonymkode: 26161...0e9

Jeg betviler det ikke siden hun sammenligner seg med folk som hun kjenner til, for hun har jo hatt uflaks.

Hun har alltid vært en utadvendt sprudlende jente, men nå har hun blitt mager, har mistet mye hår pga stress og ser sliten og deprimert ut.

Hun sier at det hjelper henne å tenke at de har det verre enn henne i krigen på Gazastripen, der folk mister hele barneflokken, er skadet selv og mannen blir torturert av Hamas.

Anonymkode: 1d57c...36d

[. Anonym.]

Det burde ikke være en konkurranse om hvem som har det verst, alle sliter med noe.

Selv har jeg erfart overgrep og grov omsorgssvikt i barndommen, konsekvensene av det er at jeg har kptsd og en utviklingsforstyrrelse som gjør at jeg må slite unødvendig til dagen jeg dør. 

[Apis]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg tenker at hun har rett siden hun sammenligner seg med andre i familien sin, barndomsveninner, som jeg er en av, kolleger (hun har blitt ufør-rakk å jobbe 6 år i arbeidslivet før hun ble syk) og naboer.

Ikke "alle" må sette bort ungen sin i fosterhjem og ikke får se ungen vokse opp.

Ikke "alle" har en mann som faller og slår seg ihjel i julen, og i tillegg et søsken som er død og et som er psykisk syk.

Mange har psykisk syke søsken eller foreldre men er friske selv og i jobb.

Jeg synes heller ikke at dette er en konkurranse men man kan heller ikke si at "alle har noe" og alle har det likt.

Men jeg er usikker på om jeg skal synes synd i henne hele tiden eller også snakke normalt vil 0 henne om andre ting her i verden?

Ts

 

Anonymkode: 1d57c...36d

Du er hennes venn, ikke terapeut. Snakk normalt, og anerkjenn hennes følelser, samtidig som du kan si at du liker å gjøre disse andre tingene med henne. 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes heller ikke at dette er en konkurranse men man kan heller ikke si at "alle har noe" og alle har det likt.

Men jeg er usikker på om jeg skal synes synd i henne hele tiden eller også snakke normalt vil 0 henne om andre ting her i verden?

Ts

 

Anonymkode: 1d57c...36d

De færreste får ME. De færreste mister barnet sitt. De færreste opplever at kjæresten dør i ung alder. De færreste har alvorlig psykisk sykdom i nære familie..

Din venninne er på mange måter et offer. Det er ikke en «rolle» hun tar, det er et faktum. Ja: hun har en langt større belastning enn resten av den jevne norske befolkning i livet. 
 

Det er ikke usannsynlig at hun på en eller flere måter er traumatisert av sitt eget liv og dermed «ødelagt» i den form av at hun ikke bare kan «leve videre» og lese en selvhjelpsbok så er alt bra. 
 

Historien til din venninne viser hvordan livsbelastning forplanter seg videre, fra generasjon til generasjon. Hun har jo nå ett barn som også har mer «bagasje» enn normen.

Det kan være veldig slitsomt å vite hvordan man skal håndtere dette som venn; hele vennskapet med henne kan oppleves som en belastning. Kanskje er nettopp du det mest friske og ressurssterke i livet hennes, og hun evner rett og slett ikke å «la være» å belaste deg med sine livssorger, fordi de utgjør en så voldsom del av livet hennes.

Du må kjenne på hvor mye du makter å stå i den relasjonen som du gjør. Mitt råd er å beskytt deg selv, ikke la deg selv bli oppspist som lyttende og støttende part. Samtidig : aksepter henne og valider henne, kanskje er det validering fra omgivelsene hun trenger som gjør henne i stand til å reise seg. 

[flusa]

Hun har jo opplevd mye vondt.

Håper hun har det bedre idag❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg betviler det ikke siden hun sammenligner seg med folk som hun kjenner til, for hun har jo hatt uflaks.

Hun har alltid vært en utadvendt sprudlende jente, men nå har hun blitt mager, har mistet mye hår pga stress og ser sliten og deprimert ut.

Hun sier at det hjelper henne å tenke at de har det verre enn henne i krigen på Gazastripen, der folk mister hele barneflokken, er skadet selv og mannen blir torturert av Hamas.

Anonymkode: 1d57c...36d

Har hun fått bearbeidet alle disse traumene, da? Snakket med psykolog? Du kan ikke fungere som søppelbøtte, støtt og anerkjenn følelsene, men du har lov å sette grenser for hvor mye du orker å snakke om det. Det går også an å snakke om vanlige ting. 

Anonymkode: 26161...0e9

[AnonymBruker]

Ja, hun har helt klart opplevd flere vonde ting enn de fleste.

Anonymkode: d6983...b21

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (45 minutter siden):

De færreste får ME. De færreste mister barnet sitt. De færreste opplever at kjæresten dør i ung alder. De færreste har alvorlig psykisk sykdom i nære familie..

Din venninne er på mange måter et offer. Det er ikke en «rolle» hun tar, det er et faktum. Ja: hun har en langt større belastning enn resten av den jevne norske befolkning i livet. 
 

Det er ikke usannsynlig at hun på en eller flere måter er traumatisert av sitt eget liv og dermed «ødelagt» i den form av at hun ikke bare kan «leve videre» og lese en selvhjelpsbok så er alt bra. 
 

Historien til din venninne viser hvordan livsbelastning forplanter seg videre, fra generasjon til generasjon. Hun har jo nå ett barn som også har mer «bagasje» enn normen.

Det kan være veldig slitsomt å vite hvordan man skal håndtere dette som venn; hele vennskapet med henne kan oppleves som en belastning. Kanskje er nettopp du det mest friske og ressurssterke i livet hennes, og hun evner rett og slett ikke å «la være» å belaste deg med sine livssorger, fordi de utgjør en så voldsom del av livet hennes.

Du må kjenne på hvor mye du makter å stå i den relasjonen som du gjør. Mitt råd er å beskytt deg selv, ikke la deg selv bli oppspist som lyttende og støttende part. Samtidig : aksepter henne og valider henne, kanskje er det validering fra omgivelsene hun trenger som gjør henne i stand til å reise seg. 

Så deterministisk du var da. Det er veldig stor forskjell på hvordan folk lever med traumer, man trenger (profesjonell) hjelp til å beardeide, og hjelp til å gå videre. Selvfølgelig er man et offer, men en offerrolle er når man sitter fast i traumene, de forsterkes. Det er ikke bra for noen. 

Anonymkode: 26161...0e9

[AnonymBruker]

Vil si hun har opplevd over gjennomsnittelig med vonde stunder. Men vet ikke hvor vondt liv noen kan ha, men dette er jo riktig ille nok til at det er tydelig hun vil være ganske preget.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun sier at det hjelper henne å tenke at de har det verre enn henne i krigen på Gazastripen, der folk mister hele barneflokken, er skadet selv og mannen blir torturert av Hamas.

Det er vanlig å ha en det kunne vært verre logikk når noen prøver å samle seg.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at hun har rett siden hun sammenligner seg med andre i familien sin, barndomsveninner, som jeg er en av, kolleger (hun har blitt ufør-rakk å jobbe 6 år i arbeidslivet før hun ble syk) og naboer.

Ikke "alle" må sette bort ungen sin i fosterhjem og ikke får se ungen vokse opp.

Ikke "alle" har en mann som faller og slår seg ihjel i julen, og i tillegg et søsken som er død og et som er psykisk syk.

Mange har psykisk syke søsken eller foreldre men er friske selv og i jobb.

Jeg synes heller ikke at dette er en konkurranse men man kan heller ikke si at "alle har noe" og alle har det likt.

Men jeg er usikker på om jeg skal synes synd i henne hele tiden eller også snakke normalt vil 0 henne om andre ting her i verden?

Ts

 

Anonymkode: 1d57c...36d

Det er jo synd i henne, men du trenger sikkert ikke vinkle temaet mot noe hun har opplevd om det ikke ser ut til at hun trenger den støtten, om du kan gi den det øyeblikket. Hun har jo mistet sin kjære for ikke lenge siden og nå blir jo sårene sikkert rippet  opp igjen nå når det er et år siden og det er første jul uten han. 

Anonymkode: b9153...bf0

[AnonymBruker]

Hun har definitivt opplevd flere traumatiske ting enn hva en gjennomsnitts nordmann gjør, men jeg tror allikevel du gjør henne en bjørnetjeneste hvis du synes synd på henne hele tiden. Det jeg tror er at vedkommende burde vært i traumebehandling.

Jeg har opplevd veldig mye dramatisk i mitt liv med en mor som har vært psykisk syk i alle år og har prøvd å ta livet sitt 5 ganger. Den ene gangen var jeg 8 år og fant henne livløs på badet. Jeg har en søster som også sliter psykisk og har vært innlagt på psykiatrisk nå i 3 år. Jeg har en venn som døde da jeg var 15 år. Jeg har en bestemor som ble drept i en ulykke på hjemgården min og jeg som 11 åring var eneste vitne til ulykken, og jeg prøvde desperat å redde henne. Jeg har en eksmann som har vært voldelig mot både barna og meg, og jeg har stått i 3 rettsaker hvor beskyldningene haglet fra hans side. Jeg har levd i 13 år nå etter skilsmissen med trusler, opptil 50 sms hver dag og forfølgelse fra min eksmann og ikke ett sekund har jeg kunnet hvile og føle trygghet for meg og barna. Nå har han mistet all omsorg, og vi bor på hemmelig adresse langt unna der barna har vokst opp og hvor vi har familie og venner. Jeg er selv alvorlig kronisk syk, men det er bare en parentes i livet i forhold til alt annet. Jeg har gått rundt og tenkt at jeg ikke er traumatisert, at dette er vanlig og at jeg takler hverdagen selv om hverdagen har vært ett helvete og nå er snudd på hodet da vi måtte flytte på hemmelig adresse. Men min lege var ikke enig med meg og insisterte på traumebehandling hos en spesialist, og det er jeg veldig takknemlig for da jeg har traumer som virkelig trenger å bearbeides. Jeg sier utfra min egen opplevelse at vedkommende burde få traumebehandling, men jeg vet jo ikke om det er korrekt. Jeg tenker nok bare at du hi kan lufte den tanken for å se om din venninne kanskje tenker at det kan hjelpe.

Anonymkode: 8af2a...8c2

[AnonymBruker]

flusa skrev (4 timer siden):

Hun har jo opplevd mye vondt.

Håper hun har det bedre idag❤️

Hun gruer seg voldsomt til jul siden hennes kjæreste slo seg ihjel i julen i fjor, og barnet som vokste opp i fosterhjem tilbringer julaften der og ikke hos henne, så hun blir ganske alene.

Ts

Anonymkode: 1d57c...36d

[AnonymBruker]

Stakkars ❤️ Alt godt ønskes din venninne TS. Hun har ikke hatt det lett i livet. 

Anonymkode: 4cb06...0c9