Ungdom i dag vs før

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn på 19, 17 og 12 år. De to eldste (gutt og jente) har så mange krav til oss foreldre. Og vi gjør visst alt feil. Ingenting av det vi har gjort i oppveksten deres har vært bra nok. De har i følge dem ikke hatt bra nok barndom. De har så store forventninger til hvordan vi burde ha gjort det og hvordan vi bør være i dag som foreldre. Alle andre er bedre enn oss og har det bedre enn oss. 
Jeg er ikke redd for å innrømme at vi absolutt ikke har gjort alt rett. Vi var unge og uerfarne når vi ble foreldre og har prøvet og feilet. Men, barna våre har aldri manglet noe. De har fått alt de har trengt, men har ikke vært bortskjemte. De har hatt et godt nettverk rundt seg som har vært glade i de. Men, de ser kun alt som har vært feil og som er feil i følge dem. 
Jeg er født på tidlig 80-tallet, og har hatt en grei oppvekst. Jeg ser jo det som voksen at mine foreldre feilet med ting de også. Men, det falt meg aldri inn som ungdom å klage. Jeg var takknemlig for det jeg hadde. Tror ikke jeg klagde på hverken ting jeg ikke fikk eller måten de behandlet meg på én eneste gang, selv om de som sagt feilet de også. 
Hører også bekjente og venner på samme alder har mye av den samme erfaringen. 
Hva har skjedd som har ført til at det har blitt slik?

Anonymkode: 17352...ef8

[AnonymBruker]

De er tenåringer og vet ikke en dritt om livet. Bare jatt med. Vent til de blir voksne og får en utvokst hjerne slik at de klarer å tenke bittelitt lenger enn egen navle. 

Anonymkode: 02a9b...305

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De er tenåringer og vet ikke en dritt om livet. Bare jatt med. Vent til de blir voksne og får en utvokst hjerne slik at de klarer å tenke bittelitt lenger enn egen navle. 

Anonymkode: 02a9b...305

Nei, vært på tiktok sikkert. Åhh de smarte ungdommene våre ❤️ 😄

Anonymkode: c053b...140

[AnonymBruker]

Ungdom i dag er vant til å bli spurt, hørt, at deres mening betyr noe. Slik var det absolutt ikke for oss som er førdt på 80-tallet.

I dag er det sosialporno overalt. Folk deler glansbilder over en lav sko, og gir inntrykk av å dele en flott/idyllisk hverdag (som kanskje ikke er bedre enn før, men det gjør seg veldig godt på instagram og tiktok.

Barna dine er i "klagealderen". Barn i tenårene klager mye på foreldrene. Jeg tror det fort blir feil uansett hva du gjør.

Jeg tror du gjør en god jobb, jeg. Stå i det! ❤️

Anonymkode: 5f2f0...443

[AnonymBruker]

Enig. Jeg har gitt ner enn mine foreldre, men der jeg aldri kritiserte, så kritiserer mine barn. Det er ganske så utmattende. Det skal sies at det blir bedre når de er over 20 og går ut i verden og forstår mer...men 16-20 er et lite mareritt av krav. ..og vi foreldre skal helst ikke kreve, bare gi og ta imot kritikken. 

Anonymkode: 442da...3b9

[AnonymBruker]

Vi kaller dem «kelner-generasjonen». De tror omgivelsene er til for å tjene dem. Det er skoleverk, foreldre og sosiale media. La meg gjette: Tar de psykologifaget på skolen? 

Anonymkode: 1d250...2a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi kaller dem «kelner-generasjonen». De tror omgivelsene er til for å tjene dem. Det er skoleverk, foreldre og sosiale media. La meg gjette: Tar de psykologifaget på skolen? 

Anonymkode: 1d250...2a5

Hva kaller du din egen generasjon? 😊

Anonymkode: b448e...ed8

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva kaller du din egen generasjon? 😊

Anonymkode: b448e...ed8

Dessertgenerasjon.

Anonymkode: 199f2...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dessertgenerasjon.

Anonymkode: 199f2...924

Er mye yngre og vanvittig travelt opptatt med å være «kelner». Drit lei. 

Anonymkode: 1d250...2a5

[Juliv]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har tre barn på 19, 17 og 12 år. De to eldste (gutt og jente) har så mange krav til oss foreldre. Og vi gjør visst alt feil. Ingenting av det vi har gjort i oppveksten deres har vært bra nok. De har i følge dem ikke hatt bra nok barndom. De har så store forventninger til hvordan vi burde ha gjort det og hvordan vi bør være i dag som foreldre. Alle andre er bedre enn oss og har det bedre enn oss. 
Jeg er ikke redd for å innrømme at vi absolutt ikke har gjort alt rett. Vi var unge og uerfarne når vi ble foreldre og har prøvet og feilet. Men, barna våre har aldri manglet noe. De har fått alt de har trengt, men har ikke vært bortskjemte. De har hatt et godt nettverk rundt seg som har vært glade i de. Men, de ser kun alt som har vært feil og som er feil i følge dem. 
Jeg er født på tidlig 80-tallet, og har hatt en grei oppvekst. Jeg ser jo det som voksen at mine foreldre feilet med ting de også. Men, det falt meg aldri inn som ungdom å klage. Jeg var takknemlig for det jeg hadde. Tror ikke jeg klagde på hverken ting jeg ikke fikk eller måten de behandlet meg på én eneste gang, selv om de som sagt feilet de også. 
Hører også bekjente og venner på samme alder har mye av den samme erfaringen. 
Hva har skjedd som har ført til at det har blitt slik?

Anonymkode: 17352...ef8

Kan du komme med noen konkrete eksempler på hva de er misfornøyd med? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De er tenåringer og vet ikke en dritt om livet. Bare jatt med. Vent til de blir voksne og får en utvokst hjerne slik at de klarer å tenke bittelitt lenger enn egen navle. 

Anonymkode: 02a9b...305

Nei, de skal ikke jattes med. De skal snakkes seriøst til. De skal settes krav til. Det er jo det som er problemet! Foreldre som ikke setter krav om normal folkeskikk!

Anonymkode: a75d2...8dd

[Ulrikke]

Hadde aldri jattet med, dersom dere oppriktig vet at dere har vært tilstede for dem (også mentalt!) opp gjennom årene. Én ting er det materielle, men det er like viktig å være "påskrudd". Aner ikke om det er noe sånt de klager over, da...

Men igjen, alle gjør feil, jeg har på ingen måte vært noen perfekt mor (eller stemor) selv! Men hadde 18-åringen holdt på med klaging over alt jeg hadde gjort feil, så hadde hun fått beskjed om å enten gi beskjed på en konstruktiv måte dersom det var noe hun seriøst gjerne ville snakke om som jeg ikke forsto at hadde plaget henne, eller så fikk hun holde munn. Å gå sånn og gnage på ting er bare respektløst.

[AnonymBruker]

1. Du husker nok mye mindre fra din ungdomstid enn du tror. Du var nok ikke så perfekt som det du tror du var.

2. Litt rart å bruke egne barn som eksempel på alle ungdommer. Mine ungdommer klager ikke og jeg oppfatter ikke vennene deres som klagete eller misfornøyde heller. Jeg er dermed tilbøyelig til å tro at dette ikke er et "ungdom før og nå"-problem, men noe som gjelder akkurat dine barn og måten de blir oppdratt på. 

Anonymkode: b5bee...e94

[AnonymBruker]

Det er vel en naturlig og nødvendig del av utviklingen til en tenåring? 

Anonymkode: 7f220...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har tre barn på 19, 17 og 12 år. De to eldste (gutt og jente) har så mange krav til oss foreldre. Og vi gjør visst alt feil. Ingenting av det vi har gjort i oppveksten deres har vært bra nok. De har i følge dem ikke hatt bra nok barndom. De har så store forventninger til hvordan vi burde ha gjort det og hvordan vi bør være i dag som foreldre. Alle andre er bedre enn oss og har det bedre enn oss. 
Jeg er ikke redd for å innrømme at vi absolutt ikke har gjort alt rett. Vi var unge og uerfarne når vi ble foreldre og har prøvet og feilet. Men, barna våre har aldri manglet noe. De har fått alt de har trengt, men har ikke vært bortskjemte. De har hatt et godt nettverk rundt seg som har vært glade i de. Men, de ser kun alt som har vært feil og som er feil i følge dem. 
Jeg er født på tidlig 80-tallet, og har hatt en grei oppvekst. Jeg ser jo det som voksen at mine foreldre feilet med ting de også. Men, det falt meg aldri inn som ungdom å klage. Jeg var takknemlig for det jeg hadde. Tror ikke jeg klagde på hverken ting jeg ikke fikk eller måten de behandlet meg på én eneste gang, selv om de som sagt feilet de også. 
Hører også bekjente og venner på samme alder har mye av den samme erfaringen. 
Hva har skjedd som har ført til at det har blitt slik?

Anonymkode: 17352...ef8

Dere har kanskje bare gjort en feil når det gjelder oppdragelse. Og det går på å lære bsrna litt folkeskikk og livet generelt. En 17 eller 21 åring veit ikke en dritt om livet. Jeg hadde aldri funnet meg i at noen snakka slik til meg. Spesielt mine barn. 

Det er direkte ufyselig og frekt at barn sier slik til sine foreldre. Altså kvalmt.. folk som har skapt dem, gitt dem mat og klær og alt deg de trenger i livet. Alle våkennetter med sykdom og feber, alle legebesøkene, alle kjøringene til treningene, alle feriene.. ja listen er lang. 

TS, de er fortsatt unge.. de tror de eier verden og at livet er bare en dans på roser. De ville hatt det jævli bra av å få seg en jobb, tjene egne peng og få litt ansvar. 

Helt ærlig så tror jeg ikke dere opplever det verste. Jeg tror at dsgens barn, de som er 6-8 år idag vil bli MYE verre. Alt for mange foreldre har en slags "fri oppdragelse" der barna kan gjøre som de vil og si hva de vil uten konsekvenser... 

Fikk bare ett mentalt bilde: tenker meg selv tilbake når jeg var 20 år og tenker at jeg sier til fsren min hvor håpløs han hsr vært, hva han gjorde feil, at barndommen min var feil, at slle andre hsr det bra og gjør det riktig... Vel.. bare gud kunne hjulpet meg der og ds.. 😅.. æ får gåsehud ..  

 

Anonymkode: dc2a9...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dere har kanskje bare gjort en feil når det gjelder oppdragelse. Og det går på å lære bsrna litt folkeskikk og livet generelt. En 17 eller 21 åring veit ikke en dritt om livet. Jeg hadde aldri funnet meg i at noen snakka slik til meg. Spesielt mine barn. 

Det er direkte ufyselig og frekt at barn sier slik til sine foreldre. Altså kvalmt.. folk som har skapt dem, gitt dem mat og klær og alt deg de trenger i livet. Alle våkennetter med sykdom og feber, alle legebesøkene, alle kjøringene til treningene, alle feriene.. ja listen er lang. 

TS, de er fortsatt unge.. de tror de eier verden og at livet er bare en dans på roser. De ville hatt det jævli bra av å få seg en jobb, tjene egne peng og få litt ansvar. 

Helt ærlig så tror jeg ikke dere opplever det verste. Jeg tror at dsgens barn, de som er 6-8 år idag vil bli MYE verre. Alt for mange foreldre har en slags "fri oppdragelse" der barna kan gjøre som de vil og si hva de vil uten konsekvenser... 

Fikk bare ett mentalt bilde: tenker meg selv tilbake når jeg var 20 år og tenker at jeg sier til fsren min hvor håpløs han hsr vært, hva han gjorde feil, at barndommen min var feil, at slle andre hsr det bra og gjør det riktig... Vel.. bare gud kunne hjulpet meg der og ds.. 😅.. æ får gåsehud ..  

 

Anonymkode: dc2a9...f09

Jeg vet ikke helt om de skal være takknemlige for å få helt grunnleggende behov dekket. De ba ikke om å bli født, det var et valg du og partneren din tok 

Anonymkode: bef66...e3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vet ikke helt om de skal være takknemlige for å få helt grunnleggende behov dekket. De ba ikke om å bli født, det var et valg du og partneren din tok 

Anonymkode: bef66...e3b

Herre... 

Anonymkode: dc2a9...f09

[AnonymBruker]

Dette er min opplevelse og. Det kommer fra sosiale media og folk i omgangskretsen med myyyye penger. De voksne som bor i enorme hus med tre biler og hytte på fjellet, som disker opp med sydentur til de tre bestevenninnene til avkommet..  Presset blir umenneskelig. Vi har hatt tunga rett i munnen, våre er voksne nå og studerer borte. De har med seg såpass i bagasjen at det ikke har vært de helt store krisene når de har oppdaget virkeligheten. Men jeg har ingen spesielt gode minner fra de siste ti årene. Det har vært som å stå i motvind å rope nei daglig. Nei nei nei. Jeg føler meg som en utbrent gammel vaskefille. 

Anonymkode: fb0c0...45a

[AnonymBruker]

Nå er jeg en skikkelig curlingmor "dessverre" som har hatt en genuint ønske om at mine barn skal vokse opp "bedre" enn meg, men de har alltid vært høflig, takknemlige, kunnet ha en fin dailog og hatt en god relasjon til oss som foreldre selv når de har gått gjennom "fasene" de må gjennom for å "bli selvsgendige unge voksne" og jeg har aldri hørt de klage TS. Ikke har jeg hørt vennene klage som du beskriver heller, mulig det er et "Byfenomen" som er begrenset til dine barn og deres venner? 

Anonymkode: 9f133...2d8

[katties]

Jeg har noen slektninger: begge... alle TRE faktisk er i 50-årene, og kalger på at det er foreldrenes skyld at de ble som de ble. Den ene bodde med moren sin til han var 50 og mente at fordi hun ikke hadde gitt han et godt nok liv, så var det ikke synd på henne st han levde på hennes regning. Hun hadde også en datter. Datteren hadde lignende oppvekst, men flyttet til byen når hun var rundt 20, fikk seg utdanning innen programmering, fikk seg jobb, barn, var snart, godt trent, godt nettverk. 

Den andre slektningen ble alkoholiker... "selvfølgelig" fordi faren hadde gitt han et dårlig liv. Han har en bror som hadde samme oppvekst, og har det mye bedre.

Min onkel er en skikkelig drittsekk som fikk alt han ville av foreldrene, mens faren min hadde en mye vanskeligere oppvekst. Onkelen er en snylter og mener han fortjener å få det han trenger av foreldrene. Faren min har aldri klaget på slike ting. 

Sånne folk har alltid eksistert, og når det er 3 slike i bare MIN ganske nære familie, og alle er relativt gamle, så tviler jeg sterkt på at dette er noe nytt fenomen. Det som er felles for disse tre var ar det aldri ble stilt ordentlige krav til de, så de har ikke selv følt på kroppen hvordan det er å klare alt SELV.

Endret 12. desember 2023 av katties