er det best å fortsette å være i forhold eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med noen, og jeg tror jeg angrer det. Det er ikke noe galt. Det er bare jeg har tenkt mer på døden nå som jeg blir eldre. Jeg kinda angrer å ha blitt sammen og skulle ønske at jeg har aldri møtt henne. hvis jeg fortsetter å være i forhold, tenker jeg at jeg ender opp med å være mer nærmere og nærmere henne. og jeg vil ikke elske elske henne hvis vi møter døden uansett. Jeg stirrer på henne og alt rundt meg og en dag alt er borte. Er det noe vits?

Anonymkode: f77ae...85b

[AnonymBruker]

Vil du heller dø uten å noen gang ha kjent på de fantastiske følelsene det er å elske noen og å bli elsket?

Anonymkode: 1cceb...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

hvis vi møter døden uansett.

HVIS? 

Har du hørt om noen som har evig liv her på jorden? 

Anonymkode: aca2d...cdc

[AnonymBruker]

Det går alltids an å gå ut av et forhold.

Jeg er generelt mer fornøyd med å ha kjæreste enn ikke. Selv om det kan være slitsomt noen ganger.

Døden tenker jeg ikke så innmari mye på. Den kommer tidsnok.

Anonymkode: 70a82...463

[AnonymBruker]

Nei det forholdet der er ikke noe vits i å være i, hverken for deg eller henne 

Anonymkode: 67835...894

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: 63bfb...1f2

[katties]

Her tror jeg det er et litt annet problem enn at du tror du vil bli alt for lei deg om hun plutselig dør, for dét er en risiko med hvilken som helst person. Problemet er heller at DU psykisk ikke var på helt rett plass når dere ble sammen, og hodet prosesserer alt mulig rare greier og krisemaksimerer, og klarer kanskje ikke å fokusere på å bare kose seg i et forhold nå. 

Når jeg en gang ble spurt sa jeg at jeg mentalt ikke var på riktig sted - ikke til å passe godt nok på meg selv, og ikke til å være nok tilstede for noen andre. Jeg ville ikke legge denne byrden på noen andre, samtidig som jeg selv ikke helt visste hva JEG ville. Heldigvis var dette FØR jeg gikk inn i noe forhold - er jo vanskeligere når man allerede er i det.

Du kan jo snakke om det med personen, men optimalt hadde det vært bedre om du i utgangspunktet ikke hadde vært inni det, for man kjenner ikke egentlig seg selv helt når man ikke har det psykisk bra, og det kan gå ut over andre.

[AnonymBruker]

Med mindre du har tenkt å få barn er det helt poengløst å bruke tiden på å være sammen med noen. Det er jo som å kunstig begrense hva livet har å by på. 

Anonymkode: 1f86d...ec7

[AnonymBruker]

Jeg forstår frykten. Jeg og kjæresten ble sammen i 40-årene. Noen ganger har jeg tenkt på hvor uendelig trist det blir hvis jeg plutselig mister ham, at sjansene for alvorlig sykdom og død er større jo eldre man er.

Likevel vil jeg heller elske og miste, nettopp fordi han er så fantastisk fin og viktig for meg. Det er like trist å tenke på hvordan hans liv vil være hvis han mister meg først.

Likevel verdt det, oss to sammen. Jeg er bare glad for at vi har funnet hverandre.

Jeg tenker at hvis du er glad i henne, og trives med henne, skal du slappe av og nyte det. Ikke ta sorgen på forskudd, livet er for kort til det.

Anonymkode: 94fcc...f3e

[AnonymBruker]

Hvis du skulle ønske du aldri hadde møtt partneren din, så må du jo gjøre det slutt. For begges skyld. Jeg ville ikke vært sammen med en mann som ikke kan fordra meg.

Anonymkode: b89f3...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvor gammel er du? Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: 63bfb...1f2

Sannsynligvis under 25 siden han skriver «kinda angrer».

Anonymkode: e62fe...ae9

[AnonymBruker]

Det er ikke best å være i forhold med noen man ønsker man aldri møtte. 

Jeg har trivdes veldig bra som singel i mange år, og er nå i ett ganske nytt forhold.
For meg er det verdt å være i forholdet, fordi han gir meg så mange gode følelser. 
Det eneste som jeg tenker på som "negativt" er at vi ikke møttes tidligere, og fikk enda mer tid sammen. 

Anonymkode: a238d...b89