Mannen min misliker og overser meg

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen lenge og har barn i barneskolealder. Har slitt med «vanlige» samlivsutfordringer, og har i tillegg problemer med kommunikasjon. En annen livskrise har også gjøre at mannen har trekt seg helt unna meg, og jeg føler nå at han behandler meg som luft. Som at jeg ikke eksisterer i livet hans… Han snakker ikke med eller om meg, sender aldri den første meldingen, ser aldri på meg, sier knapt hei, og viser ikke at han bryr seg om at jeg eksisterer. Jeg har f.eks gått ned 10 kg denne høsten. Alle kommenterer hvor tynn jeg har blitt - han har ikke nevnt det en gang….Han blir sur og mener jeg maser på han dersom jeg prøver å ta opp noe mer en planlegging av hverdagslogistikk. Han vil ikke en gang snakke om økonomiske prioriteringer fremover (vi må gjøre endringer på grunn av det høye kostnadsnivået, men han vil ikke snakke om det)… 

Vi har snakket om brudd, men han sier at han aldri vil bryte opp på grunn av konsekvensene for barna - og der er jeg også. Vi har rett og slett ikke ressurser (økonomisk og sosialt) til å etablere alene, uten at det vil bli for brutalt for ungene (vi snakker da om flytting, bytte av skole, kutting av fritidsaktiviteter, mindre trygg bil, mindre kontakt med venner og familie, osv). Ingen av oss er villige til å gi slipp på familielivet og hverdagen med barna. Vi har lite nettverk her vi bor, ingen familie i nærheten. 

Samtidig vet jeg at jeg ikke kan leve i et forhold hvor jeg blir totalt oversett i all fremtid. Hvordan skal jeg ta opp dette med mannen, uten at han går rett i forsvar og gjør situasjonen ennå verre? Vi har vært hos FVK noen ganger, men det var totalt mislykket. Vi fikk ingen råd om hvordan vi bør håndtere utfordringene. Virket som at terapeuten var helt rådvill, og veldig uengasjert. 

Anonymkode: 2c86c...7c9

[AnonymBruker]

Dette er hans måte å få gjennom et brudd på uten å få skylda. Bare gjøre deg koko inntil du går. 

Anonymkode: ead5b...1a1

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har snakket om brudd, men han sier at han aldri vil bryte opp på grunn av konsekvensene for barna - og der er jeg også.

Dette tror jeg du håndterer helt feil hvis du vil ha endring. I stedet for å trygge han på at du ikke vil gå er det bedre om du sier "Vel jeg kan ikke leve sånn, du behandler meg respektløst og til syvende og sist tror jeg det skader barna også. Jeg er ikke villig til å finne meg i hva som helst for å unngå en skilsmisse."

Det er ikke bare et påskudd for skilsmisse at det er til barnas beste i en sånn situasjon. Barn får med seg hvordan de voksne behandler hverandre og dette er ikke bra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En annen livskrise har også gjøre at mannen har trekt seg helt unna meg,

Noen mennesker fungerer veldig dårlig i livskriser. Det kan hende han er helt borte vekk i det som har skjedd, og har så mye følelser at han ikke makter å ta inn at andre finnes. Slik var min eks kjæreste, som har både trekk på narsissisme og har en skadet tilknytning til andre pga vold i barndommen. Han kjenner ikke på følelser for andre, slo opp med meg gang på gang, ignorerte meg, så bare feil i meg, og kom tilbake når han var ensom og syntes synd på seg selv fordi han var alene. 🤯

Mener ikke at din mann er sånn. Men kjente det litt igjen. Kan være han ikke kjenner på følelser han har for deg, fordi han har en krise i livet nå, og orker ikke tanken på at han har en familie som trenger han. Han bryr seg kanskje mest om seg selv?  Han tenker kanskje gjør det vel om du lever livet ditt ulykkelig om hans barn i det minste bor sammen med sine foreldre under samme tak?  

Anonymkode: 6470a...52d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette er hans måte å få gjennom et brudd på uten å få skylda. Bare gjøre deg koko inntil du går. 

Anonymkode: ead5b...1a1

Jeg tror dette ofte er veldig sant.

Min mann gjorde det samme og tvang meg opp i ett hjørnet (føler jeg) og etter at jeg hadde prøvd alt, for å få han til å forstå, så gjorde jeg det slutt. 
Han responderte med «ok» og løftet aldri en finger for at det skulle bli annerledes.

Anonymkode: 8e651...2f7

[AnonymBruker]

Da hadde jeg nok funnet et annet sted å bo for meg og barna for lenge siden. 

Anonymkode: 5e327...8a4

[AnonymBruker]

da får du klare deg selv, om du seriøst er mer opptatt av bilen enn livskvaliteten din. lurer på hva slags bil du egentlig kjører- er den pansret? 

Anonymkode: 849cf...d74

[AnonymBruker]

Dere burde kanskje bli enig om at dere ikke er kjærester, men fortsetter å bo i kollektivet til ungene er store. Få ditt eget rom og ha ditt eget privatliv 

Anonymkode: 03752...c40

[AnonymBruker]

Forslag:

1) Oppsøk sexolog/parterapeut

2) Åpne forholdet. Lev sammen, men ha dates og sexliv med andre

3) Initier skilsmisse. Du kan enten gå gjennom hele prosessen for så å skilles, eller så finner dere tilbake til hverandre i prosessen

Anonymkode: 67632...383

[Gjest CamillaCollett]

Brudd er det beste her. Konsekvensene for barna? Altså, jeg vet om mennesker som aldri har fått konstruktive kjærlighetsforhold fordi de ble så skremt av det de så av foreldrene. Det er greit at romantikken ikke er på topp bestandig, men du skriver jo at han misliker deg! Det er jo så jeg ikke tror hva jeg leser. Vet du hvor alvorlig det er? Hvor nedbrutt du antakelig er, hvor mye barna deres har fått med seg av dette? Og dette skal dere fortsette med, fordi skilsmisse er så ille er for barna? Det er MYE mer skadelig det dere holder på med nå. 

Og hvorfor i alle dager forventer ikke du noe bedre for din egen del? Hvorfor godtar du å leve med et menneske som misliker deg, og som ikke gidder å anstrenge seg en døyt for at du skal få det bedre? Hva ville du tenkt om det var dine barn som hadde det slik i forholdene sine?

Det eneste rette her, og det er virkelig ikke et fnugg av tvil, er å si til at ham dere skal til parterapi og dere må få til en endring sånn at du opplever forholdet som et GODT sted å være, ellers må dere gå fra hverandre. 

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (53 minutter siden):

Dette tror jeg du håndterer helt feil hvis du vil ha endring. I stedet for å trygge han på at du ikke vil gå er det bedre om du sier "Vel jeg kan ikke leve sånn, du behandler meg respektløst og til syvende og sist tror jeg det skader barna også. Jeg er ikke villig til å finne meg i hva som helst for å unngå en skilsmisse."

Det er ikke bare et påskudd for skilsmisse at det er til barnas beste i en sånn situasjon. Barn får med seg hvordan de voksne behandler hverandre og dette er ikke bra.

Helt enig i alt dette. Slik du ts beskriver samlivet deres nå, er det overhodet ikke et sunt miljø for barna.

Anonymkode: 70bf2...d53

[AnonymBruker]

Behandle han som luft også da.

Tenk på han som en stille leieboer.

Hadde du mistet lysten på han, hadde du blitt provosert om han forventet at du skulle skryte av han, og se han.

Lev ditt eget liv,og la han få fred fra ekteskapet.  Gi deg selv fred og.

Familien as kan gå som vanlig. Siden dere ikke vil flytte fra hverandre uansett.

Anonymkode: 4d5e6...a43

[AnonymBruker]

Ingen vil  bryte opp og dere  fungerer ikke i terapi. 

Flytt inn på eget rom og bo i kollektiv. Vær gift kun på papiret.

Anonymkode: 73971...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ingen vil  bryte opp og dere  fungerer ikke i terapi. 

Flytt inn på eget rom og bo i kollektiv. Vær gift kun på papiret.

Anonymkode: 73971...45d

Enig i dette. Flytt inn på eget rom. Hvis ungene spør, skyld på snorking.

Så begynner du sakte men sikkert med mer tydelig adskilt økonomi, sånn at iallfall du har litt penger til overs når måneden er slutt. 

Anonymkode: bb14f...e25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ingen vil  bryte opp og dere  fungerer ikke i terapi. 

Flytt inn på eget rom og bo i kollektiv. Vær gift kun på papiret.

Anonymkode: 73971...45d

Nei! Ikke bruk livet ditt på dette iallefall! Kom deg bort, du blir snart lykkelig❤️Har vert der du er med «samme» mann. 

Anonymkode: a1cb4...033

[Isambard]

Hvor lenge har der vært sånn? Startet det med den andre livskrisen?

[BobbySocks]

«Enten endrer du deg eller så blir det brudd, konsekvenser for barna eller ikke.»

 

Stakkars unger, de lever jo under terror. Oppleve at faren behandler moren så nedverdigende. Og du lar han..

[AllahBallah]

Dette forholdet kommer du nok til å angre på for resten av ditt liv, med mindre du bryter med ham.

Ps. han kommer selvfølgelig til å bryte med deg med en gang det dukker opp noen han forelsker seg i. 

[AnonymBruker]

Denne krisen. Er det noe du har gjort? At han er sint på deg og skal straffe deg resten av livet med å ignorere deg? Du kan ikke være sammen med noen som ikke klarer å tilgi deg.

Anonymkode: 61f69...8d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Forslag:

1) Oppsøk sexolog/parterapeut

2) Åpne forholdet. Lev sammen, men ha dates og sexliv med andre

3) Initier skilsmisse. Du kan enten gå gjennom hele prosessen for så å skilles, eller så finner dere tilbake til hverandre i prosessen

Anonymkode: 67632...383

Er du villig til å være med på alternativ 1, ts og foresten, ts — hva er ditt bidrag i denne giftige dynamikken?

Anonymkode: 873a7...462