Er det noen her som har mistet barnet til barnevernet?

[AnonymBruker]

Har dere kontakt med barnet? 

Anonymkode: a7fd5...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har dere kontakt med barnet? 

Anonymkode: a7fd5...3d8

Nei men jeg har venner. 
dem har samvær annhver helg. En annen jeg kjenner har er par timer i mnd på dagtid. Kommer jo helt ann på hvor egnet man er til og ivareta barnet. Men samværsavtale for barn i dag et mye bedre en det engang var. En i familien har ingenting ting fordi hun klarer ikke holde seg rusfri selv før hun skal treffe barnet, faren har annhver helg og et par uker på sommeren 

Anonymkode: 8b5f3...c73

[AnonymBruker]

Det er sikkert sårt for mange å svare på det, og i tillegg vet man ikke hva slags kommentarer man risikerer å få. 

Sender en hilsen til alle dere som pga vanskeligheter ikke kan være med barna deres nå. Jeg håper at det vil ordne seg til det beste for dere! ❤️

Anonymkode: 30f0c...ffe

[AnonymBruker]

Nå har ikke vi mistet barn til barnevernet, men er fosterforeldre - men kan jo allikevel svare. Vårt fosterbarn er med moren og faren sin 5t en dag i uka. I tillegg sees vi en gang i blant utenom det hvis det er en feiring, vi inviterer dem med på tur og lignende. Mitt inntrykk er at vårt fosterbarn ser foreldrene sine mer enn snittet. 

Anonymkode: e127d...19e

[AnonymBruker]

Nå er det vel som oftest en grunn til at barna i så fall ikke bor hos forelderen og også en grunn for evt begrenset samvær, og før man "mister" barnet får man også som oftest mange muligheter til å samarbeide og finne en god løsning som er til barnets beste - og i noen få tilfeller er null kontakt med forelderen/foreldrene det absolutt beste for barn på tross av at de foreldrene det er snakk om da ikke selv innser det. 
 

Anonymkode: 2adf3...5a9

[AnonymBruker]

Mitt barn ble fosterbarn fordi jeg ble fysisk syk og måtte sende barnet til faren men faren var  ikke var skikket som far pga psykisk sykdom.

Jeg hadde familie i en annen landsdel som ikke kunne hjelpe til, derfor ble det fosterhjem.

Jeg fikk torsdag- søndag en helg i måneden som samvær😢

Barnet var da 4 år.

Anonymkode: 3b7dd...ce5

[AnonymBruker]

Det er et fåtall av foreldre som mister omsorgen som ikke får noe samvær i det hele tatt. Da skal all mulig sjanse for tilbakeføring være borte, samt at nemnda mener at samværet vil være til betydelig skade for barnet. 

Anonymkode: 9bd75...069

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som ble fratatt et barn, var ikke mange månedene etter fødsel. Venninna mi har samvær bare et par ganger i året, det er helt hjerteskjærende. 

Anonymkode: 40602...6bc

[tussi84]

Ikke oss selv, men kjenner et par som har blitt tatt fra. Det ene paret har samvær med barna 6 ganger i året, med tilsyn. Det andre paret har samvær en gang i mnd, uten tilsyn. Har også ei venninne som ble fratatt omsorgen, og hun har samvær 4 ganger i året med barnet, men der er også avstand mye av problemet.

[AnonymBruker]

Noen ganger lurer jeg på hvem samværet er for. Kjenner et barn som har samvær med noen i biologisk familie (ikke foreldre) en gang i måneden ca, bruker en hel uke etterpå på å lande og sover dårlig, utagering osv etter samværet. Ser biologiske foreldre et par ganger i året, samme reaksjonene i etterkant av det. 

Anonymkode: 7318b...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen ganger lurer jeg på hvem samværet er for. Kjenner et barn som har samvær med noen i biologisk familie (ikke foreldre) en gang i måneden ca, bruker en hel uke etterpå på å lande og sover dårlig, utagering osv etter samværet. Ser biologiske foreldre et par ganger i året, samme reaksjonene i etterkant av det. 

Anonymkode: 7318b...80f

Samværet er ofte dor foreldrene dessverre. Emd har gjort det vanskelig å tenke på barnets beste. Nå er det foreldrevern , ikke barnevern

Anonymkode: 1fcef...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Noen ganger lurer jeg på hvem samværet er for. Kjenner et barn som har samvær med noen i biologisk familie (ikke foreldre) en gang i måneden ca, bruker en hel uke etterpå på å lande og sover dårlig, utagering osv etter samværet. Ser biologiske foreldre et par ganger i året, samme reaksjonene i etterkant av det. 

Anonymkode: 7318b...80f

Reaksjoner får mange barn i fosterhjem selv skilsmisse barn opplever sånn uro når de sendes frem og tilbake.

Men hva er bakgrunnen til rekasjonen? 

Er det savn, skam, redsel eller kroppslig reaksjoner på noe negativt kroppen husker.

Det er det som er vanskelig. For mange fosterbarn elsker foreldrene sine og vil hjem. Men får ikke lov av ulike grunner. 

Det er da skylappene må av og vi som jobber med familiene må se hvorfor reaksjonene kommer. Ikke bare følge et spor at alt er negativt.

Anonymkode: 10352...ed9

[AnonymBruker]

Dere som kjenner noen som har mistet barna, ser dere hvorfor de har mistet dem også? Altså tenker dere st det er bra for barna å få bo i et annet hjem? 
 

Eller er det bare "barnevernet er slemme buhu"? Både for dere og foreldrene som har mistet… 

Anonymkode: 26008...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Dere som kjenner noen som har mistet barna, ser dere hvorfor de har mistet dem også? Altså tenker dere st det er bra for barna å få bo i et annet hjem? 
 

Eller er det bare "barnevernet er slemme buhu"? Både for dere og foreldrene som har mistet… 

Anonymkode: 26008...4db

Jeg kan absolutt se hvorfor de jeg kjenner som er fratatt barna endte i den situasjonen.

Anonymkode: 2892e...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Dere som kjenner noen som har mistet barna, ser dere hvorfor de har mistet dem også? Altså tenker dere st det er bra for barna å få bo i et annet hjem? 
 

Eller er det bare "barnevernet er slemme buhu"? Både for dere og foreldrene som har mistet… 

Anonymkode: 26008...4db

Ingen problemer med å se hvorfor, det var både viktig og riktig.

Men jeg ser også et barnevern som har vært vanskelige og gjort en del kritikkverdige feil i prosessen.

Selv om utfallet var korrekt, hadde nok både foreldre og barn hatt det mye bedre i ettertid om de hadde gjort dette på en annen måte. Det fremstår som at siden omsorgsovertakelse var korrekt, så er alt mor og far gjør feil, selv om de også har gjort mye bra underveis og burde fått støtte for dette, også for å lettere kunne akseptere hva som faktisk ikke er greit. Det er vanskelig å forstå dette når til og med det som er bra blir vridd negativt. 

Anonymkode: fc97f...596

[AnonymBruker]

Jeg mistet barnet mitt i 3 år. Bvt ville gå for oppvekstplassering i nøytralt fosterhjem, og satt samvær til én gang i mnd, 2 timer, under tilsyn. I retten ba de om 6 ganger i året.

De fikk delvis medhold i nemnda, men beskjed om å jobbe for tilbakeføring.

I tingretten var de usikre, og satt samvær til 1 gang i uka, 2 timer, med tilsyn. 

Da saken skulle opp på nytt, ble den trenert av bvt i lang tid, og det var en svært kaotisk sak. 

Etter det satte både jeg, nemnda og tingretten inn hver vår sakkyndige psykolog. Rapportene kom ikke før rett før rettssaken, og da hadde jeg allerede trukket krav om tilbakeføring, for å bedre sjansen for familieplassering, da det så ut til å være det enkleste å satse på (og så selvsagt med plan om tilbakeføringskrav etter det).

Alle 3 kom til samme konklusjon, som ble sagt i tingretten - ingen av barnevernets påstander kunne bekreftes, flere kunne avkreftes fullstendig. De mente også at saksbehandler i bvt uavhengig av utfall, burde bli fjernet fra saken da hun var åpenbart biased og alt for personlig knyttet til saken (hun forlot egne barn for å sove i senga til barnet mitt i fosterhjemmet, uten at h*n hadde uttrykt ønske om det blant annet). H*n ble plassert hos familie, med ubegrenset samvær, uten tilsyn, og at jeg skulle følge opp på skole, fritidsaktiviteter osv, og at det skulle settes i gang tilbakeføringsplan umiddelbart (de kunne ikke direkte sette krav om tilbakeføring når jeg hadde trekt kravet, men de gikk så langt de hadde lov til). 

Vi fikk ny saksbehandler, som "ikke ville snakke om fortiden", og bare sa h*n skulle raskt hjem uten tiltak. Jeg ba om tilbakeføring i neste ferie for en myk overgang, og det fikk jeg. 

Ingen oppfølging videre, og ingen bekymringsmeldinger etterpå.

Hele saken i retten var forresten helt absurd ... Saksbehandler i bvt som sitter og griner, sosionom gjennom bvt som kikker nervøst bort på saksbehandler hver gang hun får et spørsmål, for så å svare så utydelig hun klarer, to barnehager som er i krig med hverandre på hver sin side, hvor den på bvt sin side beviselig hadde forfalsket dokumenter, 3 sakkyndige psykologer som uavhengig av hverandre går imot alt bvt har sagt (inkl at mine foreldre var grusomme - de ble også utredet, og det ble konkludert at dersom ikke de var egnet, så finnes det ingen i verden som er egnet). Bvt som prøver å manipulere far til å gå imot meg (vi er skilt), imens han sitter der og sier at barnet bør bo hos meg 100 %, og advokaten hans som klikker og smeller nevene i bordet og sier HØYT "herregud, ha nå litt forbanna sunn fornuft da, send ungen hjem til mor!". Mine foreldre hadde også skaffet seg partsrettigheter etter et par runder med søknader, så jeg hadde i praksis 3 advokater. Alle bvt sine vitner som sa ORDRETT det samme, som lest opp fra et manus. 

 

Beklager langt innlegg, men så det også var spørsmål i kommentarene om det virkelig er bvt som er "de slemme" eller om det var grunnlag. 

I vår sak var det åpenbart ikke grunnlag, og det var et mareritt gjennom hele prosessen - altså, omtrent skrekkfilm-materiale. Etter å ha sett bvt direkte lyve gjentatte ganger i retten, forsvant tvilen - hun hadde ikke bare misforstått voldsomt, hun SKULLE ta barnet mitt, uansett om det var grunn eller ikke. Jeg ble bedt om å reflektere over hvordan hendelser som aldri har skjedd har påvirket barnet mitt, og når jeg (naturlig nok) ikke kunne det, så ble det konstatert at jeg fullstendig manglet mentaliseringsevner og empati. I alle rapporter og referater hadde de plukket ut ting som var tatt ut av sammenheng, alt var så pirkete at jeg utviklet angst uten å noen gang ha slite med psykiske problemer. De mente jeg måtte være ruset fordi jeg hadde joggebukse en dag (på samvær, for å lettere leke ...), og de beskrev meg som "sliten og ustelt" dersom jeg ble observert uten sminke (som førte til at jeg ikke turte å forlate huset usminket). Hele samtaler ble bare utelatt fra referatene, og de siterte meg på ting som ikke ble sagt. Jeg begynte etterhvert å ta lydopptak, og dette var noe av det som ble lagt frem i retten i siste runde, og til de sakkyndige psykoloene. Advokaten min sa at samtalene mellom meg og saksbehandler var noe av det merkeligste ho hadde sett i sitt liv, da saksbehandler hele tiden så ut til å skulle konkurrere mot meg intellektuelt, samtidig som hun prøvde å ødelegge meg, OG være venn med meg. Dette er bare bittelitt av saken. Det er mye mer. Saksbehandler har også sendt meg flere mld etter at hun ble tatt av saken, om at hun savner oss ... 🫠

Dersom noen andre hadde fortalt meg om saken, så ville jeg ikke trodd på det. 

Barnet mitt begynner endelig, etter noen år hjemme, å slappe av. H*n er livredd for bvt, og har sterk separasjonsangst. 

Anonymkode: 08e78...8a2

[AnonymBruker]

Nei, men min søster har. Dvs, barnevernet gjorde det klart at barna kunne flytte til far eller til fosterhjem. Det ble til far. 

Min søster har flyttet til en annen del av landet og reetablert seg. Omsorgsevnen er nok ikke bedre nå, men hun bor sammen med far til de nye barna og det har såvidt jeg veit ikke kommet bekymringsmeldinger. Barna virker harmoniske.

De eldste barna har hun lite kontakt med. Hun føler seg uglesett i bygda og har ikke vært her på 6-7 år. Det er som hun har "glemt" dem.

Barnas far passer på å besøke foreldrene mine jevnlig, og kom også innom meg med barna i sommer (jeg bor i en by i en annen landsdel, de var i nærheten på ferie).

Anonymkode: 6b569...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dere som kjenner noen som har mistet barna, ser dere hvorfor de har mistet dem også? Altså tenker dere st det er bra for barna å få bo i et annet hjem? 
 

Eller er det bare "barnevernet er slemme buhu"? Både for dere og foreldrene som har mistet… 

Anonymkode: 26008...4db

Jeg ser at venninna mi er litt "enkel", men hun har mye evne til omsorg og klarer seg godt selv. Eier eget hus, har flere dyr som har det fint, osv. Jeg har lest papirene, det var det "fare for skjevutvikling" som var begrunnelsen. Det er sikkert noe jeg ikke ser eller kan nok om, men jeg er ikke hundre prosent overbevist om at hun ikke hadde klart seg veldig fint som mamma med litt veiledning. 

Anonymkode: 40602...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg mistet barnet mitt i 3 år. Bvt ville gå for oppvekstplassering i nøytralt fosterhjem, og satt samvær til én gang i mnd, 2 timer, under tilsyn. I retten ba de om 6 ganger i året.

De fikk delvis medhold i nemnda, men beskjed om å jobbe for tilbakeføring.

I tingretten var de usikre, og satt samvær til 1 gang i uka, 2 timer, med tilsyn. 

Da saken skulle opp på nytt, ble den trenert av bvt i lang tid, og det var en svært kaotisk sak. 

Etter det satte både jeg, nemnda og tingretten inn hver vår sakkyndige psykolog. Rapportene kom ikke før rett før rettssaken, og da hadde jeg allerede trukket krav om tilbakeføring, for å bedre sjansen for familieplassering, da det så ut til å være det enkleste å satse på (og så selvsagt med plan om tilbakeføringskrav etter det).

Alle 3 kom til samme konklusjon, som ble sagt i tingretten - ingen av barnevernets påstander kunne bekreftes, flere kunne avkreftes fullstendig. De mente også at saksbehandler i bvt uavhengig av utfall, burde bli fjernet fra saken da hun var åpenbart biased og alt for personlig knyttet til saken (hun forlot egne barn for å sove i senga til barnet mitt i fosterhjemmet, uten at h*n hadde uttrykt ønske om det blant annet). H*n ble plassert hos familie, med ubegrenset samvær, uten tilsyn, og at jeg skulle følge opp på skole, fritidsaktiviteter osv, og at det skulle settes i gang tilbakeføringsplan umiddelbart (de kunne ikke direkte sette krav om tilbakeføring når jeg hadde trekt kravet, men de gikk så langt de hadde lov til). 

Vi fikk ny saksbehandler, som "ikke ville snakke om fortiden", og bare sa h*n skulle raskt hjem uten tiltak. Jeg ba om tilbakeføring i neste ferie for en myk overgang, og det fikk jeg. 

Ingen oppfølging videre, og ingen bekymringsmeldinger etterpå.

Hele saken i retten var forresten helt absurd ... Saksbehandler i bvt som sitter og griner, sosionom gjennom bvt som kikker nervøst bort på saksbehandler hver gang hun får et spørsmål, for så å svare så utydelig hun klarer, to barnehager som er i krig med hverandre på hver sin side, hvor den på bvt sin side beviselig hadde forfalsket dokumenter, 3 sakkyndige psykologer som uavhengig av hverandre går imot alt bvt har sagt (inkl at mine foreldre var grusomme - de ble også utredet, og det ble konkludert at dersom ikke de var egnet, så finnes det ingen i verden som er egnet). Bvt som prøver å manipulere far til å gå imot meg (vi er skilt), imens han sitter der og sier at barnet bør bo hos meg 100 %, og advokaten hans som klikker og smeller nevene i bordet og sier HØYT "herregud, ha nå litt forbanna sunn fornuft da, send ungen hjem til mor!". Mine foreldre hadde også skaffet seg partsrettigheter etter et par runder med søknader, så jeg hadde i praksis 3 advokater. Alle bvt sine vitner som sa ORDRETT det samme, som lest opp fra et manus. 

 

Beklager langt innlegg, men så det også var spørsmål i kommentarene om det virkelig er bvt som er "de slemme" eller om det var grunnlag. 

I vår sak var det åpenbart ikke grunnlag, og det var et mareritt gjennom hele prosessen - altså, omtrent skrekkfilm-materiale. Etter å ha sett bvt direkte lyve gjentatte ganger i retten, forsvant tvilen - hun hadde ikke bare misforstått voldsomt, hun SKULLE ta barnet mitt, uansett om det var grunn eller ikke. Jeg ble bedt om å reflektere over hvordan hendelser som aldri har skjedd har påvirket barnet mitt, og når jeg (naturlig nok) ikke kunne det, så ble det konstatert at jeg fullstendig manglet mentaliseringsevner og empati. I alle rapporter og referater hadde de plukket ut ting som var tatt ut av sammenheng, alt var så pirkete at jeg utviklet angst uten å noen gang ha slite med psykiske problemer. De mente jeg måtte være ruset fordi jeg hadde joggebukse en dag (på samvær, for å lettere leke ...), og de beskrev meg som "sliten og ustelt" dersom jeg ble observert uten sminke (som førte til at jeg ikke turte å forlate huset usminket). Hele samtaler ble bare utelatt fra referatene, og de siterte meg på ting som ikke ble sagt. Jeg begynte etterhvert å ta lydopptak, og dette var noe av det som ble lagt frem i retten i siste runde, og til de sakkyndige psykoloene. Advokaten min sa at samtalene mellom meg og saksbehandler var noe av det merkeligste ho hadde sett i sitt liv, da saksbehandler hele tiden så ut til å skulle konkurrere mot meg intellektuelt, samtidig som hun prøvde å ødelegge meg, OG være venn med meg. Dette er bare bittelitt av saken. Det er mye mer. Saksbehandler har også sendt meg flere mld etter at hun ble tatt av saken, om at hun savner oss ... 🫠

Dersom noen andre hadde fortalt meg om saken, så ville jeg ikke trodd på det. 

Barnet mitt begynner endelig, etter noen år hjemme, å slappe av. H*n er livredd for bvt, og har sterk separasjonsangst. 

Anonymkode: 08e78...8a2

Jeg forstår ikke hvilke interesse barnevernet har av å lyve og manipulere? Det viktigste er barnet og barnets beste. 
Snakket med ei gammel venninne her en dag, og hun er bedredskapshjem. De er ofte på kurs med andre i samme situasjon, og det jeg reagerte på var at de ofte snakker om hvilke barn de vil ha. Noen ønsker babyer, gutt, jente, og noen vil ha større barn. 
Kjente det knøt seg litt i magen. 
Når folk kjøper seg hund ser man ofte mye på nettet, velger rase, valp eller omplassering.. 

men at de sitter å «tinger» på barn, kjønn og alder er jo helt sykt. 
Snakket så varmt om de som ikke kan få barn og ønsker seg baby og ikke større barn osv. 

dette er barn!!! Barn av foreldre. Fikk nesten følelsen av at myndigheten hjelper disse folka med å få det etterlengtede barnet..

Det som skremmer meg mest i det du skriver er at myndighetene lyver og forfalsker, dette burde vært anmeldt og personen bak buret inne. Vi kan ikke ha et slikt system. 
Jeg har voksne barn og har aldri hatt med bv å gjort, men det høres jo ikle ut det du beskriver 

Anonymkode: 9b965...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår ikke hvilke interesse barnevernet har av å lyve og manipulere? Det viktigste er barnet og barnets beste. 
Snakket med ei gammel venninne her en dag, og hun er bedredskapshjem. De er ofte på kurs med andre i samme situasjon, og det jeg reagerte på var at de ofte snakker om hvilke barn de vil ha. Noen ønsker babyer, gutt, jente, og noen vil ha større barn. 
Kjente det knøt seg litt i magen. 
Når folk kjøper seg hund ser man ofte mye på nettet, velger rase, valp eller omplassering.. 

men at de sitter å «tinger» på barn, kjønn og alder er jo helt sykt. 
Snakket så varmt om de som ikke kan få barn og ønsker seg baby og ikke større barn osv. 

dette er barn!!! Barn av foreldre. Fikk nesten følelsen av at myndigheten hjelper disse folka med å få det etterlengtede barnet..

Det som skremmer meg mest i det du skriver er at myndighetene lyver og forfalsker, dette burde vært anmeldt og personen bak buret inne. Vi kan ikke ha et slikt system. 
Jeg har voksne barn og har aldri hatt med bv å gjort, men det høres jo ikle ut det du beskriver 

Anonymkode: 9b965...6fe

Bare så det er klart, er man beredskapshjem kan man ikke velge barn. Er du ledig, og familiekonstelasjonen i ditt hjem vurderes forsvarlig for et barn som må flyttes, er det det barnet du «får». 

Anonymkode: 5bc45...6ef