Jeg forstår virkelig ikke hvordan Politiet klarer å holde hodet kaldt.

[AnonymBruker]

For det første så er mange politi folk der ute utrolig sterke mentalt som klarer å holde seg noenlunde i sjakk når det kommer til hvordan mennesker oppfører seg.

Jeg hadde aldri klart og hatt den jobben, ikke fordi jeg ikke hadde klart det men fordi jeg hadde brutt utallige lover og regler pga temperamentet mitt og hvilket syn jeg får på folk.

En barnemorder, en morder generelt,  en pedofil voldtektsmann, voldtektsmenn generelt, konemishandler, folk som torturerer og mishandler folk for gøy, altså jeg hadde ikke klart og holdt meg i skinnet. I avhørsrommet så hadde jeg slått dem helseløs, knukket både armer og ben, skjellt dem ut og spurt dem rett ut hvorfor fortjener du å leve? Du sa i fra deg menneskerettighetene dine det sekundet du begjor kriminaliteten så du er bare ett vandrende sløsing av oksygen som tar opp unødvendig plass.

Så all respekt til dere som klarer å holde hodet kaldt i de situasjonene og ikke minst må bite tennene deres sammen med de idiotene som drikker seg dritings og skal hele tiden yppe til bråk.

Anonymkode: 1efb7...b55

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med drapsmenn/kvinner. Voldtektsforbrytere, barnemishandlere… 

Konsekvensen av å se personen bak handlinger, er empatiløshet. Jeg har mistet min empati, føler ingen ting. Ingen glede, ingen tristhet. Stoneface til det som foregår rundt meg, dessverre. Og jeg er klar over det. Klar over at jeg ikke lenger har empati. 

Anonymkode: d9c0c...174

[AnonymBruker]

Mordere er ikke akkurat hverdagskost for vanlige tjenestefolk, men de som jobber i fengselsvesenet møter dem jo daglig...

Samboer jobber i Politiet, og alt blir rutine. Det er som hvilken som helst annen jobb. Han er dog drit lei av psykiatri og fylliker. Det er stort sett de samme idiotene hver gang.

Anonymkode: dbadc...bca

[AnonymBruker]

Forstår du hvordan en rørlegger kobler sammen vannrørene i huset ditt? hvordan snekkere har bygget huset? hvordan en elektriker legger opp strømmen? Ingen grunn til å bli imponert over noen som gjør en vanlig jobb de er utdannet til å gjøre. Det er mer uforståelig hvor mye dumt alle disse kan gjøre av og til.

Anonymkode: edb5d...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har jobbet med drapsmenn/kvinner. Voldtektsforbrytere, barnemishandlere… 

Konsekvensen av å se personen bak handlinger, er empatiløshet. Jeg har mistet min empati, føler ingen ting. Ingen glede, ingen tristhet. Stoneface til det som foregår rundt meg, dessverre. Og jeg er klar over det. Klar over at jeg ikke lenger har empati. 

Anonymkode: d9c0c...174

Det du beskriver er faktisk en yrkesskade, og psykologer kan jobbe med deg med dette. Du trenger følelsesspekteret ditt, og empati, for å ha et fullverdig liv.

Mange i disse jobbene (og andre jobber med store emosjonelle belastninger) blir totalt overbelastet over tid, og kynisme/empatisvakhet er en automatisk beskyttelsestrategi. Alle som jobber i politi, militæret, psykiatri og liknende tøffe jobber bør ha jevnlig debrifing med psykolog,  og gode ledere som sørger for at arbeidstrykket på de verste sakene varierer. Men som regel er det de samme personene som tar de tøffeste sakene på slike steder, bla. fordi det gir status å være i stand til å håndtere det verste av det verste.

Anonymkode: 81e86...1e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Forstår du hvordan en rørlegger kobler sammen vannrørene i huset ditt? hvordan snekkere har bygget huset? hvordan en elektriker legger opp strømmen? Ingen grunn til å bli imponert over noen som gjør en vanlig jobb de er utdannet til å gjøre. Det er mer uforståelig hvor mye dumt alle disse kan gjøre av og til.

Anonymkode: edb5d...28f

Du har virkelig ikke peiling på hva det vil si å ha en arbeidshverdag der en jobber med mennesker, fremfor ting.

Anonymkode: 81e86...1e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

For det første så er mange politi folk der ute utrolig sterke mentalt som klarer å holde seg noenlunde i sjakk når det kommer til hvordan mennesker oppfører seg.

Jeg hadde aldri klart og hatt den jobben, ikke fordi jeg ikke hadde klart det men fordi jeg hadde brutt utallige lover og regler pga temperamentet mitt og hvilket syn jeg får på folk.

En barnemorder, en morder generelt,  en pedofil voldtektsmann, voldtektsmenn generelt, konemishandler, folk som torturerer og mishandler folk for gøy, altså jeg hadde ikke klart og holdt meg i skinnet. I avhørsrommet så hadde jeg slått dem helseløs, knukket både armer og ben, skjellt dem ut og spurt dem rett ut hvorfor fortjener du å leve? Du sa i fra deg menneskerettighetene dine det sekundet du begjor kriminaliteten så du er bare ett vandrende sløsing av oksygen som tar opp unødvendig plass.

Så all respekt til dere som klarer å holde hodet kaldt i de situasjonene og ikke minst må bite tennene deres sammen med de idiotene som drikker seg dritings og skal hele tiden yppe til bråk.

Anonymkode: 1efb7...b55

Hundre prosent enig med deg. Og dette gjelder mange yrkesgrupper. Leger og sykepleiere som må omstille seg på sekundet: først trøste en dødssyk småbarnsmor og etterpå argumentere med en truende narkoman som vil ha mer benzo. Traumekirurger som lapper sammen kriminelle etter gjengoppgjør mens ulykkesofre må vente på tur. Og så videre. Jeg beundrer slike mennesker, de har en nesten overnaturlig styrke. 

Anonymkode: ea7f9...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For det første så er mange politi folk der ute utrolig sterke mentalt som klarer å holde seg noenlunde i sjakk når det kommer til hvordan mennesker oppfører seg.

Jeg hadde aldri klart og hatt den jobben, ikke fordi jeg ikke hadde klart det men fordi jeg hadde brutt utallige lover og regler pga temperamentet mitt og hvilket syn jeg får på folk.

En barnemorder, en morder generelt,  en pedofil voldtektsmann, voldtektsmenn generelt, konemishandler, folk som torturerer og mishandler folk for gøy, altså jeg hadde ikke klart og holdt meg i skinnet. I avhørsrommet så hadde jeg slått dem helseløs, knukket både armer og ben, skjellt dem ut og spurt dem rett ut hvorfor fortjener du å leve? Du sa i fra deg menneskerettighetene dine det sekundet du begjor kriminaliteten så du er bare ett vandrende sløsing av oksygen som tar opp unødvendig plass.

Så all respekt til dere som klarer å holde hodet kaldt i de situasjonene og ikke minst må bite tennene deres sammen med de idiotene som drikker seg dritings og skal hele tiden yppe til bråk.

Anonymkode: 1efb7...b55

Du høres jo litt ut som en av disse folkene du sier du avskyr, når du prater på denne måten. De fleste ville ikke klart å torturere en person som sitter fast i en stol på et avhørsrom uansett hvor avskyelig den personen har vært. De fleste kjenner ikke på glede av å torturere andre. De får ikke nytelse av å se smerte i andre.

Jeg forstår at du er sint, men det du snakker om her er at du ønsker å utøve makt over mennesker du avskyr. Det reflekterer dårlig på deg selv. Du har egenskaper som mange av disse avskyelige menneskene har: et behov for å utøve makt over noen de anser som under seg.

Dette burde du jobbe med. Jeg forstår heller ikke hvordan noen klarer å jobbe rundt mordere og voldtektsmenn og andre voldelige lovbrytere, men mer på en "hvordan klarer man å holde hverdagsgleden i live med så mye forferdelig dritt i jobben" måte. Jeg tenker det samme om de som jobber i pleieyrker og generelt ser mye sykdom, død og smerte. 

Anonymkode: 65be8...e1c

[AnonymBruker]

Personlig egnethet er viktig. Alle passer ikke inn i alle yrker. Noen kan jobbe med barn, andre med eldre, noen lapper sammen folk etter de har vært i en bilulykke og andre tåler å se de stygge baksidene av verden. Så kommer kunnskap, mental trening og oppfølging etter stygge situasjoner. Det er og regler rundt det å se gjennom visse bevismateriale og..

Men. Mange mister mye empati og. Du blir kald og følelsesløs i mange situasjoner. Ting som folk flest tar innover seg blir bagateller. Og nei, det er ikke bare negativt heller. Du kan ikke la hver skjebne gå innover deg. Da holder du ikke i jobben.

Folk flest er også bare sinte på tastene. Selv om vi virkelig føler vi hater noen, så kommer få å torturere en pedofil likevel. 

Anonymkode: 1d6b2...44c

[AnonymBruker]

Like mange fjotthuer der som overalt ellers. De fleste av dem har like mye kjedelig rutine som alle andre og et par tre episoder av minneverdig art. Som de kan velge all mulig behandling for. Jeg synes ikke de takler ting særlig bedre enn vanlige folk. Heller verre med påtatt falsk autoritet og arroganse. 

Anonymkode: 765d0...842

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

For det første så er mange politi folk der ute utrolig sterke mentalt som klarer å holde seg noenlunde i sjakk når det kommer til hvordan mennesker oppfører seg.

Jeg hadde aldri klart og hatt den jobben, ikke fordi jeg ikke hadde klart det men fordi jeg hadde brutt utallige lover og regler pga temperamentet mitt og hvilket syn jeg får på folk.

En barnemorder, en morder generelt,  en pedofil voldtektsmann, voldtektsmenn generelt, konemishandler, folk som torturerer og mishandler folk for gøy, altså jeg hadde ikke klart og holdt meg i skinnet. I avhørsrommet så hadde jeg slått dem helseløs, knukket både armer og ben, skjellt dem ut og spurt dem rett ut hvorfor fortjener du å leve? Du sa i fra deg menneskerettighetene dine det sekundet du begjor kriminaliteten så du er bare ett vandrende sløsing av oksygen som tar opp unødvendig plass.

Så all respekt til dere som klarer å holde hodet kaldt i de situasjonene og ikke minst må bite tennene deres sammen med de idiotene som drikker seg dritings og skal hele tiden yppe til bråk.

Anonymkode: 1efb7...b55

Du høres ut som du er en hårsbredd fra å begå verre forbrytelser enn menneskene du beskriver. Søk hjelp! 

Anonymkode: 3ba4d...721

[AnonymBruker]

Samboeren min er politi. Synes han er blitt ganske så kynisk, men han ser rett gjennom folk og har dessverre ofte rett. Er noen idioter ser han det med en gang, mens naive meg først oppdager det etter en stund.

Han er rolig i de aller fleste situasjoner da, alt blir til stadighet satt i perspektiv når man daglig kommer ut til folk som har tatt livet sitt, lever harde liv på gata, 14-åringer med macheter og knokejern (og de går jo fri hver eneste gang), det er så utrolig mye dritt i verden. Hvem bryr seg om at det var bittelitt for mye salt i maten eller om lysestaken er gull eller messingfarget liksom?

Det er både positivt og negativt synes jeg - men det er litt synd å møte mennesker med negative forventninger til hvem de er og deres intensjoner - der er vi ganske forskjellige hvertfall. Og så blir han sliten og vil helst være i fred når han har fri - ikke for familien, men alle andre. Det kan være litt slitsomt.

Anonymkode: bb6b8...f11

[AnonymBruker]

Altså det du beskriver er ikke noe problem for meg å takle. Men mitt problem hadde vært alle truslene som politiet får og all utskjelling, slag, biting osv. Negativt omtale i medier. Hadde vært livredd for at en galning skulle stalke meg og familien. 
 

Å være sint på kriminelle tror jeg neppe jeg hadde vært, med mindre det rammet noen jeg kjente. Alle er uskyldige til motsatt er bevist osv. Har mer problemer med folk som gjør seg til offer og lynsjemobber.

Anonymkode: 8fe90...ced

[Pippi Lotta]

Altså om noen sitter i et avhørs rom så er jo det for å finne ut om de har gjort noe, ikke fordi det er bevist at de har gjort noe. Så det å skulle banke de gir jo ikke mening... 

Men er imponert over politifolk som holder hode kalt i alle slags konflikter. Blir skjelt ut, spytet på og slått uten å eksplodere. Det må være veldig tungt å jobbe med psykiatri, russ og andre som faller uten for sammfunet på den måten. Alle er sikkert ikke perfekte i det norske politiet heller, men tror de er mye bedre en i veldig mange andre land!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samboeren min er politi. Synes han er blitt ganske så kynisk, men han ser rett gjennom folk og har dessverre ofte rett. Er noen idioter ser han det med en gang, mens naive meg først oppdager det etter en stund.

Han er rolig i de aller fleste situasjoner da, alt blir til stadighet satt i perspektiv når man daglig kommer ut til folk som har tatt livet sitt, lever harde liv på gata, 14-åringer med macheter og knokejern (og de går jo fri hver eneste gang), det er så utrolig mye dritt i verden. Hvem bryr seg om at det var bittelitt for mye salt i maten eller om lysestaken er gull eller messingfarget liksom?

Det er både positivt og negativt synes jeg - men det er litt synd å møte mennesker med negative forventninger til hvem de er og deres intensjoner - der er vi ganske forskjellige hvertfall. Og så blir han sliten og vil helst være i fred når han har fri - ikke for familien, men alle andre. Det kan være litt slitsomt.

Anonymkode: bb6b8...f11

Dette kan jeg kjenne meg veldig igjen i. I tillegg ser jeg meg som regel alltid over skuldra i visse situasjoner, og er alltid veldig årvåken i folkemengder. Konstant «påskrudd» på en måte. Både fordi jeg vet hvor mange gærninger som går løs, og fordi jeg har opplevd ubehagelige situasjoner. Er nok er hakket mer paranoid enn «vanlige» folk. 
 

ts: man blir vant med det meste, dessverre. Det er ikke lenger så mye som overrasker meg. Og det skal svært mye til for å vippe meg av pinnen. 

Anonymkode: 00a1a...5f7

[AnonymBruker]

jeg har tenkt det samme TS. 

F.eks fantes det jo en prosjektgruppe som var ute etter å felle pedofile nettverk. Tenk det å måtte sitte dag ut og dag inn å se på og vudere bilder og videoer av misbruk av barn! 

Dag ut og dag inn. 

 

Har faktisk tenkt på nyhetsoppleserne også i det siste. Sitte hver dag og lese opp de samme jævlighetene som skjer.  

Anonymkode: 5a18a...9cb