Fortelle barna sine om tidligere rusmisbruk

[AnonymBruker]

Trenger litt innspill. 
Jeg er mamma til 15 og 17 åring. 
Dem er som normalt begynt å bli nyskjerrig på alkohol. Jeg har tatt 15 åringen i å også være nyskjerrig på narkotika. Uten at han har prøvd det som jeg vet. 
Jeg har selv vært rusmisbruker. Ikke nå lenger, vært clean siden jeg ble gravid med eldste.  Barna vet ikke om dette, men jeg er redd dem en dag får høre det. 
Hvor ærlig skal man være? Kan man fortelle historien som skrekk og advarsel? 
Er redd dem skal tenke når mamma gjorde det kan jeg også …. 

Anonymkode: 555dc...ccb

[AnonymBruker]

Jeg var totalt avholds til jeg var 25, har aldri rørt narkotika og alkohol er begrenset til to enheter noen få ganger i året nettopp fordi jeg har foreldre som begge er tidligere rusmisbrukere. Det har gjort meg veldig redd for å ende opp på samme måte selv.

Anonymkode: cd9eb...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Trenger litt innspill. 
Jeg er mamma til 15 og 17 åring. 
Dem er som normalt begynt å bli nyskjerrig på alkohol. Jeg har tatt 15 åringen i å også være nyskjerrig på narkotika. Uten at han har prøvd det som jeg vet. 
Jeg har selv vært rusmisbruker. Ikke nå lenger, vært clean siden jeg ble gravid med eldste.  Barna vet ikke om dette, men jeg er redd dem en dag får høre det. 
Hvor ærlig skal man være? Kan man fortelle historien som skrekk og advarsel? 
Er redd dem skal tenke når mamma gjorde det kan jeg også …. 

Anonymkode: 555dc...ccb

Nei det skal du ikke fortelle nå.

Min reaksjon da mine foreldre fortalte at de hadde prøvd rusmidler i sin ungdom var at jeg tenkte at dersom de kunne gjøre det og fortsatt ende opp som oppegående mennesker, så kunne jeg også prøve. 

De kommer også til å få et helt annet syn på deg. De kan også reagere med frykt, skepsis, miste respekten og miste tilliten til deg.

Anonymkode: 9bf77...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei det skal du ikke fortelle nå.

Min reaksjon da mine foreldre fortalte at de hadde prøvd rusmidler i sin ungdom var at jeg tenkte at dersom de kunne gjøre det og fortsatt ende opp som oppegående mennesker, så kunne jeg også prøve. 

De kommer også til å få et helt annet syn på deg. De kan også reagere med frykt, skepsis, miste respekten og miste tilliten til deg.

Anonymkode: 9bf77...b76

Jeg fortalte min datter om mitt liv da hun var 15. 

Hun fikk et helt annet syn på meg, og det var utelukkende positivt. Den dag i dag, 17 år siden jeg fortalte alt, sier hun at hun husker den samtalen som en utrolig fin greie som preget henne i hele oppveksten hennes. Ikke minst ble hun mye mer åpen og ærlig om alt til meg, hun visste at hun kunne snakke med meg om alt uten at jeg dømte. 

Og nei, hun prøvde heller ingen rusmidler annet enn alkohol da hun vokste opp. 

Anonymkode: 4e006...1fe

[Topsi]

Jeg tenker det er noe du fint kan fortelle, bare viktig å tilpasse samtalen. Noen ganger kan noen lære av andres "feil" eller utfordringer 

[AnonymBruker]

Min mor og min far bedrev en del utagerende festing, og min far har fortalt meg detaljerte historier om ungdomstida deres. Usikker på om min mor i det hele tatt er klar over at jeg vet det. Uansett, det har ikke endret noe som helst for min del, ikke ser jeg foreldrene min i et annet lys og ikke fikk jeg verken mer eller mindre lyst til å prøve diverse selv. Vi er jo ikke idioter, vi er jo alle klar over at foreldre våre også har vært unge og dumme en gang.

Anonymkode: afac3...d37

[AnonymBruker]

jeg tenker bunnløs ærlighet er best siden dette med avhengighet også er noe som kan være arvelig belastende rent genetisk da noen lettere bli avhengig enn andre. 

Anonymkode: 4cca5...85d

[AnonymBruker]

Min datter vet at jeg har prøvd rusmidler tidligere. Vi har hatt samtale rundt rusmidler, og at ikke alle var like heldig som meg. At det egentlig handler om flaks, og at hvem som helst kan ende opp som avhengig. De fleste av vennene jeg hadde da, var ikke like heldig som meg, og det har vi snakket om. 
 

Vi har et veldig åpent forhold da, og kan snakke og reflektere over det meste sammen. Foreløpig har datteren min hverken prøvd alkohol eller narkotiske stoffer, men hun vet at hun alltid kan ringe meg om hun skulle prøve, og trenger at jeg hente henne eller om hun havner i en ubehagelig situasjon.

Anonymkode: 9d286...491

[Fjollefyr]

Ja, det kan du fint gjøre. Vær ærlig med barna dine. Kan tilåmed fortelle at det var deilig å ruse seg. Når du også forteller hvor jævli det er å ruse seg vil de få bedre innsyn i det å ruse seg. 

Jeg har fortalt barna mine at jeg i en periode drakk mye alkohol, og at det var fint. Men og hvorfor jeg gjorde det og hvorfor det var fint. Men og at det sluttet å være fint. Hvorfor det sluttet å være fint,og hvorfor det ble jævli. 

De er nå store nok til å si at de satte pris på dette, og at de er mer rustet til å ta gode valg. Fordi jeg var ærlig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

jeg tenker bunnløs ærlighet er best siden dette med avhengighet også er noe som kan være arvelig belastende rent genetisk da noen lettere bli avhengig enn andre. 

Anonymkode: 4cca5...85d

Dette. Jeg tenker det er viktig at barna får vite om at du har vært rusmisbruker, slik at de vet at de må holde seg unna. Det kan være en vekker for dem å vite at de kanskje er arvelig disponert for avhengighet, og det kan gi dem mer motivasjon til å avstå fra rus. 

Anonymkode: c3962...0f7

[AnonymBruker]

De er for unge! 

Fikk vite det om min forelder når jeg var 17 og det resulterte i at hele verden raste sammen fordi jeg plutselig så forelderen min som en annen. Det førte til at jeg ikke følte jeg hadde noen rot lenger og jeg begynte selv å ruse meg og henge i miljøer hvor man holdt sammen fordi man følte seg som utskudd. 

Et barn har ikke verktøyene til å håndtere følelsene som kommer med sånn informasjon. Vent til de er over 25 og hjernen ferdig utviklet, om det i det hele tatt er nødvendig å si. Man kan fint snakke om rusbruk og farene ved rus og fakta uten å gjøre det til en personlig sak. 

Anonymkode: f28eb...b60

[AnonymBruker]

Hadde ikke fortalt i detalj men tenker det å bruke egen erfaring må være gull verdt. De fleste har skjønt at 'røyker du hasj så begynner du med heroin' ikke stemmer helt, så bedre å være ærlig om hvordan det faktisk er. At det er forskjell på ulike rusmidler og at man skal ha respekt det er ikke noe å leke med. 

Anonymkode: bb5d5...3b7

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du fortelle. Optimalt tidligere enn ved 15 og 17 års alder.

Har selv en fortid og har pratet med sønnen min om dette gradvis fra han begynte på ungdomsskolen og kunne bli eksponert for rus.

Nå er han snart 20, drikker knapt alkohol og har prøvd hasj ett par ganger. Forteller meg det meste og sier selv han er glad han kan snakke med meg om disse tingene. Det kan dessverre ikke de fleste ungdom.

Han har fått kunnskap om positive og negative effekter av rusbruk på en nøktern måte. Uten skremselspropaganda. Gjett hvem som blir ringt når kompisene opp gjennom ungdomstiden fikk i seg for mye alkohol? 

Ikke minst har han kunne gitt informasjon til kompiser som potensielt kunne ha tatt overdose, hvis det ikke var for at jeg har gitt han kunnskap om vettig rusbruk.

 

 

Anonymkode: 129c8...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde ikke fortalt i detalj men tenker det å bruke egen erfaring må være gull verdt. De fleste har skjønt at 'røyker du hasj så begynner du med heroin' ikke stemmer helt, så bedre å være ærlig om hvordan det faktisk er. At det er forskjell på ulike rusmidler og at man skal ha respekt det er ikke noe å leke med. 

Anonymkode: bb5d5...3b7

Med bruke egen erfaring må jeg bare presisere at jeg ikke mener at du trenger å utbrodere om at du var rusmisbruker men at du kan sei du har erfaring fra da du var yngre og at det er noe de skal være forsiktige med. 

Anonymkode: bb5d5...3b7

[AnonymBruker]

Jeg et usikker. 
Sønnen min har en kamerat som har en mor som har vært rusmisbruker. Tror sønnen  nesten synes det er litt kult. Han deler historien med kompiser og til slutt ble det til at sønnen min kom å sa mor til *** bruker speed. 
Dette er en oppegående dame i full jobb som har lagt dette bak seg så begynner ryktene å gå for noen har misforstått sønnens historie.

Så pass på!

Anonymkode: ef154...aa0

[AnonymBruker]

Nei du skal ikke fortelle om egne traumer til barn. 

Hadde en mor som hadde for vane å tenne lys og fortelle om egne traumer fra oppveksten, unner ingen barn. Kan slå feil i alle retninger.

Jeg klarer blant annet ikke å åpne meg for andre pga det. 

Anonymkode: c1b91...774

[Nuka]

Alt er avhengig av om hvordan barna dine er og hvordan du har oppdratt dem. Om det er sånn at det faktisk hverken vises eller merkes på deg og væremåten din at du har vært rusmisbruker m.m 

Min far fortalte litt og litt fra jeg var rundt 12-13 år. Både de okay sidene av det og bakdelene. Jeg tenker at du kjenner dine barn best og må følge magefølelsen din.. At min far fortalte om sin avhengighet og fortid hjalp meg til å ikke være så nysgjerrig på rusmidler selv om jeg var veldig utagerende. Detta er et utrolig vanskelig dilemma, men det er utrolig viktig å heller ikke svartmale fordi det mest sannsynlig vil føre til frustrasjon og at de vet man overdriver. Jeg tenker også at dersom man ikke har vært direkte vitne til lignende situasjon, er barn av rusmisbrukere eller har vært/er rusmisbruker selv har man ikke innsikt nok til å kunne komme med råd her. Beklager, men det er den brutale sannheten.. 

Likevel, ja de kan reagere med sinne, skuffelse, mistillit osv, men jeg tror at dersom du sier at grunnen til at du ikke har fortalt det før er at det for det første ikke har vært relevant, for det andre er det umulig å forutsi når sånt passer p snakke om siden du sluttet før eldste ble født, det er en tid du har lagt bak deg og sist men ikke minst det er vanskelig å sette ord på. 

Masse lykke til🌺❣️