Avslutte et vennskap - hvordan?

[AnonymBruker]

Av ulike årsaker, ønsker jeg ikke lenger å bruke energi og tid på et vennskap - et vennskap som har vart i mange mange år. Det har egentlig gått så langt at jeg orker ikke ha det gående i bakgrunnen heller. Det føles uekte og påtatt ut. Det har ikke skjedd noe spesielt, men året som har gått har formet meg, uten at personen har vært med på det - eller fått med seg det. Jeg har følt mye på at personen aldri prioriterer meg, at all vår interaksjon og møter er utelukkende på personens premisser, deres interesser og behov. Jeg har latt det gå, og tenkt det blir bedre, jeg har vært tålmodig og forståelsesfull, men jeg føler det kommer ingenting positivt ut av det lenger. Det siste året har fått meg til å innse det også. Jeg føler også jeg blir sliten og stresset av å skulle møte vedkommende for tiden. For jeg føler at jeg må gi så mye av meg uten å få så mye tilbake. Det er nok i hverdagen med barn, aktiviteter og andre jeg ønsker prioritere - som prioriterer meg tilbake, i forhold hvor man er mer balansert. Jeg har mest lyst å takke for tiden, og avslutte et kapittel. Har noen vært ute for en lignende følelse og erfaring? Hva gjorde dere? Lot dere det «dø ut» eller sa ifra på noen måte? Takk for svar på forhånd! 

Anonymkode: dde5b...fc2

[AnonymBruker]

Føler det helt likt som deg, så følger tråden i håp om gode råd ❤️

Anonymkode: d58b4...acd

[AnonymBruker]

Jeg dumpet ei venninne for en mnd tid siden, og vi har vært venner i mange år. Men det skjedde noe som var utilgivelig og hun viste sitt sanne jeg. 
Hun kommer aldri inn i varmen igjen, og det er helt over. Kan ikke ha slike folk i livet mitt. 
mer dette ei du tåler mindre og mindre så bare fase henne ut. Det er viktig å bruke tid på folk man liker 
 

Anonymkode: 9fbe8...fc0

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut flere. Enten så bare faser jeg dem ut. Aldri tar kontakt selv, og hvis de spør om å møtes sier jeg det ikke passer uten å foreslå noe nytt. De fleste tar hintet da.

Noen gjør det ikke. Det skjedde med siste jeg droppet. Jeg ringte henne og forklarte henne mange av de spesifikke hendelsene som fikk meg til å ikke ville. Hun konkluderte med at jeg var deprimert og i en «vanskelig fase». Hun fortalte til felles venner at jeg var i ulage for tiden, og bare trengte litt tid for meg selv.. Nå har det gått noen år og hun har sluttet å tro at vi skal bli venner igjen. Det er ingen grunn til å henge med folk man ikke har lyst til å henge med. 

Anonymkode: 3be1e...c70