«Kjører deg til mamma» til 14-åring

[AnonymBruker]

Er skilt med 50/50-ordning. Når 14-åringen og 11-åringen krangler (noe de kan gjøre ganske ofte), håndterer faren dette dårlig. Har ikke særlig diplomatiske evner og blir såra og sint om han blir kalt stygge ting i kampens hete feks. Særlig 14-åringen kan bli veldig skrudd opp. Så når det går hardt for seg, kan hhv far eller barn slenge ut at 14-åringen skal til meg. Så ringer far til meg, sur og sint og vil kjøre barnet hit.

Jeg er ikke enig i at det er en god løsning, siden jeg ikke mener foreldre skal «kvitte» seg med barnet sitt når situasjonen blir vanskelig. Samtidig tar jeg imot barnet fordi jeg skjønner at konfliktnivået ikke er bra.

Det er krangling hos meg og, for all del, men jeg ringer aldri far for å klage og få han til å ta over. Klarer bedre å roe situasjonen før det eskalerer.

Hva er rett å gjøre? Far er en god far når ting går som det skal, men dårlig på konfliktløsning. 

Anonymkode: 3ea13...16e

[AnonymBruker]

Det rette hadde vært om faren klarte å være rolig og forstå barnet. Men han bærer kanskje på egne sår som gjør det vanskelig. Når han blir kalt stygge ting og det eskalerer, så trenger faren å trekke seg unna.

Dersom faren vil kunne klare å stå i det på en måte som roer barnet ned, så er det best at du ikke henter. Men om det bare eskalerer og barnet ikke blir møtt på følelsene sine, så er det best om du henter. 

Anonymkode: f78c7...b7f

[AnonymBruker]

Ikke så mye annet enn å ta i mot ungdommen på døra. Far får må selv ønske endring før det evt skjer. Husk at de også kan si nei til samvær når de er så store.

Anonymkode: 6c602...a47

[AnonymBruker]

Dere må jo lære 14 åringen at man ikke kaller andre for stygge ting selv om man er sint. Her har oppdragelsen sviktet. 
 

Samtidig er det utopi at far vil lære seg å håndtere vanskelige følelser. Men han er allikevel den voksne, så han bør sendes på sinnemestringskurs.
 

Dersom 14 åringen selv vil komme hadde jeg tatt imot. Dersom 14 åringen ikke vil, men far tvinger han hadde jeg satt foten ned. 

Anonymkode: 7ff50...4d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dere må jo lære 14 åringen at man ikke kaller andre for stygge ting selv om man er sint. Her har oppdragelsen sviktet. 
 

Samtidig er det utopi at far vil lære seg å håndtere vanskelige følelser. Men han er allikevel den voksne, så han bør sendes på sinnemestringskurs.
 

Dersom 14 åringen selv vil komme hadde jeg tatt imot. Dersom 14 åringen ikke vil, men far tvinger han hadde jeg satt foten ned. 

Anonymkode: 7ff50...4d2

Ts sier han er en god pappa. Selvsagt lærer man barna da å ikke kalle andre stygge ting. Når det likevel skjer så betyr det ikke at oppdragelsen har sviktet. Synes du er veldig kjapt ute med å kritisere. 

Det er heller ikke utopi at far vil kunne lære å håndtere vanskelige følelser, det er mulig for alle. 

Anonymkode: f78c7...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dere må jo lære 14 åringen at man ikke kaller andre for stygge ting selv om man er sint. Her har oppdragelsen sviktet. 
 

Samtidig er det utopi at far vil lære seg å håndtere vanskelige følelser. Men han er allikevel den voksne, så han bør sendes på sinnemestringskurs.
 

Dersom 14 åringen selv vil komme hadde jeg tatt imot. Dersom 14 åringen ikke vil, men far tvinger han hadde jeg satt foten ned. 

Anonymkode: 7ff50...4d2

Selvfølgelig vet 14-åringen at han ikke skal banne og kjefte. Jeg jobber med å prøve å lære han å regulere sinnet. Og som jeg skreiv, jeg klarer som regel å forhindre de store eksplosjonene. Problemet er at faren har samme temperament som barnet og blir trigget selv. 
 

Anonymkode: 3ea13...16e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Selvfølgelig vet 14-åringen at han ikke skal banne og kjefte. Jeg jobber med å prøve å lære han å regulere sinnet. Og som jeg skreiv, jeg klarer som regel å forhindre de store eksplosjonene. Problemet er at faren har samme temperament som barnet og blir trigget selv. 
 

Anonymkode: 3ea13...16e

Når en har adhd, så er det vansker med å kontrollere følelsene. Det er også veldig arvelig.

Er far sinna, så er det ikke rart barnet er sinna. Her må sinnemestring til! Og så må far være den voksne! Ikke bare hyle og skrike som en sinnatagg når dagen ikke går som han hadde tenkt.

Anonymkode: bc9a8...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Når en har adhd, så er det vansker med å kontrollere følelsene. Det er også veldig arvelig.

Er far sinna, så er det ikke rart barnet er sinna. Her må sinnemestring til! Og så må far være den voksne! Ikke bare hyle og skrike som en sinnatagg når dagen ikke går som han hadde tenkt.

Anonymkode: bc9a8...602

Adhd? Hvor står det at han har det?

 

Anonymkode: e6a7e...471

[AnonymBruker]

Hva med å ikke ha barna på samvær samtidig en periode om det egentlig er de som krangler? Kanskje for en periode er det godt for de med litt rom og foreldre for seg selv. Da er det å lettere for far å styrke relasjon til 14åring kanskje? 

Han på 14 år en kanskje på en slik pubertetstopp der de er ekstra kranglete. Mi jente hadde en periode når hun var 13år der konfliktnivået var høyt, varte et halvt år-år, bedre nå. 

Men når en har samvær, så tenker jeg det må være på sønnens initiativ om han skal til deg, ellers er det jo en avvisningen, far sender ut "jeg tåler deg ikke når du er sint". Og det vil jo ikke gi gutten noe sunn hjelp til følelseregulering. 

Anbefaler kurset for far, 
Tuning into Teens (TINT). 

Anonymkode: ea434...c2b