Barnet mitt raserer alt når han blir sint!

[AnonymBruker]

Unnskyld blir et langt og rotete innlegg men jeg prøver.

Nå har det seg sånn at barnet mitt blir så sint at det koster h*n ingenting å slå rett i TVen, knuse dører, telefon osv. Å jeg som mor vet rett å slett ikke hva jeg skal gjøre! 

Er kun sånn med meg. Jeg og far gikk fra hverandre for litt siden så nå står jeg i dette alene. Eller det har jeg egentlig alltid gjort. 

Far har aldri skjønt barnet, og vært mye sur å urettferdig.

Dette har gjort at jeg har prøvd å skjule alt som skjer vis barnet har klikket. Og har selv gått på tå hev for å unngå sure miner da jeg så dette påvirket barnet vårt.

Barnet er aldri sånn foran andre og sliter ikke med sinne ellers. Kun hjemme og ofte ved spilling. 

Å når barnet ødelegger 1 ting så fortsetter det bare på andre ting for h*n blir så sint for at det første ble ødelagt så det bare eskalerer.

Nå begynner jeg å slite økonomisk da jeg må erstatte så mye.

 Noen som kjenner seg igjen i det her? Er helt rådløs, vet ikke hva jeg skal gjøre lenger! Verdens snilleste å Meat reflekterte barnet jeg kjenner å h*n er egentlig veldig fornuftig, men akkurat når sinnet kommer så blir det helt svart!!

 

Anonymkode: ef1b2...fc6

[AnonymBruker]

Be om hjelp. Når barnet strever så mye med regulering av egne følelser kan det gjerne være adhd tenker jeg.

Anonymkode: 80663...57b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Be om hjelp. Når barnet strever så mye med regulering av egne følelser kan det gjerne være adhd tenker jeg.

Anonymkode: 80663...57b

Barnet har adhd og er medisinert.

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Be om hjelp. Når barnet strever så mye med regulering av egne følelser kan det gjerne være adhd tenker jeg.

Anonymkode: 80663...57b

 

Anonymkode: ef1b2...fc6

[AnonymBruker]

Da lar du ungen ødelegge og ungen får ikke noe nytt. Hva lærer barnet når han bare nye ting når han ødelegger?

Tv flytter du på rommet. Mobil får han klare seg uten hvis det blir ødelagt. Samme med spillutstyr.

Det er en naturlig konsekvens rett og slett.

Anonymkode: 1c5e0...84f

[tussi680]

Her har vi med oppdragelse å gjøre rett og slett, sånn adhd sak utav dette blir for rart og kan dere ikke sette ord på følelser men går på tå hev så blir det jo sånn da. 

Åssen oppførte din mor seg når du var eitrende sint på noe? 

er noe som heter oppdragelse her i verden, håper du tenker etter hva du gjør med hen når hen blir voksen. Vil du fortsatt tolerere det? Vil samfunnet tolerere det? Nei, ingen. Det er du som MÅ sette grenser, men du trenger noe hjelp for å få bukt med det hele. Det betyr dermed ikke sagt tabletter pga adhd, jeg synes ærlig talt at det har med manglende og viklende oppdragelse. 

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig å det er sikkert min skyld at det er sånn. Men når far har vært så eksplosiv så har det endt med at jeg har prøvd å fikse alt hele tiden for å unngå at det klikker. 

Så ja tar den jeg.

Problemet nå er hvordan jeg skal klare å snu det!

Anonymkode: ef1b2...fc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da lar du ungen ødelegge og ungen får ikke noe nytt. Hva lærer barnet når han bare nye ting når han ødelegger?

Tv flytter du på rommet. Mobil får han klare seg uten hvis det blir ødelagt. Samme med spillutstyr.

Det er en naturlig konsekvens rett og slett.

Anonymkode: 1c5e0...84f

Ja det er det riktige å gjøre, jeg vet! Men barnet sliter også med skolevegring som har gjort det vanskelig å ikke ordne opp i frykt for at h*n ikke drar på skolen å mister utdanningen sin😔 barnet er 15 år

Anonymkode: ef1b2...fc6

[Lorieen]

Ødelegger han noe, blir det ikke kjøpt nytt. Enkelt og greit. Han må lære. Og han trenger å lære seg teknikker for sinnemestring og følelseskontroll. Be fastlegen henvise til BUP. Kognitiv atferdsterapi kan f.eks ha god effekt.

[AnonymBruker]

Hvis dette ofte skjer ved spilling, så er saken grei. Da er det null spilling. 

Anonymkode: f341e...ce1

[AnonymBruker]

Ungen må jo få konsekvenser. 15 år!!!!! Og ødelegger ting? Dette er jo alvorlig og han vil slite i livet hvis dere ikke håndterer dette. Jeg tenker at han trenger å snakke med psykolog, og gå på sinnemestringskurs. Og du må slutte å kjøpe nye ting hvis han ødelegger det. Og det er ikke et alternativ å ikke gå på skolen, da må han skaffe seg jobb og flytte på hybel ferdig snakket. Det er helt normalt at 15-16 åringer flytter på hybel, og det høres kanskje ut som at gutten hadde hatt godt av det. 

Anonymkode: ad400...b40

[AnonymBruker]

tussi680 skrev (11 minutter siden):

Her har vi med oppdragelse å gjøre rett og slett, sånn adhd sak utav dette blir for rart og kan dere ikke sette ord på følelser men går på tå hev så blir det jo sånn da. 

Åssen oppførte din mor seg når du var eitrende sint på noe? 

er noe som heter oppdragelse her i verden, håper du tenker etter hva du gjør med hen når hen blir voksen. Vil du fortsatt tolerere det? Vil samfunnet tolerere det? Nei, ingen. Det er du som MÅ sette grenser, men du trenger noe hjelp for å få bukt med det hele. Det betyr dermed ikke sagt tabletter pga adhd, jeg synes ærlig talt at det har med manglende og viklende oppdragelse. 

Å dette synes du hjalp ????

Anonymkode: d6d50...764

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Barnet har adhd og er medisinert.

 

 

Anonymkode: ef1b2...fc6

Åja nei men da så, da burde jo alt være i skjønneste orden…. 🙄

Du forteller at du har skult raseriutbruddene til barnet ditt. At far «aldri har forstått barnet» og at dere har nylig gått fra hverandre.

Jeg ønsker meg inderlig en studie over hvor mange skilsmissebarn som blir satt på ADHD medisin, fordi jeg mistenker at det er en del.

Kan barnet ditt sin adferd skyldes at han er i en livskrise; samlivsbrudd og foreldre som ikke snakker sammen?! Som skjuler hans oppførsel og medisinerer dem? Og forventer at de skal «forsvinne»..? 

Spilling kan trigge sinne og frustrasjon, det er ingen hemmelighet, men hvor mye fortrengt sinne og frustrasjon har sønnen din egentlig? Kanskje har han sterke behov for å uttrykke følelsene sine men ingen arena han opplever kan ta i mot dem og ingen verktøy til å håndtere dem? Så det «koker over» når spillene går til helvete.

Ikke straff verken han eller deg, men forstå først av alt at han har fått utdelt kort på hånda i livet som er mer belastende enn andre, og begynn å åpne opp en arena for dialog som han føler seg trygg i. Du kan forøvrig begynne å game med ham også, bare det å ha nærværet og oppmerksomheten til en foreldre vil mest sannsynlig dempe behovet hans for å utagere når sinnet tar ham som værst. 

 

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (10 minutter siden):

Åja nei men da så, da burde jo alt være i skjønneste orden…. 🙄

Du forteller at du har skult raseriutbruddene til barnet ditt. At far «aldri har forstått barnet» og at dere har nylig gått fra hverandre.

Jeg ønsker meg inderlig en studie over hvor mange skilsmissebarn som blir satt på ADHD medisin, fordi jeg mistenker at det er en del.

Kan barnet ditt sin adferd skyldes at han er i en livskrise; samlivsbrudd og foreldre som ikke snakker sammen?! Som skjuler hans oppførsel og medisinerer dem? Og forventer at de skal «forsvinne»..? 

Spilling kan trigge sinne og frustrasjon, det er ingen hemmelighet, men hvor mye fortrengt sinne og frustrasjon har sønnen din egentlig? Kanskje har han sterke behov for å uttrykke følelsene sine men ingen arena han opplever kan ta i mot dem og ingen verktøy til å håndtere dem? Så det «koker over» når spillene går til helvete.

Ikke straff verken han eller deg, men forstå først av alt at han har fått utdelt kort på hånda i livet som er mer belastende enn andre, og begynn å åpne opp en arena for dialog som han føler seg trygg i. Du kan forøvrig begynne å game med ham også, bare det å ha nærværet og oppmerksomheten til en foreldre vil mest sannsynlig dempe behovet hans for å utagere når sinnet tar ham som værst. 

 

Følte det kom litt feil ut. Barnet er medisinert fra det var 6 år. Aldri hatt problemer med dette før di 2 siste årene. Jeg som mor har nå gått sykemeldt for at barnet skal komme seg på skolen å at alt skal være forutsigbart hele tiden. Vi er ute å går i timesvis flere ganger i uka å prater å prater. Jeg har stoppet alt i mitt liv for å prøve å hjelpe å støtte å være der for h*n.

Anonymkode: ef1b2...fc6

[AnonymBruker]

Kan Bup hjelpe? Barnet sliter jo tydeligvis med noe som gjør at det koker over. Også vesentlig at far er eksplosiv. Merker på min adhd-gutt at han roter når det er rotete, og at han bråker når det er bråk i rommet, og stresser når andre rundt han stresser. Snakket med Bup at han heldigvis ikke hadde sinneproblemer, og da sa hun at det hadde litt med miljøet de vokste opp i. En eksplosiv far, tenker jeg gjør barna mer eksplosive.

Anonymkode: d0b3b...2cb

[AnonymBruker]

At han blir så sint er jo et symptom kan det virke som. Både årsaken til skolevegringen og skilsmissen/følelsene rundt pappaen er nok medvirkende årsaker til de sterke følelsene. 

I tillegg forteller du at du ikke tør å sette grenser, noe som er veldig utrygt for barn og unge. Kan BUP hjelpe med veiledning? Finnes det et lavterskeltilbud i kommunen? 

Anonymkode: 6100d...1c5

[Fighter83]

Spør barnevernet om hjelp med å få foreldreveiledning. De er veldig flinke på dette 👍

Endret 11. desember 2023 av Fighter83

[AnonymBruker]

Du trenger hjelp. Forklar dette i detalj til fastlegen som kan henvise til BUP. Det kan godt hende han nå må endre på medisinene. Det skjer ofte i puberteten. Selvfølgelig hadde det vært bedre med en stabil far, men det får du ikke gjort noe med. I mellomtiden snakker du med gutten en gang han er rolig, og forklarer at nå er det slutt på pengene og du kan ikke kjøpe nytt.

Anonymkode: c90bf...b44

[AnonymBruker]

Har hatt det likt med en 15 åring med adhd.

Tips fra MST var at han skulle fysisk stoppes når han gikk løs på ting. Men det måtte far gjøre han er større enn meg.

Når jeg var alene å han svartnet,gikk gjerne et vindu osv,var det politiet vi ringte. Veldig effektivt!

Det at han utagerer hos deg og ikke hos far viser at han kan regulere det.

Anonymkode: ffcef...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har hatt det likt med en 15 åring med adhd.

Tips fra MST var at han skulle fysisk stoppes når han gikk løs på ting. Men det måtte far gjøre han er større enn meg.

Når jeg var alene å han svartnet,gikk gjerne et vindu osv,var det politiet vi ringte. Veldig effektivt!

Det at han utagerer hos deg og ikke hos far viser at han kan regulere det.

Anonymkode: ffcef...104

Takk for svar! Har tenkt mye om jeg skal ringe noen når det står på! Men av en eller annen grunn klarer jeg ikke, for h*n er så sinnsykt sjenert og usikker for andre mennesker. H*n vil ikke prate med noen. Såvidt jeg får barnet med til bup. Kan virke som sosial angst. Men jeg ser jo at det jeg gjør ikke funker😢 å barnet nekter å være hos far. Så da går vi her i denne onde sirkelen som jeg ikke aner hvordan jeg skal komme meg ut av!

Anonymkode: ef1b2...fc6

[AnonymBruker]

At det utelukkende skjer når han er alene med deg betyr at han fint kan regulere seg, men han gidder ikke, for han vet så inderlig godt at du bare glatter over og erstatter alt han ødelegger.

Det er primært du som trenger hjelp og veiledning her. 

Anonymkode: dfd09...f67