Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er en dame på 67 år og har vært singel store deler av livet. 
Hatt et veldig tøft liv og lengtet etter en mann i mange år. 
Så møtte jeg drømmemannen for ett år siden. 
Vi har det helt fantastisk sammen på alle måter, og jeg føler endelig lykken står meg bi. 

MEN… Han er gift, og vil ikke bryte med sin kone da de har alt for mye sammen både materielt, økonomisk og familiært. 
Jeg forstår ham, og selv om jeg vet det er galt greier jeg ikke å bry meg om hans kone. 
Det er jo ikke jeg som gjør noe galt her…  Eller…? 
Føler det er min tur nå, og jeg er blitt for gammel til å gi slipp på kjærligheten når jeg endelig møter den. 
Hva tenker dere? 

Anonymkode: 3a952...598

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tenker at du nøyer deg med smuler. At han får i pose og sekk. At han vil velge deg vekk først av alt dersom noe skjer. At familien hans er viktigere for han enn du er og at de vil ta raseriet ut på deg dersom de finner ut at du finnes. 

  • Liker 11
Skrevet

Jeg tenker at du kommer til å bli såret - ofte.  På julaften, nyttårsaften, ferien, reiser, familiesammenkomster.  Alle de  gangene han kommer til å være sammen med og opptatt av familien sin.  Vil du virkelig det?

 

  • Liker 8
  • Nyttig 4
Skrevet

Selvfølgelig gjør du noe galt. Det er mannen som svikter sin kone, men du gjør så absolutt noe bedritent mot et annet menneske. Du er medvirkende til å potensielt ødelegge et annet menneske. Så jo, det er uten tvil «galt». 

Anonymkode: 06224...77a

  • Liker 8
Skrevet

Høres ensomt ut å være med en mann som har en annen familie. 

Han kommer jo aldri til å virkelig være der for deg.

Anonymkode: 2afb7...060

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er en dame på 67 år og har vært singel store deler av livet. 
Hatt et veldig tøft liv og lengtet etter en mann i mange år. 
Så møtte jeg drømmemannen for ett år siden. 
Vi har det helt fantastisk sammen på alle måter, og jeg føler endelig lykken står meg bi. 

MEN… Han er gift, og vil ikke bryte med sin kone da de har alt for mye sammen både materielt, økonomisk og familiært. 
Jeg forstår ham, og selv om jeg vet det er galt greier jeg ikke å bry meg om hans kone. 
Det er jo ikke jeg som gjør noe galt her…  Eller…? 
Føler det er min tur nå, og jeg er blitt for gammel til å gi slipp på kjærligheten når jeg endelig møter den. 
Hva tenker dere? 

Anonymkode: 3a952...598

Tenker at mannen klarer å vurdere selv om sin egen hjemmebane og sitt liv...og han velger å være med deg..

Kos deg bare.

  • Liker 3
Skrevet

Jeg tenker at dette her ikke er kjærlighet fra hans side. Det er kjipt at du har vært singel store deler av livet, men du kan ikke bare nøye deg med det der bare fordi det er lenge siden sist..

Det er din tur ja, din tur til å finne ekte kjærlighet! Du må bare lete videre for du kommer bare til å bli såret av dette her tilfellet av en "mann"..

 

Anonymkode: 5d8ff...fe8

  • Liker 2
Skrevet

Det er begrenset hvor lenge mannen klarer å leve dobbeltliv. Og når det blir oppdaget, kommer han til å velge kona. Og jo lenger tid det tar før det skjer, jo sterkere følelser og jo lenger inn i smørja befinner du deg. Jeg dømmer deg ikke for det du gjør, men du kommer garantert til å bli såret.

Anonymkode: 7fd5e...99c

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Og når du blir gammel og syk så sitter han hjemme og blir vartet opp av kona. Det blir stas.

  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg regner med du vil si det samme om du er i ett forhold og han er utro? Du vil ikke legge noe skyld på den andre damen, hun gjør ikke noe galt?

Men kanskje ikke så stor fare for at du vil reagere på utroskap, hvis du uansett mener at det er greit dele drømmemannen, og at din definisjon av kjærlighet at han ønsker ha deg på si, og fortsette sitt samliv med sin kone. Det er ikke min definisjon av kjærlighet, men...

 

Anonymkode: 1157c...0c6

  • Liker 1
Skrevet

Du kan jo være bedre enn han og si at dette ikke er greit og avslutte. Neste gang finner du en singel mann som bare er din. Er vel ikke moro å dele på godsakene vel???!

Anonymkode: 7cb36...451

Skrevet

Du nøyer deg med smuler fra en annen kvinnes bord. Synes du ikke at du fortjener bedre?

  • Liker 2
Skrevet

Nei det er aldri greit å være utro og du må innse at du blir brukt og utnyttet. Du bidrar i tillegg til å traumatisere og totalt ødelegge en kvinne for resten av hennes liv, det er tortur når hun finner ut av det. Og du bidrar til at menn fortsetter å behandle damer som dritt. 

Stopp det! Ha litt selvrespekt. Hvis drømmemannen er en utro empatiløs dritt så har du ikke høye krav 

Anonymkode: 6b9e9...bd9

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Kjenner jeg får litt vondt av deg. Det er ikke noe godt å med ensomheten, i hvert fall ikke etter et langt liv alene. Det er lett for andre å dømme. Jeg kan forstå at du føler det er din tur.
Men du virker ikke overbevist selv, for da hadde du ikke spurt om det.

Han er en drittsekk og bærer det primæret ansvaret for utroskapen.
Men holdningen om at du er uten ansvar når du bevisst inngår et seksuelt forhold med noen som er i et forpliktende forhold , er moralsk lavmål. De som ikke innser dette selv, fortjener egentlig ikke bedre.
Det er dama hans som er det egentlige offeret.
Jeg tror du kan finne andre, TS. Gjør det.

Anonymkode: e098b...30e

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet

Er han utro med deg, kan han også være utro mot deg. Tenk om han har et aktivt sexliv med kona eller noen andre? 

Skrevet

Hadde han følt kjærlighet for deg så hadde han gått fra kona.

Anonymkode: a06fa...9fb

  • Nyttig 1
Skrevet

Nyt det at du har fått oppleve en kjærlighet og bruk det som springbrett til å finne en mann som vil bli sett med deg i dagslys. 

Anonymkode: df93e...b08

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er en dame på 67 år og har vært singel store deler av livet. 
Hatt et veldig tøft liv og lengtet etter en mann i mange år. 
Så møtte jeg drømmemannen for ett år siden. 
Vi har det helt fantastisk sammen på alle måter, og jeg føler endelig lykken står meg bi. 

MEN… Han er gift, og vil ikke bryte med sin kone da de har alt for mye sammen både materielt, økonomisk og familiært. 
Jeg forstår ham, og selv om jeg vet det er galt greier jeg ikke å bry meg om hans kone. 
Det er jo ikke jeg som gjør noe galt her…  Eller…? 
Føler det er min tur nå, og jeg er blitt for gammel til å gi slipp på kjærligheten når jeg endelig møter den. 
Hva tenker dere? 

Anonymkode: 3a952...598

Det er ALDRI greit å være utro. Et slikt svik mot mennesker som står deg nær og som har tillit til deg, blir aldri riktig. 

Hvis du er sammen med han på tross av du er klar over at det samtidig betyr at han er utro mot sin kone, da er du medskyldig i utroskap.

Anonymkode: ad12b...541

  • Nyttig 1
Skrevet

Det er ikke kjærlighet når man er nr 2. 

Finn deg en som behandler deg som nr 1. Da finner du kjærlighet. 

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er jo ikke jeg som gjør noe galt her…  Eller…? 
Føler det er min tur nå, og jeg er blitt for gammel til å gi slipp på kjærligheten når jeg endelig møter den. 
Hva tenker dere? 

Anonymkode: 3a952...598

Moralsk sett har du ikke hovedansvarlig, men siden du vet han er gift er du tilrettelegger for utroskap. Det har ikke noe å si da. Men, du kommer nok til å bli veldig såret her. Han bruker deg, og har ingen intensjon om å ha 'kun deg'. Du får restene etter han.

Du kan fint se etter andre og faktisk ligge med de uten at du er utro da han gifte per definisjon ikke er din.

Anonymkode: fa416...f59

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...