Det ballet på seg av å ikke kunne amme

[AnonymBruker]

Jeg sitter med baby på 7 måneder og tenker tilbake på hva som gikk så galt.

Hvorfor mestret jeg ikke ammingen? Hvorfor var overgangen til det å bli mor så vanskelig? Hvorfor fikk jeg " fødselsraseri".

Alt gikk så fint helt til fødsel var overstått. Ammingen var bare noe jeg hørte enkelte slet med, men skjønte ikke hvorfor. Jeg hadde god kunnskap om dietak osv. Allikevel gikk det ikke.

Mine problemer:

Jeg hatet i utgangspunktet brystene mine og ble direkte uvel av at de ble blottlagt. 

Jeg hadde for lite kunnskap om hvor viktig amming er og at dietak kun er en av mange utfordringer, men det var kun det det var fokus på

En jordmor som påpekte hvor lite melk jeg hadde på dag 3 på barselavdelingen etter å ha sett to små skvetter i en flaske. Denne tok knekken på meg! En kommentar som underbygget følelsen av at kroppen min skulle svikte meg igjen fordi jeg måtte ha medisiner for å bli gravid.

Lite omsorg på barselavdelingen. Jeg var så utmattet og engstelig at jeg ikke spiste, sov eller drakk noe særlig. Min mann måtte jobbe, og trodde jeg var i trygge hender.

Har dårlig samvittighet fordi barnet fikk flaske og ikke nærheten ammingen gir. Det gjør meg så vondt å tenke på. Det at babyen min fikk en dårlig start på grunn av min manglende kunnskap.

I tillegg kom kostnadene med pumpeutstyret jeg ble anbefalt av helsestasjonen. En pumpe røk sund, så måtte leie. Deretter kjøpte jeg. Totalt gikk det 9 000 til pumper og 3000 til flasker i tillegg til nan.

Det ble kolikk av morsmelkerstatningen og reflux . Det ble brystbetennelser. Det ble søvnløse netter som gikk med til pumping, amming og blanding av nan. Det ble skriking og uro. Fysioterapeuten mente babyen trengte mer nærhet. Helsestasjonen mente babyen trengte min morsmelk og pumping. Legen mente vi skulle prøve en annen morsmelkerstatning. En annen lege mente babyen hadde reflux. Jeg pumpet og ammet om hverandre i 2 måneder og pumpet i 2 måneder til før melken var borte.

Melken var borte fordi jeg ikke hadde tid til å ivareta meg selv og ingen andre gjorde det. Å ta hånd om et barn med kolikk krever mye når det er trippelt regime på matfronten. 

Så kom dagen jeg skulle tilbake i jobb, så alt for tidlig og når ting endelig ble bedre og jeg kunne få tilbake pusten. 

Alle på jobb tok for gitt at jeg hadde ammefri og snakket mye om " da jeg ammet". Det knøt seg i brystet hver gang.

På toppen av at barnet ikke fikk nærheten skal jeg heller ikke ha krav på ammefri.

Er det en som fortjener ammefri, så er det barnet mitt, for amming er jo mer enn mat. Den nærheten jeg ikke fikk gitt, den gode starten babyen min ikke fikk, det plager meg veldig. Den manglende omsorgen jeg som mor ikke fikk da jeg nesten bukket under, den har skremt meg.

Et lite hjertesukk i etterpåklokskapens lys

Anonymkode: d85e7...fcc

[AnonymBruker]

Ny dag, ny sutrete mamma

Anonymkode: 2e794...123

[AnonymBruker]

Ammefri er for de som ammer eller pumper. Ikke for å være sammen med babyen. Trenger babyen deg mer, får du jobbe litt redusert en periode. Jeg skjønner du har hatt det vanskelig, men noen ganger må man ta litt tak selv og ikke bare skylde på alt og alle. Hilsen mor til barn 1 år. 

Anonymkode: ab063...03b

[Fame]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ny dag, ny sutrete mamma

Anonymkode: 2e794...123

Ny dag, nytt idiotisk utsagn fra anonyme brukere

[AnonymBruker]

Forstår at det er sårt for deg, men du er virkelig ikke alene. Det er mange som ikke får til ammingen og må gi MME, og det blir helt flotte, oppegående og friske mennesker av de også. Og du har jo fortsatt gitt barnet ditt god nærhet utenom ammingen, regner jeg med. Da min mor og hennes søsken vokste opp ble bestemoren min (og sikker mange andre) anbefalt MME foran amming. På grunn av det ble ingen av de ammet, men de er kjempefine mennesker alle sammen. Som mor er det fort gjort å tenke at man ikke gjør nok og ikke får til det "alle andre" får til, men de aller fleste oppegående mennesker gjør en jobb med barna sine som er mer enn god nok, selv om det ikke alltid føles sånn uansett hvor hardt man prøver.

Jeg er forsåvidt 100% enig i at omsorgen for nybakte mødre er alt, alt for dårlig. Det er mange som føler seg ensomme i permisjonen, og som er forventet å klare "alt" uten hjelp fra noen som helst. Det er forferdelig tungt, og det kjenner jeg meg veldig igjen i.

 

Anonymkode: d6923...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ny dag, ny sutrete mamma

Anonymkode: 2e794...123

Håper du får en fin jul. Du må ha hatt det tøft med så manglende empati for andre

Anonymkode: d85e7...fcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ny dag, ny sutrete mamma

Anonymkode: 2e794...123

En ny dag, og hva skal man kalle sånne som deg? 

Anonymkode: 7bd69...554

[AnonymBruker]

Men hvorfor fikk barnet for lite nærhet, lå det alene midt utpå gulvet med flaska alene hver gang det fikk mat? 

Anonymkode: 8146d...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg sitter med baby på 7 måneder og tenker tilbake på hva som gikk så galt.

Hvorfor mestret jeg ikke ammingen? Hvorfor var overgangen til det å bli mor så vanskelig? Hvorfor fikk jeg " fødselsraseri".

Alt gikk så fint helt til fødsel var overstått. Ammingen var bare noe jeg hørte enkelte slet med, men skjønte ikke hvorfor. Jeg hadde god kunnskap om dietak osv. Allikevel gikk det ikke.

Mine problemer:

Jeg hatet i utgangspunktet brystene mine og ble direkte uvel av at de ble blottlagt. 

Jeg hadde for lite kunnskap om hvor viktig amming er og at dietak kun er en av mange utfordringer, men det var kun det det var fokus på

En jordmor som påpekte hvor lite melk jeg hadde på dag 3 på barselavdelingen etter å ha sett to små skvetter i en flaske. Denne tok knekken på meg! En kommentar som underbygget følelsen av at kroppen min skulle svikte meg igjen fordi jeg måtte ha medisiner for å bli gravid.

Lite omsorg på barselavdelingen. Jeg var så utmattet og engstelig at jeg ikke spiste, sov eller drakk noe særlig. Min mann måtte jobbe, og trodde jeg var i trygge hender.

Har dårlig samvittighet fordi barnet fikk flaske og ikke nærheten ammingen gir. Det gjør meg så vondt å tenke på. Det at babyen min fikk en dårlig start på grunn av min manglende kunnskap.

I tillegg kom kostnadene med pumpeutstyret jeg ble anbefalt av helsestasjonen. En pumpe røk sund, så måtte leie. Deretter kjøpte jeg. Totalt gikk det 9 000 til pumper og 3000 til flasker i tillegg til nan.

Det ble kolikk av morsmelkerstatningen og reflux . Det ble brystbetennelser. Det ble søvnløse netter som gikk med til pumping, amming og blanding av nan. Det ble skriking og uro. Fysioterapeuten mente babyen trengte mer nærhet. Helsestasjonen mente babyen trengte min morsmelk og pumping. Legen mente vi skulle prøve en annen morsmelkerstatning. En annen lege mente babyen hadde reflux. Jeg pumpet og ammet om hverandre i 2 måneder og pumpet i 2 måneder til før melken var borte.

Melken var borte fordi jeg ikke hadde tid til å ivareta meg selv og ingen andre gjorde det. Å ta hånd om et barn med kolikk krever mye når det er trippelt regime på matfronten. 

Så kom dagen jeg skulle tilbake i jobb, så alt for tidlig og når ting endelig ble bedre og jeg kunne få tilbake pusten. 

Alle på jobb tok for gitt at jeg hadde ammefri og snakket mye om " da jeg ammet". Det knøt seg i brystet hver gang.

På toppen av at barnet ikke fikk nærheten skal jeg heller ikke ha krav på ammefri.

Er det en som fortjener ammefri, så er det barnet mitt, for amming er jo mer enn mat. Den nærheten jeg ikke fikk gitt, den gode starten babyen min ikke fikk, det plager meg veldig. Den manglende omsorgen jeg som mor ikke fikk da jeg nesten bukket under, den har skremt meg.

Et lite hjertesukk i etterpåklokskapens lys

Anonymkode: d85e7...fcc

Den største feilen man gjør er å tro at man skal bli tatt godt vare på på barselavdelingen. 

Sannheten er at det er man mer overlatt til seg selv på barsel enn på barselhotell, for på barselhotell får man ha noen med seg hele tiden. 

 

Ganske latterlig, med tanke på at man er på barsel nettopp fordi man er avhengig av helsehjelp. 

Anonymkode: 0d4a2...c9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ny dag, ny sutrete mamma

Anonymkode: 2e794...123

Jeg vet ikke helt hva som er verst; at du klarer å lire av deg noe slikt dritt eller at det sitter to mennesker som faktisk liker innlegget. 

Anonymkode: 0d4a2...c9f

[AnonymBruker]

Håper det hjelper å snakke/skrive det ut og at du har omsorgsfulle mennesker rundt deg. Hvis du har anledning, ta deg noe fri fra jobb for å kose deg med barnet ditt, kanskje? Hvis ikke, sørg for at tiden sammen er god og ikke preget av tristhet over det som har vært vondt i fortid. 

Anonymkode: 76150...93a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ammefri er for de som ammer eller pumper. Ikke for å være sammen med babyen. Trenger babyen deg mer, får du jobbe litt redusert en periode. Jeg skjønner du har hatt det vanskelig, men noen ganger må man ta litt tak selv og ikke bare skylde på alt og alle. Hilsen mor til barn 1 år. 

Anonymkode: ab063...03b

Det vet jeg, og derfor er det sårt å se andre reise 2 timer tidligere hjem for å gi både nærhet og morsmelk. Selv jobber jeg fulle dager og gir flaske

 

Anonymkode: d85e7...fcc

[Million]

Jeg må tilstå at jeg ikke helt skjønner hvorfor du klager over "manglende nærhet". Du sitter jo med babyen i armene dine og ser den inn i ansiktet mens du mater med flaske, gjør du ikke? Det er nærhet. Kontakt. Den hører stemmen din og ser deg inn i ansiktet og du holder i den, har kontakt.

Nærkontakt går fint an uten at man har puppen bar. 

Det blir fine folk av barn som er vokst opp på MME også, så ikke ta det så tungt. Det går fint.

Men jeg må si det er grusomt å tenke på at i dag må mødre tilbake i jobb så altfor tidlig, forlate de små babyene sine etter bare noen måneder. Der har jeg virkelig medfølelse med deg og dagens mødre, mange ønsker nok at de kunne vært hjemme ett helt år (eller mer).  

Håper det går bra fremover med deg! Prøv å trøste deg med at baby har fått masse nærkontakt med flaskemating også og vokser bra på det.

Endret 10. desember 2023 av Million

[AnonymBruker]

🤷🏼‍♀️Sånn er det bare. Noen får det til og andre ikke. Ikke noe problem i vår tid mtp mme osv.

Livet går videre, og det burde du også.  🥱

Anonymkode: 46df0...e7f

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på at babyen din har det veldig fint og blir en sunn og frisk voksen uansett! Jeg syntes det er så voldsomt synd at mødre ikke blir bedre ivaretatt på barsel. Jeg var immobil og uten evne til å ta vare på meg selv etter katastrofesnitt. Allikevel hadde jeg ansvar for baby. Aldri følt meg så hjelpesløs i hele mitt liv. 
 

Jeg forstår også at du føler det er vanskelig at du ikke får ammefri. Du er en bedre person enn meg. Jeg hadde jugd.. 

Anonymkode: 7676f...4fa

[AnonymBruker]

For mye ammepress. Det ødelegger for en fin tid! 

Anonymkode: a21d9...a52

[AnonymBruker]

Manglende nærhet? Man kan jo gi like mye nærhet uten puppen. Vår har ALDRI gjort noe annet enn å ligge i armene våre med flaske, aldri blitt matet med den på noen annen måte (vippestol etc) som jeg ser noen gjør, masse blikkontakt og kos. De blir like fine mennesker på mme, jeg ble en bedre mamma med det, og pappaen har hatt en fin tid med å knytte like sterke bånd til babyen som meg, han kan ha henne alene uten å være avhengig av mat fra puppen. Skal man se bort ifra at morsmelk så klart er det beste så finner jeg ikke noe negativt med at det ble som det ble nå. I starten føltes det sårt at jeg ikke fikk til amming, ei heller pumping, men det verste var egentlig alle tankene om at «er jeg en dårlig mor som ikke engang får til å gi babyen mat som alle andre» (ammepress er noe dritt). 

Anonymkode: 1b091...8f9

[AnonymBruker]

Vettu, du har gjort en kjempe jobb! Barnet ditt er veldig veldig som har deg som mor! Desverre er kvinnehelse nedprioritert og det går utover nettopp dette du nevner. Du er ikke alene i den båten, men desverre så føles der alltid så ensomt. Du har gjort ditt aller beste, og barnet ditt har fått en god start med all den kjærlighet du har gitt den. Det neste som du bør prioritere for deg og ditt barn er å gi deg selv litt kjærlighet. 

Anonymkode: 8e6b7...4dc

[AnonymBruker]

Jeg forstod ikke hele innlegget: hvorfor fikk ikke barnet ditt nærheten den skulle hatt? 

Anonymkode: 24756...de4

[Gjest Chicchi]

Først og fremst vil jeg si at det er helt lov å kjenne på dette! Det er mye fokus på amming og man drukner i råd, hvilket bare skaper mer stress. Kan også kjenne meg igjen i dette med at kroppen "svikter" deg, både når man prøvde å bli gravid og når man prøvde å amme. Men du høres ut som en mamma som har fokus på nærhet, så jeg er sikkert på at du gir babyen det den trenger utenom ammingen. 

Og dette med at det stikker når folk snakker om amming; det er nesten noe man må leve med. Surt, men sant. Jeg synes det stikker når folk snakker om hvor enkle de ble gravide, at de bare sluttet på pillen, og så vips. Min reise for å bli gravid unner jeg ingen. 

Jeg er sikker på at du og babyen knyter bånd hver dag, amming eller ei  Men la deg selv kjenne på følelsene og ikke hør på de ræva kommentarene litt lenger opp her. Det er troll som hverken har liv eller medfølelse.