Hvilke mor / far er du?

[AnonymBruker]

Som foreldre har vi vært opptatt av å ta ting som det kommer. Har ikke vært så nøye med smokkeslutt, bleieslutt, da dette skjer når varna er klar for det. Våre barn slutten med bleie før de var 3. Vi har kjørt en litt annerledes stil enn mange andre. Har ikke hatt forbud mot nettbrett, eller godteri. Vi kan ha ei skål fremme uten at de kaster seg over den, de kan ta et par biter så er de fornøyd. 
Vi gir ikke ukepenger, men de får når det er noe de skal. 
men vi har hatt innetider, og vært nøye på lekser. 
nå er de straks myndig, og er både flinke på skolen, drikker ikke alkohol, er kjekke og har gode venner. 
Jeg tror barn som har et strengt regime blir mer testende og mindre ærlige. 
Vi er mer avslappende foreldre, og har avslappende barn. 
Jeg er pedagog og vet at barn er svært ulike, at mange barn må ha tydelige rammer, spesielt om de har utfordringer. 
Så er det litt hva vi selv er oppvokst med og hvor bevisst vi er på hva vi fører med oss videre. 
kommunikasjon og tilstedeværelse har vært nøkkelen for oss. 
Hører stadig foreldre som har skjerm tid, og mye regler barna må forholde seg til. En måte å føle en har kontroll som forelder, og mange må ha det. 
Tenker det er viktig at barna finner litt ut av ting selv, at ikke vi voksne skal styre alt. 
Barn blir selvstendig når de får lov å prøve seg, og lære og feile. 
Er selv oppvokst slik og det gikk jo fint det også. men det skal sies at noen barn trenger en helt annen stil for å fungere. 
Man tror ofte som forelder (vi tar ofte æren) at barn som spiser grønnsaker og løk fordi vi er så flinke i matveien, sannheten er at de har ulike smaksløker. 
det finnes utallige bøker om barneoppdragelse og pedagogiske løsninger, men det viktigste er at vi som forelder leser vårt barn og ser behovet for det barnet. Teorien passer ikke for alle. 
hvilke forelder er du og har du reflektert over hvorfor? 
 

Anonymkode: 7a99b...b5e

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg i at det er individuelle forskjeller, både barn og foreldre er ulike. Det med å ta ting litt som de kommer passer godt for noen foreldre, og er vanskelig for andre. Det passer veldig godt med noen barn, og kan bli trøblete med andre. Og det vil variere fra område til område i oppdragelsen også. 

Jeg vet heller ikke helt hvor grensen går for at en kan kalle det å ta ting som de kommer, og når ikke gjøre det. Men generelt så syns jeg det du beskriver, er det vanligste blant foreldre rundt oss. Jeg kjenner ingen med forbud mot godteri eller nettbrett. Bleieslutt og smokkeslutt er det flere som har stresset med, men da har jeg egentlig inntrykk av at de tok det som det kom, og så viste det seg å bli vrient. 

Selv er jeg strengere enn jeg så for meg, tror jeg. Vi har ikke nettbrett, men barna er i barnehagealder enda. Vi vil at de skal gjøre andre ting enn å sitte med nettbrett nå, det kommer tidsnok. Men jeg kan godt sette barna foran TVen en dag vi har lavt blodsukker og er ordentlig sure etter jobb og jeg skal lage middag, uten dårlig samvittighet eller tanker om at det er feil. Smokk brukte de ikke, og bleieslutt gikk raskt og greit med den ene, og tok noen uker med den andre, begge var 2,5 år. Det var ikke noe spesielt som tilsa at de var klare for det akkurat da, men det var sommerferie og dermed praktisk. 

Med kosthold er jeg strengere enn noen foreldre rundt oss, og mindre streng enn andre. Her er jeg spesielt opptatt av å gjøre det på en annen måte enn mine foreldre fordi jeg spiste lite som barn, og opplevde at de stresset veldig med det (ut i fra omsorg, men det virket mot sin hensikt). 

Anonymkode: e4278...ddc

[AnonymBruker]

Du snakker jo mot deg selv. Først beskriver du deres oppdragerstil som den o store sannheten som er årsaken til at dere i følge deg selv har perfekte barn og at det er feil å gi barn for mange regler for deretter å påpeke at barn er forskjellige og krever forskjellig oppdragerstil, helt uten å innse at veldig mange barn faktisk trenger regler og strengere foreldre. Det er så pass at jeg betviler at du er pedagog når du viser så liten forståelse for at det både er begrenset hvor mye foreldrestil kan påvirke barnas personlighet og utvikling og også at det som fungerer for ett barn ikke fungerer for andre. Det er dessuten ironisk at du kritiserer foreldre for å ta æren for det som er positivt med barna deres samtidig som det er akkurat det du gjør gjennom hele innlegget ditt, tar æren for at egne barns utvikling. Det er vanskelig å forstå hvor du vil med innlegget ditt når det egentlig framstår mest som selvskryt og kritikk av andre. 

Anonymkode: c6b94...f5e

[AnonymBruker]

Streng, men kjærlig. Har forventninger og krav, tilpasset alder.

Anonymkode: 12e86...815

[Rosa Dartle]

Jeg hadde det utrolig strengt da jeg var barn. Altfor mye grenser. Fikk ikke lommepenger. Tok den helt ut da jeg flyttet hjemmefra, så med egne barn har vi grenser, men for de viktigste tingene. Relativt løs oppdragelse, tenker at vi velger våre kamper med omhu. Gir lommepenger og bruker app med sparemål for å lære seg om økonomi. Så får vi se om det blir noe bedre enn med meg 😅

[AnonymBruker]

Jeg er opptatt av å være forutsigbar og logisk. Det jeg sier og det jeg gjør skal ha en sammenheng, det skal formidles til barna (ingen uskrevne regler hjemme hos oss) og det skal være trygghet i meg. 

Anonymkode: b9622...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Som foreldre har vi vært opptatt av å ta ting som det kommer. Har ikke vært så nøye med smokkeslutt, bleieslutt, da dette skjer når varna er klar for det. Våre barn slutten med bleie før de var 3. Vi har kjørt en litt annerledes stil enn mange andre. Har ikke hatt forbud mot nettbrett, eller godteri. Vi kan ha ei skål fremme uten at de kaster seg over den, de kan ta et par biter så er de fornøyd. 
Vi gir ikke ukepenger, men de får når det er noe de skal. 
men vi har hatt innetider, og vært nøye på lekser. 
nå er de straks myndig, og er både flinke på skolen, drikker ikke alkohol, er kjekke og har gode venner. 
Jeg tror barn som har et strengt regime blir mer testende og mindre ærlige. 
Vi er mer avslappende foreldre, og har avslappende barn. 
Jeg er pedagog og vet at barn er svært ulike, at mange barn må ha tydelige rammer, spesielt om de har utfordringer. 
Så er det litt hva vi selv er oppvokst med og hvor bevisst vi er på hva vi fører med oss videre. 
kommunikasjon og tilstedeværelse har vært nøkkelen for oss. 
Hører stadig foreldre som har skjerm tid, og mye regler barna må forholde seg til. En måte å føle en har kontroll som forelder, og mange må ha det. 
Tenker det er viktig at barna finner litt ut av ting selv, at ikke vi voksne skal styre alt. 
Barn blir selvstendig når de får lov å prøve seg, og lære og feile. 
Er selv oppvokst slik og det gikk jo fint det også. men det skal sies at noen barn trenger en helt annen stil for å fungere. 
Man tror ofte som forelder (vi tar ofte æren) at barn som spiser grønnsaker og løk fordi vi er så flinke i matveien, sannheten er at de har ulike smaksløker. 
det finnes utallige bøker om barneoppdragelse og pedagogiske løsninger, men det viktigste er at vi som forelder leser vårt barn og ser behovet for det barnet. Teorien passer ikke for alle. 
hvilke forelder er du og har du reflektert over hvorfor? 
 

Anonymkode: 7a99b...b5e

Er litt som deg. Barna har fått mer ansvar for seg selv etter hvert som de viser de er modne for det. Feks leggetid har de styrt selv siden 12-årsalder. De legger seg når de er trøtt. Såklart har de testet å være oppe lenge, men merker selv at det blir bare slitsom dagen etter.

De har grenser som innetid, jeg vil alltid viyr hva de skal og når og hvordan de kommer hjem osv. Det har med sikkerhet å gjøre.

Barna har ikke fått andre konsekvenser på dårlig oppførsel  (skulk og likgnende) enn dårlig samvittighet og en prat med meg. De har gjort ting en gang og aldri mer. 

De spiser det meste, men det er fordi vi alltid har oppfordret til å prøve uansett hva det er, og alltid mange ganger.

De er ungdommer, er kjekke og greie, gjør det de skal, drikker ekstremt lite (de liker å få smake litt av meg til jul eller lignende, de som er over 16).

Jeg er også pedagog, og vet at barn trenger ulike grenser og oppdragelse. Jeg har reflektert over hva som er viktigest for meg at barna er og blir, at vi har et godt forhold og at de alltid kan komme til meg om det er noe. De vet at om de går på en smell og drikker seg full kan de ringe meg, eller om venner gjør det. De vet at de ikke får kjeft om de gjør noe galt. De er mennesker de også, alle gjør noe galt. De er  Ungdommer og skal prøve og feile. 

Spesielt min mor har vært skeptisk til oppdragelsen. Men jeg har nå en flokk herlige ungdommer som er flinke på skolen, høflige og greie utenfor hjemmet, hjelpsom hjemme, raus med klemmer og gode ord til mammaen sin osv. 

Jeg har lest veldig mye om barns utvikling, hjernens utvikling, oppdragelse osv, og har funnet ut hva som er best for mine barn.

 

Anonymkode: 6eff3...4bc

[Gjest jegerrinne]

Her så har vi hatt rutiner. Ble vel nesten automatisk pga fjøs osv. Opp til fast tid på morgen. Mat til faste tider, legging var litt opp og ned. Skulle vi bort var ungene med, sov evnt på sofa eller reiseseng hvis vi ikke kom hjem tidlig. Ungene med i fjøset, lærte tidlig å bidra og hjelpe til. Som er nok årsak til at begge begynte å jobbe litt alt fra de var 12 år, pakket ved, avløser og klippet plen til naboer, snømåking osv. Eldste er nå lærling pluss at han fortsatt har avløser på kveld etter lærlingjobb og noen helger, pluss snømåking . Yngste avløser og videregående skole, og hjelper og et sted å servere og legge mat litt i helger.

Og de har altid likt å drive ute halte,fiske turer på fjellet osv, dermed så har nå skjermtid ikke vært nødvendig. 

Men som sagt det å ha litt forutsigbart de fikk tilsnakk hvis de ikke satt pent ved bordet, at de skulle takke for ting  hilse pent, osv det er en ting jeg ser i barnehage og i skole. Ofte sier barn helt ned i 3 års alder de ikke behøver å sitte ved bordet selv om de andre ikke er ferdig,  for mamma og pappa sier jeg bare kan gå.

Hos oss måtte de sitte ved bordet til vi alle var ferdig. De var med å dekte på og av bordet, de fikk tidlig lære at rommer var drms oppgave å rydde og vaske var ikke det gjort da ville evnt en gode bli borte 

[AnonymBruker]

Har lite regler utenom leggetid. Ser an situasjonene og følger ikke nødvendigvis opp en konsekvens om jeg synes jeg tok feil. Jeg stiller opp som best jeg kan, lar de få være i fred når de vil og er tilgjengelig når de har behov for meg. Legger fram muligheter og forsøker å motivere, men presser ikke.

Barna mine er både tilfredse og ikke. De er ikke jevnt over harmoniske og glade. De er veldig sammensatte. Jeg vet ikke om min oppdragerstil vil medføre at de blir trygge, kompetente voksne. Jeg tenker at jeg skal være god med dem, så krysser jeg fingrene og håper det vil gå bra. 

Anonymkode: 92e82...923

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så god på grensesetting.

Anonymkode: 9a2f9...925

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er ikke så god på grensesetting.

Anonymkode: 9a2f9...925

Har du tenkt over hvorfor og i hvilke situasjoner du føler du ikke får det til? Er det ting som er veldig viktig? 
Min mor sleit med grensesetting på meg, fordi jeg kjempet så mye i mot at hun måtte velge sine kamper. Og det skjønner jeg veldig godt. Å ha konstant dårlig stemning i heimen er jo slitsomt det også. 
Så lenge barna er fornøyd og har det bra er jo det viktigst. 

 

Anonymkode: 7a99b...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har lite regler utenom leggetid. Ser an situasjonene og følger ikke nødvendigvis opp en konsekvens om jeg synes jeg tok feil. Jeg stiller opp som best jeg kan, lar de få være i fred når de vil og er tilgjengelig når de har behov for meg. Legger fram muligheter og forsøker å motivere, men presser ikke.

Barna mine er både tilfredse og ikke. De er ikke jevnt over harmoniske og glade. De er veldig sammensatte. Jeg vet ikke om min oppdragerstil vil medføre at de blir trygge, kompetente voksne. Jeg tenker at jeg skal være god med dem, så krysser jeg fingrene og håper det vil gå bra. 

Anonymkode: 92e82...923

Det går nok veldig bra. Høres ut som dine barn får litt ansvar og finner ut av ting selv, og det gir de selvstendighet 

Anonymkode: 7a99b...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du snakker jo mot deg selv. Først beskriver du deres oppdragerstil som den o store sannheten som er årsaken til at dere i følge deg selv har perfekte barn og at det er feil å gi barn for mange regler for deretter å påpeke at barn er forskjellige og krever forskjellig oppdragerstil, helt uten å innse at veldig mange barn faktisk trenger regler og strengere foreldre. Det er så pass at jeg betviler at du er pedagog når du viser så liten forståelse for at det både er begrenset hvor mye foreldrestil kan påvirke barnas personlighet og utvikling og også at det som fungerer for ett barn ikke fungerer for andre. Det er dessuten ironisk at du kritiserer foreldre for å ta æren for det som er positivt med barna deres samtidig som det er akkurat det du gjør gjennom hele innlegget ditt, tar æren for at egne barns utvikling. Det er vanskelig å forstå hvor du vil med innlegget ditt når det egentlig framstår mest som selvskryt og kritikk av andre. 

Anonymkode: c6b94...f5e

Dette har funket for oss, men som jeg skriver funker ikke dette for alle. Noen barn må ha klare rammer som jeg beskriver. Har heller ikke skrevet at mile barn er perfekte, men de er tilfreds og har klart seg godt. Dette er din subjektive tolkning utifra hva du leser. 
Når det kommer til matveien, er barn veldig ulik da de har ulike smaksløker uavhengig av hva foreldre prøver å venne de til. (Les forskning) 

 

Anonymkode: 7a99b...b5e

[AnonymBruker]

Nå har jeg ganske så store barn, så skjerm var ikke et stort problem når de var veldig små. Jeg har nok vært veldig tydelig når det kommer til god oppførsel og det å tåle et nei. Eller har det vært med varme og mye kjærlighet, men har absolutt vært en forelder og ikke en venn. I tenårene var jeg glad for akkurat det, for da var det mange grenser som skulle testes, og man må velge sine kamper. God oppførsel og høflighet har vært det viktigste. Det betyr ikke at det ikke har stormet, men bedre stormene kommer hjemme. 

Anonymkode: 5eb7f...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå har jeg ganske så store barn, så skjerm var ikke et stort problem når de var veldig små. Jeg har nok vært veldig tydelig når det kommer til god oppførsel og det å tåle et nei. Eller har det vært med varme og mye kjærlighet, men har absolutt vært en forelder og ikke en venn. I tenårene var jeg glad for akkurat det, for da var det mange grenser som skulle testes, og man må velge sine kamper. God oppførsel og høflighet har vært det viktigste. Det betyr ikke at det ikke har stormet, men bedre stormene kommer hjemme. 

Anonymkode: 5eb7f...572

Litt det samme her, hadde ikke så mye skjerm vi heller, men det kom da barna var rundt 7-8 år. 
kanskje tøffere på mange måter nå for de som har små barn med skjerm. Vi har vært heldige med våre da de ikke har testet så mye grenser, den yngste har kanskje vært den som har testet mest av de. Det er jo perioder som er mer krevende enn andre, og litt hvor en selv er i livet også. Er man syk, sliten, stor i en tøff livssituasjon  selv så blir det meste mer krevende. 
Jeg som pedagog ser veldig mye ulik oppdragelsesstil, og en del kulturer gjør mye motsatt av det vi gjør i Norge, men så er jo barna trivelig og harmonisk. 
«barn med utfordringer» kommer i alle slags oppdragelses stiler, og har ikke alltid med foreldrene å gjøre 

 

Anonymkode: 7a99b...b5e

[AnonymBruker]

Søsken er heller ikke like, så det som funker på en her hjemme trenger ikke funke på nestemann. Vi har visse regler men er nok ikke så strenge. Jeg hadde mye mere strengere en mine barn. Men jeg vsr ikke opprørsk av den grunn. Jeg maste meg til noe engang, men var ofte ikke så spennede som jeg trodde så holdt med den ene gangen om det var noe dem ikke lot meg få lov til. Jeg har en 15 åring straks 16 åring, om hun får seg kjæreste gjerne kan ha han på overnatting, fordi jeg husker hvordan jeg var. Mine foreldre prøvde og nekte meg p piller i håp om at jeg ikke hadde sex 😅 tror vel det var første gang jeg bare, må gjerne nekte meg stopper ikke meg fra og ha sex, fikk p piller da. 
Jeg har nok et tett forhold til barna mye mere en jeg hadde med mine foreldre, men når man stadig alt er fy og nei nei. Men jeg vokste opp på 80 og tidlig 90 da. Synes det var vanskelig ig gå med tanker og følelser til min mor spesielt, fordi jeg ofte fikk sånn fikk jeg ikke tenke/mene/føle. Så ble heller at jeg delte med venner. Det er jeg gla mine barn kan dele med meg, ikke alt men ganske mye. Og noe deler dem kun med venner men jeg har mange samtaler med dem at dem må aldri være redd for det med kjæreste feks og behov for p piller, bedre det en tenåringsgraviditet. Jeg ble mamma som 19 og elste er nå 24 ingen barnebarn her ennå. Men neste er 17 og 15 så håper dem venter lengre en meg.

Anonymkode: 7fe05...b59

[AnonymBruker]

Vi har hatt samme oppdragelsesmåte som deg, Ts. Men det er også et privilegium. Vi har hatt "normale" barn. Så klart har de vært i trassalder og vært sure som tenåringer, men normale.

Alle foreldre er ikke i den situasjonen. Noen har utagerende barn som ikke kan oppdras på den måten. Noen har usikre og redde barn. Oppdragerstilen du beskriver fungerer kun om man har barn uten særlige utfordringer. 

Anonymkode: d87dd...d19

[missLynch]

Helt enig med deg, TS 😃 Er ganske løs i snippen når det gjelder regler for godteri, snacks og skjerm, men krever 100% innsats når det gjelder den organiserte idretten de deltar på samt i skolearbeidet. 
Har aldri skjønt hensikten med ekstremt restriktiv tilgang på godteri og skjerm, det er jo oppskriften på at barna blir helt desperate etter nettopp dette…

Det viktigste er at de oppfører seg høflig og med respekt ovenfor trenere, lærere og andre voksne. 

Endret 10. desember 2023 av missLynch

[Fighter83]

Eksen og jeg tok ting som det kom vi også men når barna mine begynte å stjele av familie, venner og på butikken allerede i barnehagealder så forstod jeg at vi måtte sette litt strengere grenser på visse områder da å bare snakke ikke alltid nådde inne. Det måtte visse konsekvenser til. Ikke alt er like lett å lære da ikke alle har like god impulskontroll har jeg Innsett. Etter mye jobbing med dette så ser det foreløpig ut som det går greit her i hus også men å ha konsekvente og tydelige foreldre gjør at barna lettere tar gode valg fordi det er forventet av dem selv om de ønsker å gjøre noe annet. Belønning for slik adferd er ikke alltid lett å få til og vi måtte ha hjelp med dette da vi ikke så gode løsninger og ikke hadde lett for å reflektere over dette på egenhånd. Hjelper å spørre om hjelp selv om det absolutt er skambelagt men det innebærer stor grad av mestring for alle parter og sterkere relasjoner 💪👏

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (5 minutter siden):

Eksen og jeg tok ting som det kom vi også men når barna mine begynte å stjele av familie, venner og på butikken allerede i barnehagealder så forstod jeg at vi måtte sette litt strengere grenser på visse områder da å bare snakke ikke alltid nådde inne. Det måtte visse konsekvenser til. Ikke alt er like lett å lære da ikke alle har like god impulskontroll har jeg Innsett. Etter mye jobbing med dette så ser det foreløpig ut som det går greit her i hus også men å ha konsekvente og tydelige foreldre gjør at barna lettere tar gode valg fordi det er forventet av dem selv om de ønsker å gjøre noe annet. Belønning for slik adferd er ikke alltid lett å få til og vi måtte ha hjelp med dette da vi ikke så gode løsninger og ikke hadde lett for å reflektere over dette på egenhånd. Hjelper å spørre om hjelp selv om det absolutt er skambelagt men det innebærer stor grad av mestring for alle parter og sterkere relasjoner 💪👏

Det er det som er så synd, at folk tenker det er skam å be om hjelp. En tenker ofte at alle andre får det til, men de fleste har sine kamper og perioder med barna. 

Anonymkode: 7a99b...b5e