Å være «den andre kvinnen»

[AnonymBruker]

Har noen her faktisk opplevd å bli forelsket i en mann som er i et «ulykkelig» forhold der mannen faktisk går fra den andre til fordel for deg? Jeg trenger ikke moralpreken for jeg vet at dette er forferdelig og et veldig dårlig utgangspunkt. Men jeg er hodestups forelska og han sier han er forelska i meg. Men går de noen gang? Det virker oppriktig at forholdet deres er dårlig men jeg klarer ikke tro på at han noensinne kommer til å gå fra henne.

Anonymkode: e19d4...64a

[AnonymBruker]

Ta et oppgjør med han, for dere begge kvinners del må han ta et valg. 

Forstår du er forelska, men om dette ikke blir, vanskelig å se for seg nå kanskje, men det finnes mange menn i verden som er fine, og mange av dem kommer ikke til å sette deg eller noen andre i en slik situasjon. Du har kanskje bare et liv, håper du bruker det med omhu, istede for å miste for mye tid til en som dette, om han ikke har tenkt å gå. 

Anonymkode: dc4f0...5fa

[AnonymBruker]

Ja  Vet ikke grunnen til bruddet mellom dem, men vi hadde avsluttet før bruddet. Ble sammen etter dem hadde gått fra hverandre. Ville ikke forventet brudd mens du fortsatt er «den andre kvinnen», han får i pose å sekk. Og han vil aldri være klar for et forhold med deg mens bruddet er i prosess eller kort tid etter. 

Anonymkode: 6f319...297

[Andro]

Jeg tenker at når man går inn i en relasjon til noen som er opptatt, så skal man gjøre det uten å håpe eller tro på at man skal bli noe annet enn elskerinne. Er du lykkelig som elskerinne, og ikke vil ha endring? Da kan du fortsette. Ønsker du noe mer; da skal du avslutte - med en gang.
Selv om han skulle avslutte forholdet til samboer / kone / kjæreste vil han neppe velge deg, om han skal etablere seg på nytt. 

Jeg har vært "den andre" en periode, fordi det var den rollen jeg kunne leve med. Ikke noe annet.
Dermed var jeg heller ingen trussel mot det de har sammen. Jeg tror det berget forholdet deres faktisk.

[AnonymBruker]

Jeg ville forlatt relasjonen og sagt at han kan (((kanskje))) komme tilbake når han er singel og tilgjengelig. Tidstyver.

Anonymkode: 734cd...3ac

[AnonymBruker]

Andro skrev (6 timer siden):

Jeg har vært "den andre" en periode, fordi det var den rollen jeg kunne leve med. Ikke noe annet.
Dermed var jeg heller ingen trussel mot det de har sammen. Jeg tror det berget forholdet deres faktisk.

Det er mye rart man kan fortelle seg selv...

Anonymkode: 4e351...2b4

[AnonymBruker]

Ja, han gikk fra kona til fordel for meg. Det skjedde raskt, etter ca en mnd. Jeg gjorde det samme litt tid etter han. Nå er det oss ❤️

Anonymkode: f9e07...4a9

[AnonymBruker]

Ja. 

Anonymkode: 92e01...587

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Har noen her faktisk opplevd å bli forelsket i en mann som er i et «ulykkelig» forhold der mannen faktisk går fra den andre til fordel for deg? Jeg trenger ikke moralpreken for jeg vet at dette er forferdelig og et veldig dårlig utgangspunkt. Men jeg er hodestups forelska og han sier han er forelska i meg. Men går de noen gang? Det virker oppriktig at forholdet deres er dårlig men jeg klarer ikke tro på at han noensinne kommer til å gå fra henne.

Anonymkode: e19d4...64a

Nja, ikke helt.... Jeg har dog vært forelsket i en mann siden i sommer. Fikk vite via tredjepart at ekteskapet hans var "i krise". Jeg har aldri prøvd meg på han fysisk eller fortalt at jeg er forelsket, men det har nok vært svært tydelig at jeg er veldig interessert i og tiltrukket av fyren (vi jobber tett sammen, og han har selv tatt initiativ til samtaler på SoMe, dårlig forkledde "jobbsamtaler" på video på kveldstid osv). Nå denne uken fortalte han meg endelig at de skal skilles (typ huset ligger ute på finn og separasjonspapirer er sendt inn).  Så ja, ikke erfaring med at menn forlater kone til fordel for elskerinne, men i alle fall erfaring med at menn faktisk tar grep og skiller seg når ekteskapet er ulykkelig.

Anonymkode: 9b04f...cf3

[AnonymBruker]

Ja jeg har opplevd å møte en ulykkelig mann i et ulykkelig forhold der han ikke fikk det han trengte, de var ulykkelige, forholdet havarert osv. Fikk servert elskerinnetalen over lang tid og jeg var ikke moden eller voksen nok til å forstå det. I stede fallt jeg for denne stakkars mannen og tenkte ar vi kunne bli lykkeligere, med meg hadde han det bedre, vi kunne få det til, han var jo så fantastisk. Jeg måtte jobbe hardt for det og det var så vanskelig å forstå hvorfor en mann som var så ulykkelig med kona holdt så hardt på henne, jeg skjønte det ikke. 

Til slutt ble det slutt og han ble sammen med meg, vi vant, jeg var så lykkelig. Så blåøyd, så naiv, så enkel og hjernevasket. 

Det tok ikke lang tid før alt var galt med oss heller. Jeg jobbet døgnet rundt for oss, følte jeg alltid var på mitt beste eller måtte være det, følte det alltid var litt avhengig av meg for at det skulle gå. Kranglene ble bare verre og verre, og etter et par år forlot han meg for en annen også. Det var da jeg våknet på ordentlig.

Jeg tror ikke på folk i dårlige forhold i kriser, som løser det med utroskap og det å binde en annen til seg på den måten, det er en av de verste formene for utnyttelse og manipulasjon som finnes faktisk, hjerteløst. 

Anonymkode: ada9c...7c1

[AnonymBruker]

Takk for svar. Ja usikker på hva jeg skal forvente her. Han sier det er komplisert og vanskelig og at han trenger tid på å finne ut hvordan dette skal gjøres. De har barn og jeg har barn fra før så er ikke bare å hoppe i det uten utfordring. 
jeg mistenker at dette er en pose og sekk situasjon for han ja men jeg sliter så sinnsykt med å bryte. Har prøvd flere ganger men han snakker meg tilbake

Anonymkode: e19d4...64a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for svar. Ja usikker på hva jeg skal forvente her. Han sier det er komplisert og vanskelig og at han trenger tid på å finne ut hvordan dette skal gjøres. De har barn og jeg har barn fra før så er ikke bare å hoppe i det uten utfordring. 
jeg mistenker at dette er en pose og sekk situasjon for han ja men jeg sliter så sinnsykt med å bryte. Har prøvd flere ganger men han snakker meg tilbake

Anonymkode: e19d4...64a

Trekk deg tilbake og gi det et år på å ordne seg. Du kan si til ham og til deg at det neste året kan dere begge jobbe med å legge grunnlaget for at det skal bli dere, det betyr ikke at han skal være ferdig skilt og alt, men at prosessene skal være i gangsatt og påbegynt. Og han skal være villig. Glem ord og snakkinga hans, se hva han faktisk gjør, og her må du stå sterkt på det du vil og. Selsvagt ingen sex eller intimitet det året heller. Har ingenting skjedd eller forandret seg i løpet av de neste månedene så har du svaret ditt. 

Anonymkode: ada9c...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Trekk deg tilbake og gi det et år på å ordne seg. Du kan si til ham og til deg at det neste året kan dere begge jobbe med å legge grunnlaget for at det skal bli dere, det betyr ikke at han skal være ferdig skilt og alt, men at prosessene skal være i gangsatt og påbegynt. Og han skal være villig. Glem ord og snakkinga hans, se hva han faktisk gjør, og her må du stå sterkt på det du vil og. Selsvagt ingen sex eller intimitet det året heller. Har ingenting skjedd eller forandret seg i løpet av de neste månedene så har du svaret ditt. 

Anonymkode: ada9c...7c1

Du har helt rett. Dette er akkurat det jeg bør gjøre. Tusen takk for svar

Anonymkode: e19d4...64a

[AnonymBruker]

Jeg kastet bort 7 år av livet mitt på en gift mann. Jeg forsøkte utallige ganger å bryte, men han manipulerte meg tilbake.

Aldri igjen. 
 

Hvis de er så ulykkelige, hvorfor klarer de ikke å gå fra henne? Fordi de er ikke så ulykkelige som du tror, eller som de sier. Hadde de vært det, så hadde de faktisk klart å bryte når de møter kjærligheten på nytt. 
 

Ord er null verdt. 
Handling er alt. 

Anonymkode: f0f09...314

[AnonymBruker]

Ja, det var et helvete, virkelig ikke å anbefale. 

Han sa tidlig at han måtte ut av ekteskapet, men var klar på at han trengte tid. Masse tid. Og den delen var egentlig grei, jeg hadde god tid. Jeg likte jo litt forholdet som det var for å være ærlig, jeg er en evig singel type og å flytte sammen med en mann hadde jeg ikke akkurat hastverk med. 

Men så..  jeg opplevde at han begynte å vingle og vakle. At det tok for lang tid, at det bare skulle utsettes og utsettes, masse unnskyldninger for å stå bom stille. Jeg begynte å føle meg utrygg på om vi hadde noe fremtid. Det ble krangling. Jeg presset han til å gjøre noe. Da tok han et skritt frem og to tilbake - han tok opp skilsmisse med kona, men det endte med at de ble enige om å gi det en siste sjanse. Da var det kroken på døra for meg, når planen ikke var oss lengre. Selv om jeg forstår det er vanskelig å skille seg og at det tar tid, så var det en så elementær del av forholdet vårt at vi ville hverandre, jeg kunne da ikke forventes å holde han i hånda og hjelpe han til å redde ekteskapet liksom, vi hadde jo hatt helt andre planer. Men han ville ta fremtiden vår av bordet for en stund, sette på bremsene som han kalte det. Det ble noen jævlige år hvor vi ikke klarte å gi helt slipp på hverandre, men egentlig burde det. Og han ble faktisk skilt på den tiden. Ikke for meg, men fordi ekteskapet var over. Han var faktisk klar på at han måtte være singel etterpå. Ja velbekomme, jeg var jo ikke veldig klar for å prøve på nytt med han jeg heller. Brent barn som faen.

Vi er på et sted nå hvor vi har tatt noen øl og er vennskapelige, litt gnist er det fremdeles, men jeg vet ikke om vi finner tilbake til dit vi var. Det er noe som er ødelagt som ikke kan repareres. Nå har jeg jo også muren oppe og det skal mye til før jeg eventuelt slipper han innpå meg igjen.

Kunne jeg skrudd tiden tilbake, så hadde jeg sagt på et mye tidligere tidspunkt at ring meg når du er skilt heller. For det hadde han nok blitt uavhengig av meg. Men da kunne jeg levd mitt liv imens, slippet å ha masse kjærlighetssorg og fått knust selvbilde og bare generelt ha det helt jævlig imens han utsatte og utsatte det uunngåelige og endte med å behandle meg ganske dårlig. Og kanskje vi da kunne plukket opp tråden igjen nå med mye mindre bagasje og vonde følelser på lasset. 

Så ja.. KGere elsker å kalle det for det egenlagde begrepet "elskerinnetalen", i deres hode er det visst aldri sant at noen vil ut av et ekteskap. Det stemmer selvsagt ikke. Når de sier de vil ut av ekteskapet så mener de nok det. Men det er mange som ikke klarer det likevel! Og av de som klarer det, så er det mange som kan bruke mange år, og veien dit er kronglete med masse omveier, den er ikke rett frem. Og det kan nesten ta livet av deg.

Hold deg på avstand, om du klarer... det minsker også risiko for at utroskapen blir rullet opp under skilsmissen, det blir ryddigere sånn om han faktisk ikke har noen på si og kan være ærlig om det dersom beskyldningene skulle komme i kampens hete.

Anonymkode: cf1d2...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har noen her faktisk opplevd å bli forelsket i en mann som er i et «ulykkelig» forhold der mannen faktisk går fra den andre til fordel for deg? Jeg trenger ikke moralpreken for jeg vet at dette er forferdelig og et veldig dårlig utgangspunkt. Men jeg er hodestups forelska og han sier han er forelska i meg. Men går de noen gang? Det virker oppriktig at forholdet deres er dårlig men jeg klarer ikke tro på at han noensinne kommer til å gå fra henne.

Anonymkode: e19d4...64a

Nei, foretrekker trofaste menn, siden jeg ønsker monogamt forhold 

Anonymkode: 8a26b...4d9

[Gjest Hoia]

Foreldrene mine ble sammen på den måten. Hadde kjærester på hver sin kant, men de måtte bare velge hverandre. For noen hjelper det å ha en slags ytre motstand for å velge hverandre.

[Gjest Hoia]

Jeg tror det ofte fungerer der man er ung til sinns. Personlig ville det ha vært et hinder her, og så ville jeg ha fokusert på å finne noen single.

[AnonymBruker]

Om han så gikk fra henne på ett tidspunkt, så ville jeg ikke akkurat sett på det som at jeg vant gullpremien.. Menn som er utro, er dritt. Og de som holder det gående over tid før de tar et valg, er enda mer dritt. Kan han gjøre det mot henne, kan han gjøre deg mot deg. Så enkelt.

Anonymkode: c6777...4a3

[AnonymBruker]

🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩

Hele tråden lyser rødt flagg. 
Jeg styrer elegant unna folk som er villige til å ha en relasjon med en som er gift.

Da har man vist en såpass stor karakterbrist at jeg styrer langt unna.

Og at noen involverer seg med noen som allerede er i forhold er ubegripelig for meg. Det er et latterlig dårlig «catch»😂

Anonymkode: aa5d6...978