Finne venner blant kolleger og sosiale ting

[AnonymBruker]

Jeg har begynt i en ny jobb for nesten 7 måneder siden (sykehus) og jobber med en enormt mengde damer (noen få menn) av alle mulige alder. Kort sagt, jeg føler meg ganske ensom, til tross for min samboer.

I en vannlig vakt er det ca 50 stk i min avd og jeg har vært på høyskolen med 10-15 av disse. Vi har altså studert sammen i 3 år. 

Derfor  jeg - flink jente- har laget facebook-grupper, invitert alle til lønnepils, til fest, til konsert, til 17. Mai, og alle mulige anledninger, men nei. Jeg bare stresser meg mye for å gjøre noe ekte sosialt og treffe folk utenfor jobb, men jeg får bare høre "nei takk" eller "nei, jeg er opptatt, kanskje neste gang". 

jeg føler som om dette ikke er tilfeldig, ingen ønsker å være med eller invitere meg tilbake. Alle vet jeg er den type person som liker å være på fest, på pub, på spadag, på kaffekveld, på shopping, på afterhour etc...jeg har virkelig prøvd mange ganger og føler meg såret og nesten utkastet. Selvtilliten min er rett o slett under føttene (lavt!). Ja, jeg er en utlending (fra syden). Men dette belaster meg psykologisk. Er det noe som kan forklarer meg hvorfor opplever jeg dette? Skal jeg være alene hele resten av livet mitt? Er det så nei-nei å gå ut med kolleger slik som meg? please help, I am missing out. 

Anonymkode: 0b97e...4b4

[AnonymBruker]

Vet du om noen av kollegaene egentlig ønsker å henge sammen med hverandre da, eller om det bare er deg som de ikke kjenner så godt enda ? 

Godt mulig at de overrhodet ikke har interesse for noen av de andre kollegaene heller. Men det er jo temmelig mange som utelukkende har en jobb for å tjene penger, ikke for å skaffe seg venner via arbeidsplassen sin. 

Anonymkode: a68ab...05e

[Sele]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2023 den 22.32):

 

 

Endret 11. desember 2023 av Sele

[AnonymBruker]

Du stresser for mye med det.

Du har tross alt bare jobbet der i 7 måneder.

I Norge tar det lang tid å danne vennskap. Det skjer litt etter litt i det små, over tid.

Å på kun 7 måneder ha:

«laget facebook-grupper, invitert alle til lønnepils, til fest, til konsert, til 17. Mai, og alle mulige anledninger»

Er alt for mye. Derfor opplever du nok at folk holder litt avstand.

Husk også at arbeidsplasser har sine egne tradisjoner og innarbeidete måter å gjøre ting på. En egen kultur. Ikke kom inn som en ny virvelvind og prøv å snu opp ned på alt på kort tid, kun fordi du ønsker deg nye venner.

Jobben er først og fremst jobb. Sånn er det for de fleste. En går ikke på jobb for å finne seg venner, det er bare en bonus som kan skje - at det noen ganger utvikler seg vennskap. Men de fleste har nok med egen familie, venner, aktiviteter, barn osv.

Mange ønsker også å holde jobb og privatliv strengt adskilt.

Let etter venner andre steder enn på jobb. Bruk heller den innsatsen og initiativet ditt til å bli med på aktiviteter, lag, forening, eller noe og bli kjent med nye folk utenfor jobb

Ro ned på jobb. La ting ligge ei stund.

Snakk heller med folk, legg ut litt følere og bli litt kjent i kaffepauser osv. Så til våren kanskje tar du opp tråden igjen, med å engasjere noe. Men bruk da tid på å spørre rundt først, luft ideen hos andre - så frø og bygg opp interessen. Involver i hva som kunne være fint å gjøre sammen, hvor og når. Du må sørge for at de andre også føler eierskap til ideen.

Å få folk med seg på ting er litt jobb.

 

Anonymkode: 6f14e...ad7

[cafflatte]

På min arbeidsplass har de samme kollegene jobbet sammen i over 40 år, aldri har de funnet på noe sosialt utenom jobb. Hvorfor har du behov for å treffe kollegaer utenom arbeid? Jeg har ikke interesse av det. I tillegg har jeg barn som må følges opp så jeg har ikke tid.

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg har flyttet til et nytt sted for 3 år siden, og har akkurat samme problem som deg. Det går såå sakte å få venner på nytt sted. Hva kan jeg si. Nordmenn er dårlige på dette. Jeg er ikke så offensiv som deg, men jeg forsøker å ta initiativ her og der, og opplever

1) ganske lunken respons og overraskende

2) at folk man har invitert, som ikke inviterer tilbake, venter på at man skal invitere igjen. 

Jeg er født i denne kulturen, men ofte forstår jeg den ikke😅

Jeg håper det går bedre med deg etterhvert og at du møter folk som setter pris på initiativene. 🥰

Anonymkode: e75a5...e0c

[AnonymBruker]

Høres ut som kollegaene dine ikke er riktig sted å lete etter venner rett og slett? Trenger ikke å handle om deg, men heller at de ikke er interessert i å henge med kollegaer utenfor jobben. Det varierer veldig fra arbeidsplass til arbeidsplass, om man er venner eller "kun" kollegaer.

Kan du ikke heller bruke engasjementet ditt og initiativet ditt andre steder, finne en eller annen organisasjon/idrett/hobbygruppe ut fra dine interesser og finne venner der? På slike ting er jo folk ofte med hovedsakelig for det sosiale.

Anonymkode: e702d...59b

[kaleidoskop]

Hei ts

Føler med deg, er selv ensom. På jobben min skjer det sosiale ting, som jeg er med på. Det er hyggelig så jeg hvertfall gjør noe. Men jeg har enda til gode å skaffe meg en venn. 

Er ensom der jeg bor og på hverdager. Føler det er mange av oss. Jeg vet ikke hva man kan gjøre, du høres jo ut til å hvertfall prøve. Mye mer en meg 😊

[AnonymBruker]

Kollegaer er ikke venner…

Anonymkode: 9d4dd...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kollegaer er ikke venner…

Anonymkode: 9d4dd...654

Det kan de godt bli. Jeg fant min beste venn på jobb ❤️

Anonymkode: 3562a...0ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kollegaer er ikke venner…

Anonymkode: 9d4dd...654

Jeg har jobbet på steder der man er venner som fester og drar på konserter sammen, og på steder der man aldri er sosial utenfor jobb. Trives helt klart best med førstnevnte, og det er jeg ikke alene om.

Anonymkode: e702d...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Du stresser for mye med det.

Du har tross alt bare jobbet der i 7 måneder.

I Norge tar det lang tid å danne vennskap. Det skjer litt etter litt i det små, over tid.

Å på kun 7 måneder ha:

«laget facebook-grupper, invitert alle til lønnepils, til fest, til konsert, til 17. Mai, og alle mulige anledninger»

Er alt for mye. Derfor opplever du nok at folk holder litt avstand.

Husk også at arbeidsplasser har sine egne tradisjoner og innarbeidete måter å gjøre ting på. En egen kultur. Ikke kom inn som en ny virvelvind og prøv å snu opp ned på alt på kort tid, kun fordi du ønsker deg nye venner.

Jobben er først og fremst jobb. Sånn er det for de fleste. En går ikke på jobb for å finne seg venner, det er bare en bonus som kan skje - at det noen ganger utvikler seg vennskap. Men de fleste har nok med egen familie, venner, aktiviteter, barn osv.

Mange ønsker også å holde jobb og privatliv strengt adskilt.

Let etter venner andre steder enn på jobb. Bruk heller den innsatsen og initiativet ditt til å bli med på aktiviteter, lag, forening, eller noe og bli kjent med nye folk utenfor jobb

Ro ned på jobb. La ting ligge ei stund.

Snakk heller med folk, legg ut litt følere og bli litt kjent i kaffepauser osv. Så til våren kanskje tar du opp tråden igjen, med å engasjere noe. Men bruk da tid på å spørre rundt først, luft ideen hos andre - så frø og bygg opp interessen. Involver i hva som kunne være fint å gjøre sammen, hvor og når. Du må sørge for at de andre også føler eierskap til ideen.

Å få folk med seg på ting er litt jobb.

 

Anonymkode: 6f14e...ad7

Du har rett. Jeg fremstår også som offensiv og "difensive" fordi jeg er litt såret.  Håper du har rett når du sier at 7 mnd er lite fordi jeg føler livet som går raskt og alderen som øker, og jeg har lyst til å nyte denne tiden jeg har nå med gode venner...å være i en gruppe der personer bryr seg om hverandre, sjekker med hverandre hva som skjer, hva de føler osv...å bli kjent på jobb er litt vanskeligere, fotdi hovedfokus er på oppgavene våre og arbeidssituasjoner.  Men jeg skal aldri invitere direkte igjen, å være "rejected" er så brutalt. Bedre "lufte ideen" som du sier. Dette kan være nyttug også for andre i min situasjon. 

Sitat

 

 

Anonymkode: 0b97e...4b4

[AnonymBruker]

Ikke push det. 
 

En av mine nærmeste venner er fra jobb. Men vi jobbet sammen i halvannet år før vi ved en tilfeldighet et par kvelder på tur ble sittende og skravle. Da tror jeg nok vi begge forstod at «dette blir det et bra vennskap ut av». Og det har det blitt, han er blitt en av mine nærmeste på veldig kort tid.  Men det hadde aldri funka å bare invitere til masse rart og håpe på det beste. 

Anonymkode: f2aa0...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har jobbet på steder der man er venner som fester og drar på konserter sammen, og på steder der man aldri er sosial utenfor jobb. Trives helt klart best med førstnevnte, og det er jeg ikke alene om.

Anonymkode: e702d...59b

Mens jeg hater når kollegaer tror at jeg vil henge med de på fritiden… jeg er heller ikke alene om dét

Anonymkode: 9d4dd...654

[AnonymBruker]

cafflatte skrev (47 minutter siden):

På min arbeidsplass har de samme kollegene jobbet sammen i over 40 år, aldri har de funnet på noe sosialt utenom jobb. Hvorfor har du behov for å treffe kollegaer utenom arbeid? Jeg har ikke interesse av det. I tillegg har jeg barn som må følges opp så jeg har ikke tid.

Dette trenger jeg å svare på.  Å jobbe på et sted der folk IKKE er venner med deg, skjennes det bare forferdelig ut. Hadde jeg vært en maskin, då hadde jeg ikke hatt sånne behov,men arbeidsplassen er det stedet jeg befinner meg hver dag og der trenger jeg venner mest! I min forrige laboratorie var vi en stor gjeng lik som en stor familie, spiste sammen, drakk sammen, sovet sammen, drømte sammen og jeg kan si at med denne livsstandarden, livskvaliteten og trivelsen var topp! De var min støtte. 

Når det gjelder barn og familie, har jeg stor respekt med de som har disse forpliktelser, særlig for mørdre i arbeid. Men en kvinne bør ikke glemme den sosiale og vennlige sfæren for å være 100% kone/mor. Jeg har sett min mor å gå denne veien, å det var bare stygt for henne. 

Anonymkode: 0b97e...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Høres ut som kollegaene dine ikke er riktig sted å lete etter venner rett og slett? Trenger ikke å handle om deg, men heller at de ikke er interessert i å henge med kollegaer utenfor jobben. Det varierer veldig fra arbeidsplass til arbeidsplass, om man er venner eller "kun" kollegaer.

Kan du ikke heller bruke engasjementet ditt og initiativet ditt andre steder, finne en eller annen organisasjon/idrett/hobbygruppe ut fra dine interesser og finne venner der? På slike ting er jo folk ofte med hovedsakelig for det sosiale.

Anonymkode: e702d...59b

Du har et poeng der. Enten gir jeg opp for godt, eller leter jeg andre steder. Enten de er så travle, eller de misliker meg helt, er løsningen det samme. Jeg skal prøve med andre sikler og grupper. 

Anonymkode: 0b97e...4b4

[AnonymBruker]

kaleidoskop skrev (42 minutter siden):

Hei ts

Føler med deg, er selv ensom. På jobben min skjer det sosiale ting, som jeg er med på. Det er hyggelig så jeg hvertfall gjør noe. Men jeg har enda til gode å skaffe meg en venn. 

Er ensom der jeg bor og på hverdager. Føler det er mange av oss. Jeg vet ikke hva man kan gjøre, du høres jo ut til å hvertfall prøve. Mye mer en meg 😊

Lykke til kaleidoskop! Ensomhet er bare stygt og jeg ønsker deg at du kommer ut av det. Vi fortjener et bedre liv. 

Anonymkode: 0b97e...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ikke push det. 
 

En av mine nærmeste venner er fra jobb. Men vi jobbet sammen i halvannet år før vi ved en tilfeldighet et par kvelder på tur ble sittende og skravle. Da tror jeg nok vi begge forstod at «dette blir det et bra vennskap ut av». Og det har det blitt, han er blitt en av mine nærmeste på veldig kort tid.  Men det hadde aldri funka å bare invitere til masse rart og håpe på det beste. 

Anonymkode: f2aa0...d4a

Oh jeg er veldig glad i å lese dette. 

Anonymkode: 0b97e...4b4

[AnonymBruker]

Jeg synes jeg må takke alle for de verdifulle svarene og synspunktene. Alle bidragene var kjempe nyttige og gav mye å tenke på.  For å oppsummere for de som sliter med samme vansker:

Ikke stresse og ikke "pushe", av noen grunner det tar ekstra lenge med sånne ting, samt at ingen ilker å føle seg presset av hyppige invitasjoner. 

Bli med kollegene dine på jobb, prat gjerne og bli kjent med dem og deres interesser. Det kan godt være at en ikke gar noen felles interesser, men det kan også ende at vi brenner for det samme  

Let gjerne andre steder der folk kan være mer interessert i vennskap. Treningssenter, assosiasjoner, annet? 

Mange befinner seg i samme situasjon, vi bare ikke vite det. 

Livet er best med ekte venner!

 

Anonymkode: 0b97e...4b4

[SitronTre]

Du må få ros for å prøve selv.om du har fått lunken respons.

Nå er du ganske ny på avdelingen og den har sikkert ett innebygd kultur/ukultur. 

Isteden at du prøver å få med "alle" sammen prøv å se/finne dem du klikker mest med/god kjemi. Det er det jeg ser på jobben (jobber selv på sykehus). 

Uansett. Du prøver så godt du kan men kanskje det er for mye.

Er i samme båt som deg selv.om jeg har jobbet I samme avdeling over flere år. Vi blir godt kjent med hverandre men det er ikke alle av oss som har kontakt utenfor jobben desverre 

Ganske ensomt ja.