Gå til innhold

Kortermede topper og selvskadingsarr


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er veldig selvbevisst på selvskadingsarrene fra 20 år siden. Jeg vet at mange vil si at man bare skal eie det, men jeg klarer ikke det i formelle sammenhenger som besøk hos tidligere svigers, jobb, julebord, fest med venners venner jeg aldri har møtt før, på date med nye menn osv. 

Føler at jeg blir stemplet som et vrak og siden jeg har såpass balanse i livet nå og er mer stabil enn de aller fleste så skjemmes jeg over det stempelet. 

Det begrenser meg så mye å kun velge langermede overdeler i selskap der andre går i kjoler og kortermede bluser. Jeg har ikke vært på stranda på 15 år pga jeg er redd for at andre skal se det. 

Burde jeg tatovere over det eller vekker det mer oppmerksomhet med en stor tatovering på armen? Jeg vil være feminin og egentlig ikke ha noe tatovering men skjemmes så mye. 

Hva gjør dere andre med arr som er åpenbart fra selvskading?

Jeg har til og med vurdert å transplantert hud, men kirurgen jeg var hos sa at da vil jeg få en stor firkant som sy-arr på samme måte man lapper bukser på der hudfliken settes på for å dekke kuttene så det vil jo bli enda rarere og styggere! 

Anonymkode: cf996...1dd

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har lært meg å leve med det. Jeg kan ikke gjøre noe med det, og jeg nekter å gå med langermet resten av livet, også på jobb. Så før jeg få de spørsmålene jeg får... mine er ca 25-11 år gamle 

  • Hjerte 2
Skrevet

Jeg skjønner hva du mener og har sjekket ut mulighet for å fjerne selv. En kirurg jeg snakket med sa at huden kunne bli glattere med laser. Det er også mulig å sy det sammen slik at det blir et større arr istedenfor tydelige selvskadingsarr. 

Man blir dømt for dem, men personlig gidder jeg ikke gjøre noe med dem lenger. Jeg har blitt for gammel. 

Anonymkode: 670bb...900

Skrevet

Mine arr er forresten 30 år gamle. 

Anonymkode: 670bb...900

Skrevet

Jeg ville prøvd å venne meg til å gå i kortermet for din egen del. Skjønner at det kan være en bøyg, men det er vel ikke så mange voksne som spør spørsmål om slikt? Man skjønner vel hva det er?? 

Eneste stedet jeg ville "skjult" det, var om jeg jobbet som lærer på en skole. Der er jeg mer skeptisk til om det er lurt å forklare alt slikt for barna, da flere strever og kanskje ville testet det ut selv. 

Utover det er det bare å gå i korte ermer om du ønsker det. 

Anonymkode: a8b83...390

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville prøvd å venne meg til å gå i kortermet for din egen del. Skjønner at det kan være en bøyg, men det er vel ikke så mange voksne som spør spørsmål om slikt? Man skjønner vel hva det er?? 

Eneste stedet jeg ville "skjult" det, var om jeg jobbet som lærer på en skole. Der er jeg mer skeptisk til om det er lurt å forklare alt slikt for barna, da flere strever og kanskje ville testet det ut selv. 

Utover det er det bare å gå i korte ermer om du ønsker det. 

Anonymkode: a8b83...390

Nei jeg har aldri blitt spurt. Det er mer det de tenker eller prater om seg i mellom jeg er redd for. At en date tenker at jeg må være et vrak eller "skadet gods" med issues, eller at familien til min søsters mann skal snakke seg i mellom etter selskap "Så dere det, oi ja visste ikke hun var SÅNN" også begynne å se på meg anderledes..  

For venner bryr jeg meg ikke for de vet at jeg ikke sliter lenger. 

Dømmingen fra andre er hva som begrenser meg 😞 

Anonymkode: cf996...1dd

Skrevet

Mine arr er synlige og nå bryr jeg meg ikke noe særlig om hva andre tenker. 
For meg så var det bare øvelse som måtte til. Min erfaring er at de færreste bryr seg og de som stirrer gjør det bare en gang. Dermed er omgangskretsen min vant til det. 

Anonymkode: 6af25...62c

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei TS, er det en mulighet å ta tattos for å minke synligheten? 
https://invisibli.no/behandlinger/arrkorrigering/

Anonymkode: 02e9f...8d0

Undersøkte det for noen år siden, var hos en tatovør som drev med det men som  frarådet det på armene pga huden blir enkelt farget av sol og da hjelper det ikke å tatovere "hudfarge" over hvite arr. Ds er det fortsatt bare en fast farge på strekene og da vil det synes like godt som før når huden er brun etter sol eller blek pga vinter... 

Anonymkode: cf996...1dd

Skrevet

PS men hvis noen her har personlig erfaring med det hører jeg gjerne hvordan det gikk med arrtatovering som linket til over! 

Anonymkode: cf996...1dd

Skrevet

Jeg har og lært meg å leve med arrene mine. Jeg får aldri spørsmål. Tror heller ikke noen snakker om dem, så interessant er ikke selvskadingsarr. Mange legger heller ikke merke til dem. Prøv å tren på å gå i kortermet og kjoler uten ermer, etterhvert så lærer fu deg å ikke tenke på det.

Anonymkode: ecf76...f71

Skrevet

Jeg måtte lage en konto bare for å kunne delta i denne tråden…

Jeg er nesten nøyaktig i samme båt. Det er 20-25 år siden jeg selvskadet. Går aldri!!! med kortermede klær. Jeg er 40 og jeg har tenkt å tatovere meg nå. Det vil kanskje trekke til seg litt oppmerksomhet men heller det enn dømmende blikk og tanker om noe som er så personlig for meg. Jeg har prøvd laser, 3 runder, og hudfarget tatovering inni arrene. Begge deler ga ikke de helt store effektene, kanskje var det ikke nok runder med laser - har hørt minst 5 må til. Kanskje hun som gjorde hudfargetatoveringen ikke traff med farge. 

Jeg er bare så utrolig lei av å skjule meg, så nå blir det ordentlig tatovering. Men det jeg skal gå for er lyse, røde, rosa, hvite farger, som integrerer og bruker arrene som førende for mønsteret. Må bare finne en tatovør som vil gjøre det jeg ønsker. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Det finnes mange fine langermede topper, bluser og kjoler.

Anonymkode: c8d1d...8f1

Skrevet

Jeg tenker nesten aldri over arrene mine... Trist at du ikke klarer å la dem være en del av deg ❤️

Anonymkode: 6e8f2...d37

Skrevet

Så trasig å høre at du har det slik💔 ingen skulle skamme seg over egen kropp❤️ 

Anonymkode: e80b8...017

Skrevet

Jeg har valgt å tatovere over flere av de store selvskadingsarrene mine.

Jeg elsker tatoveringer,så dette er noe jeg hadde gjort uavhengig arr,eller ei.

tidligere var jeg som deg,og skjemtes over å bruke kortermede gensere..

men siden jeg nå hat mange tatoveringer,syns jeg det er motsatt,og vil gjerne vise de.

  • Hjerte 1
Skrevet

Ei søt, ung jente som jobber på butikken har selvskadingsarr på armene. Jeg fylles med omtanke når jeg ser at hun tydeligvis har klart å slutte, hun må ha hatt det vondt. Sikker på at folk vil dømme?

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg føler ikke jeg blir dømt for dem. Mine er snart 30 år gamle. Om noen uten sosiale antenner spør «oi, hva har skjedd med armene dine?» sier jeg at jeg hadde det veldig kjipt en periode da jeg var ung, men det er heldigvis lenge siden.

Jeg går nesten alltid i korte ermer. 

Jeg har også en del arr som ikke er etter selvskading, men etter ekstremsport, operasjoner etc, så er ikke kun de kuttene heller.

Jeg liker tatoveringer da. Synes ikke arr eller tatoveringer er lite feminint. Men jeg er liten og veldig nett, små nette hender, små føtter og har langt hår, så føler meg alltid feminin uansett, selv med arr, synlige muskler og tatoveringer.

Anonymkode: aaac1...ac9

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...