Overgrep, redd for å be om hjelp pga barn

[AnonymBruker]

Lang historie kort. Jeg ble utsatt for overgrep av to menn for noen måneder siden. Har vært på samtaler på livskrise, overgrepsmottaket, er fulgt godt opp av de samt advokat, fastlegen er veldig engasjert og vil hjelpe. Men jeg er ekstremt redd for å si hvordan jeg faktisk har det ettersom jeg har to barn.. Jeg er så redd for at barnevernet blir koblet på hvis jeg forteller om mørket jeg står i. Barna er relativt store (starten av tenårene), så de er veldig selvgående. Jeg gjør alt de trenger i form av praktiske ting, mat, klær etc. ingenting der har endret seg og jeg fungerer best når jeg får være mamma, og ikke tenke så mye. Problemet er at livet mitt er ekstremt mørkt og jeg vet jeg trenger hjelp. Fastlegen ser det, men jeg sier det går bra og at jeg ikke er suicidal. Jeg er heller ikke det, men jeg får oftere og oftere tanker om at jeg snart ikke orker mer og det er ekstremt vanskelig å se fremover. Jeg ønsker å be om hjelp, og bare spy ut alt jeg kjenner på til legen slik jeg kan få henvisning til psykolog, men jeg er så livredd for ekstrabelastning og bekymring rundt barna mine. Livskrisehjelpen scoret meg til PTSD også, men det falt litt ut uten henvisning videre når de tre obligatoriske timene var ferdig og fastlege skulle overta. noen som har erfaringer? 

Anonymkode: 96a03...f23

[Skopuss]

Så vondt! Varme tanker til deg ❤️ 

[AnonymBruker]

Be om hjelp.
Det er en sterkt overdrevet myte at barnevernet blir koblet på øyeblikkelig idet en mor ber om hjelp.

Å be om hjelp er en styrke, ikke en svakhet. Å innse sine egne grenser er en styrke, ikke en svakhet.

Både du og barna vil få det mye bedre om du ber om, og tar i mot, hjelp. At man er deprimert, har ptsd etc gjør ikke automatisk at man ikke er skikket som mor. Men jeg tørr love deg at barna dine får det mye bedre dersom du tar i mot hjelp og kommer deg ut av mørket. Så for barnas skyld, be om hjelp.

Anonymkode: f2766...5ab

[AnonymBruker]

Her høres ingen løsning tilfredsstillende ut. Om du klarer å fokusere på barnas beste, så vil din trivsel sannsynligvis gjøre det bedre for dem også. Ta veldig vare på deg selv. Hold ut.

Anonymkode: 53ef6...695

[BobbySocks]

Barnevernet kommer ikke fordi du ber om hjelp etter overgrep. Spy ut alt til legen. En god mor ber om hjelp. 
 

De som mister barna er de uten selvinnsikt som aldri ber om hjelp.

[Irak]

Be om hjelp for din og barna dines skyld ❤️.

Jeg ba om hjelp når jeg trengte det.

Fikk til og med støtte fra barnevernet så det er ikke nødvendigvis negativt sånn sett.

Å be om hjelp er en styrke ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Be om hjelp.
Det er en sterkt overdrevet myte at barnevernet blir koblet på øyeblikkelig idet en mor ber om hjelp.

Å be om hjelp er en styrke, ikke en svakhet. Å innse sine egne grenser er en styrke, ikke en svakhet.

Både du og barna vil få det mye bedre om du ber om, og tar i mot, hjelp. At man er deprimert, har ptsd etc gjør ikke automatisk at man ikke er skikket som mor. Men jeg tørr love deg at barna dine får det mye bedre dersom du tar i mot hjelp og kommer deg ut av mørket. Så for barnas skyld, be om hjelp.

Anonymkode: f2766...5ab

Dette. Barna dine trenger moren sin. Og du fortjener hjelp ❤️

Du får nok spørsmål om barna og hvordan de kan ivaretas i situasjonen, men det blir ikke automatisk meldt til barnevernet. Helsepersonell har som utgangspunkt taushetsplikt.  

Anonymkode: bb0e3...6a5

[AnonymBruker]

Det er ingen automatikk i at BV blir varslet ved psykisk sykdom. 
Ved å be om hjelp viser du vilje og innsikt i egne sykdom. Da vil du kunne få best mulig hjelp og bli frisk tidligere. 
Det er mye bedre for barna dine at du får hjelp nå. 

Anonymkode: 8f840...b55

[AnonymBruker]

Det viser styrke å be om hjelp når man har behov for det. 

Anonymkode: 7402d...6ea

[AnonymBruker]

Nei nei nei, absolutt ikke! En straffes ikke av barnevernet for å fortelle om overgrep og be om hjelp for etterfølgende man har. Du vil ikke miste barna dine eller samvær! Det "værste" som kan skje er at du får tilbud om at noen kommer å passer barna dine noen timer i uka, sånn at du får pause og kan få tid til behandlingen du trenger. Det blir på samme måten som for eksempel Norske kvinners sanitetsforening tilbyr barnepass, eller som krisesentrene tilbyr aktivitetsdager for barna så mødrene får overskudd til behandling og til å ta vare på seg selv. 

Det du ble utsatt for er noe du trenger behandling og hjelp for. Å undertrykke det og gå lenge med det ubearbeidet fører til forverring av traumesymptomene og at det er enda vanskeligere å få det bedre fordi det blir en del som kroppen og hjernen integrerer og tror at de bare må leve med. Det må du ikke og det skal du ikke! Du trenger hjelp og får den hjelpen du trenger bare du er ærlig og ber om den. 

Anbefaler deg å snakke med VO linjen for de som er utsatt for vold og overgrep, du kan være anonym og få råd fra, spørre om det du lurer på og noen å bare snakke med, eller du kan få hjelp til alt fra anmeldelse til time på krisesenter for å få hjelp til psykolog osv. Dixi ressurssenter er også et kompetansesenter som har svar på alt du lurer på og er redd for, og som hjelper deg med det de vet at du trenger av hjelp nå ❤️

Anonymkode: 2a8a7...996

[AnonymBruker]

Kjære deg. 

Be om hjelp. Det skal foreligge mistanke om alvorlig omsorgssvikt før man melder til barnevernet. Det er ingen automatikk i at de involveres, om du ikke ønsker det/ønsker hjelp fra dem. Det er MYE bedre for ungene dine at du får hjelp og blir friskere, enn at dette fortsetter til du en dag kanskje "klapper sammen". Det finnes GOD hjelp for traumer kjære deg. Du kan få det bra igjen om du tørr å be om hjelp ❤️ Klem. 

Anonymkode: c94e1...a92

[AnonymBruker]

Jeg bor med barnas far. De er godt ivaretatt. Jeg er ikke noe annerledes rundt de. Ingen problem med å følge opp, og for å være ærlig er det min fritid fra tankene. Jeg kjører og følger gjerne over alt de ber om.. Men barnefar vet ikke noe om det som har skjedd. Og pga forholdet vårt er i ferd med å gå mot en slutt og han har vanskelig for å være støttende, så er ikke dette noe jeg ønsker å dele heller. Men vil ikke brått ha barnevernet på døren fordi jeg har bedt om hjelp heller.. Jeg har gitt beskjed tidligere, har vært gjennom suicidal-undersøkelse, vært dønn ærlig. Fastlegen VET jeg har det vanskelig og ekstremt tøft. Men jeg kjenner jeg vil kaste ut alle tanker, og ikke bare «det er vanskelig», men faktisk være detaljert. Og tørre å drøfte tankene mine som jeg ikke selv klarer å sortere. Men er virkelig skikkelig redd for bekymringsmelding. Det har ikke kommet til nå, enda jeg sa på legevakten at jeg var redd jeg var suicidal. Men det er 1 mnd siden nå, og jeg er redd det er bekymringsverdig om jeg fremdeles ytrer dette.. 

TS

Anonymkode: 96a03...f23

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode svar ❤️ Jeg tror jeg skal skrive litt og sortere, og ta med på neste oppfølgingstime hos legen min

Anonymkode: 96a03...f23

[Molly 4.5 år]

Jeg fikk angst og depresjon etter en en kneprotese operasjon. Hadde totalt sammenbrudd på legekontoret 2 ganger. Ala lå på gulvet og gråt typen sammenbrudd. Er på 3 antidepressiva nå og satser på at den vil hjelpe mye. Er alene med datter på 16 år og jeg blir fulgt opp av hjemmesykepleien hver kveld og psyatrisk sykepleier en dag i uken. Og ikke noe snakk om barnevern her. Du trenger hjelp og ikke vær redd for snakke med legen din om det. Mange varme klemmer til deg ❤️

[AnonymBruker]

Det du kan gjøre, om frykt for barnevernet er grunnen til at du ikke ønsker hjelp, ring krisesenter, ring voldtektsmottak og andre hjelpetjenester som håndterer overgrep, og spørr hvor ofte barnevernet kommer på døra fordi mor ber om hjelp etter overgrep.

Anonymkode: f2766...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Lang historie kort. Jeg ble utsatt for overgrep av to menn for noen måneder siden. Har vært på samtaler på livskrise, overgrepsmottaket, er fulgt godt opp av de samt advokat, fastlegen er veldig engasjert og vil hjelpe. Men jeg er ekstremt redd for å si hvordan jeg faktisk har det ettersom jeg har to barn.. Jeg er så redd for at barnevernet blir koblet på hvis jeg forteller om mørket jeg står i. Barna er relativt store (starten av tenårene), så de er veldig selvgående. Jeg gjør alt de trenger i form av praktiske ting, mat, klær etc. ingenting der har endret seg og jeg fungerer best når jeg får være mamma, og ikke tenke så mye. Problemet er at livet mitt er ekstremt mørkt og jeg vet jeg trenger hjelp. Fastlegen ser det, men jeg sier det går bra og at jeg ikke er suicidal. Jeg er heller ikke det, men jeg får oftere og oftere tanker om at jeg snart ikke orker mer og det er ekstremt vanskelig å se fremover. Jeg ønsker å be om hjelp, og bare spy ut alt jeg kjenner på til legen slik jeg kan få henvisning til psykolog, men jeg er så livredd for ekstrabelastning og bekymring rundt barna mine. Livskrisehjelpen scoret meg til PTSD også, men det falt litt ut uten henvisning videre når de tre obligatoriske timene var ferdig og fastlege skulle overta. noen som har erfaringer? 

Anonymkode: 96a03...f23

Detcer ikke sånn at bv automatisk blir koblet inn i slike saker. Du kan fint ha trøbbel selv, men samtidig være en god mor. Enda bedre mor vil du også bli om du tar imot hjelp, og får bearbeidet problemene dine før det begynner å gå utover barna 

Anonymkode: 9b18c...331

[AnonymBruker]

Å be om hjelp er en styrke. Alle hadde nok hatt det vanskelig etter et slikt traume, både med og uten barn. 
Din opplevelse har ingenting med din evne som mor å gjøre. 
Jeg skjønner du er redd, men be om en henvisning til psykolog, og de har taushetsplikt. 
ta heller det innerste hos psykologen, og ikke legen. Da alle leger har tilgang til din journal og hos psykologen er det kun de som jobber med deg som har tilgang- ikke legen. 
 

Anonymkode: dd416...97f

[AnonymBruker]

Som andre skriver er det ingen automatikk i at barnevernet blir innblandet når man sliter. Når det er sagt, kommer de inn i bildet ønsker de bare å hjelpe dere! Min familie hadde selv hjelp av barnevernet da jeg var liten for snart 40 år siden, og det går ikke en dag uten at jeg tenker med takknemmelighet både på dem og den personen som sendte bekymringsmeldingen.

Lykke til❤️

Anonymkode: d3f96...dd0

[AnonymBruker]

Det er ikke noen grunn til at barnevernet skal bli involvert fordi at du er ærlig om hvordan du har det. Som andre sier her, de er ikke utsatt for omsorgssvikt. Da er det ingen grunn til at de skal kobles inn. Å be om hjelp er noe positivt (men å la det skure og gå til ting går galt er ikke så bra...). Når far i tillegg er frisk og oppegående så er det i alle fall ingen grunn til å frykte noe barnevern. Gjør som du har tenkt og vær åpen med fastlegen. Det er det som skal til for å få hjelpen du trenger og at ting skal gå bedre igjen.

Anonymkode: c1cbc...3cb

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så redd barnevernet? De kommer jo ikke og tar barna dine, derimot kan de være en ressurs. 

Anonymkode: 838b9...6ed