hvordan takle tenåring i hjemmet

[AnonymBruker]

som ikke er av min slekt?

Grensesetting. 

Regler.

Ansvar. 

Gavmildhet.

Toleranse. 

Utnyttelse. 

Refse. 

 

Anonymkode: d6fc3...faa

[AnonymBruker]

Fosterbarn? Får du ikke veiledning?

Anonymkode: 75345...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

som ikke er av min slekt?

Grensesetting. 

Regler.

Ansvar. 

Gavmildhet.

Toleranse. 

Utnyttelse. 

Refse. 

 

Anonymkode: d6fc3...faa

Les Hedvig montgomery

Anonymkode: 39447...eb7

[AnonymBruker]

Jeg tenker vel etter å ha hatt 4 ungdommer at det viktigste er å ha en god samtale, vise at du er på deres side, slik at de vet at de kan komme til deg uten å fordømme, men for å hjelpe. Alle gjør feil, men blir du møtt med forståelse og hjelp, og du vet at noen snakker med deg daglig og lurer på hvordan du har det, så er det lett å snakke ut om ting, og dermed ta gode valg. 

Grenser går på når du skal være hjemme, og de vet at du sitter og venter og bekymrer deg. Jeg strekker meg langt for mine barn, og det vet de. Men det er visse ting jeg aldri har tolerert, og det er når de er ufine mot andre. Man skal faktisk være et godt menneske, og stå for det man gjør. Alle er ansvarlig for harmoni i hjemmet, og vi voksne går foran som gode eksempler. 

Det har ikke vært noe kjefting, ukvemsord her. Vi snakker, lytter, trøster og veileder. For vi vet at alle handlinger har en grobunn i noe, og av og til utagerer man og tar dårlige valg, men det er ingen som har lyst til det. Da trenger man hjelp, og det skal være godt å få hjelp. Som ungdom skal du også føle at du blir selvstendig. 

Sett pris på ungdommen, si at du stoler på ungdommen, og si at det betyr ikke at ungdommen ikke kan ta dårlige valg, men at dere alltid er der. Da minsker lysten til å ta dårlige valg. 

Ansvar i ungdomstiden skal man ha et viss realisme med. De har skole, de er under ombygging, med fokus på alt mulig annet enn det som skjer hjemme. Dermed har jeg valgt å la ansvaret gå på ting vi kan gjøre sammen. og det som er lystbetont som gir dem noe mer enn bare mas og plikt, men å bygge opp dem som trygge folk.  Lage middag sammen, dekke bord, gå tur med hunden, rydde....og ta rommene sine og holde dem pen. Der hjelper jeg også, for jeg tenker vel at ungdommene har det med å la det se bombet ut, men ingen liker det- ikke dem heller. Så da spør jeg heller om de trenger hjelp, heller enn å mase eller kjefte. Som regel har det endt med at de har tatt rommene selv, men kanskje har jeg hjulpet med å brette klær. 

Mest mulig harmoni, se dem, snakk med dem, og være en trygg havn som viser vei gjennom urolige farvann. Det er vel det jeg har landet på etter alle disse ungdommene. De ble fine og velutdannende folk alle sammen,   Jeg tror at man først og fremst skal sette en standard for dem som de kan strekke seg mot. Hvordan de skal være mot andre, mot seg selv, mot ektefelle, hvordan man skal ha det i hjemmet osv... 

Hvis det er en ungdom som kommer inn fra annet hold, så er det jo en ungdom som har gått gjennom en del gjerne...og som er ekstra sårbar. 

Anonymkode: c3805...48a