Forbanna på samboer. Er jeg urettferdig?

[AnonymBruker]

Hei. De siste dagene har vært vanskelige på mange måter. Det er spesielt noe som gjør meg veldig forbannet, såpass at jeg føler på at følelsene for samboer visner og jeg synes han er både barnslig, lite omsorgsfull og oppfører seg som en hjelpeløs 5åring. 

Litt forhistorie:

Vi har et lite barn sammen på 7måneder. Han får ikke «til» å gi barnet mat, får ikke til å «passe» barnet uten at han roper etter hjelp fra meg og de gangene han blir satt til å være sammen med barnet å jeg skal vaske eller gjøre andre ting i huset merker jeg at han er tydelig irritert og lager høye offe lyder.
Jeg tror ikke at han gjør det fordi han ikke vil være sammen med barnet, men heller at han ikke stoler på sine evner som forelder og at han føler på jeg kan best, han er derfor tydelig irritert på meg som «etterlater» barnet til han.

Jeg var syk for en stund siden og far måtte trå litt ekstra til. Dette husker han enda og passer på å minne meg på det med gjevne mellomrom, hvor flink han var når jeg var syk. Dette har jeg sagt meg enig i og gitt både ros å skryt. 

Nå har det seg slik at jeg har fått høy feber igjen og er dårlig. Det samboer da gjør er at han nå er tydelig sint på meg for at jeg har klart å pådra meg sykdom, IGJEN. Hvordan i alle dager fikk jeg til det? Har jeg ikke vært flink nok med håndvask? Å slik fortsetter det. Han klager over alt han må gjøre. Idag har jeg tatt meg av husvask og mange andre gjøremål som er nødt til å gjøres nå i tiden før jul, tiltross for at jeg har høy feber. Selv har han ligget på sofa og slappet av i 3(!!!) timer, han har også vært på trening.
 

Han er tydelig sur på meg og hver gang jeg spør om han kan gjøre noe med barnet for å lette litt på min last. Han klager over ting som skal gjøres og over ting som burde vært gjort men selv løfter han ikke en finger. Han finner også nye gjøremål som bare MÅ gjøres IDAG, av meg. 
 

Jeg kjenner meg nå så irritert på han at han legger alt ansvar over på meg som er så dårlig og har mest lyst til å ta med meg barnet å legge oss inn på hotell. Kjenner at det går ut over følelsene jeg har for han.

Er dette feil av meg? hva bør jeg gjøre her? 

Anonymkode: da0d4...087

[Blåjojo]

Snakke med han? Fortell hvordan du oppfatter situasjonen og hvordan det får deg til å føle deg.

Kom med en konstruktiv løsning på hvordan du ser for deg at dere kan løse det.

[AnonymBruker]

Babytiden er en unntakstilstand hvor mange ikke er på sitt beste.

Men å skylde på noen for å ha blitt syk... Eh ja, det er lavmål. 

Vanskelig å si om dette bedrer seg. Har han hatt egoistiske tendenser før?

Anonymkode: 80d89...d38

[Trolltunge]

Bli sint. Vise at du er forbanna. Han er nok ingen tankeleser, bare selvopptatt og tankeløs. 

[AnonymBruker]

Gratulerer, du har et ganske normalt mannfolk i hus. Dessverre. Det finnes få gode mannfolk der ute, men det er svært få. De fleste er som du beskriver. 

Støtter hun over, bli sint og si det som det er og stå på krava. Dere er to i forholdet og han har å innfinne seg i å ta sin del av arbeidet. 

Anonymkode: c2007...3c5

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei. De siste dagene har vært vanskelige på mange måter. Det er spesielt noe som gjør meg veldig forbannet, såpass at jeg føler på at følelsene for samboer visner og jeg synes han er både barnslig, lite omsorgsfull og oppfører seg som en hjelpeløs 5åring. 

Litt forhistorie:

Vi har et lite barn sammen på 7måneder. Han får ikke «til» å gi barnet mat, får ikke til å «passe» barnet uten at han roper etter hjelp fra meg og de gangene han blir satt til å være sammen med barnet å jeg skal vaske eller gjøre andre ting i huset merker jeg at han er tydelig irritert og lager høye offe lyder.
Jeg tror ikke at han gjør det fordi han ikke vil være sammen med barnet, men heller at han ikke stoler på sine evner som forelder og at han føler på jeg kan best, han er derfor tydelig irritert på meg som «etterlater» barnet til han.

Jeg var syk for en stund siden og far måtte trå litt ekstra til. Dette husker han enda og passer på å minne meg på det med gjevne mellomrom, hvor flink han var når jeg var syk. Dette har jeg sagt meg enig i og gitt både ros å skryt. 

Nå har det seg slik at jeg har fått høy feber igjen og er dårlig. Det samboer da gjør er at han nå er tydelig sint på meg for at jeg har klart å pådra meg sykdom, IGJEN. Hvordan i alle dager fikk jeg til det? Har jeg ikke vært flink nok med håndvask? Å slik fortsetter det. Han klager over alt han må gjøre. Idag har jeg tatt meg av husvask og mange andre gjøremål som er nødt til å gjøres nå i tiden før jul, tiltross for at jeg har høy feber. Selv har han ligget på sofa og slappet av i 3(!!!) timer, han har også vært på trening.
 

Han er tydelig sur på meg og hver gang jeg spør om han kan gjøre noe med barnet for å lette litt på min last. Han klager over ting som skal gjøres og over ting som burde vært gjort men selv løfter han ikke en finger. Han finner også nye gjøremål som bare MÅ gjøres IDAG, av meg. 
 

Jeg kjenner meg nå så irritert på han at han legger alt ansvar over på meg som er så dårlig og har mest lyst til å ta med meg barnet å legge oss inn på hotell. Kjenner at det går ut over følelsene jeg har for han.

Er dette feil av meg? hva bør jeg gjøre her? 

Anonymkode: da0d4...087

Jeg hadde ikke vasket, ikke tatt av meg gjøremålene. Jeg hadde bare gitt fullstendig faen. Du er syk. Slapp av, pass på deg selv. Og om han klager så som de andre sier, vis at du er sint og oppriktig talt så hadde jeg brølt ut noe ala: Når du oppfører deg sånn som dette så kjenner jeg at følelsene mine for deg visner. 

Anonymkode: 3d12d...fb1

[AnonymBruker]

Virker som det å få barn var din ide....var det dét?

Anonymkode: 5f664...ecb

[AnonymBruker]

Bli sint - og krev at hvis han ønsker at forholdet skal overleve at dere går i parterapi.

Han er helt urimelig, i tillegg til at han manipulerer og kontrollerer deg.

Ingen oppegående mann med normalt utviklet empati blir sint fordi mor til sitt barn blir syk, og når hun er syk med høy feber finner på ting hun må gjøre, mens han selv drar på trening og så ligger på sofaen i timesvis.

Må innrømme at jeg ikke vet om jeg en gang hadde gitt en slik mann en sjanse. Men dere har barn sammen, og selv om forholdet skulle ta slutt, så må dere forholde dere til hverandre i veldig mange år fremover - så få ham med i parterapi.

Ring familievernkontoret på mandag. Snakk med mannen i dag. Om han nekter å bli med i parterapi på familievernkontoret, be ham tenke gjennom til i morgen hva han vil, for om det ikke blir parterapi så bør dere starte på mekling. Du kan ikke leve med en mann som er så urimelig, manipulerende/kontrollerende, ustabil og har så lite empati, det vil gå utover barnet også å se mor bli behandlet slik.

Om han var mer normal før graviditet og barn, så er det absolutt håp for at han kan endre seg - men kun hvis han ønsker det selv. Hadde han samme tendenser før dere fikk barn tror jeg dessverre ikke det er noe håp for ham.

Anonymkode: 4e829...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Virker som det å få barn var din ide....var det dét?

Anonymkode: 5f664...ecb

Åh, JAAAA... la oss for all del skylde på kvinnen for at mannen oppfører seg som en drittsekk...

Han velger å bo med ts og barnet, da plikter han også å behandle dem begge med respekt og omsorg - ikke utsette henne for det som begynner å grense helt til, eller bikke over i, psykisk vold og manipulering!

Anonymkode: 4e829...c36

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (9 minutter siden):

Bli sint. Vise at du er forbanna. Han er nok ingen tankeleser, bare selvopptatt og tankeløs. 

Dummeste hun kan gjøre. Men hvis hun ønsker han kommer i forsvarsposisjon, så er det vel bare å bli aggressive, men kan garantere det gjør ting verre. I et forhold å setter man seg ned og snakker sammen på en respektfull måte, noe annet er starten på slutten 

Anonymkode: 329df...fac

[AnonymBruker]

Ja han er udugelig, men jeg blir også ekstremt oppgitt over dere kvinner som finner dere i å bli tråkket på sånn som dette… Si ifra da? Hva skjer hvis du ikke rydder? Du er jo syk?

altså hallo. Han hadde ikke kommer en cm avgårde engang med den oppførselen her hos meg, så kvinn deg opp og stå opp for deg selv da?

Det skyldes på udugelige mannfolk men hva gjør dere? Dere lar det jo skje 🙄 

Hvis du bare stikker så skjønner han jo ingenting. Dere må kommunisere og du må stå på krava.

Anonymkode: 3a280...9ec

[Gjest Hoia]

Det virker for meg som det er en del grums som kommer til overflaten. Hvordan er bagasjen deres? Jeg ville seriøst oppsøkt psykolog med en gang. Men dette har ikke noe med meg å gjøre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dummeste hun kan gjøre. Men hvis hun ønsker han kommer i forsvarsposisjon, så er det vel bare å bli aggressive, men kan garantere det gjør ting verre. I et forhold å setter man seg ned og snakker sammen på en respektfull måte, noe annet er starten på slutten 

Anonymkode: 329df...fac

Normalt enig med deg, men når ts er så syk og har så høy feber og mannen velger å dra fra henne for å trene og så kommer hjem og slenger seg timer på sofaen mens han kommenterer henne til å ta husarbeid, da er det faktisk helt på sin plass å vise sinne over den uretten han utsetter seg for. Er det håp for ham og forholdet vil han også forstå hvor urimelig han er nå, når han ser henne reagere sterkt.

Anonymkode: 4e829...c36

[Anonym90059005]

Men hvorfor må du ta f.eks. husvask nå når du har feber på en random lørdag i desember? Drit nå i det og slapp av sammen, og bruk energien du/dere har på barnet og ellers ligg rett ut. 

Fatter ikke hvorfor folk mener det er så kritisk å få vasket og rydda. Spiller da nada rolle, ingen dør.

Og ja, samboer fremstår passe ufordragelig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Normalt enig med deg, men når ts er så syk og har så høy feber og mannen velger å dra fra henne for å trene og så kommer hjem og slenger seg timer på sofaen mens han kommenterer henne til å ta husarbeid, da er det faktisk helt på sin plass å vise sinne over den uretten han utsetter seg for. Er det håp for ham og forholdet vil han også forstå hvor urimelig han er nå, når han ser henne reagere sterkt.

Anonymkode: 4e829...c36

Problemet er at det ikke vil løse noe som helst, bortsett fra at hun får blåst ut følelser, men det løser ingenting. Få menn gidder å høre på damer som har slik oppførsel, jeg gidder ihvertfall ikke høre på dama hvis hun ikke klarer å snakke til meg med respekt.

Det handler ikke alltid om hva man sier, men hvordan man sier det, og sier man ting på en dum måte(sint og aggressiv), så vil de fleste komme i forsvar, sier man det på en respektfull måte med mål om å løse dette, så er sjansen mye større for at det løser seg, selv om budskapet er akkurat det samme. Mann eller kvinne, få reagerer godt på en sint partner som kjefter, i 9 av 10 tilfeller skaper det bare en enda større krangel, uten å ha løst noe som helst 

Anonymkode: 329df...fac

[AnonymBruker]

Du har all min medfølelse. Han høres egoistisk ut. 
 

Dette er en av grunnen til at jeg elsker å være singel. I forhold må man jaggu stå klar for å svelge unna kameler😲

Anonymkode: ca8fc...b84

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (5 minutter siden):

Men hvorfor må du ta f.eks. husvask nå når du har feber på en random lørdag i desember? Drit nå i det og slapp av sammen, og bruk energien du/dere har på barnet og ellers ligg rett ut. 

Fatter ikke hvorfor folk mener det er så kritisk å få vasket og rydda. Spiller da nada rolle, ingen dør.

Og ja, samboer fremstår passe ufordragelig.

Jeg er ikke i 100% permisjon. Har noen viktige møter neste uke. Skal noe bli gjort hjemme før jul må det skje nå i helga. Om jeg ikke gjør det, da skjer ingenting. Han gjør det ikke så. 
Men det kan selvsagt bare flyte og gå da. Problemet er bare at da kommer han til å være et hespetre i hele ferien fordi han er lei av å gå i rot. 

Anonymkode: da0d4...087

[AnonymBruker]

Gå fra han. Dette kommer -aldri- til å bli bedre. Gå fra han, ha 50-50. Da må han bli kjent med barnet, du får masse avlasting og kan være en kjempe mamma den tiden du har barnet. Gå før dere hater hverandre og kan ha et ok foreldreskap sammen. 

Anonymkode: 2acda...c63

[exictence]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Problemet er at det ikke vil løse noe som helst, bortsett fra at hun får blåst ut følelser, men det løser ingenting. Få menn gidder å høre på damer som har slik oppførsel, jeg gidder ihvertfall ikke høre på dama hvis hun ikke klarer å snakke til meg med respekt.

Det handler ikke alltid om hva man sier, men hvordan man sier det, og sier man ting på en dum måte(sint og aggressiv), så vil de fleste komme i forsvar, sier man det på en respektfull måte med mål om å løse dette, så er sjansen mye større for at det løser seg, selv om budskapet er akkurat det samme. Mann eller kvinne, få reagerer godt på en sint partner som kjefter, i 9 av 10 tilfeller skaper det bare en enda større krangel, uten å ha løst noe som helst 

Anonymkode: 329df...fac

Helt enig.

Men hadde sagt tydelig at jeg ikke hadde overskudd til å ta meg av barnet, og at det var best han var hjemme og gjorde det.

Angående rydding og vasking, tror jeg neppe jeg hadde orket å gjøre det, og hadde heller ikke sagt at han skulle gjøre det. Hvis det var noe jeg synes var helt nødvendig å få gjort, hadde jeg sagt at jeg hadde satt pris på om du gjorde ......

Og sånn hadde jeg forventet at han snakket og behandlet meg også, med respekt. Hadde vel ikke sagt det en gang. Men kan være at jeg hadde sagt det under en samtale der vi gjensidig snakket om hvordan vi ville ha det, og synspunkter på et godt forhold

Endret 9. desember 2023 av exictence

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dummeste hun kan gjøre. Men hvis hun ønsker han kommer i forsvarsposisjon, så er det vel bare å bli aggressive, men kan garantere det gjør ting verre. I et forhold å setter man seg ned og snakker sammen på en respektfull måte, noe annet er starten på slutten 

Anonymkode: 329df...fac

Med å bli forbanna mener jeg faktisk ikke å hyle/brøle og starte en krangel, men å være klar og tydelig på sine behov. Ja jeg hadde satt meg ned og snakket med mannen min som du skriver, men han hadde ikke vært i det minste tvil om at jeg var forbanna og satte klare grenser for hans selvopptatt egoisme. Jeg hadde ikke kokt innvendig og tenkt at dette måtte han selv forstå at var urimelig.