Er det verst å miste sitt voksne søsken, partner eller forelder?

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av at folk sammenligner det å miste noen.

Når jeg forteller at min kone gjennom 17 år døde av kreft 46 år gammel, sier de alltid at de vet hvordan jeg har det fordi de mistet broren sin på 66 år eller faren på 93 år.

Nei, de vet ikke hvordan jeg har det fordi de mistet en av sine nærmeste som de hadde en helt annen relasjon med.

Jeg har mistet en bror som var 12 da jeg selv var 16, men dette er annerledes.

Jeg snakket med henne og kysset henne daglig, tekstet eller ringte henne daglig hvis jeg ikke var med henne, delte seng, delte mine innerste tanker og hun jeg gjorde alt med.

Vi har forskjellige hatter på alt ettersom hvem i familien vi er.

Måtte bare få det ut😔

Anonymkode: 97fbc...5cd

[AnonymBruker]

Det er helt forskjellige sorger og skal ikke sammenlignes, mener jeg. 

Kondolerer så mye.. ❤️

Anonymkode: 235d5...24c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at livet blir snudd helt på hodet om man mister noen man er sammen med daglig. 

Mister man familie som man ser noen ganger i året, så er det trist, men det går ikke utover hverdagen på samme måte. 

Jeg har mistet begge foreldrene mine, men å miste kjæreste/samboer er og har lenge vært min største frykt. 

Anonymkode: 2e5c9...573

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du ikke egentlig spør, men svaret mitt er likevel helt klart partner. Kondolerer så mye.

Anonymkode: b6384...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg skjønner at du ikke egentlig spør, men svaret mitt er likevel helt klart partner. Kondolerer så mye.

Anonymkode: b6384...6ec

Jeg vil jo ikke tråkke noen på tærne fordi hver enkelt sorg er jo individuelt, men jeg tenker at det må være verst å miste partneren sin og barnet sitt som man deler alle dager med.

Ts 

Anonymkode: 97fbc...5cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vil jo ikke tråkke noen på tærne fordi hver enkelt sorg er jo individuelt, men jeg tenker at det må være verst å miste partneren sin og barnet sitt som man deler alle dager med.

Ts 

Anonymkode: 97fbc...5cd

Helt klart. 

Anonymkode: a8c70...b26

[AnonymBruker]

Sorg er sorg, og det oppleves likt men ulikt. For noen er det en lettelse når noen dør, som kanskje har høy alder og har vært syk lenge. 
Å miste sitt eget barn vil jeg tro er det aller verste, det er naturstridig. 
Det at folk viser omsorg ved å nevne en liknende historie om tap er for å vise at man bryr seg og vet hva sorg er. 
 

tror de fleste prøver å vise medfølelse, men så tråkker de i salaten og kan være litt klønete, og en i sorg har lett for å tolke det feil. 
Tenker det er viktig å sette grenser og si fra at en ikke ønsker snakke om det hvis noen blir for nær, for å beskytte seg selv 

Anonymkode: 23a7e...ee3

[Sinsiew]

Sorg er sorg. 

Det definitivt verste må være å miste et barn. 

En forelder er det mer "naturlig" at dør. 

Helt ærlig er jeg usikker på om det hadde vært verst å miste min mann eller min bror. Begge to hadde vært to livskriser om ble borte. Jeg og min mann deler hverdagen men jeg og min bror har delt så mye mer. Vi har en felles forståelse av hverandre og livet som er helt unik. 

Det hadde vært to helt ubeskrivelige sorger som jeg nok aldri hadde kommet meg helt etter. 

Men å miste barna mine, det hadde vært som å miste meg selv.