Gruer meg til jul. Noen andre?

[AnonymBruker]

Hei,
Jeg (J17) gruer meg til julaften/juletiden. Da jeg var liten var det annerledes; da var julen det beste i verden. Nå skulle jeg ønske dagen ikke eksisterte i det hele tatt.

Det er primært to grunner til dette:

1) Familien min er vanskelig å gå overens med. Moren min er svært manipulativ og vanskelig å ha en ordentlig relasjon til. Dette har vi vært på familiekontoret for å mekle i uten hell. Jeg og faren min har skikkelig dårlig stemning mellom oss akkurat nå, fordi han mener jeg er slem mot stemor/hans nye kjæreste. Jeg står på mitt; det har jeg aldri vært. Det er hun som er unødvendig spydig og barnslig mot meg. Men det er en diskusjon for en annen dag.

Jeg vil ikke feire jul hos moren min, fordi jeg blir så sliten av å omgås henne. Det er som å måtte unngå å tråkke på eggeskall rundt henne: humøret hennes dikterer alle.

Jeg vil heller ikke feire jul hos pappa, fordi han er fremdeles sur og oppgitt over at jeg og stemor ikke går overens. Han vil ikke engang være sammen med meg lenger, og tar alltid hennes parti når jeg prøver å snakke om det med han.

2) Jeg liker ikke å ha oppmerksomheten rettet mot meg. Vi er derimot en liten familie på begge sider (mor og far er skilt) og dermed er jeg alltid "det interessante". Er så misunnelig på venner med store familier hvor man "glir litt inn" i massen av slektninger. Hos oss er det veldig stille på julaften, vi er gjerne bare et par stykk. Typ mor og bestemor, eller far og tante (+ meg og bror). 
Så jula blir som et stort stykke arbeid hvor jeg må holde samtalen gående.

Jeg kommer nok til å bli helsefagarbeider og grugleder meg til tiden hvor jeg kan jobbe på julaften. Jeg blir trist av å tenke på det, men samtidig tror jeg at det er det beste alternativet for meg.

Noen andre som gruer seg til jul?

Anonymkode: 427b2...2a4

[AnonymBruker]

Så leit at du ikke har fått noen svar på dette innlegget. Så det først nå når jeg bladde meg bakover. Du har det ikke lett som har skilte foreldre i en liten familie. Du tar et stort sosialt ansvar for at det hele skal skli smertefritt. Det er et ansvar de voksne skal ha og som du skal slippe å tenke på. Du blir nok en veldig omsorgsfull og god helsefagarbeider. Men det høres ut som du også må passe på å ta godt vare på deg selv. Du kan tenke på hvor du ønsker å sette grenser fordi du kanskje tar mer ansvar enn det som er godt for deg? Kanskje du som voksen vil få din egen familie og en støttende partner så du får alt dette litt på avstand. Håper du kommer deg gjennom morgendagen på en grei måte.❤️ 

Det er interessant hvordan du beskriver det at oppmerksomheten mot deg blir veldig stor når familien er liten. Det høres litt ut som de lever livet litt gjennom deg. Det er forståelig at det oppleves som en belastning. De voksne skal ta ansvar for sitt eget liv. Foreldrene dine høres umodne ut. Det er de som har ansvar for relasjonen deres. 
 

Har du en god venn du kan snakke med?  

Anonymkode: 63aee...2a5

[AnonymBruker]

Dette var trist. Vondt med sånne foreldre. Husk at det ikke er ditt ansvar at de ikke klarer å oppføre seg.

Du får prøve å tenke at dette er sisten julen, og så får du søke jobb på et sykehjem til neste år.

Hold ut, du kommer deg gjennom dette. Det blir bedre når du blir voksen og kan ta avstand til foreldrene dine. 

Sender deg en lang og varm klem.❤️

Anonymkode: 9ac88...601