Livet som introvert er så vanskelig!

[AnonymBruker]

Det er så få rundt meg som er slik. Jeg må alltid sette på meg en maske og jatte med. Alle har masse venner, alle blir venner med kolleger, naboer, andre foreldre osv. osv. Det er jo en selvfølge. Jeg har prøvd hele livet og jeg får det ikke til! Jeg snakker med mange. Men venner, det kan jeg telle på en hånd. Og det å ha evnen til å knytte slike relasjoner, det er veien inn i samfunnet. Ellers er du usynlig. Outsider. Og det er så slitsomt. Og ensomt. Hvorfor får jeg det ikke til? Er jeg ikke god nok, pen nok, smart nok, normal nok. Slike tanker har jeg ofte😞

Anonymkode: 16a8b...64f

[AnonymBruker]

Du må finne din rolle i samfunnet. Bytte jobb kanskje? Du kan få en helt ny krets og mening i livet. Eller kanskje finne hobby hvor likesinnede vankes.

Anonymkode: bb19c...cf9

[AnonymBruker]

Føler med deg.. ♡ 

Anonymkode: 0c88c...fbf

[Helene1982]

De aller aller fleste tenker de samme tankene som deg: Er jeg pen nok, smart nok, normal nok? Når det gjelder noen typer relasjoner, masker vi alle: Vi sier ting som: "der kom snøen" (beskriver ting vi ser) til naboen og holder det profesjonelt på jobb ved å snakke om jobb og overfladiske ting. Når det gjelder jobb er det viktig å være konstruktiv og huske å gi andre ros når de har gjort en bra jobb. Når det gjelder venner og nære relasjoner er det to ting man bør være opptatt av: Om de ikke kjenner deg fordi du hele tiden har piggene ute, vil de ikke bli din venn, så vær sårbar og ekte. Finn venner med lignende interesser og ikke "så mange venner som mulig" Og pass på at du er en god venn. Tenk på hvordan man bidrar i relasjonen ved å ta kontakt, lytte til den andres interesser, få dem til å føle seg bra, gi gode råd osv. Det siosiale er ikke lett, men jeg mener bestemt at det til en viss grad kan læres.

[harma]

Jeg er også introvert, og sliter veldig med å skaffe nye venner i voksen alder. Jeg har noen få gode venner fra studietiden og ungdomstiden, men jeg treffer de sjelden pga avstand. Her vi bor nå har vi bodd i snart 15 år, barna våre er oppvokst her og vi har noe familie i nærheten, men jeg har ingen venner her. Jeg vet at flere av foreldrene i klassene til barna treffes ofte, vinkvelder, trener sammen, fester… men ikke jeg. Nylig var det julegranstenning i lokalsamfunnet, og «alle» hadde mange å prate med bortsett fra jeg, som snakket litt om vær og vind med et par stykker.. Jeg aner ikke hvordan jeg skal blir bedre kjent med de utover et «hei» når vi treffes på butikken eller på trappa når ungene leker. Og det er litt sårt. Jeg har gode kollegaer på jobb, men det er jo kollegaer og jeg tenker at det er slik det bør være… Vet ikke hva jeg skal si jeg, annet enn at jeg forstår deg godt!

[frivis]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det er så få rundt meg som er slik. Jeg må alltid sette på meg en maske og jatte med. Alle har masse venner, alle blir venner med kolleger, naboer, andre foreldre osv. osv. Det er jo en selvfølge. Jeg har prøvd hele livet og jeg får det ikke til! Jeg snakker med mange. Men venner, det kan jeg telle på en hånd. Og det å ha evnen til å knytte slike relasjoner, det er veien inn i samfunnet. Ellers er du usynlig. Outsider. Og det er så slitsomt. Og ensomt. Hvorfor får jeg det ikke til? Er jeg ikke god nok, pen nok, smart nok, normal nok. Slike tanker har jeg ofte😞

Anonymkode: 16a8b...64f

Først og fremst må du jobbe med usikkerheten din. Det er ikke noe galt å være alene. Du trenger ikke være sånn som "alle" andre. Finn ut hvem du er, og vær stolt av den du er.

[frivis]

Det er ikke noe galt å være alene. Det er det beste som finnes!

[AnonymBruker]

frivis skrev (4 minutter siden):

Først og fremst må du jobbe med usikkerheten din. Det er ikke noe galt å være alene. Du trenger ikke være sånn som "alle" andre. Finn ut hvem du er, og vær stolt av den du er.

 

frivis skrev (2 minutter siden):

Det er ikke noe galt å være alene. Det er det beste som finnes!

Må være lov å være ensom, selv om det er bra at du trives alene, så er ikke det like gunstig for alle. Jeg har brukt mye tid alene, og ville byttet det bort for et mer sosialt beriket liv om jeg visste hvordan, selv om det er greit å være alene også, kan synge når jeg vil det er stas. 

Anonymkode: 57049...698